Her og nå hadde han plutselig fått muligheten til å kidnappe fem nydelige jenter på en gang. Og risikoen ..


Forfatter: kinky1

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

«Skal jeg fortsette?» spurte Iliana.

«Ja!» sa Anja raskt.

«Jeg er trøtt,» sa Dalia.

«Kanskje hun kan fortsette i morgen kveld,» sa Shirley.

«Nei, jeg vil ha fortsettelse nå!» insisterte Patricia.

Det var to mot to, men det var opplagt at Shirleys stemme telte mer enn de andres. Iliana var den som ga etter:

«OK, kanskje vi heller fortsetter i morgen, da.»

Olaf var ikke trøtt. Han var sprengkåt. Helst ville han bare ha krabbet inn i teltet med en gang. Han kunne sikkert klare å slå dem sanseløse, alle fem, og voldta en av dem, men det var en viss risiko for at en av dem ville klare å komme seg unna. Da ville hun kanskje få tak i hjelp og han ville ganske raskt bli fanget og satt i fengsel igjen. Lysten var der til bare å gjøre det voldsomt, men det var smartere og tryggere måter å gjøre det på.

Han var inne på tanken om å vente til neste natt, for å få høre fortsettelsen på historien, men det var alltid en viss risiko for at de ville bryte opp neste dag, og det ville være mye vanskeligere å fange dem hvis de gjorde det. Nei, det måtte skje i natt! Han skulle nok klare å tvinge den unge jenta til å fortelle videre.

Først måtte han vente til de sovnet. Helst skulle han ha blandet sovemiddel i vannet deres, så de sov ei stund, men det hadde han ingen mulighet til. Det han hadde, var gass, beregnet på å bedøve folk i campingbiler. Kunne det også brukes i telt, mon tro? Han bestemte seg for å prøve.

På den andre sida av høyden som lå på den andre sida av vannet, var det ei fraflyttet grend. Området var veldig gjengrodd. Olaf hadde laget seg stier inn dit, men passet på at de ikke var synlige for andre enn ham.

Han hadde tatt seg inn i alle husene. De var blant tilholdsstedene og depotene hans. I kjelleren på ett av dem hadde han flere små gassbeholdere, som det var lett å bære med seg.

De var beregnet på å bedøve folk i campingbiler, sånn at han kunne stjele verdisakene og maten deres. Han hadde tenkt at hvis han fikk sjansen, ville han også kidnappe ei tenåringsjente hvis han fikk sjansen. Det ville være en stor risiko for å bli tatt, men nå hadde han lenge vært på nippet til å ta sjansen. Det begynte å bli svært lenge siden han hadde hatt ei ungjente under seg – eller over seg. Eller kvinner i det hele tatt. Behovet nå, etter at han hadde oppdaget de fem nakne jentene, var ganske så påtrengende!

Her og nå hadde han plutselig fått muligheten til å kidnappe fem nydelige jenter på en gang. Og risikoen var mindre enn om de hadde vært i en campingbil. I campingbilen ville det være folk som kunne oppdage det ganske fort og varsle politiet. Og det ville ikke være tvil om at noe kriminelt hadde skjedd. Store ressurser ville bli satt inn med en gang, før han ville rekke å komme så langt. I dette tilfellet, med jentene i teltet, ville det ta tid før de ble meldt savnet. Og til å begynne med ville det ikke være opplagt at det hadde skjedd noe kriminelt heller.

Det hadde begynt å lysne av dag da han kom tilbake til teltet. Nå midt på sommeren ble det ikke så mørkt, selv midt på natta, og nettene var korte. Det gjorde at han kunne se godt, uansett.

Tenåringsjenter sov vanligvis tungt, så vidt han visste. Kanskje det ikke var nødvendig med gass en gang? Likevel anstrengte han seg for å være så stille som mulig. Hvis ei av dem våknet og skjønte at noe var på ferde, kunne hun skrike opp og vekke de andre. Han kunne nok klare å overmanne dem, men han foretrakk å gjøre det lydløst og uten kamp. Nettopp det var en grunn til å bruke bedøvende gass.

