idet den varme, kilende tungespissen berørte den jomfruelige spalten hennes – for aller første gang! – så eksploderte hun med et hikstende hyl og spente hoftene i bue

Forfatter: OnkelWaldo
Læs forrige afsnit

HØSTSEMESTERET VAR I GANG. Som vanlig gikk det med en del tid til å gjøre seg kjent med timeplanen, med alle de nye elevene og ikke minst, de nye lærerne. Adjunkt Eriksen var blitt kontaktlærer for en av de fire åttendeklassene, der han underviste i matematikk – som egentlig ikke var hans fag – pluss norsk, mens han hadde samfunnsfag i en av de andre. I tillegg fortsatte han med engelsk og norsk i det som nå var blitt en avgangsklasse.

Han tillot seg ikke å bruke for mye tid til å tenke på det som Anne Merethe så ertende hadde kalt «den nye gulljenta di». Nå var han over førti år, og han regnet med at antallet ungjenter som lot seg sjarmere av menn på hans alder, var SVÆRT begrenset. Og i tillegg til å være interessert, måtte hun være moden nok til å være ytterst diskret, slik Anne Merethe hadde vært. Alle elevers øyne var festet på lærerne, det samme gjaldt kolleger, foreldre og rektor. Det var jo et under at de hadde klart å holde forholdet sitt hemmelig i nesten to år – noe hjalp det selvsagt at hun hadde tatt privatundervisning hjemme hos ham – til og med på morens initiativ! Noe slikt ville sannsynligvis aldri skje igjen.

I tankene kom han stadig tilbake til den lett sjokkartede opplevelsen han hadde hatt da de kom tilbake fra Oslo. Han hadde merket seg at hun hadde avbrutt venninnen like før hun skulle til å presentere seg ved navn. Og hun hadde ikke gitt ham andre hint enn «du har vel allerede skjønt at hun går i en av de nye åttendeklassene» og «hun kikker mer etter modne mannfolk, slik som jeg gjorde – og hun er jomfru, som jeg VAR!»

Forresten hadde hun gitt ham et lite hint til – uten at det hjalp ham noe særlig: «Vi ligner litt på hverandre, men ikke av utseende». «Og så har jeg gitt henne ETT hint om deg, men det får du ikke vite om før hun har vist interesse for deg». Det hadde han ikke skjønt så mye av. – Det er da enkelt, Jens Christian. Riktignok vet hun ikke hvem du er, men hvis hun bruker det hintet overfor en hvilken som helst annen mann, så vil han ikke skjønne noen ting. Og hvis hun ikke er interessert i deg, vil hun ikke bruke det overfor deg heller. Men HVIS hun gjør det, så vil du skjønne det med en eneste gang – og da vet du også at hun er interessert i deg – OG – at hun kan tenke seg å ha sex med deg!

Men nå ved begynnelsen av et nytt skoleår, var det temmelig hektisk både for ham og elevene. Den klassen han var kontaktlærer for, var heldigvis både arbeidsom og rimelig oppvakt, og de som falt litt utenfor, enten det var på den øvre enden av skalaen eller den nederste, fikk ekstra oppmerksomhet og arbeidsoppgaver som de enten måtte strekke seg litt etter, eller som de fikk til og trivdes med. Han var vant til å bruke MYE tid på forberedelser, og han gjorde sitt beste for å behandle elevene som enkeltpersoner, finne ut deres styrker og svakheter og legge opp arbeidet deretter. Tankene på en ny «elskerinne» var som blåst bort etter de første par dagene. Og etterhvert som ukene gikk, tok han jo en Oslotur av og til, for å besøke Anne Merethe. Da gikk de kanskje på kino sammen – eller så et teaterstykke, og hvis moren hennes hadde nattevakt på sykehuset, overnattet han gjerne i leiligheten deres. Da elsket de i morens seng, for den var større enn hennes. – Tenk om hun plutselig ble dårlig og måtte dra hjem? utbrøt han en gang med bekymret mine, mens Anne Merethe vred seg, gispende og vellystig, under støtene hans. – Da ville hun sikkert bli innmari misunnelig! fniste hans unge elskerinne, men han merket at tanken på at de kunne bli overrasket, tente både henne og ham selv, slik at elskoven deres ble enda mer intens, og han sprøytet i henne før han egentlig hadde tenkt det. Men Anne Merethe kom like etterpå og strammet seg rundt det stive lemmet hans i hikstende rykninger. Det var stadig en fryd å sovne i hverandres armer, for så å våkne langsomt, føle at de fremdeles var dypt forenet, og elske igjen mens det langsomt grydde av dag.

Etter noen uker syntes han at han hadde fått system i tingene, og elevene lot til både å trives med ham og respektere ham. Jentene i de to nye klassene han underviste, oppførte seg helt som vanlige elever, noen var litt modnere enn andre, noen litt mer fnisete, men ingen av dem viste noen spesiell interesse for ham som annet enn lærer. Den «kandidaten» som Anne Merethe kjente og hadde blinket ut til ham, gikk antagelig i en av de to åttendeklassene som han ikke underviste. Det var egentlig en lettelse, tenkte han, for han hadde ofte følt seg som skuespiller når han underviste klassen der Anne Merethe hadde gått i to år. Nå slapp han det. Men når han gikk inspeksjon i skolegården, med blikkene fra alle de over hundre åttendeklassingene på seg, var det en litt pinlig følelse å vite at én av de jentene hadde sett pikken hans – i aktivitet, til og med!

En dag kom rektor til ham like før det ringte inn til første time. – Du, Jens Christian, smilte hun vennlig, og adjunkt Eriksen ante straks grunnen til vennligheten – mere arbeid for ham! Og ganske riktig. – Vår dyktige dramalærer, Inger Sofie, falt og brakk benet så stygt i går og ligger på sykehuset. Det går bra med henne, men hun blir jo sykepermittert ihvertfall i to måneder, kanskje lenger. Du, Jens Christian, er jo både teater- og filminteressert, ja, jeg vil sogar si, teater- og filmKYNDIG, og du har jo drevet med amatørteater, vet jeg, så – –

– Du vil at jeg skal overta gruppen, skjønner jeg! brummet han, for det var like før det skulle ringe inn, og da ville han gjerne være på plass.

– Ja, om du vil være så snill, Jens Christian. Det er bare to dobbelttimer i uken, og du får bare én eneste timekollisjon, der jeg skal sørge for å sette inn vikar for deg, og de andre er egentlig dine fritimer, så – – det blir noen ekstratimer for deg i en periode. Tusen takk skal du ha, Jens Christian! skyndte hun seg å si idet skoleklokken ringte. – Den første dobbelttimen er i dag, etter storefri.

