Selv med to nakne, tiltrekkende kvinner foran seg, merket han ikke seksuell lyst. Bare en sødmefylt, varm følelse av ømhet.

Forfatter: OnkelWaldo

Læs første afsnit
Automatisk Google-oversættelse:

Det var gått nesten seks måneder siden den begivenhetsrike bryllupsdagen. Den dagen så mye hadde skjedd, bortsett fra det som ble regnet som det aller viktigste: – at ekteskapet «ble fullbyrdet». Riktignok var bruden ikke lenger jomfru, men det var ikke brudgommens fortjeneste.

Elenas hjelpsomme og omsorgsfulle svigerfar Egil hadde påtatt seg den – ikke altfor tunge plikt: å sørge for at bruden fikk en minneverdig bryllupsnatt. Og bruden selv hadde vært både villig og ivrig. Etterpå hadde hun røpet for ham at hun hadde valgt nettopp den datoen for bryllupet fordi hun hadde eggløsning den dagen!

Nå var det begynt å synes på henne også. Han kikket bort på sin svigerdatter – som hun fremdeles var, men bare på papiret. Det var nesten ikke til å tro at det var han som var skyld i at det nå var en tydelig kul på magen til den unge skjønnheten som satt så konsentrert over skolearbeidet. Hun var fast bestemt på å få så mange seksere som mulig, selv om hun ikke hadde noen planer om hva hun skulle bruke et imponerende vitnemål til.

Svangerskapet hadde bare gjort henne enda vakrere, syntes Egil. Slik hun nå satt, falt det lyse håret i myke bølger om de svakt rødmende kinnene, det unge ansiktet hadde et nesten strengt uttrykk på grunn av konsentrasjonen, men Egil var stadig like betatt og like forelsket.

Førsteinntrykket hadde vært at hun minnet om en Playboy-modell. Det hadde han også sagt til Bent – lett spøkefullt, men etter bare et par dager hadde han forstått at bak de tindrende blå øynene og det oppriktige, varme smilet skjulte det seg både en skarp hjerne og en bestemt vilje og besluttsomhet.

Nei, det var ikke hennes betagende utseende som hadde erobret hans middelaldrende hjerte. Det var hele hennes vesen, hennes varme og lyttende oppmerksomhet, hennes sans for humor, hennes unge, søkende alvor når det var noe som virkelig engasjerte henne. Ikke bare ble han stadig mer betatt og forelsket, han følte også at kjærligheten mellom dem ble stadig dypere og mere inderlig,

De sov nakne sammen, og i den første berusende tiden elsket de hver natt, til stor glede for dem begge. Kanskje særlig for Elena, som aldri tidligere hadde opplevd en manns varme hud og glødende lidenskap. Men etter de tre første intense månedene var det hun som småleende ba for seg, og spurte så pent om han kunne klare seg med bare annenhver? Og nå som hun var så tydelig gravid, hadde de stilltiende begynt å nøye seg med bare to elskovsnetter i uken, Riktignok hendte det fremdeles at et blikk, et kyss eller et kjærtegn kunne utvikle seg til spontane og hete elskovsstunder på en eller annen sofa eller i en god lenestol.

Hun hadde vært junibrud, og nå var det bare tre uker igjen til julaften. Hittil hadde det vært lite snø denne vinteren. Veiene var bare, men det lå et tynt, hvitt lag over de nakne jordene som omga det lille bygdesamfunnet der Egil hadde slått seg ned for mange år siden. Bent hadde vært bare fem år den gangen, og Egil hadde fremdeles vært gift med sin første kone. Bare tre år senere hadde de gått hver til sitt, heldigvis i all vennskapelighet. Bent, som da nærmet seg ni år, hadde valgt å være hos pappa, og foreldrene hadde lyttet til ham. Det hadde ført til at det fremdeles var et godt forhold mellom dem alle tre.

– Sånn – ferdig!

Elena rettet ryggen, satte laptopen i hvilemodus og strakte seg. Egil så opp fra boken han nesten ikke hadde lest i og smilte til henne. Tankene hans hadde vandret mellom nostalgiske tilbakeblikk og beundrende, lengtende blikk mot sin unge elskede.

– Sååå – hva er du opplagt til å gjøre nå, da? Han smilte forventningsfullt.

Elena smilte ertende.