Han førte slangen inn i den bittelille åpningen nedenfor glidelåsen. Beholderen var trykksatt og ga fra seg en svak, hvesende lyd da han trykket på knappen. Det var fare for at han kunne drepe dem eller skade dem for livet hvis de fikk i seg for mye. Derfor gjaldt det å være rask. De måtte få i seg akkurat nok gass til at de ble passivisert, men så måtte han åpne teltduken, slippe inn luft, og la gassen få komme ut igjen, slik at de ikke fikk i seg mer enn nødvendig.

Beholderen var tom. Nå måtte han vente litt for å la gassen få virke. Han bestemte seg for å telle til tjue.

Det var anstrengende å vente. Ikke bare fordi han var redd for å drepe eller skade jentene, men fordi han så gjerne ønsket å se på dem igjen og håndtere dem. Det gledet han seg til, og det gjorde ham opphisset.

Langsomt og forsiktig trakk han opp glidelåsen, stille, for å ikke vekke dem. Egentlig var det nok ingen fare for det, men han ville at de skulle sove så tungt som mulig.

Han brettet teltduken til side, åpnet den på vid gap, for å slippe inn luft så raskt som mulig. Gassen ville sive ut og vekk langs bakken. Han måtte bare passe på å ikke få i seg noe gass selv, så han ble sløv og trøtt.

Dalia lå nærmest åpningen. Nå dro han henne til seg, halvveis ut. Med en gang så han at soveposen var av den typen med snøring, som kunne lukkes så mye at det bare var så vidt nesa stakk ut.

Hun sov fredfullt og var utrolig pen. Han tok seg tid til å se på ansiktet hennes i noen sekunder, før han snørte igjen I tillegg festet han en strips rundt knuten og strammet til. Nå kunne hun ikke få åpnet selv. For å gjøre det, trengtes det ei kraftig saks.

Han trakk henne videre ut og la henne til side. Raskt dukket han inn i teltet og dro ut den neste. Det var Anja. Hun hadde samme type sovepose. Han snørte den igjen på samme måte og la henne til side.

Alle jentene hadde like soveposer. Det gjorde jobben litt lettere. Han gjorde det samme med alle de andre også, unntatt den siste. Det var Patricia. I stedet surret han fast snora som lukket soveposen til teltstanga.

Fire av jentene lå på bakken utenfor teltet, mens Patricia fortsatt var inne. Han tok Shirley først, løftet henne opp på skuldra og bar henne gjennom skogen.

Snart lå de fire jentene i hver sin bås i den gamle låvebygningen. Det var ingen tegn til at noen av dem var våkne. Olaf gikk enda en tur gjennom skogen, tilbake til teltet.

Patricia sov fortsatt, der hun lå innerst i teltet. Han hadde snørt sammen åpningen på soveposen hennes, akkurat som på de andre. Det var helt tilfeldig at hun var den siste. De andre hadde ligget nærmere teltåpningen.

Nå trakk han henne halvveis ut. Hun våknet fortsatt ikke. Da han hadde fått hodet hennes så vidt utenfor, åpnet han snøringen og avdekket ansiktet. Hun var riktig pen, syntes han. Et lite, rundt og velformet ansikt, nydelig, glatt hud, og den halvåpne munnen viste et par fulle, fristende lepper. Hun sov fredfullt, med lukkede øyne, intetanende om hva som ventet henne.
Historien fortsætter under reklamen

Hvor gammel kunne hun være? lurte han på. Han tippet tolv, kanskje ikke mer enn ti – elleve. Hun hadde sikkert aldri sugd pikk noen gang – langt mindre hatt en mellom lårene. Nå sto hans egen knallhardt igjen.

Hva synes dere?
Vil dere ha fortsettelse?

1 kommentar

1. Nuttepigen

   09/09/2026 kl 8:52

   Åh ja Vil gerne have en fortsættelse!

   det er en dejlig historie .. Vil da gerne vide hvordan det går med de fem piger…..

   0

   Besvar kommentar