«Kongen er – – hyssssjjjj!» 2

Automatisk Google-oversættelse:

– Daphne! hvisket han forskrekket – hva ER det du gjør? Men hun smilte bare ertende opp mot ham

Kapittel 2 – En høyst uventet utvikling

Noen dager etter den sjokkerende audiensen hos kongen, dro majesteten av sted på en av sine mange jaktturer. Sir Oliphant visste at da ble han borte i minst en uke, for slike turer ble gjerne kombinert med diverse lystige og festlige sammenkomster med andre av kongens jakt- og svirebrødre. Legen følte derfor at dette var en passende anledning til å avlegge dronningen et besøk.

Han benyttet den samme, diskrete inngangen til selve slottet som forrige gang, men denne gangen valgte han ikke den skjulte døren og den hemmelige trappen fra biblioteket. Dronningen hadde sin egen romslige suite i en helt annen del av den ruvende, mer enn tre hundre år gamle bygningen. Det innvendige hadde selvsagt blitt ombygd, forskjønnet og gjort mere komfortabelt i løpet av alle disse årene – flere ganger også – men Sir Oliphant var lommekjent og trengte ingen til å ledsage seg frem til dronningens budoar. Selvfølgelig fantes det påpasselige vakter, men de var plassert på behørig og diskret avstand, og hadde ikke lov til å komme nærmere hennes værelser hvis de ikke ble uttrykkelig tilkalt – enten av dronningen selv, eller av hennes kammerpike. Merkelig nok hadde hun bare én.

Det var også kammerpiken som kom og åpnet døren for hans forsiktige banking. Dronningen hadde hatt henne med seg fra sitt hjemland, og de to hadde vært bestevenninner helt fra barndommen av. De var omtrent på samme alder også, Daphne var bare omtrent ett år eldre. Hun var høy og lyshåret, mens dronningen var mindre av vekst, og mørkhåret. Begge de unge kvinnene var fullbrystet og velskapte, men Daphne var den eneste som legen hadde sett helt naken.

Da hun fikk se ham, kastet hun seg om halsen på ham og kysset ham lidenskapelig. – Åhhhh, det er altså så lenge siden, Sir Oliphant! stønnet hun mot munnen hans. – Når kommer du for å besøke MEG igjen, da? – for jeg går ut fra at det er dronningen det gjelder denne gangen?

Legen omfavnet den faste, yppige kroppen varmt. – Ja, Daphne, det er det, smilte han – men det er jo ikke mere enn tre uker siden du og jeg hadde det aldeles herlig sammen, ikke sant?

– Tre uker er ALTFOR lenge! smilte hun og trykket sin unge kropp meningsfullt mot hans. – Mmmm! kniste hun – jeg føler noe jeg liker, og – – hun strakte seg opp og hvisket i øret hans – det er noe som jeg er sikker på at dronningen ikke har fått nyte godt av ennå! Fordi – – her ble hun avbrutt av sin herskerinnes utålmodige stemme:

– Daphne! Hvem er det som banker på døren?

Kammerpiken rev seg løs fra den varme omfavnelsen og skyndte seg mot den aller innerste døren. Oliphant fulgte langsomt etter henne, mens han prøvde å lirke det stive lemmet til en behageligere stilling i de stramme buksene. Heldigvis rakk det å mykne – litt – før Daphne fikk annonsert hans ankomst.

– Deres Majestet, pustet hun, med en dyp og ærbødig knebøyning – Sir Oliphant, kongens livlege, ber ydmykt om en audiens!

– Ja, bevares! smilte dronningen – kom bare inn, Oliphant. Du vet jo at du er velkommen når som helst!

Legen trådte inn og bøyde seg dypt for den unge, vakre dronningen. – Takk for at De ville ta imot meg, Deres Majestet, smilte han.

Majesteten kniste som en vanlig ungpike. – Ingen grunn til å være så formell når vi er på tomannshånd, Oliphant! Smilet hennes var litt skjelmsk, syntes han – og litt forventningsfullt, kanskje? – slo det ham plutselig. Oppfordringen om å være uformell virket også mere ekte, syntes han – til forskjell fra kongen.

Det neste hun sa, bekreftet denne mistanken – i alle fall halvveis. – Jeg går ut fra at du vil undersøke meg igjen? – hun fuktet de fyldige leppene, men det lille smilet var der fremdeles.

– Det er jo lenge siden nå, fortsatte hun – over tre måneder, tror jeg? Og du var altså sååååå hensynsfull den gangen – slik du forresten er hver gang! smilte hun og fuktet de fulle, velformede leppene nok en gang.