Adjunkt Eriksen sukket og begynte å tenke på dagen som lå foran ham. I dag ble det altså ikke en eneste fritime på ham, og han hadde selvsagt ikke forberedt noen dramaundervisning heller. Han lurte på hva Inger Sofie hadde begynt med, han fikk spørre elevene.

Som vanlig hadde han forberedt de andre timene grundig, elevene visste på forhånd hva de skulle drive med, og han noterte seg med tilfredshet at nå som det var gått omtrent fem uker siden skolestart, hadde de begynt å få gode arbeidsvaner. Det eneste usikkerhetsmomentet var altså disse hersens dramatimene, som han ikke hadde fått sjansen til å forberede seg til i det hele tatt. Men han tok med seg to-tre bøker fra skolebiblioteket, som kanskje kunne komme til nytte.

Det viste seg at Inger Sofie hadde begynt med litt teori, vist noen filmklipp, forklart forskjellen mellom film og teater og såvidt begynt med litt kroppsbeherskelse og det å oppføre seg på en scene. Gruppen var ikke stor, bare tre gutter, og åtte jenter, alle fra åttende klasse.

– Greit, folkens, smilte adjunkten etter at de hadde hatt den innledende samtalen, – da lar jeg bare Inger Sofie fortsette der hun slapp når hun kommer tilbake igjen. Jeg foreslår at vi begynner med litt stemmebruk, det kommer hun helt sikkert til å komme inn på senere, hun også, for stemmen er jo tross alt et svært viktig instrument for en skuespiller – akkurat som kroppen er det.

Han tok opp en av bøkene han hadde tatt med og så seg rundt i halvsirkelen av elever som hadde satt seg på gulvet med korslagte ben. – Her har jeg noen diktbøker, men – det aller beste er jo hvis noen av dere kan et dikt utenat? Han løftet øyebrynene og så spørrende på den lille forsamlingen. Nesten alle rakte hånden i været, og han nikket vennlig til en litt lubben gutt som satt til venstre for ham. – Hva heter du, da? – Øystein. – OK, Øystein, la oss få høre.

Gutten svelget litt, så begynte han:

«Der bodde en underlig, gråsprengt en
på den ytterste, nøkne ø – – »

Adjunkt Eriksen løftet hånden og avbrøt ham. – Flott, Øystein, men reis deg opp, er du snill. Husk det, alle sammen, at om dere skal synge – eller lese høyt – da bør dere STÅ oppreist. Hvis dere tåler en liten «grovis», så kommer det en her, på svensk, for sikkerhets skyld: «Att sitta och sjunga är som att stå och skita!»

Det ble alminnelig smålatter og litt forlegne knis i halvsirkelen, og Øystein reiste seg opp, trakk pusten, og begynte på nytt.

Denne gangen lot adjunkten ham lese hele første vers før han stanset ham. – Bra, riktig bra, Øystein. Kan du virkelig hele «Terje Vigen» utenat? Gutten nikket og rødmet. – Du verden, det må jeg si! Han så på de andre elevene. – Kjenner dere det diktet, alle sammen? Fire-fem stykker nikket, de andre ristet på hodet. – Det er et skikkelig langt dikt, det der, fortsatte læreren, – og det er sannelig godt gjort å memorere det.

En hånd fór i været. – «Memorere», lærer? Eriksen smilte til henne. – Fint at du spør – – ? – Bente, rødmet jenta tilbake. – «Å memorere» betyr rett og slett å lære noe utenat – å feste noe i minnet, forklarte han. – Nå i dataalderen kjenner dere sikkert det engelske uttrykket «memory stick»? – Minnepinne! kom det lynraskt fra en av de andre. – Nettopp, nikket adjunkten igjen. – Men Øystein her har altså lagret dette diktet på harddisken sin, han – han pekte på hodet til gutten, – for å fortsette på dataspråket.

Det lød litt smålatter igjen, og læreren kremtet. – Men det var stemmebruk vi skulle ta opp denne gangen. Hva tror dere er det første og viktigste en skuespiller må lære når det gjelder å bruke stemmen?

Det kom flere forslag: – Snakke høyt nok! – Snakke tydelig! – Åpne munnen!

Eriksen løftet hånden igjen. – Viktige ting, alt sammen, det der. Men det aller viktigste er – å kunne puste.

Det ble litt småuro igjen, og et par kniste. – Puste, det gjør vi jo hele tiden, det, kom det som en forsiktig liten protest fra en av guttene. Læreren nikket vennlig til ham. – Riktig, det – – ? – Gunnar, kom det lynraskt, – men, fortsatte Eriksen, – en ting er å puste for å leve, en annen ting er det når man skal bruke stemmen i yrket sitt, altså som skuespiller, som sanger, som reporter i TV eller radio – eller for såvidt som lærer også! smilte han og blunket.

– Reis deg opp igjen, Øystein, er du snill, oppfordret han gutten, som hadde satt seg ned på gulvet igjen. Gutten lystret, og Eriksen gikk helt ned til den bakerste veggen i det store klasserommet.

– Tenk deg nå at dette rommet er enda større, Øystein, og at det er fullt av folk. Og alle skal høre deg godt, også vi som sitter aller bakerst. Du må altså ta i litt – men ikke rope. Man roper ikke når man deklamerer dikt. Og dere skal alle sammen se på Øystein når han snakker. Prøv nå.

Øystein trakk pusten dypt, og begynte. Det vil si han fikk ikke begynt, for læreren stanset ham ved å løfte hånden. Mens han gikk langsomt tilbake mot den sittende gruppen, spurte han vennlig: – Hva var det Øystein gjorde nå?

Det ble en litt forvirret stillhet, så var det en som mumlet: – Han fikk jo ikke sagt noe før du stoppet ham. – Nei, riktig, smilte læreren, – men hva GJORDE han?

– Han trakk pusten, hørtes en lys jentestemme. Læreren kvakk til, men lot seg ikke merke med noe. – Riktig, —– ? – Nina! lød det fra en av de andre jentene, og det ble alminnelig latter. – Nettopp – Nina – han trakk pusten. Og hvordan gjorde han det?

– Sånn! smilte den lyshårede jenta, og dermed trakk hun skuldrene helt opp til ørene og kniste. Det ble alminnelig latter igjen, og Øystein rødmet og satte seg ned. – Neida, Øystein, akkurat DET gjorde du ikke, innskjøt læreren, – men Nina overdrev kraftig bare for å understreke, ikke sant, Nina?