– Jeg vet nok hva DU tenker på, ihvertfall! Men pussig nok har jeg følt en sånn velkjent og kjærkommen kribling – der du vet – jeg også! Men jeg gidder ikke å kle av meg.

Hun reiste seg fra stolen og kom bort til ham. Egil satt med lett sprikende ben, og hun stilte seg mellom dem, så nær at knærne hennes berørte stolkanten. Så struttet hun litt ekstra med den begynnende runde magen sin og fuktet de fulle leppene.

– Er det en turn-off for deg at jeg ikke lenger er en sivslank ungpike?

Smilet hennes var ertende og kanskje litt usikkert. Egil grep henne om hoftene, trakk henne enda nærmere og kysset navlen hennes, som nettopp hadde tittet fram mellom skjørtelinningen og den korte blusen hun hadde på seg. Elena hylte overrasket og han hørte den lave, myke latteren hennes over hodet. Så løftet han blikket og møtte hennes.

– Tvert imot! forsikret han. – Jeg er allerede ekstra hard ved tanken på at der inne vokser det fram enda en liten skjønnhet!

Hun vred seg løs og sank ned på kne mellom bena hans.

– Fy, skam deg! skjente hun spøkefullt. – Får du virkelig ståpikk ved tanken på at du snart skal få en liten datter?

Han bøyde seg ned og kysset henne, samtidig som han følte at de flinke fingrene hennes hadde funnet fram til glidelåsen.

– Slett ikke! forsikret han. – Det er den sexy mammaen som gir meg reisning, men den lille der inne – hun får hjertet mitt til å banke fortere.

Elena svarte ikke, hennes flinke tunge var allerede i full gang med å sende elektriske støt gjennom hele kroppen hans. Han kikket ned på det lyslokkede hodet, det lange, viltre håret falt fritt rundt skuldrene hennes, og han bare stønnet av nytelse.

– Elena! gispet han. – Elena, du gjør meg helt gal! Ik- – ikke la meg komme i munnen din, vær så snill!

Men etter seks måneder visste hun godt hvor lenge hun kunne pirre ham uten at han kom. Hun fortsatte å slikke og suge i over et minutt til, helt til hun hørte at han kom med små, klynkende lyder. Da reiste hun seg, heiste opp skjørtet, og smilte lurt. Egil så at hun ikke hadde noe under.

– Mmmm, du er allerede klar, ser jeg, mumlet han hest.

Hun bøyde seg inn over ham og kysset ham, langsomt og dvelende, samtidig som hun ledet pikken opp i seg. Deretter sank hun langsomt ned på den med et henført uttrykk i det unge ansiktet.

Da han var helt inni henne, ble de sittende, munn mot munn, mens han strøk henne mykt over ryggen. Kjønnet hennes masserte lemmet hans, og den runde magen var ikke større enn at de kunne sitte tett inntil hverandre. Det lille barnet inni henne forente dem, langt mer enn det skilte dem ad. Det verket i brystet hans av lutter lykkefølelse.

– Som jeg elsker deg, skjønne Elena! hvisket han mot leppene hennes.

– Og du vet at jeg føler det samme! hvisket hun tilbake..

De satt ofte slik, dypt og inderlig forenet, mens stillheten rundt dem bare ble avbrutt av den tydelige tikkingen fra det gammeldagse vegguret. Fremdeles var det bare sen ettermiddag, men nå i desember begynte det allerede å bli mørkt utenfor vinduene.

Elena løftet hodet fra skulderen hans og så ømt på ham.

– Mente du det du sa den gangen – den aller første gangen – at du ville ha meg hos deg for bestandig?

– Selvfølgelig mente jeg det, Elena! Har du noen gang vært i tvil om det?

Hun smilte trygt.

– Nei, ikke egentlig. Men jeg lurte på – vil du at vi skal gifte oss – når skilsmissen blir endelig?

Elena hadde levert inn separasjonssøknad bare noen uker etter at Bent hadde fortalt om Audrey, og Bent hadde bare blitt lettet over å høre det.

– Flottings, fatter ’n, da behøver jeg ikke ha dårlig samvittighet lenger. Audrey vil gjerne gifte seg så snart som mulig, skjønner du, men jeg har sagt at vi må vente et års tid, stemmer ikke det?

– Jo, det stemmer.

