… hun krampet seg sammen rundt lemmet hans og jublet rett ut i luften – Ooooohhhh AAAAAAANNNNN-DEEEEEERS!!! …
Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Det var Milena som vekket ham neste morgen – morgenfrisk, munter og glad – ved å legge sin nakne, varme ungjentekropp over hans, kysse ham over hele ansiktet, småbite i den ene øreflippen hans og gni seg vellystig mot den alltid velopplagte morgenereksjonen hans. Så naturligvis MÅTTE han bare elske med henne – det var ikke noe ork, det, selvfølgelig! – men tankene hans var helt andre steder.

Mens hun arbeidet hektisk med hoftene for å bringe dem begge til orgasme, falt blikket hans på jakken hennes, som lå slengt over en stol. Det var da granngivelig en mannsjakke? – falt det ham inn – nesten i samme øyeblikk som hun krampet seg sammen rundt lemmet hans og jublet rett ut i luften – Ooooohhhh AAAAAAANNNNN-DEEEEEERS!!! – – før hun falt sammen over ham og gjemte det illrøde, hikstende ansiktet i halsgropen hans.

Litt åndsfraværende kjærtegnet han den slanke ryggen hennes. Fordi tankene hans hadde vært helt andre steder, hadde det ikke engang gått for ham! Han pekte på jakken hennes og spurte: – Is that your jacket, Milena?

Det forsto hun ikke helt, hun løftet ansiktet og så spørrende på ham. Fremdeles hadde han det pulserende, stive lemmet dypt begravd i hennes fuktige, trange kjønn – og det var uhyre fristende å fortsette elskoven med henne! Men han løftet armen og pekte: – That jacket – Milena’s jacket?

Hun kastet et blikk til siden og ristet på hodet. – No, not Milena – bad man! Milena take jacket! Milena run – RUN – quickly, quickly!

Anders tvilte ikke et øyeblikk på at når Milena først løp sin vei, så skjedde det «quickly, quickly!» Så lempelig som mulig frigjorde han seg fra favntaket hennes. Lemmet hans glapp ut av henne og struttet skrått oppover, og Milena kniste henrykt. Han gikk bort og tok opp jakken, det var ihvertfall noe i et par av lommene, kjente han.

Fra en av innerlommene tok han frem – ikke mindre enn TO pass. Det ene viste en mann han ikke kjente igjen – jo, forresten, det lignet på en av dem han hadde skutt! – og det andre var – Milena! Det var et godt passbilde også – hun var alvorlig, så rett inn i kameraet, men han syntes det lå noe anspent i ansiktsuttrykket hennes. Begge passene var imidlertid britiske! – tilsynelatende utstedt i Plymouth for fire måneder siden. Anders var ingen ekspert, men for ham virket forfalskningene svært profesjonelt utført!

I en annen innerlomme fant han en lommebok med et stort beløp i eurosedler. Han telte dem ikke, men det var 500-sedler, pluss ganske mange britiske pund også, antagelig for å gjøre forfalskningene av de to passene mere troverdig. I en liten lomme i lommeboken – lukket med glidelås – kjente han noe lite og hardt. Det ene var en vanlig minnebrikke på 128 GB, det andre var – – han rykket til og stirret på den lille tingesten. Det var en sporingsbrikke, og nå skjønte han hvordan de hadde funnet Milena så lett – hele to ganger! Men – hvor var GPS-skanneren? – og hvem hadde den nå?

Milena hadde reist seg fra sengen og smøg seg nå inntil ham med et innsmigrende smil. – Make love – Milena? kurret hun forførende, men ble litt forskrekket da hun så det bistre ansiktsuttrykket hans. – Get dressed, Milena! nesten bjeffet han. – Quick, quick!