Jenta nikket bestemt. – Jada, lærer – unnskyld, Øystein, jeg mente ikke å erte, altså! Hun smilte, et inntagende smil, og Øystein ble tydelig formildet, for han smilte tilbake.

Eriksen tok over igjen. – Men slik gjør mange av oss når vi skal trekke pusten dypt, skjønner dere. Hvor kommer pusten fra, forresten? – Fra lungene, vel! lød svaret fra flere. – Riktig, og hvor ligger lungene? .- I brystet. – I brystkassen! – Her! og flere la hånden på bryst-ene sine, for det var tross alt flest jenter, tenkte læreren.

– Riktig, lungene ligger i brystkassen. Og den kan ikke utvide seg – fordi ribbena er i veien – så hvis man skal øve opp lungekapasiteten, finnes det egentlig bare én vei å gå – nedover – mot buken. Han la hånden si nedenfor sin egen brystkasse. – Her har dere en kraftig muskel som heter mellomgulvet. Og det er den muskelen som gir stemmen kraft. Dere må altså lære dere å puste – med magen!

Alminnelig smålatter igjen. – Selvsagt er det lungene som puster, men hvis dere prøver å TENKE – «jeg skal puste med magen», så vil alt gå så mye lettere.

Han fikk dem til å reise seg igjen, deretter drev de med pusteøvelser, avbrutt av noen korte opplesninger, der han la vekt på å få med flest mulig. Noen av øvelsene ville vekke latter og munterhet, visste han, så han passet på å få med dem, og dobbelttimen gikk fortere unna enn han hadde tenkt seg.

Da den var over, hadde han lært seg alle de elleve navnene også, men det var ett som særlig hadde festet seg i minnet – Nina.

Og Nina var i tankene hans også de neste dagene og ukene. Han tok seg i å forberede disse vikartimene i drama ekstra grundig – uten å forsømme sitt vanlige arbeid. Han lærte dem om kroppsspråk, om det å bruke pauser som et virkemiddel, om øyekontakt med publikum, og han fortsatte med stemmebruk, dialoger, diksjon og pusteteknikk. Noen av elevene trengte mer oppmuntring enn andre, Nina var ikke blant dem, hun var tvertimot blant de ivrigste, så han passet seg vel for å gi henne FOR mye oppmerksomhet.

Adjunkt Eriksen la bort kulepennen. og plasserte den siste mattebesvarelsen på toppen av bunken. Nina! Han visste at det var henne, men hun visste ikke at han var – han! Hun visste ikke at det var han som hadde vært – vel, fremdeles var – elskeren til Anne Merethe! Han verket etter å besøke henne, det hadde skjedd bare – – fem ganger etter at skoleåret begynte – og før han hadde oppdaget – Nina. Og hun hadde ertet ham mens hun lå naken under ham og arbeidet langsomt med de smidige hoftene sine. – Nååå, Jens Christian, har du funnet den nye elskerinnen din ennå, da? Han hadde lukket munnen hennes med et sultent kyss og boret seg til bunns i henne. – Så lenge jeg kan treffe deg av og til, så trenger jeg ingen ny elskerinne! hadde han mumlet mot munnen hennes. – Jeg har ikke sett NOEN som virker – tiltrekkende på meg engang!

Men det var altså før han hadde fått disse vikartimene – og kjent Nina igjen på stemmen allerede første dagen! Da han kjørte hjemover de neste dagene, tok han seg i å kaste et raskt blikk bort på det store eiketreet bortenfor skolen, men det var jo ganske dumt, for HUN hadde jo ingen anelse om – – – og HVIS hun hadde det, så var jo sjansen ganske stor for at hun ikke var det minste interessert.

Nina var en av de ivrigste på hele gruppen – og en av – eller kanskje DEN mest talentfulle. Hun kom stadig med spørsmål, – om skuespill som interesserte henne, og særlig dikt, der hun kunne mange utenat. Når hun satte det blå blikket i ham, gikk det en varm bølge gjennom ham, og det var såvidt han ikke røpet seg. Under inspeksjonene i friminuttene hendte det rett som det var at det funklende, intense blikket hennes møtte hans – syntes han – selv om han gjorde sitt beste for ikke å kikke bort dit hvor hun sto og lo og pratet ivrig med venninnene sine. Av og til samlet det seg noen gutter rundt henne også, men det virket ikke som om hun hadde noen spesiell favoritt – eller kjæreste – blant dem.

Anne Merethe hadde hatt helt rett – hun lignet på henne selv når det gjaldt interesser – og intelligens – men ellers var de totalt forskjellige, både hva utseendet angikk, og ikke minst åpenheten, impulsiviteten og utadvendtheten. For Anne Merethe hadde vært stillferdig, nesten innadvendt – bortsett fra når de hadde vært på tomannshånd. Og når det ringte ut, var Nina den som oftest henvendte seg til ham med spørsmål og kommentarer. Heldigvis var det også et par andre som gjorde det samme, som viste stor interesse, og som han måtte ta seg av, slik at det ikke virket altfor påfallende at han snakket mye med henne.

Men for hver gang han snakket med henne på tomannshånd, selv om det alltid var om strengt faglige ting, følte han at han kom henne nærmere, lærte henne bedre å kjenne, likte henne stadig bedre – og han hadde inntrykk av at hun likte ham også. – Bare ønsketenkning! skjente han på seg selv, for det var aldri et flørtende blikk å se, aldri noe som lignet på en intim eller vennskapelig berøring engang, hun var bare høflig, smilende og vennlig mot ham – slik det så ut til at hun var mot alle andre også.

Nå var det bare et par uker til Inger Sofie skulle komme tilbake etter sykepermisjonen. De var kommet inn i desember, og et hvitt teppe av forventningsfull julestemning hadde lagt seg over jordene, over trærne og hustakene. Han kom til å savne dramagruppen, fant han ut – særlig Nina, men ikke bare på grunn av henne, heller. På den annen side, nå hadde han hatt så mange timer med henne og de hadde snakket så mye på tomannshånd i friminuttene, at HVIS hun hadde vært interessert, så ville hun ha funnet en måte å vise det på. Han husket hva Anne Merethe hadde sagt – «jeg har gitt henne et lite hint». Dersom hun i det hele tatt hadde vurdert ham, så hadde hun nok «veid ham og funnet ham for lett» – eller for gammel! tenkte han med et skjevt, resignert smil.