– Men det vil jo gå så mye lettere når Elena er enig. Du får hilse og takke henne så mye, fatter ‘n. Og unnskylde tusen ganger. Jeg innser at jeg var altfor rask på labben med det giftermålet.

Han lo forlegent gjennom telefonen.

– Denne gangen får vi i hvert fall god tid til å tenke oss om – Audrey og jeg, mener jeg. Vi har det altså så vidunderlig sammen, fatter ‘n, at du vil ikke tro det! Og jobben går helt glimrende Direktøren er storfornøyd. Kunden også.

Med tanke på den samtalen behøvde ikke Egil bruke lang tid på å svare på Elenas spørsmål.

– Hvis du virkelig vil binde deg til denne middelaldrende gubben, jenta mi, så er jo et bryllup med deg oppfyllelsen av alle mine drømmer!

Elena kysset ham sugende igjen, med tunge denne gangen. Samtidig kjente han at det våte, trange kjønnet hennes strammet seg litt ekstra.

– Nesten nøyaktig tredve års aldersforskjell, Egil, mumlet hun. – Mindre enn Chaplin og hun der – Oona. Hun var forresten akkurat atten år da de giftet seg. Jeg kommer jo til å være nitten.

Hun kniste mot kinnet hans.

– Men jeg tror ikke jeg ønsker meg åtte unger, altså, sånn som hun fikk!

Egil lo sammen med henne.

– Merkelig hvor enige vi er om allting, vesla mi.

Elena begynte å bevege hoftene langsomt opp og ned, men akkurat da ringte telefonen. Den lå på et lite bord som sto akkurat så nær at Elena kunne strekke armen ut og gripe den. Hun skulle til å svare, men da hun så nummeret på displayet rakte hun den til Egil.

– Det er Bent! mimet hun.

Og ganske riktig, snart lød sønnens muntre og energiske stemme ut i rommet. Egil hadde satt telefonen på høyttalerfunksjon.

– Hei, fatter ‘n, står til? Blir ‘e no’n sving på det store hjulet?

– Å, du vet, livet går sin vanlige, trauste gang her på den norske landsbygda.
– Kan tenke meg det, ja, men nå kan du vente deg litt mere liv og røre snart.

– Sier du det?

– Ja, Audrey og jeg tenkte at vi ville komme på julebesøk.

– Det var jo riktig hyggelig, Bent.

– Ja, jeg tror det kan bli riktig trivelig, fatter’n, og du kan vente deg en overraskelse.
Det kan du også! – var Egil på nippet til å si, men han holdt inne.

– Det ser jeg fram til, vet du, håper bare det er en hyggelig overraskelse?

Bent lo hemmelighetsfullt.

– Det tror jeg absolutt du vil synes, fatter’n.

– Når har dere tenkt å komme, da?

– En ukes tid før julaften, tenker jeg. Så kan Audrey få oppleve norsk førjulsstemning og sånn. Hun er litt romantisk, skjønner du, og kulturelt interessert og sånn.

Egil hørte at han sukket litt overdrevent.

– Skikkelig kulturelt interessert, og det verste er, fatter’n, jeg har begynt å få litt sånne interesser, jeg også – tro det eller ei!
–
– Du verden! – jeg gleder meg til å møte den dama!

Bent lo.

– Ja, ikke sant? Jeg skal hilse, forresten.
–
– Hils så mye tilbake. Dere er selvsagt hjertelig velkomne, begge to.

Det oppsto en ørliten pause, som om Bent var i tvil om det neste spørsmålet.

– Hvordan er det med Elena, da?

– Joda, hun jobber hardt, siste året på videregående, vet du, og hun vil gjerne ha topp karakterer. Det ligger hun an til å få også.

– Og hun bor hos deg fremdeles?

– Jada, mye mere praktisk, for herfra er det jo bare sju – åtte kilometer til gymnaset, vet du.

– Fint, det, pappa, at du tar deg av henne, for jeg vet jo at de steforeldrene hennes ikke er noe særlig tess. Du er en ansvarlig type, du.

– Takk for det, gutten min, det har jo blitt en riktig kjekk og ansvarlig kar av deg også, skjønner jeg.

– Hyggelige ord, fatter’n, jeg skal prøve å leve opp til dem. Da ses vi om -ca. ti – tolv dager, OK?

– Vi gleder oss, begge to, Bent.

