..Og hendene mine kunne fritt vandre over to varme, glatte og velskapte kvinnekropper, fylle seg med fire spente kvinnebryster …

Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Til leserne.
De to verselinjene fra Mozarts «Figaros bryllup», som Ole synger for sine to forloveder, kan oversettes omtrent slik (litt fritt oversatt):

– Meraviglioso! = fantastisk, vidunderlig, strålende

– – –

Kapittel 4

Ava stirret spørrende tilbake på Dorothea. – Hva? Det er vel helt naturlig, det, nå som jeg er forlovet for første gang – og jeg regner med at du vil ha en bit av – mmmmm – det han har å by på, du også? Vi må jo dele på – godene – ikke sant? Hun kniste skøyeraktig.

Men hun ble overrasket da Dorothea rødmet som en sjenert skolepike. – Jeg – jeg ante ikke at – at du også var – jeg mener – at du ikke har – – du heller!

– «Også»? brast det ut av Ava. – «Ikke du heller»???

Hun grep venninnen i armen, trakk henne med seg inn i det største soverommet og lukket døren bak dem. Så satte hun seg på sengen og klappet på madrassen ved siden av seg. Dorothea sank ned ved siden av henne. – Mener du virkelig at DU – en voksen dame – og med DET utseendet – er – jomfru? Det var bare så vidt hun fikk frem ordene. Dorothea nikket. – Hvor gammel er du, forresten?

– Treogtyve år, kom det lavmælt fra den andre. Så ble det plutselig liv i henne. – Hør her, jeg var jo sikker på at DU hadde erfaring, du er nesten atten år, du er fra Skandinavia, og jeg har alltid hørt at dere er så frigjorte der oppe i nord! Mens jeg – jeg er oppdratt av en streng, katolsk mor, jeg har gått på katolsk skole, med strenge, dydige nonner, og har alltid blitt formant at jeg må forbli jomfru helt til jeg gifter meg! Jeg følte meg altså sååååå – mmm – frigjort, nei – nesten frivol! – ja, som om jeg kastet meg ut på dypt vann uten å kunne svømme! – da jeg forlovet meg med Stefano – og NESTEN gikk til sengs med ham!

Ava smilte. – Bare «nesten» – hvorfor gjorde du det ikke, da? Dorothea ble mørk i blikket. – Fordi – som du sa, jeg har DET utseendet – ikke for at jeg er innbilsk, altså! – men det har jeg da fått høre ofte nok! – og jeg mistenkte at han kjøpte den ringen bare for å gjøre inntrykk på meg – og for å – å komme i seng med meg! Og den mistanken fikk jeg jo bekreftet – takket være deg! Hun grep plutselig om begge hendene til Ava. – Jeg kan altså ikke få takket deg NOK for at du oppdaget den falske ringen, Ava!

Det glitret underfundig i Avas blå øyne. – Men nå – nå er du altså klar for å – gå til sengs med Ole – som du bare har kjent i noen få timer, hva?

Dorothea rødmet forlegent igjen. – Ja, skjønner du – det er enda en grunn til at jeg ikke ga etter for Stefano – han er bare tyve år gammel, og jeg har egentlig alltid bare sett på – ikke eldre, akkurat, men modne, trygge og rolige menn. Voksne menn! Ikke nødvendigvis aggressive og selvsikre – slike som denne Freddie-typen som prøvde seg på meg i restauranten, for dem kan jeg ikke noe med, men – altså – din Ole, han – – VÅR Ole! avbrøt Ava med en liten latter, og Dorothea lo med – ja, altså, «vår» Ole, han tror jeg er en sånn en som jeg ville føle meg trygg sammen med – både i og utenfor sengen! avsluttet hun med en forlegen, liten latter.

Ava smilte varmt til henne. – Da synes jeg vi bør a) vekke ham, b) få ham med oss i dusjen så han blir skikkelig våken, c) få ham inn i saunaen så han blir SKIKKELIG varm, og d) få ham med oss i sengen – og leke med ham helt til han blir trett igjen! spøkte hun, og begge falt hverandre om halsen i en hikstende latter. – For ikke å si – utmattet! lo Dorothea hjertelig, og Ava deltok i den muntre latteren. Hun følte seg altså SÅ vel sammen med sin vakre «medforlovede». Der hun satt med armene rundt Dorotheas slanke midje, fløt det en slik varm\, behagelig bølge gjennom hele hennes unge kropp, og nå merket hun til sin overraskelse at hun gledet seg til å se henne naken også! Til sin forlegenhet følte hun sine jomfruelige kjønnslepper svulme forventningsfullt – og at de langsomt ble fuktige! Heldigvis at venninnen ikke kunne se DET, iallfall!

