Automatisk Google-oversættelse:

Forfatter: Luna Landing

av Taria
Oversatt av Lunar Landing

Han var sen, denne gangen med snart førti minutter. Ikke bare er min mann sjelden i tide, men han er også ekstremt glemsk, og jo lenger jeg stod der jo mer sikker ble jeg på at han hadde glemt alt om vår middagsplan.

“Faen ta ham uansett,” tenkte jeg, skiftet fra fot til fot i den kalde luften. Den dampende pusten som kom frem fra mellom tennene mine var et perfekt bilde på min ildsprutende stemning. Jeg ventet ytterligere fem minutter, vekslende mellom å være rasende og å fryse.

Til slutt snudde jeg på hælen for å gå rasende av sted, og la merke til at jeg hadde stått i min ensomhet og ventet foran et kunstgalleri. «Cooper Gallery», stod det på skiltet, med en liten utklippet annonse som fortalte om “The Photographs of Andres”, som var teipet på innsiden av vinduet.

“Varme”, mumlet jeg, og glemte alt annet; jeg svingte døren opp og gikk inn.

Etter å ha vennet meg til i den velsignede varmen en stund, åpnet jeg øynene for å se en høy kaffefarget mann sittende bak et skrivebord. Han blunket et lite smil til meg, mens jeg tinte opp.

“Velkommen,” sa han stille, og han gestikulerte mot en innbundet gjestebok, som jeg signerte og smilte tilbake. Han gestikulerte med hodet til høyre – jeg oppfattet i et glimt, han hadde et metall øredobb, og med en rask “takk” gikk jeg med faste skritt i retningen han pekte, (føttene mine var i ferd med å få følelsen tilbake, og snart var jeg der,) i et stort, teppebelagt rom delt av grå skillevegger.

“Andrés presenterer sexens historie,” viste en plakett til venstre for inngangen, og jeg begynte å lure på hva i all verden jeg var i ferd med å gi meg inn på.

Nakne kropper for det meste, eller sånn virket det for meg ved første øyekast. Jeg gikk sakte rundt i rommet, for det meste useende, sansene mine var sløvet i det dempede miljøet og de polstrede veggene og de tykke teppene. Tilfeldig stoppet jeg foran et portrett av “Alessandra,”, et firskårent ansikt, en solbrun brunette som stirret rett tilbake på meg med trutmunn, fingrene på hennes altfor store høyre hånd hvilte på et bøyd kne. Mysende. Jeg la merke til effekten det meislete ansiktet hennes forårsaket av en ufeminin kjeve, den brede nesen, og deretter ned til hennes buede skuldre, tynne armer, og store bryster, brune oppreist brystvorter pekte ut i forskjellige retninger.

Da øynene mine fortsatte sin nedadgående reise, noterte jeg det lettere bikiniområdet hennes, hennes massive lår … og plutselig blunket jeg. Jeg gned øynene to ganger og gikk litt nærmere, bøyde meg og da jeg hadde ansiktet mitt nær bildet. Ja! Der var det – jeg trodde det ikke! Hengende mellom Alessandras spredte lår, rett under de runde, solbrune brystene, var en penis!
Og ikke en liten, krympet en heller, men en kjempestor nedover-pekende schlong – jeg kunne ikke undertrykke ordet – stakk ut fra en flekk av kjønnshår, med en testikkel som viser seg bak den og til venstre. Hodet mitt spant et øyeblikk, og jeg gikk tilbake for å ta inn den totale effekten av dette sjokkerende bildet.

Selvfølgelig – det maskuline ansiktet, de store hendene – en manns hender – men likevel … Ingenting så falskt ut heller. Fra nakke til midje så jeg en kvinnes kropp, de tunge brystene og hårløs torso, innsnevring ned mot midjen.

Hormoner? En slags bisarr operasjon? Det uventede rosa penis-kjøttet i nedre sentrum av bildet, dekket den flate matten av kjønnshår jeg hadde forventet å se, og selv forestilte jeg meg ikke dette før jeg virkelig så nøye etter. Det satte meg helt ut av fatning. I en døs vendte jeg meg bort fra Alessandra til det neste store, blanke fotografiet, og alt pusten min gikk ut av meg med en swhoosh.

Et par sto foran meg, igjen stirret lidderligheten ut av bildet rett på meg; la hodet var på siden for å få med meg kroppene deres over mot høyre, så jeg sto og så på dem fra siden.
To unge elskere, begge i slutten av tenårene, blond, nordiske. “Christiaan & Rose,” sa teksten, og jeg «drakk» dem inn. Hun sto bak ham, presset opp mot ryggen med armene krøllet under hans og hånden bøyd opp, hviler på hans muskuløse skuldre.