Til den neste dramatimen – det var den nest siste de skulle ha sammen – hadde han gitt dem i oppgave å finne en scene fra et skuespill, eller et dikt som de syntes godt om, og så skulle de fremføre det, enten alene eller i dialog med en medelev. Tanken var at ihvertfall noen av dem skulle opptre med dem på juleavslutningen. Han la merke til at flere var ivrige og spente da timen begynte, og alle ville gjerne slippe til først, for å vise hva de kunne.

Han prøvde så godt han kunne å roe dem ned. – OK, folkens, alle skal få slippe til, men alle skal også være et lydhørt publikum. Det er svært viktig for en skuespiller å ha god kontakt med publikum, da spiller han så mye bedre også. Husk nå det dere har lært om stemmebruk, pusteteknikk og hvordan dere skal stå på scenen – eller bevege dere, det er selvsagt lov å bevege seg hvis det passer med teksten. Vi slipper til – Anne – først, tenker jeg.

En mørkhåret, litt lubben jente reiste seg og kniste litt forlegent. Adjunkt Eriksen hadde arbeidet en del med henne. Hun var både ivrig og interessert, men litt beskjeden, nesten blyg, så han hadde prøvd å oppmuntre henne og styrke selvtilliten hennes. Han smilte vennlig til henne. – Hva er det du skal fremføre for oss da, Anne? Hun kikket bort på Øystein, han som kunne hele «Terje Vigen» utenat. – Øystein og jeg skal spille den første scenen fra «Peer Gynt». Han er Peer og jeg er Mor Aase.

Det ble litt knising i gruppen, for lille Anne så unektelig litt barnslig ut, og Øystein var stor for alderen og virket eldre enn han var. Men Anne tok på seg et skikkelig koneskaut og satte opp et riktig bistert ansikt før hun gneldret med skarp stemme: – Peer, du LYVER!

Det ble en riktig fornøyelig opptreden, de to ungdommene spilte godt, publikum var med, og alle klappet begeistret da de var ferdige. Læreren roste dem varmt, og elevene hørte at det han sa, kom fra hjertet. Anne rødmet av glede, og Øystein stammet: – T- tusen takk, lærer!

Deretter så han seg rundt og møtte Ninas bedende, blå blikk. Det var åpenbart at hun verket etter å få slippe til, og han nikket til henne. – Hva er det du har lyst til å lese for oss da, Nina?

For første gang syntes han at hun virket litt nervøs. Hun reiste seg, svelget og smilet var ikke fullt så selvsikkert som det pleide å være. – Jeg har lyst til å lese et dikt av Karin Boye, erklærte hun. – Det er på svensk, og kanskje dere ikke forstår alt, men jeg synes det er så vakkert.

Hun så på læreren. – Det hender at jeg – snubler litt i teksten, så – så da må du hjelpe meg – lærer.

– Hvis jeg kjenner diktet, så, smilte han. – Jeg liker godt Karin Boye, men jeg kan jo ikke ALT hun skrev, da.

– Dette kan du, smilte Nina og møtte blikket hans i to-tre lange sekunder. Så begynte hun.

– Nu är den väldiga väntans tid
före lövningstiden,

Det var som om hårene reiste seg i nakken hans! Nettopp dette diktet hadde han lest sammen med Anne Merethe – flere ganger, også et par ganger i sengen, der de lo sammen over en bestemt feillesning. Han lyttet spent.

– nu darrar träden i sin bristande gloria,
björkarna i purpur, asparna i grönt,

fortsatte Nina, så stanset hun og så litt hjelpeløst på ham. Eriksen hjalp henne over kneiken –

och i guldrött bäckarnas viden,
osynliga krafters tid,

deretter overtok Nina igjen – mens det blå blikket holdt ham fast:

då allt är bara flödande sköten –
själarna går flämtande tunga,
och skymningen hetsar och tröttar
som måttlösa kärleksmöten, – – –

Resten av diktet hørte han rett og slett ikke. Hun hadde snublet på nøyaktig samme sted som Anne Merethe hadde gjort to ganger tidligere! – og ikke minst – hun hadde gjort den samme feillesningen som hans unge elskerinne hadde gjort – med hensikt! – og fnist henrykt over etterpå. Karin Boye hadde skrevet – «då allt är bara födande sköten» – mens både Anne Merethe OG Nina hadde brukt ordet «flödande» – med vilje!

Det var signalet! Dette var det «hintet» hun hadde gitt sin yngre venninne! Nina hadde gjettet hvem han var, og nå hadde hun vist at hun var interessert i nærmere kontakt med ham – ja, nå hadde hun jo faktisk sagt at hun var villig til å – – – – !!! Hjertet hamret vilt i brystet hans og han var redd for å røpe seg for resten av gruppen da de klappet for henne og han roste henne, både for opplesningen og for hennes glimrende svenske uttale.

Resten av skoledagen gikk på ren rutine også. Hvis noen hadde spurt ham om kvelden hva han hadde drevet med den dagen, ville han blitt svar skyldig. Kanskje for første gang, for adjunkt Eriksen var et pliktoppfyllende ordensmenneske og en glimrende lærer. Men han hadde altså denne lille svakheten, da – – – –

Denne gangen brukte han kanskje litt kortere tid på å rydde skrivebordet sitt, legge alt på plass og låse det lille skapet på lærerværelset. Likevel var alle gått da han gikk og smekket igjen døren uten å sette på alarmen. Vaskehjelpen ville være der innen en halvtimes tid, visste han.

Hans bil var den eneste som sto igjen på parkeringsplassen, det var han også vant til. Han hadde en ekstra, kriblende følelse i magen da han kjørte ut på veien og nærmet seg det store eiketreet, der snøen nå lyste hvitt på de nakne grenene. Og denne gangen så han en liten, slank, skikkelse stå der – halvveis skjult bak den digre trestammen – godt innpakket, med et par lyse lokker tittende frem under den pelsforede hetten.

Adjunkten svingte inn til siden og stanset. Han så rett frem da hun åpnet bildøren og smøg seg inn på setet. Akkurat som Anne Merethe sa hun ikke et ord, bare plasserte vesken mellom bena og tok på seg sikkerhetsbeltet.

Han ante ikke hvor hun bodde, men det spilte ingen rolle. Heller ikke kom det en lyd fra henne da han svingte av fra hovedveien og satte kurs for sin egen oppkjørsel, der han svingte inn og parkerte utenfor garasjen. Han følte, mer enn han så, at hun grep vesken og fulgte etter ham de få skrittene opp til inngangsdøren og ventet til han hadde låst opp.