Dorothea ble plutselig alvorlig igjen. – Burde vi røpe at vi er – helt, helt uerfarne, synes du? Jeg har lest at noen menn viker tilbake – kvier seg, rett og slett – for å – å være sammen med jomfruer! Sett at han trekker seg?

Ava tenkte seg om – en kort stund. – La oss først kle av oss, iallfall, bestemte hun. – Om vi skal i saunaen, må vi jo være nakne, uansett – alle tre – ikke sant? Og det anses for helt naturlig å være nakne – begge kjønn samtidig – i en sauna!

Dorothea var litt betenkt, men begynte å ta av seg klærne omtrent samtidig med Ava. – Jeg har altså ingen erfaring med det, men jeg har lest at – iallfall noen – saunaer – er kjønnsdelte? innvendte hun. Ava smilte rolig til henne. – For et vanlig publikum, kanskje – i et spa eller et hotell eller noe, men for finnene er sauna en både naturlig og nødvendig ting, fastslo hun – og der bader begge kjønn sammen – unge som gamle. Tro meg – Ole vil kanskje bli litt forlegen, men han vil også finne det helt naturlig at vi alle er nakne!

– – –

Jeg kjempet meg opp til overflaten, det lød myk, vakker musikk i ørene mine – Mozart, var det ikke det? – og da jeg slo opp øynene, tonet det frem et ENDA vakrere bilde like foran meg. To smilende, splitter nakne nymfer – den ene ivrig opptatt med å få av meg skjorten, den andre hadde rukket å få åpnet beltet mitt, og buksene var allerede halvveis nede på lårene. For en måte å våkne på! tenkte jeg, og inspirert av Mozarts musikk – det var faktisk ouverturen til «Figaros bryllup», hørte jeg, og de eneste linjene fra den operaen som falt meg inn, var:

Voi che sapete che cosa e amor,
Donne, vedete s’io l’ho nel cor.

Sangstemmen min er ikke all verden, så jeg vet ikke om det var den som fikk Dorothea til å knekke sammen i latter. – Teksten passer uhyre dårlig på oss! lo hun, – Ava og jeg snakket nemlig nettopp om hvor LITE vi vet om kjærlighet – begge to! Men – hun kniste litt – nå håper vi at du vil lære oss noe – det er jo «forlovelsesnatten» vår, så! Og vi vil SVÆRT gjerne «se hva du har i ditt hjerte!» – for ikke å si innenfor buksene! innskjøt Ava, og jeg ble både forlegen og overrasket da de to unge skjønnhetene knakk sammen i latter og falt i armene til hverandre.

Dorothea fikk vrengt av meg skjorten, med min litt forvirrede hjelp. – Hva – – ? – begynte jeg, men kom plutselig til å tenke på saunaen. – Saunaen er klar! bekreftet Ava, som akkurat da strevde med å få av meg det litt gjenstridige siste plagget.

Lemmet mitt var på god vei til å reise et – litt forvirret – hode, det også, da Ada, friskt og freidig, blottet meg helt – med Dorothea som en svært oppmerksom og interessert tilskuer. – Tenk! – aller første gang jeg ser en HELT naken mann! utbrøt hun, og jeg trodde ikke mine egne ører! – H- – hvaaaa? brast det ut av meg, men Ava forklarte knisende sammenhengen for meg, samtidig som fire flinke og ivrige kvinnehender trakk meg inn i dusjen. Dorothea supplerte: – Riktignok insisterte Stefano på å vise meg den – opptil flere ganger, fortalte hun rødmende – og ville absolutt at jeg skulle – ta den i munnen, men jeg nektet, selvfølgelig!

– Selvfølgelig! nikket Ava samtykkende. – Damer gjør da virkelig ikke slikt! Dermed hylte de to spøkefuglene av latter igjen. Så LITT visste de åpenbart – om kanskje ikke av egen erfaring.

