Han studerte den unge kroppen. Hun var spinkel. Ribbena og hoftebena trådte tydelig fram. Brystene var små, men runde og faste.


Forfatter: kinky1

Automatisk Google-oversættelse:

Anusha var den som hadde lengst reisevei og ankom sist. De andre jentene hadde rukket å bli kjent med hverandre og fått svar på mye av det de lurte på fra legen, trenerne og lederne. Kort tid etter at Anusha ankom, begynte den formelle velkomsten.

Hver av lederne presenterte seg først, deretter trenerne. Til slutt tok legen ordet. Jentene hadde lyttet oppmerksomt til alle, men var ekstra oppmerksomme nå.

Han fortalte om bakgrunnen sin. Av utdanning var han først og fremst lege. Han hadde tjenestegjort i forsvaret i noen år. Der hadde han tatt etterutdanning i idrettsmedisin og anatomi, men hadde reagert på at det hadde blitt forsket så mye på helsen til gutter og menn og så lite på kvinner og jenter. Han hadde også tatt etterutdanning i gynekologi.

I forsvaret hadde han jobbet i tilknytning til idrettstropper, men også i samarbeid med klubber og idrettsforbund i forbindelse med mesterskap. Nå hadde han tatt enda en spesialisering, nemlig biobanding

Han kastet seg ut i et lengre foredrag – syntes Anusha – om hva biobanding var for noe, om «biologisk alder» i stedet for «kronologisk alder», han snakket om PAH og Khamis-Roche-metoden, men da hadde Anusha for lengst «fadet ut» og mistet interessen. Men hun gjorde sitt beste for å late som hun fulgte oppmerksomt med.

«Jeg skal altså studere kroppene deres og undersøke hvor langt dere har kommet i utviklingen», avsluttet han. «Videre vil jeg komme med råd om hvordan dere best mulig kan utvikle dere, fra det utgangspunktet dere nå har og opp gjennom ungdomsårene. De rådene gir jeg til dere selv, fortløpende når vi er sammen, men også til foreldrene og trenerne deres.»

Samlingen var lagt til et av de private toppidrettsgymnasene. Det var sommerferie. Noen av lederne og trenerne var tilknyttet skolen. Disse jentene var lovende kandidater til å bli elever ved skolen etter hvert.

Dette var første gangen de hadde sommerakademi for jenter. For gutter fantes det akademier for tolv-,- tretten- og fjortenåringer. Nå valgte forbundet å satse på jentene også.

Legen og andre rådgivere, mente at det var en fordel å komme i gang tidlig. Helst ville de ha begynt med tiåringene, men det ble regnet som viktigere å komme i gang med elleveåringene. Årets tiåringer ville selvsagt være elleve til neste år. Videre ville de vurdere, når årets elleveåringer ble fjorten, om de skulle la dem fortsette et år til, eller om de da skulle begynne å ta inn tiåringer. Kanskje det ville bli begge deler.

Skolen lå i en nedlagt militærleir. Jentene bodde i en av kasernene. Dengang det var militærleir, hadde det vært plass til seks soldater på hvert rom, Nå hadde hver elev sitt eget rom.

Det var seksten rom i kasernen, fordelt på to oppganger og to etasjer, og det var fire rom i hver etasje i hver av oppgangene. Kjelleren var gjennomgående. Der var det felles toaletter, dusj og oppholdsrom.

De voksne bodde i befalsmessa. Der var det dusj og toalett i tilknytning til hvert rom og felles kjøkken og oppholdsrom i hver etasje. Befalsmessa lå utenfor selve leiren.

Skolen lå avsides til ved ei elv og med variert terreng rundt, som hadde vært brukt til trening og øvelser for soldatene. I tillegg var det store idrettsanlegg inne i leiren, blant annet en fotballbane med tribuner. Det var også idrettshall med svømmehall i kjelleren.

Den første morgenen ble jentene sendt ut på en lang løpetur før frokost. En kvinnelig trener som også var en svært dyktig løper, holdt følge med dem hele veien. De mannlige trenerne, lederne og legen plasserte seg langs løypa for å observere jentene som løp.

Jentene visste ikke hvor langt de skulle løpe. De var opptatt av å prestere og å gjøre et godt inntrykk, så ingen holdt igjen. De holdt et høyt tempo.

Etter omtrent tre kilometer var jentene tilbake i leiren igjen. De avsluttet inne på stadion, foran hovedtribunen, der de tøyde ut. På tribunen satt trenerne og legen. De så på jentene som tøyde og de filmet dem.

Hittil hadde jentene løpt i lange treningsbukser og langermede overdeler. Underveis i tøyingen, tok de av seg disse klærne. Under hadde de shorts og behå-topp.

Etter tøyingen skulle de løpe mer. Denne gangen løp de fire og en halv kilometer, før det igjen var tøying. Noen av jentene virket helt utslitt. Andre prøvde å skjule hvor slitne de var, og noen av dem var ikke fullt så slitne.