Han begynte selv å kle på seg med febrilsk hastighet. Denne gangen begynte han med undertøyet, og så til at hun gjorde det samme. Han beundret hvor fort hun hadde lagt bort flørtingen da hun skjønte hvor alvorlig han var. – Good girl, Milena! roste han, mens han pakket ryggsekken og tok på seg ytterklærne. Pistolen – han håpet han ikke ville komme til å trenge den, men sjekket den nøye. Denne modellen hadde et 9-skudds magasin, og han hadde brukt to av patronene. Han sikret den og la den lett tilgjengelig i en av de ytre anorakklommene. Så låste han hytten, også den solide ytterste døren, forhåpentlig for siste gang på en lang stund. Før han gikk – var det ikke noe han hadde glemt? Et eller annet gnagde i underbevisstheten hans. Åja, sporingsbrikken! Det var jo en viss mulighet for at den skanneren lå i lommen til et av likene – eller hos en av de to første, som nå var i forvaring hos politiet, men han tok ingen sjanser. Han pakket opp sekken igjen og fant frem en pølse som han brakk i to. Deretter skjøv han den lille brikken så langt som mulig inn i den ene biten, og så kastet han den så langt inn i skogen han klarte. Forhåpentlig ville et eller annet rovdyr snuse seg frem til den og svelge den hel, tenkte han. Innen den kom ut igjen den naturlige veien, ville dyret forhåpentligvis befinne seg langt inne i nabofylket et sted. Den lille minnebrikken hadde han allerede lagt forsvarlig i en egen liten lomme på anorakken sin og lukket den omhyggelig med glidelås. Antagelig var det den de hadde vært så ivrige etter å få tak i, siden de jo godt kunne ha drept Milena med et av de blinde geværskuddene sine.

Deretter bega de seg i vei. Etter bare en halv kilometer syntes Milena det gikk for sakte og satte opp farten. Hun hadde jo heller ingenting å bære på. Men hun fikk et lite sjokk da hun for første gang hørte kommandostemmen til Anders: – Stopp, Milena! Stemmen hans var skarp også, og hun snudde seg forskrekket. Med en bydende håndbevegelse vinket han henne tilbake og så strengt på henne. – Bad men, Milena! Han klappet på lommen der han hadde pistolen. – There could be more of them! Better stay close to me! Han pekte ved siden av seg for å vise henne hva han mente, og selv om hun skjønte lite av engelsken, nikket hun at hun forsto hva han mente.

Deretter gikk de sammen resten av veien, helt til de kom til den siste bratte kneiken opp til Hans Jørgens hytte. Da smilte han til henne og signaliserte at hun kunne løpe i forveien, hvis hun ville. Men i det samme kom både Leah og Tanja jublende nedover bakken for å møte dem. De kysset Anders på hvert sitt kinn, og Tanja kniste: – Har du sovet godt, Anders? Og Leah fulgte opp med – Nå er dere skikkelig uthvilt, ikke sant? – Eller trenger dere en time til – i enerom? innskjøt Tanja spontant, og begge de to brøt ut i en ertende latter. Anders svarte ikke, bare smilte til dem, slik at de prøvde seg på Milena i stedet. Siden de ikke hadde noe felles språk, brukte de et tegnspråk som de laget selv – der og da. Og de megetsigende fingerbevegelsene og utvekslingen av blikk og vellystige tungebevegelser fremkalte snart en blussende rødme i Milenas kinn.

Men så snart de hadde spent av seg skiene og kommet inn, ba Anders om et lite møte med Anne og Hans Jørgen. Han viste dem de godt forfalskede passene og den lille minnebrikken. – Jeg tror at denne her kan inneholde atskillig sprengstoff som vil interessere politiet, erklærte han. – De to siste var til og med villige til å drepe oss alle sammen – inkludert Milena – for å få tak i den!

Hans Jørgen hentet den avanserte laptopen sin og satte inn minnebrikken. Den inneholdt ganske riktig atskillige interessante opplysninger – navnelister med korte opplysninger om hver enkelt, regnskapsoversikter, kartskisser med avmerkede punkter osv. Noe var på kroatisk, det var også russiske og spanske tekster der, men de aller fleste var på engelsk, noe som beviste at dette var en organisasjon med internasjonale forgreninger.