Inne i gangen hjalp han henne av med den tykke jakken, men hun knappet selv opp de små støvlettene og kippet dem av seg. Nå som begge var i sokkelesten, merket han at hun var mindre enn Anne Merethe, også mindre enn hun hadde vært på samme alder. Men han hadde forlengst oppdaget at Nina hadde atskillig mere struttende former enn hans tidligere – eller kanskje heller – første – venninne hadde hatt.

Først da de sto på det tykke gulvteppet inne i stua, vendte han seg mot henne. Hun gjorde nøyaktig samme bevegelse og blikkene deres møttes – ikke akkurat for første gang, men for første gang siden begge to visste om hverandre. Han løftet hånden og strøk henne lett over det myke kinnet.

– «Flödande sköten», du liksom! smilte han, og hun smilte skjelmsk tilbake. – Det var – Anne Merethe som fortalte meg om – om hvordan dere pleide å lese det diktet! kniste hun. – Da hun ga meg det hintet, trodde jeg først hun mente lærer Martinsen, norsklæreren vår, men jeg skjønte fort at det ikke kunne være ham. Han er altfor ung!

Nå lo hun, en lav, kjælen latter, og han lot hånden gli inn under den blonde hårmanken og bak nakken hennes. – Men han er jo en kjekk mann, da, mumlet han mens han varsomt trakk henne nærmere. – Du hadde helt sikkert klart å forføre ham også, hvis du hadde prøvd.

Nå sto hun tett inntil ham og måtte bøye nakken bakover for å møte blikket hans. – Men jag fick inget «flödande sköte» när han var där! hvisket hun – plutselig hadde hun slått over i flytende svensk. Læreren hevet øyebrynene i overraskelse. – Du verden! – helt perfekt svensk, jo! utbrøt han.

– Min mamma är svensk, och vi är ganska ofta i Sverige på semester, pustet hun opphisset, for nå hadde han lagt den andre hånden om det slanke livet hennes, de sto kropp mot kropp, og han følte de runde, faste brystene hennes presse seg mot mageregionen. Den halvåpne, fuktig glinsende munnen var så fristende nær at kysset ikke var til å unngå.

Det ble et langt, dvelende og opphissende kyss. Nina hadde nok kysset før, fant han ut, for leppene hennes var langt mer erfarne enn Anne Merethes hadde vært den første gangen. Hun møtte tungespissen hans både ivrig og sultent, samtidig som hun vred og vrikket på den yppige kroppen, slik at han riktig skulle føle formene hennes. Pikken hans var knallhard øyeblikkelig, det var tre uker siden han hadde ligget med Anne Merethe, og han fryktet et øyeblikk at det ville gå for ham lenge før de fikk av seg klærne. Men – ville hun virkelig ligge med ham allerede – nå? – deres første møte? Eller – ville HAN? Han som elsket lange forspill, som nøt å kjenne den kriblende forventningen bygge seg langsomt opp!

Han grep henne om livet, løftet henne opp og bar henne de få skrittene bort til sofaen, der han sank ned, med henne på fanget, uten å avbryte det sødmefylte, første kysset. Hun la armene om halsen hans, trykket seg inntil ham, og han bare trakk inn duften av hennes unge kropp, kjærtegnet nakken og de små, perfekt formede ørene. Han unngikk de spente brystene, som var betydelig større enn Anne Merethes hadde vært på samme alder. Det hastet liksom ikke.

I noen lange, berusende minutter satt de der, munn mot munn, for det meste, men også kinn mot kinn, mens Nina for første gang opplevde å bli kjærtegnet og kjælt med av en voksen mann – og adjunkten for annen gang i sitt voksne liv opplevde å kjæle intimt med en – ihvertfall SÅ ung, villig – og forbudt! – jentekropp.

Han klarte å beherske seg også, slik at – da leppene deres skilte lag, ble hun sittende og puste tungt, med de glødende kinnene begravd i halsgropen hans. Deretter løftet hun ansiktet og så smilende på ham. – Vet du – Jens Christian – allerede den første timen du hadde oss, så ANTE jeg at det var du som – som hadde – – vært sammen med – Anne Merethe! Hun ble sprutrød i ansiktet, og det ante ham at hun egentlig hadde tenkt å bruke et helt annet ord.

– Hvordan kunne du ane det, da? undret han, mens han strøk henne over det brennhete kinnet. – Fordi du var så – varm og hyggelig mot oss alle sammen. Det var liksom som om du – brydde deg om hver enkelt av oss – og sånn hadde Anne Merethe beskrevet – elskeren sin også! Nå kniste hun litt forlegent og gjemte ansiktet sitt i halsgropen hans igjen. – Og så visste du så mye om dikt – og om teater og sånt – og hun fortalte at dere hadde vært sammen på kino og teater noen ganger. Dessuten – nå rødmet hun, kniste og slo blikket ned, – etterhvert som ukene gikk, og vi snakket sammen – og sånn – og jeg hørte hvordan du snakket med de andre, lyttet til dem – og sånn – så ble jeg – sånn forelsket, liksom!

– «Sånn forelsket, liksom» – det ble jeg også etter hvert, innrømmet han. – Og jeg kjente igjen stemmen din den aller første dagen også! mumlet han i øret hennes. – Du husker at Anne Merethe ringte deg en gang mens vi – – mens hun og jeg – – elsket? Plutselig var det han som ble forlegen, men Nina lo og vrikket på den velskapte enden sin, som lenge hadde hvilt på det stive lemmet hans. – Åååå ja, DET husker jeg såååååå godt! sprudlet hun. Så ble hun litt forlegen igjen. – Det første jeg så av deg – det var – den der! kniste hun og vrikket på seg, slik at den stramme, velskapte enden hennes gled litt frem og tilbake over pikken hans. – Og jeg ble så kåt av det jeg så – selv om jeg ikke så ALT – at den kvelden gned jeg – ehhhh – meg selv så det gikk for meg TO ganger! Hun så på ham med de vidunderlige, blå øynene sine. – Og morgenen etter var jeg helt øm – der nede – så kniste hun igjen – og da tenkte jeg at – det er sikkert Anne Merethe også! Så lo hun ertende. – Men av en HELT annen grunn, selvfølgelig!

