Før jeg rakk å ta bena sammen, stoppet han meg, ved å legge hånda på innsida av låret mitt …

Forfatter: kinky1

Læs del 1 – del 2

Det slo meg at han ikke hadde spurt meg hvor jeg bodde. Han skulle jo kjøre meg hjem. Nå var vi på vei i en annen retning. Det var nærmest som om han leste tankene mine:

«Vil du se hvor jeg bor først, og så kjører jeg deg hjem etterpå?»

«Jeg har lekser jeg må gjøre…»

«De kan du gjøre hos meg. Kanskje jeg kan hjelpe deg også…»

Hånda hans var fortsatt på magen min. Han strøk litt på magen, etter hvert opp mot brystet og ned igjen til underlivet. Der trykket han lett.

«Hvordan føles det?» sa han. «Kribler det litt?»

Jeg hadde ikke merket noe før, men nå begynte det å krible. Det kom av måten han behandlet meg på. Han oppførte seg nærmest som om han eide meg.

Det føltes for drøyt. Jeg kjente ham ikke. Han var voksen, og jeg var 14 år. Likevel likte jeg det og kjente at jeg ville ha mer. Det var litt skuffende da han tok vekk hånda, men det fortsatte å krible.

Han svingte ut på hovedveien, og så kjørte vi fort et stykke. Så ble det kø, og vi kjørte sakte igjen. Da la han hånda på låret mitt.

Noe i meg ville si stopp og skyve hånda vekk, men viljestyrken min var ikke sterk nok til å gjøre det, for det var også noe i meg som likte spenningen jeg følte. Etter ei stund gled hånda ned mellom bena mine. Da ble kriblingen sterkere, og jeg kjente at jeg ønsket å ha hånda hans på kroppen min igjen.

Vi svingte av fra hovedveien, og han måtte ha begge hendene på rattet. Nå var veien svingete, og det gikk bratt oppover. I noen av svingene kunne jeg se langt ut over havet.

Plutselig svingte han av fra veien igjen. Nå var det grusvei, og det gikk litt nedover først, før det igjen gikk bratt oppover. Enda en gang svingte han, og med en gang stoppet han og rygget inn foran en garasje.

Jeg så ingen hus eller noe, annet enn den garasjen. Så vidt jeg kunne bedømme, befant vi oss midt i skogen. Jeg tenkte at jeg kanskje burde være redd, men jeg følte meg trygg.

Han begynte å gå videre oppover langs den veien vi hadde svingt inn på, og jeg skjønte at jeg skulle bli med. Det gikk enda et stykke bratt oppover, kanskje 100 meter, og så fikk jeg se ei hytte som lå på toppen av bakken. Vi gikk helt opp til den og inn i hytta.

Den var ganske stor, vil jeg si. Badet var til venstre med en gang vi kom inn døra og kjøkkenet til høyre. Til venstre var det også et stort soverom, og rett fram var det to mindre soverom, og så åpnet gangen seg ut i ei stue som gikk i vinkel rundt kjøkkenet.

Han foreslo at jeg skulle sette meg ved spisebordet som var i det hjørnet av stua som var nærmest kjøkkenet. Der kunne jeg gjøre leksene mine. Selv lagde han seg kaffe før han også satte seg ved bordet.

Jeg tok engelskleksa først. Det handlet om å finne ut om det skulle være is eller are og was eller were i setninger. Han satt bare og så på meg.

Oppgavene var litt vanskelige, syntes jeg, men jeg følte at jeg burde greie dem, så jeg spurte ikke om hjelp. Jeg gjettet mye. Hele tida følte jeg at han stirret på kroppen min.

Det føltes som at han ikke burde gjøre det og at jeg burde be ham la være å stirre på meg på den måten, men samtidig var det pirrende på en måte. Jeg satt med spredte ben, litt langt framme på stolen. Han så meg fra sida.

Han reiste seg og hentet et kamera, før han satte seg på samme plassen igjen. Nå tok han mange bilder av meg. Jeg prøvde å konsentrere meg opp oppgaven.

Den første oppgaven var på papir. Den neste måtte jeg gjøre på PC’en. Jeg spredte bena enda mer da jeg bøyde meg for å ta PC’en opp fra veska som sto ved siden av stolen jeg satt på.

Jeg måtte sette inn passende verb i riktig form mellom to deler av en setning. Det var noen jeg skjønte med en gang, men også ganske mange jeg ikke skjønte. Litt forsiktig kikket jeg bort på ham og så rett inn i kameraet da han tok enda et bilde.

Det var akkurat som han leste tankene mine. Han skjønte at jeg trengte hjelp. Før jeg rakk å si noe, var han på vei til å flytte seg nærmere.

Bordet hadde langsider og kortsider. Jeg satt på den ene langsida, på en stol, med ryggen til kjøkkenet. På motsatt side og på kortsida til høyre, for meg, der han satt, var det en benk som gikk i vinkel langs veggene. Stolen jeg satt på var den eneste som sto inntil bordet, men nå tok han en stol som hadde stått ved siden av benken han satt på og flyttet den bort til min stol.

Han satte seg på stolen, skrått bak meg, løftet den litt igjen og trakk den framover, så han kom nærmere. Jeg var på vei til ta bena sammen og sette meg litt lengre bak på stolen. Før jeg rakk å ta bena sammen, stoppet han meg, ved å legge hånda på innsida av låret mitt, men jeg rakk å flytte rumpa noen få centimeter bakover.

Jeg stivnet litt av den uventede nærheten. Han bøyde seg fram, for å kikke på oppgavearket mitt. Samtidig strøk han hånda langs låret mitt, innover mot kroppen min.

Da han kom til kanten av stolen jeg satt på, forlot hånda hans låret mitt og strøk i stedet (strøket) videre langs framsida av stolen, rett foran kroppen min, og den stoppet rett ved skrittet. Nå var det ikke lenger nærkontakt mellom ham og meg, men jeg kjente at kroppen min reagerte på at hånda var så nær. Det kriblet overalt.

Han begynte å spørre om jeg skjønte uttrykkene på arket, og jeg måtte jo si nei på noen av dem. Han forklarte, og da skjønte jeg. Nå kunne jeg skrive setninger igjen.

Kriblingen ble sterkere, men jeg klarte å holde meg rolig og skrive, til jeg var ferdig med oppgaven. Da klarte jeg ikke å tenke lenger. Han spurte meg om jeg hadde flere lekser, og jeg hikstet:

«Franske gloser…»

Selv om jeg ikke så på ham, merket jeg at han studerte meg. Nå frøs jeg til litt igjen. Hånda hans løftet seg litt, og så var den på magen min igjen.
Historien fortsætter under reklamen

«Jeg tror du er kåt, jeg…»

Læs næste afsnit

2 kommentarer

1. openforallt

   09/05/2021 kl 17:23

   Vil definitivt ha fortsettelse. Du kan ikkje slutte nå

   2+

   Besvar kommentar
   • kinky1

     16/01/2022 kl 16:47 - som svar på openforallt

     Takk! Jeg har postet fortsettelse nå.

     1+

     Besvar kommentar