– Vi må få alt dette overført til politiet så fort som mulig! erklærte Anders. – Gjerne til en som skjønner alvoret i dette, og som du stoler fullt og helt på! tilføyde han, henvendt til Anne. Hun nikket, med et innbitt og konsentrert uttrykk i ansiktet. – Jeg kjenner en som nå jobber i Kripos, fortalte hun. – Hun og jeg tok Politihøgskolen sammen. Svært effektiv dame!

– Akkurat det vi trenger! nikket Anders. – Kan vi få gjort det via den flotte telefonen din, Hans Jørgen?

– Ikke noe problem, smilte den andre. – Det ordner vi med det samme! Og så foreslår jeg at vi bryter opp herfra og drar hjem, alle sammen. Det er jo mulig at de har blinket ut denne hytten her allerede – kanskje din også, Anders?

– Der finner de iallfall ingenting nå! fastslo Anders, fremdeles med et bistert uttrykk i ansiktet. Han tenkte på hvor nær døden de hadde vært – både Milena og han selv – og Victoria.

Det ble hektisk oppbruddsstemning og ivrig pakking av ryggsekker de neste tyve minuttene. Imens sørget Anne for å få overført dataene fra minnebrikken til kollegaen sin, deretter ringte hun sykehuset for å spørre hvordan det sto til med Victoria. Hun smilte lettet da hun slo av telefonen.

– Alt er bra med henne, opplyste hun til de andre. Hun møtte Milenas engstelige blikk og smilte oppmuntrende til henne. – Victoria is OK! fortalte hun og viste tommelen opp. Milena jublet begeistret.

— —

Det tegnet til å bli en varm sommer. Anders satt makelig henslengt i en havestol ute på sin kjære veranda med en øl i hånden, akkurat slik han hadde gjort for – var det virkelig bare et år siden? Det hadde skjedd så mye i løpet av kort tid at han var helt ør i hodet. Nå lå heldigvis de dramatiske påskedagene langt bak ham.

Den lille minnebrikken hadde vist seg å inneholde opplysninger som ikke bare det norske politiet, men også Interpol, hadde hatt stor nytte av. En menneskehandlerliga med forgreninger til elleve forskjellige land hadde blitt rullet opp, og mange satt allerede fengslet og ventet på rettssak. Både han og Anne hadde gjort sitt beste for å holde Milenas navn utenfor det hele, men Anders hadde skjerpet vaktholdet, for sikkerhets skyld. I lommen til en av de døde hadde politiet ganske riktig funnet en GPS-skanner, så da ble det helt åpenbart hvordan de hadde klart å oppspore Milena så lett. Sporingsbrikken hadde ligget sammen med minnebrikken, og det var helt opplagt at det var den de hadde vært ute etter. Derfor hadde de skutt så vilt der oppe på hytten – om de som var dere inne, døde eller ikke, var dem knekkende likegyldig, bare de fikk tak i den viktige og avslørende minnebrikken!

Under tvil hadde Anders funnet frem sin trofaste gamle Browning, som han oppbevarte på et sikkert sted. Skjønt – sikkert sted – når et halvt dusin nysgjerrige ungjenter så å si hadde fri adgang til huset hans? Igjen for sikkerhets skyld hadde han samlet dem i haven sin, der han hadde vist frem våpenet, forklart bruken av det og hvor farlig det var. Han var medlem av det lokale skytterlaget, som hadde sin egen skytebane. Jentene hadde blitt med ham dit, der alle hadde fått en innføring i våpenbruk, så hadde han latt dem fyre av noen runder, under strengt oppsyn. De hadde blitt så ivrige at alle hadde meldt seg inn, selvsagt med tillatelse fra foreldrene. Til og med hadde de dannet sin egen pistolklubb innenfor skytterlaget, det hadde de ikke hatt tidligere. Tanja, som ennå ikke hadde fylt tolv år, var litt sur fordi hun måtte nøye seg med luftpistol, men der hadde hun til gjengjeld blitt usedvanlig dyktig på svært kort tid.