Egil gjorde en liten, men betydningsfull pause.

– Kanskje har vi en liten overraskelse til deg, vi også, når dere kommer.

– Flott, fatter’n, du er en knakende kjekk kar, altså. Og overraskelser hører jo julen til, ikke sant? Ha det fint!

Det lattermilde blikket til Elena møtte hans da han la fra seg telefonen. Han var fremdeles deilig begravd i henne, og nå begynte hun å bevege seg igjen, først langsomt og nytende, deretter stadig mer intenst og krevende.

– Du har ikke fortalt ham at jeg er gravid, har du vel? pustet hun.

Egil ristet på hodet og smøg hendene opp under den korte blusen hennes. Brystene var så vidt begynt å bli litt fullere og rundere nå, syntes han. Men han hadde jo kjælt med dem hver dag i et halvt år nå, så det var litt vanskelig å avgjøre.

– Nei, jeg har ikke det, skjønt det burde jeg kanskje ha gjort, innrømmet han.

Elena lo, lavt og kjælent.
– Han kan jo ikke si noe, kan han vel? For det første vet han at jeg har tatt ut skilsmisse, og for det andre har han sikkert ikke levd i sølibat med den vidunderlige Audrey, som han skryter opp i skyene.

Hun gjorde en liten, ettertenksom pause.

– Han antydet at de hadde en liten overraskelse til deg. Og jeg skal vedde på at jeg vet hva det er for noe.

– Er du litt sjalu, kanskje? ertet Egil. – Din lovformelige ektemann bedrar deg med en annen kvinne?

Hun ristet bestemt på hodet og red ham enda fortere.

– Absolutt ikke! Audrey er ikke min rival og har aldri vært det. Tvert imot, hun har gjort meg en kjempetjeneste. Jeg skal passe på å takke henne overstrømmende når hun kommer. Ååååhhh, nå er det jeg som kommer – såååå deilig! Kom i meg – du også!

Og det gjorde han så gjerne.

Det elskende paret kom seks dager før julaften. Egils telefon ringte mens han og Elena fortsatt satt ved frokostbordet.

– Hei, fatter’n – just arrived i gamlelandet.

– Skal jeg hente dere?

– Neida, ikke noe problem. Skal bare skaffe oss noe å kjøre med, så kommer vi. Ciao, see you soon.

De diskuterte om Elena skulle gå på skolen eller ikke, men Elena insisterte på å bli hjemme.

Mens de ventet, så de etter at de hadde nok av både mat og drikkevarer. Audrey var altså mangemillionær – i dollar – og var sikkert godt vant. På den annen side, ettersom de skulle leie bil i Oslo, ville de sikkert stikke innom en restaurant før de kjørte hit opp.

Bent ville kanskje vise henne en severdighet eller to også. Til tross for alle utskeielsene sine, var han forbausende kunnskapsrik, han var kvikk i oppfattelsen og lærte fort. Og nå hadde han altså blitt sammen med et voksent og fornuftig menneske, som han åpenbart beundret og så opp til. I løpet av de uregelmessige telefonsamtalene var det Audrey som hadde vært hovedtema hver gang – det var ikke måte på hvor enestående hun var.

Det var slett ikke alltid han spurte etter Elena engang, og han hadde bare reagert med likeglad tilfredshet da han fikk tilsendt kopi av separasjonssøknaden.

Men – han visste altså ikke at Elena var gravid, og slett ikke hvem som var barnefaren. Akkurat det gnagde urolig i magegropen på dem begge mens de ventet. Egil var sterkt fristet til å ta seg en whisky «for å roe nervene», men han lot det være. Han ville ikke lukte brennevin når han tok imot sin – kanskje – kommende svigerdatter.

Han nevnte det for Elena.

– Denne Audrey blir kanskje min svigerdatter nummer to, smilte han – selv om jeg bare har én sønn!

– Pass nå bare på at du ikke gjør henne gravid også, da! repliserte Elena kvikt.

Begge lo og omfavnet hverandre.

Ventetiden ble lenger enn Egil hadde forestilt seg. Det var lite trafikk langs denne veien, og de hadde utsikt ganske lang nedover, så både Egil og Elena kikket ut av vinduet med få minutters mellomrom, smått nervøse, begge to.

