Igjen så jeg meg omkring, for å se om noen så oss, men fikk nok en gang et strengt blikk fra ham

Forfatter: kinky1

Det ble ikke snakket høyt om ham, men det ble snakket. Jeg hørte at det ble sagt at han var sadist, at han torturerte småjenter og at han lagde porno. Alle visste hvem det var, selv om det aldri ble nevnt noe navn.

Jeg hadde sett ham på butikken. Han var veldig kjekk og jeg følte en veldig sterk tiltrekning, men det var ikke først og fremst det. Jeg visste at det han drev med var noe jeg trengte.

Allerede i barneskolen hadde jeg likt å bli jaget, fanget og tynt av guttene. Jeg fikk veldig kick av det, spenningen ved det å miste kontrollen og være hjelpeløs. Tidlig skjønte jeg også at det ikke var normalt. Da jeg fortalte til noen voksne at jeg likte å bli tatt av guttene, ble de veldig rare. Jeg opplevde også at ingen av de andre jentene ville være sammen med meg, for de likte ikke å bli tatt.
Historien fortsætter under reklamen

Han holdt til i det nedlagte pensjonatet nede ved kaien. Det var mange år siden det var pensjonat. Den gangen det gikk båter fra byen og hit, var kaien et møtested. Hele bygda var der når båten kom, for å se om det var post til dem, fordi de ventet på noen varer eller fordi de skulle sende noe. Eller at de skulle møte noen som kom med båten.

Pensjonatet hadde både folk som måtte overnatte fordi de ikke fikk skyss videre før neste dag og folk som kom på ferie. Da veien kom og båten ikke gikk lenger, gikk det ikke lang tid før pensjonatet stengte. Etterpå var det rekreasjonshjem der i noen år og deretter barnehjem. Jeg bodde der selv som barn, før jeg etter hvert bodde hos bestemor. Det gjør jeg fortsatt.

Jeg syklet mye. Jeg var nedom kaien flere ganger. En gang hørte jeg ei jente som skrek inne fra pensjonatet. Det burde kanskje ha skremt meg, men det gjorde det motsatte.

En kveld så jeg at han satt ute på kaien. Ikke på den store kaien, men på den lille kaien som tilhørte pensjonatet. Jeg så ham fra den store kaien.

Jeg syklet litt oppover igjen og satte sykkelen bak en buss som var parkert litt oppe i veien. Så gikk jeg ned igjen og bort til ham. Han så meg komme gående, men sa ingenting. Jeg stilte meg rett foran ham:

«Hei!» sa jeg.

Han sa fortsatt ingenting. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si og følte at det var litt pinlig. Det tror jeg han oppfattet og at han nøt det.

Det var 17. mai og jeg hadde på meg den fineste kjolen jeg hadde. Den var lårkort, grå, litt lag på lag og litt uniformsaktig. Jeg hadde ikke behå på meg. Det følte jeg at jeg ikke trengte. Brystene mine var små og faste. De sto av seg selv. Så jeg brukte nesten aldri behå.

Jeg skulle akkurat til å snakke, fortsatt uten å vite helt hva jeg skulle si, men da snakket han:

«Kle av deg!»

Jeg sto altså ute på brygga, ikke på den store kaien, men synlig fra den store kaien. Det var ingen der, men det kunne jo komme noen. Og jeg var synlig fra fjorden hvis det kom noen i en båt.

Ordene hans grep meg. Jeg følte at han tok kontrollen over meg og jeg likte det. Jeg følte at jeg måtte gjøre som han sa og jeg ville virkelig gjøre det.

Jeg kikket litt rundt meg, men fikk et strengt blikk fra ham. Han likte visst ikke at jeg nølte. Raskt tok jeg tak i kjolen og dro den opp over hodet.

Han satt helt rolig og så på meg. Det var ingenting i blikket hans som fortalte om han likte eller ikke likte det jeg gjorde. Det var et kaldt blikk. Jeg kjente også en kald bris fra fjorden mot huden min. Likevel ble jeg varm inni meg av å stå foran ham.

Jeg var naken fra livet og opp. Strømpene dekket det meste av leggene og sammen med skoene dekket de også føttene mine. Jeg hadde ei ganske lita truse på meg.

Han strakte ut hånda mot kjolen som jeg holdt i hendene. Jeg ga ham den. Det føltes som at jeg ikke bare ga ham et klesplagg, men at jeg overga meg til ham. Nå var jeg hans og det føltes helt greit.

Han la kjolen i fanget sitt og gjorde en håndbevegelse som betydde at jeg skulle snu meg langsomt. Han ville seg meg bakfra og i profil. Jeg dreiet helt rundt til jeg sto vendt mot ham igjen.

«Ta av deg skoene og strømpene!»

Jeg bøyde meg ned, åpnet spennene på den venstre skoen og lot den gli av foten. Med foten løftet, rullet jeg av meg strømpa og la den i skoen, før jeg satte foten ned. Deretter gjorde jeg det samme med den høyre foten.

Jeg rettet meg opp igjen. Ei stund satt han bare og så på meg, uten å si noe. Igjen tenkte jeg på å si noe, men fant ut at det ikke var lurt. Så løftet han en finger og pekte på meg. Han gjorde en bevgelse nedover med den og sa:

«Trusa…»

Igjen så jeg meg omkring, for å se om noen så oss, men fikk nok en gang et strengt blikk fra ham som fikk meg til å slutte med det. Jeg la hendene på hoftene, trakk trusa ned og lot den falle. Han strakte ut hånda mot den. Jeg bøyde meg, plukket den opp og ga den til ham.

Nå følte jeg det enda sterkere at jeg overga meg til ham. Jeg sto der naken foran ham. Han hadde klærne mine. Hvis jeg skulle gå, måtte jeg først få igjen klærne mine fra ham eller så måtte jeg gå naken.

Han satt med klærne mine i fanget og så på meg, studerte kroppen min. Det føltes ganske ydmykende bare å måtte stå der naken foran ham og kjenne blikket hans. Nå kjente jeg enda mer den kalde brisen mot kroppen i tillegg til det kalde blikket hans, men merkelig nok ble jeg enda mer varm inni meg.
Historien fortsætter under reklamen

«Hva vil du?» spurte han.

«Jeg vil bli torturert!»
Læs næste afsnit

2 kommentarer

1. Ok

   29/05/2019 kl 16:04

   Ja da forsætt

   1+

   Besvar kommentar
   • kinky1

     26/08/2019 kl 8:19 - som svar på Ok

     Takk! Jeg har postet fortsettelse nå.

     0

     Besvar kommentar