Han reiste seg dovent og gikk ut på kjøkkenet for å finne seg en ny øl. Som regel hadde han selskap, ihvertfall av Victoria og Milena, som nå bodde fast hos ham. Victoria var fremdeles sykmeldt etter den litt kompliserte skulderskaden med påfølgende operasjon. Hun kom til å bli helt bra igjen, hadde legene sagt, men som politibetjent ville det ta tid før hun var fullt ut funksjonsdyktig. Derfor hadde hun tatt frem jussbøkene sine, og ymtet frempå om at hun kanskje ville slutte som politibetjent og studere juss på heltid. Hun hadde allerede to års studier bak seg, så det burde ikke ta altfor lang tid å ta embetseksamen, mente hun.

Milena hospiterte på videregående, men fulgte selvsagt ikke den ordinære klasseundervisningen. I stedet ble hun drillet intenst i norsk, både av ham selv, av Victoria og av nudistvenninnene hans, som jo bodde i huset ved siden av – mamma Turid, Vicky, Veronica og Tanja, pluss Vickys gode venninne Ellen.

Det hadde vært et sjokk for Milena å oppdage – heldigvis gradvis og forsiktig – at han hadde så mange venninner som han var intim med. Det hadde falt noen tårer også, men han hadde forsikret henne om at han elsket henne MINST like høyt som de andre. Og hun hadde jo selv vært vitne til – og vært med på! – en deilig trekant med Victoria, før hun ble skutt. – En mann kan elske MANGE kvinner, Milena! hadde han sagt til henne, – og en kvinne kan elske flere menn. Det kommer du også til å gjøre, bare vent, så skal du se! Hun hadde ristet bestemt på hodet. – Aldri i verden! erklærte hun. – Bare – Anders! – Men – du elsker jo Victoria også, gjør du ikke? insisterte han. Milena rødmet og kniste og slo blikket ned.- Og, la han til med et lite blunk, – du og jeg bor sammen, ikke sant? – og du sover i min seng nesten hver natt! Så vi lever jo nesten som mann og kone nå – inntil du finner deg en yngre kjæreste!

Hun hadde satt en liten trutmunn og ristet bestemt på hodet igjen, men rødmet som en rose – og måtte smile da han nevnte Victoria. På grunn av skadene hennes hadde det ikke blitt så mye sex med henne – ennå – ihvertfall ikke hektisk og intens elskov. Til gjengjeld hadde de – alle tre – lært å sette enda større pris på intime og langvarige kjærtegn, hver gang de «lekte» sammen hadde han slikket dem begge til orgasme, og hatt gleden av å se de to – den voksne kvinnen og den unge jenta – gjøre det samme. Og nå var Victoria nesten helt restituert igjen.

Han hadde såvidt satt seg makelig til rette i havestolen sin igjen da han hørte at hoveddøren ble låst opp. Begge samboerne hans – Victoria hadde sagt opp den lille leiligheten sin – hadde fått hver sin nøkkel, men de to var så mye sammen at det som oftest var bare den ene som ble brukt – den til Milena. Anders hadde også latt henne forstå at ingen av de nære «nudistnaboene» hans hadde nøkkel til huset hans – de måtte ringe på, alle sammen. Det hadde også bidratt til å blidgjøre henne betraktelig.

Nå hørte han at de lo og skravlet livlig ute i entréen, så ble det stille, og han forsto at de hadde forsvunnet inn på rommene sine. Men like etter ropte Victoria på ham. – Anders – kan du komme inn i stuen, er du snill?

Han satte lydig fra seg den fremdeles uåpnede ølboksen og ruslet rolig og smilende inn for å ønske dem velkommen hjem. Men han stanset i døråpningen og ble stående og stirre forbløffet – på to splitter nakne og smilende unge – kvinner – den ene seksten, den andre ti år eldre. Men i Anders’ øyne var de like nydelige og tiltrekkende, begge to.

Victoria la den høyre armen kokett bak nakken – fremdeles var hun litt forsiktig med den venstre – og Milena gjorde det samme med sin venstre. Så satte begge den ene foten litt foran den andre og snudde seg halvt rundt – og tilbake igjen. – Hva ser du nå, Anders? smilte Victoria og blunket flørtende til ham.