Det var Elena som først oppdaget den hvite, virvlende skyen av puddersnø som fulgte den store, svarte SUV-en som dukket fram fra skogholtet som skilte dem fra Bjørnstadgården.

– Dama har nok mye bagasje, mumlet Egil.

– Kanskje de har tenkt å bli en stund? undret Elena.

Egil ristet tvilende på hodet.

– Kan jeg ikke tenke meg. – Sist jeg snakket med guttungen, var det svært så hektisk, bare noen måneder igjen til det store byggeprosjektet skal stå ferdig. Han må nok snart tilbake, tenker jeg.

– Tydelig at han tar jobben alvorlig, i hvert fall

– Helt opplagt. Det er tydelig at han holder på å bli voksen, ja, humret Egil. – Vi får vel gå ut og ta imot dem, hjelpe dem inn med bagasjen og sånn.

– Ikke du, selvsagt! understreket han med et raskt blikk på den lille magen, som bare rundet seg svakt under den løsthengende blusen, som hun hadde valgt med omhu, for å skjule tilstanden sin lengst mulig.

Elena så på ham, mildt bebreidende.

– Selv om jeg er gravid, så er jeg ikke SYK, altså! Og du, store sterke mann, skal nok få lov å slepe på de tyngste koffertene – dem med alle Dior-kreasjonene.

Men det viste seg at julegjestene slett ikke hadde så mye tung bagasje. Etter at de hadde håndhilst og klemt hverandre, grep Egil to av koffertene, som bare var middels store, og bar dem innenfor døren. Deretter så han på Audrey, som også hadde gitt ham en varm klem.

– Det er litt begrenset skapplass på det soverommet dere får, opplyste han – men jeg har et stort og nesten tomt klesskap stående der borte.

Han pekte, og Audrey smilte.

– Don’t worry. I like traveling light, smilte hun. – Jeg liker også å kjøpe klær der jeg kommer – hvis jeg synes jeg trenger dem. Og jeg er absolutt ikke klesgal, understreket hun.

Ordene hennes klang godt i Egils ører, og det gikk fort og greit å komme i orden for de nyankomne.

Etterpå satte de seg i salongen med en kopp kaffe og et fat med norsk julebakst.

– These are traditional Norwegian Christmas cookies, fortalte Elena, som satt tvers overfor Audrey ved bordet. De to julegjestene satt ved siden av hverandre i sofaen, mens Egil hadde satt seg ved den ene kortenden av bordet.

– Did you make them yourself? spurte Audrey.

Elena ristet beklagende på hodet.

– Dessverre, jeg hadde ingen skikkelig mamma som lærte meg slike tradisjoner, tilsto hun. – Disse her har jeg fått fra noen gode venner som bor like i nærheten her. Men jeg hjalp til med bakingen – for å lære.

Audrey fikk et underfundig blikk i de vakre, brune øynene sine.

– And the cake that’s still in the oven – who helped you with that one?

Elena var den eneste som øyeblikkelig forsto hva hun mente og ble blussende rød. Audrey hadde gitt henne en varm omfavnelse så snart hun var kommet innenfor døren, og så snart hun følte den runde, lille magen, hadde hun hevet øyebrynene spørrende. Elena hadde nikket bekreftende, nesten umerkelig, og den voksne kvinnen hadde gitt henne et strålende sml.

Egil forsto det da Audrey la den ene hånden megetsigende på sin egen mage, mens Bent forsto slett ingenting til å begynne med. Men han syntes dette var en glimrende anledning il å avsløre sin egen hemmelighet.

– Ja, jeg nevnte jo for deg at vi har noe gledelig å fortelle, fatter’n, sprudlet han. – Audrey og jeg, vi – – –

Plutselig gikk det opp for ham hva hans kjæreste hadde antydet, og han sperret øynene opp i ren forbauselse.

– Skal du også ha barn? buste han ut – på norsk. Blikket hans boret seg inn i henne som fremdeles var hans lovformelige ektehustru.

Elena nikket, med et trygt smil.

– Det stemmer, ja.

Bent fant nesten ikke ord.

– Sannelig – det må jeg si – har du allerede funnet – ehhh – hvem er barnefaren, da – om jeg tør spørre? Noen jeg kjenner?

Egil følte at den kriblende spenningen i magegropen ble enda sterkere. Hva skulle han si? – og ikke minst: – hvordan ville sønnen – ektemannen – reagere?