Det glitrende, blå blikket var rent til å drukne i, og han bøyde seg over de smilende leppene, som villig skilte seg under hans egne. Han hadde egentlig slett ikke hatt til hensikt å – ha sex med henne – denne første dagen som de visste om hverandre, men – nå hadde hun altså betrodd ham at – også hun hadde ant hvem han var – i nesten to måneder! Hånden hans lukket seg om det ene struttebrystet hennes, og han hørte at hun klynket sultent og lystent inn i munnen hans.

Nina var den som rev seg løs, pustende og pesende og ildrød i ansiktet, mens hun hikstet frem: – O, vad mitt sköte flöder nu! Känn bara! Men hun hadde på seg bukser, sannsynligvis strømpebukser under også, for det var snø ute, og det var kaldt. Og han hadde jo bestemt seg for ikke å bli ALTFOR intim og nærgående denne første gangen. Selvsagt var det fristende å kjæle direkte med den vesle, våte fitta hennes, særlig når hun BA ham om det, men – han ville ikke vise seg som en kåt, ivrig guttunge, heller! Tross alt hadde hun valgt en voksen mann, riktignok på Anne Merethes anbefaling. Selv ønsket han også å nyte øyeblikket, spenningen og forventningen så lenge som mulig. Han fikk ty til svensk poesi igjen.

Varsomt grep han henne om skuldrene og så henne dypt inn i øynene – de blå. lengtende øynene – så resiterte han med lav, varm stemme:

«Intet är som väntanstider,
vårflodsveckor, knoppningstider – – – »

Hun lo og klemte seg inn til ham igjen, hvisket ham i øret: – Men det är inte vår nu! – deretter plukket hun frem en annen verselinje fra det samme diktet, som viste at hun kjente dette også:

«Sommarns vällust vill jag skänka – – – »

deretter lo hun, høyt og ertende, strakte hals og bet ham i øret. Så slo hun plutselig over i norsk: – selv om det er midt på vinteren! Hun lo igjen, de små, hvite tennene glitret i det søte ansiktet. – La meg få vise meg for deg – Jens Christian – så kan du se om jeg har lært noe om kroppsholdning og kroppsbeherskelse også, kniste hun ertelystent.

Dermed frigjorde hun seg mykt og lempelig fra omfavnelsen hans, reiste seg grasiøst opp, og tok to skritt ut på det store gulvteppet. Han ble sittende i sofaen og betraktet med spenning den smidige, unge kroppen som nå begynte på en improvisert, liten, ballettlignende dans. Hun nynnet litt for seg selv, med blikket festet på ham, lot hendene stryke over den slanke kroppen, stanset av og til opp ved en knapp eller en linning. Det var tydelig at hun ville fortelle ham at plaggene skulle av, men at fingrene fremdeles var litt usikre på hvilket plagg de skulle begynne med.

Hun spant langsomt rundt, mens hun kikket seg smilende over skulderen, og han så at hun krysset armene foran seg. T-skjorten gled over hodet på henne, nå var ryggen naken, bortsett fra den smale, stramme bh-stroppen som løp tversover og forsvant under armhulene. Skjorten dalte ned over en stolrygg, de små hendene dukket frem og åpnet hekten i bh-en, endene på stroppen forsvant mellom kroppen og de slanke overarmene, og et rødmende jenteansikt kikket seg over skulderen med et ertende smil på leppene – som for å spørre «liker du det du ser, eller?» Det var fristende å sette på litt eggende musikk, men han ville ikke gå glipp av et eneste sekund – tross alt var dette en – urfremføring! – tenkte han med et indre smil.

Nina sto der i noen lange sekunder med naken rygg og roterte sakte med de slanke hoftene, mens hun nynnet en nesten uhørlig melodi for seg selv. Så snudde hun seg langsomt, og med hendene i kryss over brystene danset hun med bittesmå, lette trinn nærmere og nærmere den eneste publikummeren hun hadde, inntil hun sto bare centimeter foran ham og skjøt midjen stumt, men oppfordrende, frem mot ham.

– Kroppsspråk er også språk, tenkte læreren, løftet hendene og åpnet knappen i de stramme buksene, mens han kikket opp på henne med løftede øyebryn. Hun smilte da knappen spratt opp, men ble stående – tydeligvis hadde han mer å gjøre. Derfor grep han tak i glidelåsen og trakk den langsomt ned med en svak rrrrrrrritsjende lyd som han kjente godt igjen. Den øverste delen av vinterbuksene gled nedover de slanke lårene, et par blå strømpebukser dukket frem, delvis gjennomsiktige, han kunne ihvertfall se et par små, hvite truser innenfor.

Nina sparket seg fri fra buksene, tok noen små, trippende skritt bort fra ham, snudde seg med den struttende enden mot ham, og med ansiktet vendt bakover over den ene skulderen, hektet hun tomlene i linningen og skjøv det blå ullplagget langsomt over de runde, trusekledde halvkulene. Da hun bøyde seg forover for å ta strømpebuksen helt av, satt trusene så stramt at det vesle, fristende kjønnet avtegnet seg mer enn tydelig gjennom stoffet.

Deretter strakte hun armene rett opp, hendene møttes høyt over hodet hennes, så gjorde hun et par yndige piruetter som brakte henne nærmere og nærmere, inntil hun til slutt stanset bare noen centimeter foran ham og roterte med de slanke hoftene, sakte og innbydende. Langsomt løftet han hendene og la dem rundt midjen hennes, deretter bøyde han hodet frem og kysset den dype navlegropen, noe som utløste et høylydt knis, så hektet han to fingre inn i den stramme trusestrikken og trakk dem sakte og ertende nedover, inntil det vesle, sparsomt behårede kjønnet hennes dukket frem.

Da plagget lå rundt knærne hennes, løftet hun det ene benet, med perfekt balanse, slik at han kunne smette det over foten, deretter gjentok hun samme manøver med det andre, inntil hun sto splitter naken like foran ham, stadig med armene over hodet og fremskutte, spene bryster. Varsomt og lempelig skjøv han henne to skritt bort fra seg og gjorde en roterende bevegelse med fingeren. Lydig dreide hun seg langsomt og yndig om sin egen akse og viste frem den fullkomne ungjentekroppen, inntil hun igjen sto med full front mot ham. Deretter tok hun to-tre dansetrinn igjen, hevet seg opp på tåspissene, foretok så et par lynraske, små trippende steg tilbake, slik en ballettdanserinne kunne ha gjort, og deretter, stående bare en halvmeter fra ham, strakte hun det ene benet langsomt opp i været, slik at det lå nesten parallelt med kroppen. Det vesle kjønnet åpnet seg halvt, glinsende fuktig og lett opphovnet. Han bøyde hodet frem for å kysse det, men hun lo ertende, svingte benet raskt ned på gulvet og tok noen lette dansetrinn bort fra ham. – Du verden! tenkte han, – hun må jo ha toppkarakter i gymnastikk også!