Anders så ikke noen forskjell fra sist han hadde sett dem nakne – og det var ikke SÅ lenge siden. – Ehh-hmmmm, kremtet han, – jeg ser to deilige, nakne, unge damer – mmmmm – – har dere barbert de søte små pusekattene deres, kanskje?

Begge brast ut i knisende latter, selv om de skjønte at han spøkte. – Tulling! erklærte Milena, – det gjorde vi jo for flere uker siden – –

– – slik at tungen din skulle slippe lettere til! supplerte Victoria, og begge to lo muntert igjen. – Ser du noen forandring ved oss ellers, da?

Anders riste forvirret på hodet. – Jeg håper da inderlig at dere ikke har begynt å slanke dere! erklærte han. – For det ville jo være HELT unødvendig, iallfall!

Nå knakk de begge to sammen av latter, og Milena måtte tørke øynene med en Kleenex som hun fant på salongbordet. – Ne-eiii! hikstet Victoria, – det er faktisk – så å si – helt motsatt – kan du si – på en måte!

Anders skjønte fremdeles ingenting da de to venninnene falt hverandre om halsen og lo så de nesten gråt. – Jeg kan ihvertfall ikke se at dere har lagt på dere et eneste gram! erklærte han fast. – Dere er helt – perfekte – begge to!

Milena løste seg fra omfavnelsen og tok de få skrittene bort til ham. Hun la armene om halsen hans, mens hun fremdeles lo så hun hikstet. Også Victoria kom inn i omfavnelsen deres. Med to varme, nakne, velskapte og leende jenter i armene, tenkte Anders – kan man ha det bedre?

– Du kommer nok snart til å se en forskjell – pappa! lo Milena og begravde det lille ansiktet sitt i halsgropen hans. Hun hadde aldri kalt ham «pappa» før, selv om han forlengst – allerede da hun flyttet inn hos ham – hadde lovet henne å behandle henne som sin egen datter. – Det varmer mitt hjerte at du føler deg så hjemme her – datteren min! mumlet han ned i det myke håret hennes.

– Og du har ikke noe imot incest, har du vel? kniste Victoria inn i det andre øret hans. Anders kysset henne varmt. – Nei, for det er jo bare – – «liksom-incest», smilte han.

– Men jeg er ikke «liksom-gravid», så! lo Milena nede fra brystkassen hans. – Ikke jeg heller! supplerte Victoria fra hans venstre side. Anders klappet dem begge spøkefullt på de velskapte rumpene. – Dere fleiper med meg nå, ikke sant?

Begge ristet på hodet samtidig, og Anders ble stum en lang stund. De nakne kjærestene hans førte ham bort til sofaen og satte seg på fanget hans – en på hvert lår. – Ble du sjokkert, vennen min? smilte Victoria og kysset ham varmt – nesten lidenskapelig, og da Milena så det, ville ikke hun være noe dårligere. Men Anders så på dem med store øyne. – Mener dere virkelig at – begge nikket igjen – at begge to er – – nok et dobbeltnikk – at dere skal ha – barn – begge to? avsluttet han med vantro stemme. Igjen ble han møtt av to smilende, nikkende hoder.

Både Victoria og Milena lo av det forskrekkede ansiktsuttrykket hans. – Synes du ikke det er litt morsomt, da? smilte Victoria. – Vi ble begge gravide oppe på den hytten din – med en dags mellomrom!

– Og det fant dere altså ut – nå i dag? Victoria nikket. – Jeg var til kontroll for skulderen min, som du vet, og Milena var med meg. Så kom jeg til å tenke på at jeg ikke har hatt mensen på en stund – ikke jeg heller! innskjøt Milena, – og så ba jeg Turid om å ta en graviditetsprøve av oss – det var tilfeldigvis hun som hadde vakt i dag – sammen med Irina – altså legen – og da viste det seg at både min og Milenas prøve var positive.

Begge jentene kysset ham varmt. – Du ER litt glad, ikke sant? mumlet Milena mot kinnet hans. – Jooo – da! innrømmet han, – det kom bare så – så overraskende! Tenk – begge to! – samtidig! Herregud! stønnet han, – da betyr det at hele gjengen der borte – vet det også – ihvertfall i løpet av dagen! Begge jentene smilte. – Det hadde jo ikke vært mulig å holde det skjult så mye lenger likevel, da! mente Victoria, – når vi bor så å si vegg i vegg med hverandre!