Legen nikket og lot blikket gli granskende over den slanke kvinneskikkelsen. Dronning Stephanie var kledd i en enkel, men eksklusiv, grønn silkekjole med korte ermer, som lot armene bare. Det glinsende stoffet smøg seg kjærlig om den yppige overkroppen, men fra midjen og ned fløt det ut i en bølgende klokkeform som gikk helt ned til gulvet. Han hadde ennå ikke sett henne HELT naken – ved begge de tidligere undersøkelsene hadde hun hatt en enkel, helt ankelsid nattkjole på seg. Hendene hans hadde vandret – langsomt og undersøkende – over hele den unge kroppen, og hun hadde ikke vært det minste forlegen. Tvertimot – rødmen hadde blusset opp i de myke kinnene hennes, hun hadde smilt blygt mot ham og hvisket – nesten kjælent, forekom det ham: – Finner du noen feil på meg, doktor?

Han hadde ristet på hodet hver gang. – Deres Majestet er helt fullkomment skapt! hadde han sagt – og ment det! Heldigvis hadde han hatt en hvit legekittel på seg, slik at hun ikke kunne se tilstanden hans.

Men dagen etter hadde Daphne avlagt ham et av sine diskrete og ytterst hemmelige besøk, og da hun skalv i sin første, intense orgasme, hadde hun stønnet i øret hans: – Skulle du ønske at det var den unge, deilige dronningen som lå under deg nå, Oliphant?

Det kunne han så absolutt ha tenkt seg, men han var taktfull nok til å svare: – Du er mere enn nok kvinne for meg, Daphne! Dessuten er det sikkert en majestetsforbrytelse bare å tenke tanken!

Daphne hadde knist uskikkelig mens hun strammet det trange kjønnet sitt om manndommen hans. – Det skulle ikke forundre meg om Stephanie har tenkt den tanken, ihvertfall! lo hun lavt. – Jeg burde kanskje ikke si det, men – hun er fremdeles jomfru, Oliphant – etter å ha vært gift i over et år!

Det visste han selvsagt, og nå sto han igjen overfor den nydelige unge kvinnen, som ennå ikke hadde fått oppleve elskovens gleder – ihvertfall ikke med sin mann, og han tvilte på at hun hadde skaffet seg en elsker på egen hånd. Det var svært lite som unngikk de årvåkne øynene til Daphne.

– Sett deg ned, Oliphant, smilte dronning Stephanie. – Finner du et glass til ham, Daph- – åja, jeg ser jo at du er påpasselig!

Hun løftet sitt eget glass til en skål. – Velkommen tilbake, Sir Oliphant. Du undrer deg sikkert over ar jeg ennå ikke har skaffet kongen en arving, hva?

Legen rykket til – dronningen var usedvanlig direkte denne gangen, syntes han. Han kremtet forlegent. – Ehmmm – vel, det var faktisk nettopp det spørsmålet jeg ville ta opp med Deres Majestet i dag, innrømmet han.

Dronningen nippet til vinglasset, og de to andre gjorde det samme. Det var et tydelig lattermildt uttrykk i Daphnes blå øyne, syntes han. Så møtte han dronningens mørke, glitrende – og frimodige blikk. – Du er sikkert klar over at kongen ennå ikke har – rørt meg? fortsatte hun. Det var egentlig ikke et spørsmål, fant han ut, så han nikket bare.

De to unge kvinnene utvekslet meningsfylte blikk. Dronningen sukket – litt overdrevent dramatisk, syntes Oliphant. – Da blir det jo vanskelig for meg å oppfylle min – ekteskapelige plikt også – er du ikke enig, Oliphant?

Legen nikket igjen, ganske forlegen nå. – Det er helt riktig, Deres Majestet – han kremtet, mens han tenkte seg om – Som De vet, trenges det en – mann for å oppfylle – – for å fullbyrde – han stammet og gikk i stå. – For å gjøre meg gravid, fullførte dronningen for ham.

Oliphant nikket for tredje gang og smilte lettet. – Nettopp, Deres Majestet, fastslo han.

De to damene utvekslet blikk igjen, og denne gangen var det Daphne som tok ordet. – Så hvordan har Hans Majestet tenkt seg at dette skal skje, da? spurte hun. Det lekte et lite halvsmil i den ene munnviken hennes. – For vi vet jo – alle tre – at kongen avgjort ikke har tenkt å oppfylle SINE ekteskapelige forpliktelser, fortsatte kammerpiken.