Doktor Yves, som han hadde presentert seg som, og presisert at det ble uttalt «iv», satt øverst på tribunen og studerte jentene som tøyde. Det var også satt opp kameraer som filmet alle fra tre forskjellige vinkler. Disse opptakene hadde han tenkt å se på senere.

Anusha var den han fulgte mest med på. Det var noe særpreget ved henne, syntes han, i tillegg til at hun tydeligvis overhodet ikke kommuniserte med noen av de andre jentene. Hun fulgte bare med på det instruktøren sa, og gjorde akkurat som hun gjorde, så godt hun kunne.

Den andre omgangen med tøying varte mange ganger så lenge som den første. De holdt tøyingene lenger og de gjorde flere repetisjoner, i tillegg til at det var stor variasjon i måten de tøyde på. Til slutt tøyde de spagater.

Den siste øvelsen var at de skulle ligge på ryggen og strekke bena rett opp i været. De skulle først krysse leggene tre ganger, vekselvis høyre foran venstre og omvendt. Så skulle de kaste bena rett ned til hver side. Dette gjorde de om og om igjen, i flere minutter. Dette var doktor Yves’ favorittøvelse. Han elsket å se hvordan de små shortsene strammet i skrittet og at de hvelvede kløftede forhøyningene avtegnet seg under det tynne stoffet. De fleste hadde beskjedne, men tydelig kvinnelige former, og han gledet seg til å undersøke dem mer inngående etter hvert.

Da tøyingen var over, gikk han ned fra tribunen og rett bort til Anusha. Han la merke til at alle jentene fulgte ham med blikket, alle unntatt hun. Anusha så ikke opp før han snakket til henne:

«Kom og bli med meg.»

De andre jentene ble beordret til kasernen. Nede i kjelleren fikk de beskjed om å kle av seg og dusje. Da de var ferdige med dusjen, var treningsklærne deres borte. Hver av dem hadde en liten bås i rommet mellom gangen og dusjrommet. Der lå det nå truser, strømper og sko. På veggen hang det en kort kjole med navnet til hver enkelt på ryggen.

Anusha og legen gikk rundt et hjørne, forbi gymsalen og inn på sykestua. Der hadde legen kontor. Han lukket døra bak henne. Hun stoppet midt på gulvet og snudde seg mot ham.

«Først vil jeg gjerne se at du tøyer enda en gang.»

Uten å si et ord, satte Anusha i gang med å tøye. Legen gikk og satte seg bak skrivebordet sitt. På skjermen sin kunne han se at opptakene var i gang fra de fire skjulte kameraene i rommet. Han hadde programmert dem til å starte når de sanset bevegelse.

«Nå kan du kle av deg!» sa han etter ei stund.

Han pekte i retning en stol som sto der, inntil veggen. Fortsatt uten å si noe, gikk Anusha og satte seg på stolen. Hun tok av seg skoene før hun reiste seg igjen.

Stående ved siden av stolen tok hun av seg toppen og shortsen. Hun la dem pent på stolen. Så satte hun det venstre benet på stolkanten, bøyde seg framover og tok av seg den ene strømpa. Etterpå satte hun foten ned igjen, løftet sitt andre ben og tok av seg den andre også.

Alt var veldig sexy, syntes legen, men han var sikker på at hun ikke var klar over det selv. Hun hadde bare kledd av seg, på samme måte som hun gjorde etter gymtimene på skolen og på trening, før hun gikk i dusjen og som hun gjorde om kvelden før hun la seg. Det virket ikke som hun brydde seg om at det satt en mann og så på, en hun ikke kjente.

Snart sto hun i bare trusa. Nå så hun opp. Kanskje hun lurte på om hun skulle ta av seg den også? Kanskje det var å gå over ei grense.

«Bare still deg midt på gulvet», sa legen. «La meg få se på deg.»

Anusha beveget seg med små skritt. Også det syntes han var sexy. Midt på gulvet stoppet hun og snudde seg mot ham.

Han studerte den unge kroppen. Hun var spinkel. Ribbena og hoftebena trådte tydelig fram. Brystene var små, men runde og faste.

«Snu deg rundt», beordret han.

Mens hun sto med ryggen til, fant han fram kameraet fra skrivebordsskuffen. Uten at hun merket noe, tok han noen bilder av henne bakfra. Det var et lekkert syn.
Historien fortsætter under reklamen

«Snu deg hit igjen.»

Hva synes dere?
Vil dere ha fortsettelse?

(66 har stemt 3,86 af 5)

Loading...

3 kommentarer

1. TSAA

   28/09/2025 kl 22:54

   Lovende start. Håper dette blir en sexnovelle og ikke en novelle.

   0

   Besvar kommentar
2. Anonym

   28/09/2025 kl 19:38

   Mera tack.

   1+

   Besvar kommentar
3. Jan Erik

   28/09/2025 kl 15:03

   En efterfølgende tak nød at læse den

   1+

   Besvar kommentar