De fortsatte å kysse, slikke og småbite ham over hele ansiktet, og det var ikke til å unngå at de følte at noe begynte å svulme under de nakne endene deres. Temperaturen steg – i dem alle tre, og i neste øyeblikk halte de ham opp på bena igjen. – Jeg tror vi flytter oss til et annet rom – for å feire! lo Victoria, og unge Milena var hjertens enig.

Det gikk fort for Anders å bli naken når han hadde to ivrige, knisende og kåte jenter til å hjelpe seg! Deretter – det hadde så smått gått rutine i elskovsleken deres når de var tre sammen. Anders brukte sin flinke tunge mellom Milenas slanke, spenstige skiløperlår, mens Victoria brukte sin varme munn for å få det lengtende lemmet hans så stort, stivt og hardt som mulig. Deretter lot hun seg jamrende spidde på den struttende penisen, mens Milena plasserte sine slanke lår på hver sin side av hodet hans – det glattbarberte kjønnet hennes var allerede dryppende fuktig.

Der han lå, kunne han ikke se noen ting, bortsett fra den rosa, glinsende spalten han hadde like over ansiktet, men han hørte de kjælne lydene når de to nakne skjønnhetene kysset hverandre og kjælte med hverandres bryster mens Victoria red opp og ned på ham – først langsomt og nytende, deretter fortere og mere hektisk, til hun strammet seg rundt ham og hylte inn i Milenas munn. Det tok vanligvis ikke mere enn to-tre minutter, men så ville hun gjerne bli tatt bakfra like etterpå – hardt og fort, mens Milena så på – vissheten om at hun hadde sin nære og intime venninne som tilskuer, hisset henne slik at det ofte tok enda kortere tid for henne å oppnå sin andre orgasme!

De lå og pustet ut en stund mens Anders strøk dem kjærlig over de slanke ryggene. – Det er vel min tur nå, ikke sant? smilte Milena, og Victoria nikket velvillig. Men akkurat idet leppene deres møttes og de begynte på et dvelende, hissende forspill, måtte det selvsagt ringe på dørklokken. Milena spratt opp smøg seg i trusene, deretter fulgte T-skjorte og treningsbukser i rask rekkefølge. – Jeg går og åpner! erklærte hun.

Men fra Anders lød det en skarp kommando: – Husk drillen vår, Milena! Hun nikket over skulderen. – Not to worry – daddy! kniste hun.

Men selv om hun var i det muntre og spøkefulle hjørnet, tok hun påminnelsen hans helt alvorlig. Anders hadde forlengst montert skjulte overvåkningskameraer på strategiske steder rundt hele huset, og nå gransket Milena omhyggelig monitoren der hun kunne velge inn alle sammen. Det eneste kameraet som viste noe, var det som overvåket hoveddøren, og der sto det ikke mindre enn tre glade og smilende jenter som vinket til kameraet da det lille røde lyset ble tent. Tanja rakte til og med tunge til henne. Deretter lød en summende lyd da Milena trykket på knappen som slapp dem inn.

Vicky var den første som omfavnet henne. – Gratulerer så mye, Milena! smilte hun. – Vi snakket med mamma i telefonen for en liten stund siden. Og Veronica fulgte opp. – Håper du får en liten gutt! blunket hun. – Vi er da sannelig nok jenter her i nabolaget!

– Jeg føler meg som tante allerede! smålo Tanja, som også ga den nylig gravide en god klem. Over hodene deres møtte han blikket til Vicky – det lå noe i det som – som han ikke helt kunne tolke. Rundt den myke munnen lå det et underfundig smil. Hun tok to skritt nærmere og omfavnet ham varmt, hun også. Deretter sjokkert hun ham ved å kysse ham – like hett og lidenskapelig som når de lå nakne sammen i sengen!
Historien fortsætter under reklamen

Han kastet et lynraskt blikk til siden, men de andre jentene skravlet livlig og muntert sammen – de var opptatt med å gratulere – og erte – både Milena og Victoria, så han trodde ikke de hadde merket noe. Vicky la kinnet mot hans og pustet ham hett i øret. Det hun sa, ga ham et nytt sjokk, selv om det kom som en myk, kjælen hvisking: – Jeg har nettopp sluttet å bruke pillen!