Det lange håret hennes var skilt i midten og hang ned bak ansiktet hennes, som viste den uskyldigste smil; hodet hans, innrammet av tett klippet hår og leppene litt skiltes, hvilte mot hennes.

De var nydelige, unge, vakre nakne kropper, brystet og brystene hennes var beskjedent skjermet av deres kjærlige armer. Under hans usannsynlig smale midje kunne jeg se kurven av hans rumpe, fra siden; foran dem hans penis – ikke så stor som Alessandras, kunne jeg ikke hjelpe å tenke – dukket den opp fra en fin spray av lysebrunt kjønnshår. Og bak ham, hoftene litt vendt bort, var hans elsker. Hoftene hennes ble innrammet i en svart V av to lærstropper, hennes kjønnshårområde dekket av en lapp av svart skinn, og med en lys hvit penis – nei, en kuk – vinklet ned, hvilte, virket det, i rumpesprekken hans.

Ansiktet mitt ble varmt, og plutselig følte jeg at jeg ikke kunne puste. Strøk begynnende svette av pannen min, tilfeldigvis trakk jeg frakken min av meg, så meg raskt rundt for å se om noen så på meg; stirret på meg. Det var ingen … men det spilte ingen rolle, for jeg kunne ikke se bort. Øynene mine var fastlåst på bildet foran meg – Rose, som smilte til meg, ja, jeg kunne se det nå, tydelig. Og Christiaan, hodet hans vippet litt tilbake og hviler på hennes, leppene skiltes kanskje som i en lidenskapelig bønn? “Ja, kjære … ta meg nå “… Jeg forestilte meg at hans stønn, hans ønske om å åpne seg for å bli penetrert, få den langt inn, bli knullet … av Rose, hans elskede, og kanskje under forskjellige omstendigheter hans kvinne.

Og hun, hoftene vippet tilbake, men klar til å skyve fremover, og opp, og inn, for å fylle ham og knulle ham og ta ham og presse seg inn i kroppen hans til de to var koblet sammen med kjønnsorganene, men med henne bak ham og hennes pubes mot rumpeballene og i dypet av kroppen hans.

Jeg følte meg rødflammet, rystet, og en erotisk følelse ble vekket hinsides alle forestillinger. På en eller annen måte klarte jeg å rive øynene bort fra synet av de unge elskere og gikk mot dametoalettet, vasket ansiktet mitt, og stirret inn i speilet.

Rose så tilbake på meg og smilte sitt lykksalige halvsmil. Jeg kavet meg raskt ut og gikk rett mot utgangsdøren, og dro, men uten å vite hvorfor, men stoppet og vendte tilbake til mannen ved pulten.

“Um… ” Jeg renset halsen min, og fuktet mine tørre lepper. “Unnskyld meg… var det en slags katalog av dette showet … til salgs?”

Jeg gikk ut i den iskalde luften med katalogen min, skjult i sin uskyldige pose, fortsatt rødmende. Og så… en tilfeldighet, kanskje, eller skjebne? Da jeg igjen sto foran gallerivinduet, oppglødd, dukket to unge kvinner opp bak meg, presset meg litt til siden idet de stormet ut av døren, full av energi, med hendene tett flettet sammen. Som meg var begge jentene opphisset og rødmusset, men de var også fnisende, øynene danser mens de lo sammen. En av dem sa “unnskyld meg”, og da hun gjorde det falt pelsen hennes åpen og jeg så en hvit t-skjorte med lilla skrift: ‘Hagen’, stod det, i blomstrende skrift, og så var de borte.

Et minne fra en venns ut drikkings-lag, for lenge siden, dukket opp igjen. Jeg husket synet av flere pakker med falliske saker sendt rundt som vi flaue og samtidig litt frekt – fniste, beundret og rødmet, og drakk hvitvin. På innpakningen stod det Hagen også, og jeg husket gateadressen, fordi det var i neste bygning over fra min manns kontor på den tiden. Med et plutselig sjokk innså jeg at jeg var like nede i kvartalet fra der butikken lå. Og grepet av en plutselig impuls, kunne jeg ikke motstå at jeg satte kursen min vei dit. Fant ringeknappen på inngangsdøren og hørte summingen da jeg trykket på og tok heisen opp to etasjer.
Historien fortsætter under reklamen

De ansatte var alle kvinner; som også de fleste av kundene. Og etter vanskelige tjue minutter, med valgets kval, men til slutt en prat med en ekte ‘salesgirl’, hadde jeg stålbesluttsomhet, og overleverte kredittkortet mitt.

Læs næste afsnit