Det var åpenbart at sladderen som gikk blant hoffets tjenere – og som Daphne selvsagt lyttet våkent til – sørget for at dronning Stephanie var godt orientert om tingenes tilstand – selv om hun hadde tilbrakt bare et års tid i det lille fyrstedømmet.

– Hans Majestet har jo allerede en – elsker, innskjøt dronningen – som gjør ham hyppig selskap i sengen – – men grev Humbert kan jo ikke akkurat frembringe noen tronarving! innskjøt Daphne, og de to venninnene lo godt sammen.

Det hadde forlengst gått opp for Oliphant at de to sto hverandre atskillig nærmere enn det som var vanlig for en dronning og hennes kammerpike. Ja, kanskje de to – svært tiltrekkende – unge kvinnene også gjorde hverandre – «hyppig selskap i sengen», som dronningen hadde uttrykt det da hun nevnte kongen og den litt yngre greven. Slett ikke utenkelig – han visste jo allerede hvor het og lidenskapelig den yppige kammerpiken var. Og hvis dronning Stephanie var bare halvparten så varmblodig, så – –

Plutselig var det også en annen tanke som slo ned i ham. – Unnskyld, Deres Majestet, sa han forsiktig – jeg vet at dette er et nærgående og intimt spørsmål, men – han kremtet forlegent igjen – De vet jo at jeg har pålagt meg selv den aller strengeste taushetsplikt, så – –

– Du vil vite om Stephanie har en elsker, ikke sant? kom det brått og direkte fra Daphne. Det bramfri utbruddet ga et sett i den middelaldrende legen, ikke minst fordi hun nå utelot dronningens tittel også. Joda, de to sto nok hverandre SVÆRT nær, avgjorde han for seg selv.

Men han nikket, uten å kommentere ytterligere. – Tanken har streifet meg, innrømmet han. – Som dronningen vel vet – slikt er jo slett ikke uvanlig i høyere kretser – og heller ikke blant kongelige, tilføyde han.

Begge de unge damene smilte konspiratorisk. Daphne nikket og blunket, men det var dronningen som svarte. – Det er jeg fullt klar over, doktor Oliphant, og – nei, jeg har ingen elsker – har aldri hatt noen, heller, men ––

– – tanken har streifet henne! avbrøt Daphne smilende, idet hun kopierte hans egne ord fra tidligere. Nå brast begge kvinnene ut i en hjertelig latter og omfavnet hverandre. Ikke bare det, dronning Stephanie trakk Daphnes lyslokkede hode inntil seg og kysset henne varmt – og lidenskapelig – på munnen. Selv om legen hadde mistenkt noe slikt, var det et sjokk å få det så ettertrykkelig bekreftet – like foran øynene hans! Lemmet hans vokste faretruende innenfor de trange benklærne. Dronningen, som satt like overfor ham, kunne umulig unngå å legge merke til det! Samtidig visste han at Daphne ikke engang behøvde å se på ham for å bli klar over hvordan det sto til med ham!

Kysset varte i fem – seks – kanskje åtte lange sekunder, inntil dronningen avbrøt det og så smilende på Oliphant. – Når jeg aldri får besøk av min mann – eller noen annen mann, lo hun – så er det godt at jeg har Daphne å trøste meg med!
– Men heller ikke jeg kan skaffe Hennes Majestet noen tronarving! kom det spontant fra kammerpiken, og de to lystige – og lystne? – kvinnene lo hjertelig sammen.

Dronningen tok en liten pause og slikket seg langsomt og dvelende om munnen. Først nå så hun direkte på den tydelige kulen som hadde oppstått innenfor de trange buksene hans. Kinnene hennes var nydelig rosa fra før, nå rødmet de enda dypere. Hun kremtet, tydeligvis litt forlegen nå.

– Før vi går videre med samtalen vår, doktor, så – så vil du antagelig gjerne – undersøke meg, ikke sant?

Oliphant nikket.

– For å bli sikker på om jeg er i stand til å – bære frem en arving? fortsatte hun, nå med blikket fastlåst i hans eget.

Legen nikket igjen – plutselig var det vanskelig å finne de rette ordene. – Det er jo mer enn tydelig at Deres Majestet er både sunn og frisk, erklærte han – men ved en anledning som denne ville det unektelig være nyttig med en mere – skal vi si – intim undersøkelse – hvis Deres Majestet tillater, skyndte han seg å tilføye.

Samtidig hørte han til sin forlegenhet at stemmen hans var blitt litt ru og hes. Han håpet at den uskyldige dronningen ikke visste hva det betydde, men han visste at den mer erfarne Daphne var fullt klar over det! Hun smilte da også skjelmsk og blunket til ham.