12 kommentarer

1. Hans

   31/08/2025 kl 9:29

   Det beste jeg har lest og jeg blir varm og mer til og fantasere av fin fortelling med så mange pen dame og jenter å han er heldig og tusen takk fin for telling

   1+

   Besvar kommentar
2. Marius

   18/01/2022 kl 0:27

   Nå har jeg lest alt på 12 t. Digger at du skiller deg ut og ikke bare sex, men kan legge inn kjærlighet og action,drama. Veldig flink til og skrive og lage en god historie. Dette er den beste jeg har lest av de hittil. Gjerne anbefal andre i samme gaten

   5+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     18/01/2022 kl 6:05 - som svar på Marius

     Takk for hyggelige og oppmuntrende ord, Marius! Jeg nevner jo noen av mine egne favoritter på profilsiden min, kanskje de vil tiltale deg også?

     1+

     Besvar kommentar
3. OnkelWaldo

   22/04/2021 kl 9:27

   Tusen takk til alle dere som så trofast har fulgt denne – relativt lange – fortellingen! Og jeg har ganske riktig hatt en avrunding/avslutning i tankene da jeg satte det siste punktumet – eller utropstegnet! – men om jeg blir skikkelig inspirert til å fortsette på et senere tidspunkt, det er høyst uvisst! Som kjent er det vanskelig å spå – især om fremtiden! 😜

   2+

   Besvar kommentar
   • Anders

     03/05/2021 kl 1:21 - som svar på OnkelWaldo

     Nå har jeg lest den igjen, og den er ikke blitt dårligere… En riktig fin fortelling, nok en av de, om ikke den, beste jeg har lest her inne….

     Blir spennende om du skriver et avsnitt eller fem senere, men den står flott med den avslutningen du har valgt.

     Virkelig flott, jeg savner den 6. stjerne som du fortjener..

     3+

     Besvar kommentar
     • OnkelWaldo

       03/05/2021 kl 4:20 - som svar på Anders

       Vakre ord, Anders, tusen takk skal du ha! 😁👍

       0

       Besvar kommentar
4. Kjeld

   21/02/2021 kl 14:31

   Men hvad med søde lille Tanja? Hun har ikke fået pik endnu, så du kan ikke stoppe historien her!

   1+

   Besvar kommentar
5. Anders

   14/01/2021 kl 20:19

   Ja, en deilig avslutning (?) på historien… Synes det ikke er så ofte vi får se en slutt på historien på denne siden, men denne er rundet av, på en måte som gjør den kan bli åbpnet igjen senere, HVIS du ønsker… Ellers takk for en utrolig flott historie, nok en av de (eller den) beste jeg har lest her inne.

   Takk for den.

   Mvh Anders (som ønsker han var den anden Anders)

   1+

   Besvar kommentar
6. Dksunes

   16/11/2020 kl 10:23

   Ikke la dette blive det sidste. Vil læse mere om de unge gravide piger

   1+

   Besvar kommentar
7. Den gamle jumfru

   13/11/2020 kl 9:56

   Endnu et godt kapitel i denne serien. Dette ser ud til at blive det sidste, men man kan da altid håbe…

   Uha, stakkels Anders, ja, nu kommer han til se en masse små… 🙂

   Glæder mig til næste historie.

   1+

   Besvar kommentar
8. Reha

   12/11/2020 kl 20:15

   Hej Onkel Waldo! Det var da en skøn afrunding af Nye nudistnaboer, det har i det hele taget været en særdeles læseværdig historie. Der er endda sørget for noget til fantasien at arbejde videre med. Tak.

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     13/11/2020 kl 4:23 - som svar på Reha

     Hyggelig, Reha – takk skal du ha!

     0

     Besvar kommentar