Dusjen var kald, naturligvis, om ikke akkurat iskald, men den fikk meg iallfall spill våken. Nå kunne jeg også beundre hvor utrolig velskapte mine to forloveder var. – Jeg tror at jeg aldri har sett et skjønnere syn enn dere to! utbrøt jeg – og jeg mente det også. Den ene – mørkhåret, med glitrende, muntre og spøkefulle øyne – den andre lyshåret, med et rolig og årvåkent blikk, omtrent like høye var de også, begge slanke, Dorothea kanskje litt mere fullbrystet enn sin yngre venninne. Bare det kalde vannet hindret meg i å få full ereksjon!

Saunaen var ikke større enn at den rommet bare fire mennesker, fant jeg ut, mens jeg satt midt imot de to nakne skjønnhetene, som snart glinset av svette. Jeg merket meg at de begge satt med lårene godt samlet. slik at jeg bare fikk et ørlite glimt av de – altså uåpnede! – hemmelighetene deres. Samtidig merket jeg meg at BEGGES blikk var – helt usjenert! – rettet mot – om ikke akkurat «det jeg hadde i mitt hjerte», så iallfall mot det jeg hadde mellom bena! Som akkurat nå ikke var særlig imponerende – eller skremmende – takket være, først den iskalde dusjen, så den intense varmen!

Vi satt ikke i mere enn to–tre minutter, deretter stilte vi oss nok en gang under den kalde dusjen, så inn i saunaen igjen – i tre-fire minutter, og etter en ny dusj var vi fornøyde, alle tre. Mine to hjelpsomme badetjenere påtok seg oppgaven å tørre HELE kroppen min, det vil si, den rent praktiske avtørringsprosessen gikk snart over til myke, langsomme kjærtegn, særlig etter at – først Dorothea, deretter Ava – ga meg hvert sitt langvarige, dvelende kyss. Men da hadde også junior våknet til fullt liv!

Dorothea falt ned på kne og studerte ham inngående. – Så fin den er! – hun hvisket nesten. – Så – majestetisk, liksom! Ikke sant, Ava?

Min norske forlovede nikket, med glitrende, skøyeraktige øyne. – Se! han nikker med hodet! fniste hun. – Jeg tror forresten det er vanlig at damene kysser ham på nettopp det hodet! fortsatte hun – og – mmmmm – ønsker ham velkommen – inn i varmen, liksom!

De to deilighetene hylte av latter igjen – de har sannelig funnet tonen, de to! tenkte jeg – og ikke bare musikalsk, heller!

Så tittet de på hverandre og blunket smilende. – Du først, inviterte Ava, – for du er eldst! Dorothea fniste og ristet på hodet. – Nei, DU først! insisterte hun, – for du er norsk – akkurat som den!

Så lo de sammen igjen, og jeg måtte intervenere. – Jeg foreslår at dere gjør det akkurat samtidig, jeg – og at vi forflytter oss til den store lekeplassen der inne – jeg pekte med tommelen mot det luksuriøse soverommet.

Forslaget ble mottatt med stor entusiasme, og det var en fryd å følge de to vrikkende, dansende – og ytterst velskapte ungpikeendene – nei! – kvinneender var de vel! – da de småløp foran meg inn i det andre rommet. Vi dumpet ned på det svakt rosafarvede lakenet, alle tre, og Ava bemerket: – Ikke min farve, akkurat, men det var mamma som bestilte den da hun reserverte suiten!

– Jeg synes den er helt OK, jeg! innvendte Dorothea. – Mammaen din har god smak, hun! Selv hadde jeg ikke noe spesielt forhold til farver på lakener, så jeg forholdt meg taus. Det er virksomheten OPPÅ lakenet som interesserer meg mest! Og utsiktene til en trivelig trekant med mine to skjønnheter virket ytterst lovende!

Så jeg la armen om livet på dem begge to, og trakk dem tett inntil meg. Et par blå og et par mørkebrune øyne møtte blikket mitt – spørrende, liksom. Plutselig dumpet et par verselinjer ned i hodet mitt – en sang som jeg nesten hadde glemt. Jeg ante ikke hvor jeg hadde den fra engang:

O begli occhi di fata!
O begli occhi stranissimi e profundi!
Voi m’avete rubata la pace della prima gioventù!