Nå reiste hun seg. – La meg hjelpe deg av med den kjolen, Stephanie, foreslo hun. – Legen vil sikkert se deg naken.

Hun kastet et sideblikk på Oliphant og blunket vellystig. – Han vil sikkert svært GJERNE se deg naken! tilføyde hun spøkefullt.

Oliphant var redd for at hun nå hadde vært litt FOR freidig, men opplevde bare at dronningen rødmet enda litt dypere og dasket lett til sin kammerpike med baksiden av hånden. – Du er sannelig ikke lite frekk, Daphne! skjente hun mildt, men klarte ikke helt å holde smilet tilbake. – Nå gjør du Sir Oliphant forlegen!

Ikke et ord om at hun gjorde HENNE forlegen! tenkte Oliphant, da hun reiste seg opp og vendte ryggen til Daphne, slik at hun kunne hjelpe henne med de små knappene på baksiden av kjolen. Dermed ble hun stående med full front mot legen, og det gikk et rislende støt gjennom ham da han møtte det frimodige blikket hennes.

Han fulgte fascinert med på det som skjedde like foran øynene hans. Selvsagt kunne han ikke se hva de flinke fingrene til Daphne gjorde, men han så resultatet – at det glinsende, grønne silkeplagget løsnet sitt stramme grep om dronningens slanke liv, slik at utringningen gled langsomt nedover og blottet den øverste halvdelen av de faste, unge brystene.

– Atten deilige år! – tenkte han – høyst uærbødig. Det var tre uker siden han hadde kunnet nyte synet av en like ung kvinne mens hun lot klærne falle, og det var like kriblende spennende hver gang. Likevel – det var aller første gang han skulle få oppleve det med en dronning!

Nå dukket de små, nette hendene til Daphne opp og la seg på dronningens nakne skuldre. Oliphant så at det gikk en lett skjelving gjennom den unge kroppen da kammerpiken strøk den – nå løstsittende – grønne kjolen nedover, og hørte at hun trakk pusten i et – forskrekket eller frydefullt? – gisp, da brystene hennes med ett ble blottet helt, og de svulne, strittende, mørkrosa brystvortene stirret utfordrende på ham. Han følte seg tørr i munnen, nå famlet han etter vinglasset og fuktet de tørre leppene. Men han ble litt forskrekket da dronningen plutselig grep etter det – etter hans glass! – og tømte det halvveis.

Bak dronningens rygg oppfattet den årvåkne Daphne hvordan det sto til med ham, og hun kniste ertende. – Vent litt, Stephanie, ba hun – jeg tror jeg må fylle på glasset til den gode legen vår!

Hun tok de få skrittene bort til et lite sidebord, der det sto både glass og diverse flasker med forfriskninger. Hun var raskt tilbake, samtidig som hun kikket til siden med et lite halvsmil på leppene.

Oliphant oppfattet såvidt blikket hennes, men hans oppmerksomhet var konsentrert om den unge, nesten halvnakne dronningen. Nå som hun ikke lenger hadde Daphnes hender på seg, var det hun selv som holdt kjolen oppe, slik at den ikke skulle gli ned. Det var tydelig at hun hadde fått et plutselig anfall av blyghet, for nå blusset de myke, nydelig avrundede kinnene hennes i en ytterst kledelig rødfarve.

Med ett sto Daphne mellom dem og rakte dem hvert sitt glass med et ertende lite smil på leppene. – Du kan slippe taket i kjolen nå, Stephanie! smålo han. – Så vil doktoren kunne forvisse seg om at du er fullt i stand til å bære frem en baby!

Oliphant merket seg at den unge dronningen klamret seg til glasset nesten som til en reddende livline. Kinnene hennes glødet, blikket hennes møtte hans – et overraskende intenst blikk, forekom det ham – og hun drakk dypt av glasset samtidig som han bare nippet til sitt.

Før hun fikk satt glasset fra seg, var Daphnes flinke – og frekke hender! – igjen blitt aktive, og den glinsende grønne silkekjolen gled snart enda lengre nedover. Dronningen ga fra seg et tydelig hørbart gisp – og plutselig var de svulmende unge brystene helt nakne.

Instinktivt prøvde hun å gjemme dem, men Daphne skjøv de små hendene hennes bort med en ertende liten latter. – La nå legen oppleve å se en dronnings nakne pupper for første gang da, Stephanie! For det ER første gang, er det ikke – Ollie?

Legen merket seg at den frimodige kammerpiken hadde lagt bort enhver form for tittelbruk, både på dronningen og ham selv. I tillegg benyttet hun det kjælenavnet som bare hun hadde gitt ham, og som hun ellers bare brukte når de lå nakne sammen i sengen.