Det var Audrey som mer eller mindre løste problemet. Selv om Bent hadde snakket norsk, hadde hun skjønt hva han spurte om, og nå var det hun som svarte, med glimt i øyet:

– That’s fairly obvious, Bent, don’t you think?

Det gikk noen lange, stumme sekunder, så brøt Bent ut i en nesten brølende latter, som hørtes ut som den kom helt nede fra magen. Han la seg bakover i sofaen og lo så tårene – ikke bare trillet, de rant nedover kinnene hans. Han gispet etter luft, klarte ikke å beherske seg, ikke før Audrey la en fast og bestemt hånd på armen hans.

– Do pull yourself together, darling, won’t you?

Og Bent prøvde, han prøvde virkelig, det var tydelig at Audreys stemme hadde en beroligende virkning på ham. Men han var fremdeles andpusten og lette etter ord da han begynte å snakke igjen:

– H- hhh – hohoho – du, altså, fatter’n, du er sannelig litt av en børste, altså! Knuller kona mi gravid mens jeg er bortreist – hihihihi – – –

Igjen snakket han norsk, men da Elena tok ordet, var det på sitt perfekte engelsk, av hensyn til Audrey.

– A bride is entitled to a memorable wedding night, don’t you think, Audrey?

Audrey lo, lavt og kjælent, og nikket entusiastisk. Elena smilte skøyeraktig og fortsatte, nå med en alvorligere mine:

– Allerede før bryllupet var jeg klar over at det var et feilgrep fra oss begge to, jeg syntes bare ikke at jeg kunne si nei da jeg sto foran presten. Men jeg hadde tatt av meg ringen før – altså, før noe skjedde. Og det var jeg som forførte Egil, ikke omvendt.

Hun så ikke på Egil da hun sa det, men begge visste at det var en «sannhet» med sterke modifikasjoner. Egil lot det passere.

– Han hadde ikke en sjanse, stakkar! avsluttet hun med et skjevt smil, og et blikk på Audrey.

Hennes nye venninne trådte støttende til. Nå var det hun som brast ut i en hjertelig latter, bøyde seg over bordet og klemte hånden hennes varmt.

– Bent har betrodd meg at han skjønte det ganske raskt, han også, men du var antagelig litt tidligere ute, ikke sant?
–
Elena nikket, og Egil innskjøt:

– Ja, jeg husker jo at du sa til meg i telefonen, Bent, at ingen av dere egentlig var klar for noe ekteskap da det skjedde, at dere ikke var modne nok. Når gikk det opp for deg, husker du det?

Sønnen hadde roet seg betraktelig nå, og møtte han Audreys blikk.

– As soon as I met you, I think. Det vil si – det var da jeg ble helt sikker, men jeg hadde nok gått med tanken i bakhodet en god stund allerede. Jeg visste bare ikke hvordan jeg skulle få sagt det til – til Elena – eller til fatter’n.

Audrey lente seg over og kysset ham varmt på munnen.

– Hos meg var det kjærlighet ved første blikk, tror jeg nok. Og tro det eller ei – hun gjorde en betydningsfull pause – det var det aller første gang jeg opplevde! Selv om jeg er godt voksen, har vært gift og hatt et par kjærester, så var det aller første gang jeg opplevde noe slikt! Jeg fikk en sånn varm og god følelse dypt inni meg allerede da vi skålte første gang, og jeg ønsket deg velkommen til festen.

– Audrey var utnevnt til å være vertinne for den fancy festen, skjønner dere, innskjøt Bent, med stolthet og beundring i stemmen. – Det var en masse big shots til stede, både arabere og amerikanere, mangemilliardærer, de fleste av dem.

Han lo forlegent.

– Jeg følte meg rent som en husmannsgutt, der jeg sto.

Bent så henført på sin utkårede.

– Og jeg er overbevist om at jeg ikke var den eneste som ble forelsket den kvelden.

Egil var lettet over at denne avsløringen hadde gått så glatt, men han visste også at det hadde han de to kvinnene å takke for. Han hadde også følelsen av at de hadde funnet hverandre, til tross for den relativt store aldersforskjellen. Audrey var 35, og Elena var straks nitten.