– Mere husker jeg ikke, dessverre, unnskyldte jeg meg, men begge jentene klappet entusiastisk i hendene. – Du har jo en riktig bra barytonstemme! roste Dorothea, og Ava nikket samtykkende. – Da kan vi danne en trio og synge inn penger til bensin på turen nordover! utbrøt Dorothea spontant, men hun smilte bredt, så jeg skjønte at det var en spøk. Men for sikkerhets skyld nedla jeg en øyeblikkelig protest.

– Mine damer, jeg forsikrer dere at mine kredittkort strekker godt til for både reise og hotellopphold – pluss eventuelle konsertopplevelser som måtte dukke opp!

Jeg så at Dorothea åpnet munnen, men Ava holdt opp en bydende hånd. – Jeg insisterer på å dekke HELE reisen med et av min mors snobbekort! erklærte hun. – Der står det mere penger enn til og med HUN klarer å bruke opp på fjorten dager!

Junior hadde begynt å henge med hodet, så jeg – han var ikke spesielt interessert i økonomi. Dorothea oppdaget det ganske snart. – Stakkar! – jeg lurer på om han vil sove? utbrøt hun og kilte ham på undersiden med en finger. Ava fniste og fulgte opp med å kjæle ham langs OVERsiden – og da varte det ikke lenge før han løftet hodet og lurte på om det snart skulle bli litt action, kanskje? Det ville i tilfelle være på tide! kommuniserte han til meg, – for nå er det sannelig lenge siden!

Og snart hadde jeg armene fulle av ung, sitrende skjønnhet – begge smøg seg tett inntil meg og kysset meg sugende, slikkende, langsomt, dvelende og hissende – etter tur. Det lød dempet musikk i bakgrunnen – jeg kjente igjen noe, men ikke alt, men alt var behagelig og sensuelt, innsmigrende – og vakkert. Vakkert var det også å se to rødmende, smilende ansikter nærme seg hverandre, og å føle to ertende, ivrige munner møtes over det strittende, svulmende lemmet mitt – etter tur sugde de det inn mellom leppene sine – delte «søsterlig» – så kysset de hverandre igjen, ømt, kjærlig – og inderlig!

Og hendene mine kunne fritt vandre over to varme, glatte og velskapte kvinnekropper, fylle seg med fire spente kvinnebryster, jeg oppfattet de knisende, små hylene da jeg kløp lett i de svulne, følsomme brystvortene – så var munnene deres ved ansiktet mitt, samtidig, i harmoni, og de lekende tungespissene møtte min – også samtidig! – som om det var avtalt på forhånd, men ikke et ord ble sagt, alt var bare sødmefylt vellyst, og mens vi lå slik, hadde fingrene mine – helt av seg selv – funnet frem til stramme, spente kvinneender, silkeglatte kvinnelår, og mellom dem – halvåpne, fuktige, glatte – og lengtende små spalter. Jeg bare MÅTTE begrave både lepper og tunge i all denne unge deiligheten! Hvilken av dem ville først forbarme seg over den sprengende harde ereksjonen min? undret jeg.

Det ble Dorothea – stadig uten et ord, som om de to kunne lese hverandres tanker, ønsker og følelser. Langsomt og nytende ble vi forenet – den unge, italienske kvinnen var forbausende trang, og jeg hørte et lite, overrasket gisp fra den glinsende, halvåpne munnen hennes, da hun forsiktig spiddet seg på meg. Det kom noen klynkende, kjælne, halvkvalte lyder fra henne, og da jeg kikket opp – forbi de nydelige, duvende brystene, som ble kjærtegnet av Avas flinke, små fingre – så jeg at leppene deres var ømt forenet, de også. En fullkommen trekant! tenkte jeg – tre mennesker som nyter hverandre, som gir hverandre glede – og som elsker hverandre! – ja, for akkurat da elsket jeg dem begge to, og kunne bare håpe at følelsene ble gjengjeldt!

Etter forbausende kort tid gikk det en langtrukken, krampaktig skjelving gjennom hele den slanke kroppen til Dorothea, og som om det var nøyaktig koreografert, overtok Ava, helt uanstrengt, helt naturlig og selvfølgelig, og det var like trangt, like hett og like vidunderlig å være dypt inne i hennes unge kropp som det hadde vært med hennes – og min – elskede venninne. Jeg følte det som om begrepet «treenighet» hadde fått en helt ny, vakker og ikke-religiøs betydning! Vi var tre, men likevel ett – og fullkomment samstemte. Og da den rystende skjelvingen gikk gjennom Avas hikstende kropp også, hadde jeg ennå ikke kommet – i noen av dem! Det var liksom ikke nødvendig – eller det hastet ikke, for det ville komme elskovsstunder etter denne – mange og langvarige elskovsstunder!