Men plutselig var hun like foran ham igjen, og denne gangen smøg hun seg ned på fanget hans og la armene om halsen hans. – Det er første gang jeg stripper for en mann! kniste hun, – og vet du – det gjorde meg innmari kåt!

– Du kan såvisst gjøre en hvilken som helst mann kåt også, mumlet han mot kinnet hennes. – Og så tror jeg du er litt av en ekshibisjonist!

Hun løftet ansiktet og så på ham med skinnende øyne. – Mmmm, det tror jeg også! kniste hun. – Jeg slo opp det ordet, nemlig, og det passer på meg, for jeg liker å vise meg frem – men ikke nødvendigvis naken, da! Jeg har veldig lyst til å bli skuespiller!

Adjunkten nikket, mens han kjælte med den varme, glatte, lille enden hennes. – Og jeg tror du kan bli en riktig god skuespiller også, Nina. Du har god kroppsholdning, du beveger deg rent som en danserinne, du er drivende flink til å lese dikt, stemmen din bærer godt og det er behagelig å høre på deg. Han smilte, løftet hånden og strøk henne over det myke kinnet. – Og så er det jo forbasket behagelig å ha den nydelige, nakne rumpa di på fanget også, da! Det er forresten ikke bare rumpa di som er nydelig, heller! tilføyde han smilende.

Nina kniste, så nærmet det rødmende ansiktet seg hans – og de kysset hverandre igjen – lenge. Den store, varme hånden hans lukket seg ømt om det spente ungpikebrystet, han kjente den svulmende knoppen kile ham i håndflaten og følte henne klynke inn i munnen hans. Så rev hun seg løs og presset det brennende kinnet mot hans. – Synes du jeg er fæl hvis jeg sier at – at jeg har lyst til – at jeg vil – at jeg vil ha – – – Plutselig gikk den veltalende jenta helt i stå, ble forlegen og begravde ansiktet i halsgropen hans.

– Åja, stakkar – du vil ha en hamburger, tenker jeg? smilte han inn i det lille øret hennes. – Du har jo ikke spist siden vi kom fra skolen!

De små, skarpe tennene bet ham i halsen. – AU! – din lille – heks! utbrøt han. – Det der må du straffes for! Hun kniste ertende. – Korporlig avstraffelse er ikke lov! slo hun fast. – Det gjelder i skolen, ja, bekreftet han, – og foreldre har ikke lov til det, heller. Men jeg er ikke pappa’n din, så JEG har lov! – Har du ikke, det, så! protesterte hun høylydt, men han hørte at det lå latter i stemmen hennes. – Dessuten har jeg ikke sagt hva straffen vil bestå i, fortsatte han. – Og jeg pleier ikke å slå jenter, beroliget han henne.

– H- hva vil du gjøre med meg, da? spurte hun, påtatt engstelig, men det lå latter i stemmen fremdeles. Han ristet på hodet. – Du må nok gjøre det bedre enn det der, hvis du skal bli skuespiller! formante han strengt, men det hørtes ikke alvorlig ment fra ham heller.

Hun sperret opp de vakre, blå øynene. – Ååååå, kjære vene – hva er det som kommer til å SKJE med meg? Nå klarte hun å legge panikk i stemmen, til og med presset det seg frem et par tårer – hvordan fikk hun til DET? undret han.

– Riktig bra! nikket han anerkjennende. Fremdeles holdt han den nakne jentekroppen i armene, nå reiste han seg, slengte henne over skulderen så hun hylte overrasket, og satte kursen mot soverommet. Plutselig hang hun med hodet ned, så hun lo og kniste om hverandre og sprellet med bena.

Han dumpet henne ned på den brede madrassen, der hun ble liggende og knise, mens hun sprikte litt. slik at hun viste frem den fristende, lille skatten sin, og vrikket provoserende på de slanke hoftene. Hun ventet halvveis at han skulle kaste seg over henne, men isteden trakk han ut nattbordskuffen og tok frem noen tynne glinsende silketørklær. Litt forskrekket ble hun da han grep tak i det ene håndleddet hennes, festet et av dem rundt håndleddet hennes, mens han knyttet den andre enden til den ene sengestolpen. Deretter gjorde han det samme med den andre hånden.

– H- hva har du tenkt å gjøre – nå, da? stammet hun – ørlite grann engstelig nå, men samtidig steg opphisselsen i henne. Han smilte ertende til henne. – Det får du snart se, men – vi var jo enige om at du skulle straffes, ikke sant?

– J- jeg kan ikke huske at jeg har sagt meg enig! klynket hun, og nå hørte han at det smøg seg inn et drag av ekte engstelse i stemmen hennes – eller kanskje hun VAR en så god skuespiller? tenkte han. Plutselig forandret det ertende smilet hans seg til en snerrende grimase. – Men nå er du iallfall helt i min makt, knurret han illevarslende – om du er enig eller ikke! – han prøvde å legge hele sitt skuespillertalent i stemmen og det diabolske ansiktsuttrykket.

Deretter følte hun et fast grep om den ene ankelen, som han festet til den nedre sengestolpen, og selv om hun prøvde å trekke det andre benet unna, var det en lett sak for ham å gripe fatt i det og feste det med det siste silketørkleet i den fjerde sengestolpen, slik at hun til slutt lå med utstrakte armer og ben – som et Andreaskors, helt hjelpeløs. Sentrum i korset var det vesle, halvåpne kjønnet hennes, med den sparsomme behåringen på venusberget. Med blikket fulgte han den inviterende vinkelen mellom de spenstige, smekre lårene – inntil de møttes, og viste fram den glinsende, fuktige, fristende jomfruspalten hennes. Han slikket seg vellystig om munnen og så at hun la merke til det, hørte at hun klynket, litt usikker og forskrekket.

Adjunkten sto over henne, fremdeles med det skremmende gliset, og nå kunne han se ekte engstelse i øynene hennes. – Hva har du – tenkt å gjøre – med meg? kom det nok en gang, denne gangen med en ufrivillig skjelving i stemmen.

Han strøk seg ettertenksomt om haken. – Hmmm, la meg tenke. Huset ligger ganske for seg selv – ingen nære naboer – så jeg tror ikke det blir nødvendig å kneble deg. Men jeg må hente noen saker først.