Det ble en livlig og hektisk julefeiring. I romjulen måtte Bent i møte med firmaledelsen et par ganger, og da kjørte Egil ham inn til byen, både på grunn av egne forretninger og for å besøke venner. Han fant ut at de nå var på enda bedre bølgelengde enn tidligere – Bent var roligere, mer voksen og ettertenksom og lyttet oppmerksomt når faren sa noe. Det var tydelig at han ikke bar nag på noen måte, og ved en anledning sa han at: «Egentlig har jeg jo aldri vært gift med den jentungen i det hele tatt».

Innimellom besøk, forretninger og litt beskjeden juleshopping hendte det at de to venninnene tok seg noen kjøreturer, med innlagte pratestunder, i den nyinnkjøpte – ikke leide – Audien. Det var Bent som hadde foreslått den, og Audrey hadde betalt den.

Noe av det første hun spurte Elena om, var:

– Har du førerkort?

Elena nikket.

– Jada, for et par måneder siden, så jeg har ikke akkurat så mye erfaring bak rattet ennå.

– Da kan du sette deg bak rattet, for når babyen er født og vi reiser, så blir denne bilen din.

Elena stirret på henne.

– Du mener ikke – min, sånn som – –?

Audrey smilte ertende.

– Det kommer i hvert fall til å stå ditt navn i vognkortet.

Elena var helt målløs, og tårene spratt i øynene hennes.

– Herregud, Audrey, dette er jo en – den dyreste SQ6-en! Og e-tron, det er jo – –

Audrey la en lett hånd på armen hennes.

– Jeg er allerede blitt svært glad i deg, Elena, og – jeg er nesten flau for å si det, men – for meg er en slik bil småpenger – helt bokstavelig. Og hver eneste måned kommer det enda flere millioner – dollar, for det meste – inn på en av de mange bankkontiene mine.

Hun trakk på skuldrene og slo ut med hendene. Et øyeblikk syntes Elena at hun så nesten hjelpeløs ut.

– For å være helt ærlig, Elena, jeg har langt mere penger enn jeg har bruk for – eller kommer til å få bruk for noen gang! Og jeg bare vet at etter hvert kommer jeg til å gi bort de aller, aller fleste av dem. Det har jeg forresten begynt med forlengst, og hvis jeg kan glede vennene mine med noen av dem, så blir jeg ekstra glad selv også. Helt ærlig. Og både du og – og kjæresten din er blant de – ganske få mennesker som får meg til å føle meg både varm og glad innvendig.

Elena så at nå hadde Audrey faktisk tårer i øynene. Hun slo armene om henne og klemte henne godt inntil seg. De to var omtrent like høye, og når de ikke lenger var gravide, ville de være omtrent like slanke også. Audrey hvisket i øret hennes:

– Jeg føler det allerede som om jeg har fått en yngre søster – skjønne Elena!

– I like måte, Audrey, hikstet Elena mot skulderen hennes. – Og snart blir vi jo skikkelig i familie også – når barna våre er født. Tusen, tusen takk!

De hadde ikke begynt å kjøre ennå, og da Elenas blå, spørrende blikk møtte Audreys, var det ingen tvil hos noen av dem. Leppene deres møttes i et langt, inderlig kyss.

Da Bent og Egil kom hjem, var det begynt å bli mørkt. Det var ikke mye lys i huset, og da Egil kjørte inn i garasjen og skrudde av tenningen, ble det ikke mye lys der, heller.

– Audien står her, så de er i hvert fall hjemme, bemerket Bent.

– Kanskje de ligger og sover?

– Det kan godt hende, for de har kanskje kjørt langt i dag.

– I så fall kan vi la dem hvile litt til, for jeg tenkte vi kunne gå ut og spise i kveld. Det er en bra familierestaurant i nærheten av gymnaset der Elena går, og dit er det bare noen få kilometer å kjøre.

De låste seg forsiktig inn, kippet av seg skoene i entréen og gikk på sokkelesten opp den teppebelagte trappen til annen etasje. Bents værelse var tomt, men da de kikket inn den halvåpne døren til det største soverommet, ble de bare stående som fjetret, begge to.

Elena lå på ryggen med lukkede øyne. Det lange lyse håret flommet ut over hodeputen og blandet seg med Audreys mørke. Hodet til den voksne kvinnen lå på Elenas skulder, og hennes venstre hånd hvilte på venninnens struttende mage. Begge var nakne, og nå kunne Egil se at også Audrey begynte å bli litt drøyere rundt midjen.