Til min forskrekkelse oppdaget jeg at Dorothea faktisk lå og hikstet mot min venstre skulder, med tårevåte kinn. Da jeg varsomt strøk over haken hennes med høyre pekefinger, møtte jeg de skjønne, mørkebrune øynene hennes. – O- Ole! hikstet hun – det var altså så – så fullkomment, så vidunderlig, så – vakkert! – elsker du meg – virkelig? Du også, – Ava?

Jeg kunne bare nikke bekreftende og smile beroligende, og jeg så at Ava gjorde det samme. Og natten var jo på ingen måte over! Men etter den tredje langvarige, dvelende elskovsstunden, full av varme kyss, hviskende kjærtegn og heftige, ekstatiske favntak, kledde vi på oss og gikk opp på aller øverste dekk. Der var det – som ventet og heldigvis – ikke et eneste menneske å se. Skipet gikk for omtrent halv fart, såvidt jeg kunne bedømme, de kraftige maskinene arbeidet helt lydløst dypt under oss – og over oss – og omkring oss – føltes det som om vi var innhyllet i en skyfri og stjerneklar Middelhavshimmel. Vi sto ved rekka, tett sammen, skuet opp mot den funklende uendeligheten, og bare nøt tilværelsen.

– Meraviglioso! åndet Dorothea, som knapt hadde satt sine yndige, små, velskapte føtter på et skipsdekk noensinne. Jeg kunne bare klemme begge de vidunderlige kvinnene inntil meg og erklære meg – stilltiende – enig!

Vi forlot ikke engang skipet i Civitavecchia, der vi ankom grytidlig om morgenen og forlot havnen allerede ved 12–tiden. Tiden tilbrakte vi med å elske, kle oss til frokost, spasere litt på dekk, elske igjen, falle i søvn i hverandres armer, deretter AVHOLDE oss fra å elske, for å være enda mere opplagt til natten, så inntok vi en bedre middag i hovedrestauranten, før vi la til kai i Porto di Napoli på kveldstid.

Anaïs Emmanuelle hadde reservert en suite på Hotel Romeo, som Ava betegnet som «acceptable», mens Dorothea gispet av beundring. Siden vi allerede hadde spist middag, tok vi en tur i baren, som også var «acceptable», etter Avas oppfatning, selv om hun nok ikke hadde besøkt særlig mange barer i sitt unge liv – «bare to» betrodde hun meg med dempet stemme. Men siden ingen av oss var særlig drikkfeldige, og heller ikke interessert i bartenderens mange spesialiteter, slo vi oss til ro i vår romslige suite, der vi inntok et langvarig og avslappende kveldsbad, før vi gikk til sengs – relativt tidlig.

De mange og lange timene med avholdenhet hadde gjort oss sultne – på mere elskov – så det ble ganske sent før vi sovnet. Likevel rakk vi å innta en «acceptable» frokost før vi – det vil si Dorothea – leide en bil, som hun inspiserte med et omhyggelig og kritisk blikk. Til og med krøp hun innunder bilen, der hun lyste med mobiltelefonens innebygde lykt. Da hun krøp frem igjen, ristet hun på hodet og forlangte å se en annen. – Den må være HELT strøken, uten så mye som en flekk! erklærte hun bestemt. – Ellers kommer de bare til å sende OSS regningen når vi leverer bilen tilbake! Ava og jeg nikket enig.
Historien fortsætter under reklamen

Til slutt fant hun en Audi med automatgir som fant nåde for hennes øyne. Naturligvis etter å ha undergitt den samme strenge inspeksjon som de tre(!) første. Vi betalte for full kasko, lastet inn bagasjen, og dermed var vi på vei – nordover, til kjøligere strøk. Men det var noe som sa meg at det kunne bli ganske hett underveis!

1 kommentar

1. Reha

   19/11/2021 kl 7:18

   Et ganske skønt gensyn med trekløveret, beskrevet med et glimt i øjet. Jeg glæder mig til det næste afsnit 😉

   5+

   Besvar kommentar