Denne gangen kom det en mild irettesettelse fra hennes forlegne venninne. – Daphne! – det VET du at det er! Heller ikke Sir Oliphant er min hemmelige elsker!

Den lille reprimanden ble etterfulgt av et lite knis, så hun tok det nok ikke altfor alvorlig.

Legen nikket og prøvde å holde en så saklig tone som mulig. – Det er riktig, det, Daphne – og det er viktig å understreke at dette først og fremst er en legeundersøkelse, ikke sant?

Han trakk pusten dypt inn, så satte han fra seg glasset og reiste seg. – Daphne, vil du være så snill å vise meg hvor jeg kan vaske hendene? spurte han. Kammerpiken smilte ertende igjen, og kniste lavt. – Skal du VIRKELIG vaske hendene – eller – – ?

Han så strengt på henne – med «legeblikket», håpet han. – Nettopp det skal jeg, ja – og ikke noe annet! forsikret han.

Daphne ble med ham ut i et lite siderom, der hun helte vann opp i en vaskevannsbolle. Mens han brettet opp skjorteermene, knelte hun foran ham og åpnet buksene hans.

– Daphne! hvisket han forskrekket – hva ER det du gjør? Men hun smilte bare ertende opp mot ham, og lot den svulmende tuppen av lemmet hans gli langsomt og nytende inn i sin fuktige, varme munn. – D- Daphne! hvisket han igjen og prøvde å skyve hodet hennes bort med de fuktige hendene sine. Men hun beholdt pikken hans i munnen i tolv – femten lange, kriblende sekunder til, før hun slapp den og reiste seg opp.

– Sånn! smilte hun mens hun ordnet klærne hans. – Den neste som kommer til å gjøre det der for deg, vil være dronningen selv!

– Du er gal! hvisket han forferdet. – Jeg er kommet – ikke bare for å foreta en legeundersøkelse, men også for å overbringe henne en kongelig ordre – som kommer til å sjokkere og forferde henne aldeles!

Det kom en lav, liten latter fra Daphnes smilende munn. – Stephanie er skarpere enn du tror, forsikret hun – og hun er forberedt på det meste! Kom nå.

Da de kom tilbake til dronningens overdådige soveværelse, oppdaget legen at den grønne silkekjolen lå likegyldig henslengt på gulvteppet, mens dronningen selv hadde lagt seg behagelig til rette blant noen store, myke silkeputer. De slanke bena hennes sprikte lett, og det venstre kneet var til og med trukket opp i en svak vinkel.

Doktor Oliphant fikk nesten sjokk ved det – nesten provoserende – synet, og han hørte Daphne knise ertende bak hans venstre skulder. – Dronningen er klar for deg, Ollie, lo hun – altså til å bli legeundersøkt! tilføyde hun. Helt åpenbart lå det noe tvetydig i det hun sa, men ordene utløste bare en lav, myk latter fra dem begge to!

Han sank ned på en lav skammel ved siden av sengen, mens han prøvde å holde blikket vekk fra stedet der de perfekte unge lårene møttes. Isteden møtte han det litt – spørrende eller utfordrende? – blikket hennes.

– D- Deres Majestet, stammet han, mens han fortvilet prøvde å finne tilbake til «legestemmen» sin. – Hans Majestet har anmodet meg om – ehhh – gitt sin kongelige befaling, så å si – om at jeg – personlig – skal sørge for at – for at nasjonen får en tronarving!

Istedenfor å bli forskrekket og sjokkert, kikket dronningen opp på sin – venninne og kammerpike, tenkte Oliphant – med et nærmest lattermildt uttrykk i sine skjønne øyne. Deretter vendte hun igjen blikket mot dr. Oliphant. Det lå noe – underfundig – i det blikket, syntes han.

– Har du tatt med deg – de nødvendige instrumentene for å få i stand en slik – befruktning, da – doktor? spurte hun. Daphne smålo åpenlyst i bakgrunnen, og det var også hun som svarte.

– Det er jeg sikker på at han har – Deres Majestet, kniste hun. – Det kommer forresten bare til å bli bruk for ett «instrument»! opplyste hun, med et skøyeraktig glimt i øyet. Hun så seg rundt, som om hun lette etter noe.
Historien fortsætter under reklamen

– Men – såvidt jeg kan se, har han ikke tatt med seg sin legeveske! utbrøt hun – liksom-forundret.

Dermed brast de to venninnene ut i hjertelig latter nok en gang – og omfavnet hverandre.

Læs næste afsnit

Giv forfatteren en kommentar - KLIK HER