De to mennene – far og sønn – ble stående en lang stund i stum beundring.

– Noe så vakkert! åndet Bent, så lavt at det var bare så vidt Egil hørte ham.

Faren nikket. Selv med to nakne, tiltrekkende kvinner foran seg, merket han ikke engang en antydning til seksuell lyst. Bare en sødmefylt, varm følelse av ømhet. Det virket absolutt som om sønnen hadde det på samme måte.

Akkurat idet de – helt samtidig – trakk seg diskret tilbake, løftet Audrey hodet, strakte halsen og kysset Elena på munnen – ømt, langsomt og dvelende. Det var helt tydelig at den yngre kvinnen besvarte kysset, selv om hun ble liggende helt urørlig.

Nede i første etasje møttes blikkene til de to mennene, og Bent smilte svakt.

– Første gang jeg ser min – snart ekskone – naken, er det i armene til min framtidige hustru.

– Første – og eneste gang jeg ser min kommende svigerdatter naken sammen med min framtidige hustru, svarte Egil.

Begge så på hverandre, begge så at den andre tenkte det samme, og begge nikket.
Historien fortsætter under reklamen

– Det må vi absolutt tenke på, erklærte Egil. – Et nytt junibryllup, kanskje?

– Dobbeltbryllup, samtykket sønnen.

6 kommentarer

1. Den gamle jomfru

   08/08/2025 kl 12:00

   Først vil jeg ønske onkel hjertelig tillykke med historie/kapitel nr. 400, og ja, det er nr. 400 og ikke 410. 🙂

   Dette var en dejlig overraskelse med jomfrubruden, der også viser at alder kun er et tal når det kommer til kærlighed. 🙂

   Glæder mig til flere historier fra onkel.

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     08/08/2025 kl 14:28 - som svar på Den gamle jomfru

     Tusen takk for kjærkommen støtte, jumfru, nå begynte jeg å tvile på mine grunnleggende regneferdigheter! For det ER jo et sørgelig faktum at jeg er blitt sørgelig gammel.

     Men, som amerikanerne sier: «Life is a bitch, but it beats the alternative!» 😜

     1+

     Besvar kommentar
2. Reha

   08/08/2025 kl 10:45

   Jeg kan kun forklare hvordan jeg er kommet frem.

   Side 1 starter med 1 og slutter med side 10, side 2 starter med 11 og slutter med side 20, side 3 går fra 21 30, side 39 går fra side 391 til side 400 side 40 går fra 401 til 410.

   Til sammenligning går det tyvende århundrede fra 1901 til 2000, og det tyvende århundrede starter med år 2001, og ikke med år 2000 som mange tror. Så tror jeg ikke jeg kan forklare det bedre.

   0

   Besvar kommentar
   • onkelwaldo39@gmail.com

     08/08/2025 kl 13:32 - som svar på Reha

     Ahh, der har vi feilen!

     Du har rett med de tre første listene, men liste 39 begynner med 381 og SLUTTER med 390.

     Følgelig begynner liste 40 med 391 og slutter med 400.

     2+

     Besvar kommentar
3. Reha

   08/08/2025 kl 7:57

   Det er et dejligt gensyn med Jomfrubruden, så du må godt blive ved med at overraske med opfølgninger. Med hensyn til hvad nummer det er, er vi jo nok ikke enige, jeg vil påstå at det er historie nr 410. Men trods alt skriver du rigtig godt.

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     08/08/2025 kl 9:15 - som svar på Reha

     Hyggelig at du er så positiv og trofast, Reha, men vi regner nok litt forskjellig. Blant annet har TS en oversikt, der det står oppført antall sider. Og hver side inneholder ti noveller/kapitler. I den aller nyeste oversikten står det: «Side 1 av 40». Nå er jeg ingen matematiker, men ifølge min enkle melkebutikkregning er 40 sider x 10 = 400.

     I tillegg har jeg også en egen fil på min harddisk, der hver fortelling/kapittel er forsynt med nummer og publiseringsdato. Der er det foreløpig siste nummeret – 400.

     Men selvsagt vil jeg være deg evig takknemlig dersom du kan peke på hvilke ti noveller jeg har glemt eller utelatt!

     2+

     Besvar kommentar