Nina tittet engstelig etter ham da han åpnet et skap og tok ut noe som hun ikke helt klarte å identifisere. Hun følte seg utrolig sårbar der hun lå med vidt utstrakte armer og sprikende ben, solid fastbundet i sengens fire hjørner. Samtidig ble hun mer og mer opphisset, for innerst inne trodde hun ikke at han ville gjøre henne alvorlig vondt, til tross for trusselen om å “straffe henne”. Selv om hun ikke kunne se det, visste hun at kjønnet hennes nå glippet åpent – halvåpent, ihvertfall – og at det måtte glinse av fuktighet der. Da han sto ved sengen igjen, la hun merke til den store bulen i buksene hans. Snart ville han knulle henne – ta møydommen hennes, slik han hadde gjort med Anne Merethe, men – hva hadde han tenkt å gjøre først? Og ville han løsne båndene hennes før han – tok henne?

Nå sto han halvveis bak hodet hennes, så hun kunne ikke se hva han gjorde. Han rørte mykt ved ansiktet og håret hennes, og – plutselig ble det helt mørkt! Han hadde lagt en svart silkemaske over øynene hennes, og siden hendene hennes var bundet og armene strakt ut til begge sider, kunne hun ikke fjerne den heller. Egentlig var hun vel ikke – redd, men kanskje litt engstelig? – ihvertfall spent. – Hva skal du – gjøre? klynket hun igjen, men fikk ikke noe svar. Isteden hørte hun at han nynnet lavt for seg selv, og hun hørte noen andre lyder også, som hun ikke kunne identifisere – jo! – han holdt på å ta av seg klærne!

Hun pustet tyngre nå, det kriblet enda sterkere i det fuktige, nei – klissvåte! – kjønnet hennes, og nå kjente hun at han grep tak i hoftene hennes – skulle det skje nå? – allerede? – men nei, han løftet dem opp og skjøv en myk pute under enden hennes, slik at underkroppen hennes skjøt opp i en liten bue. Nå følte hun seg plutselig både sårbar og – enda mere utlevert! – hun visste at hun lå og sprikte rett foran øynene hans, at han kunne se at hun var våt, og hun kniste og sutret litt om hverandre.

Plutselig rykket hun til da hun kjente et par varme, våte lepper lukke seg kjærlig og forsiktig om – først den ene, så den andre strittende, følsomme brystvorten. – ÅÅÅÅÅÅHHHH, du KIIIIIIILER! hylte hun og vred på seg, men den sugende munnen insisterte, tungespissen ertet og kilte henne ytterligere, og hun hikstet og klynket med halvåpen munn.

Adjunkten sto en stund og betraktet sitt offer. Bondage var ikke akkurat hans spesialitet, han hadde bare prøvd det et par ganger med Anne Merethe, og merket at hun ble ekstra kåt og opphisset når hun ble bundet fast og fikk bind for øynene. Det var kanskje ikke spesielt raffinert, det han hadde tenkt å gjøre nå, heller, men det var ihvertfall noe hun helt sikkert ikke ventet seg, og han frydet seg over å la henne være i uvisshet enda en stund.

Fra sitt lille arsenal av remedier fant han frem en tynn kamelhårspensel som han nå plasserte på den venstre brystvorten som han nettopp hadde sugd struttende stiv. Nina rykket til, kniste og hylte på en gang, og hoftene vrikket på seg slik at det svulne kjønnet hennes glippet enda mere åpent og viste frem de glinsende, rosa indre skamleppene. Det årete lemmet hans pekte skrått oppover, og han visste at – om bare noen få minutter ville de åpne seg enda mer – og deretter lukke seg fast og klemmende rundt ham.

Den myke penselen sirklet, lett og varsomt, rundt den erigerte brystknoppen, rundt og rundt, i langsomme, ertende sirkler, før den flyttet seg til den andre, som var like svullen og strittende. – ÅÅÅÅÅÅHHHH, du – du KIIIIIIIIILER SÅÅÅÅÅÅÅ! hylte hun igjen og vred på den slanke kroppen for å komme unna, men det var håpløst, for læreren hennes hadde full kontroll. Nå fuktet han penselen mellom leppene, plasserte den så midt mellom brystene og lot den lage et intrikat mønster på sin langsomme, hissende vandring sydover. Han brukte lang tid på den korte strekningen dit den glatte magen såvidt begynte å runde seg og gjorde et lite opphold ved kanten av den yndige navlegropen.

Nina skjønte hvor det bar hen og sutret jamrende: – ååååååå neiiiiiiii, ikke deeeeeer – – PLEEEEEASE, der er jeg såååååååååå kiiiiii-LEEEEEEN! – den siste stavelsen kom som et skrik, idet den smale penselspissen dukket ned i den lille gropen og roterte i ørsmå sirkler mens hun hulket og protesterte, mens det rykket i hoftene hennes, og den vesle blomsten ble enda mere glinsende og åpen.

Men dit hadde han ikke nådd ennå. Opphisselsen steg i ham også, og det oppsvulmede lemmet var så hardt og stivt som han nesten ikke kunne huske. Det rykket og pulserte i takt med pulsslagene, og da penselen begynte på sin kilende ferd – fra navlegropen og ned dit det endelige målet var, så han en forventningsfull blank dråpe forme seg på det blanke, rødlilla hodet. – Jada, tenkte han, – du skal snart få slippe til, du også!

De myke kamelhårene hadde nå nådd frem til den yndige, blonde hårveksten, der gjorde de en omvei, fremdeles langsomt, dvelende og hissende, og de små, jamrende lydene fra den halvåpne munnen hennes steg i intensitet. – Taaaaaa meeeeeeeg, Jens Christian – jeg – jeg klarer ikke å vente lenger! hikstet hun, og hoftene, som buet seg oppover på grunn av puten han hadde lagt under henne, så ut til å leve sitt eget liv, der de rykket og roterte, bare hindret av silketørklærne, som holdt anklene hennes i en nesten smertefullt sprikende stilling.

Igjen fuktet han penselen mellom leppene, og denne gangen plasserte han den på innsiden av det venstre låret hennes, nesten nede ved kneet, deretter laget han et snirklete mønster oppover den barnemyke huden, langsomt, langsomt, kilende og ertende langsomt. Nina hylte og kniste om hverandre nok en gang, vrikket urolig på de slanke bena, men kunne ikke hindre at den silkemyke penselen smøg seg helt opp dit hvor lårene hennes møttes. – AAAAAHHHHHHH, jeg – jeg holder det ikke UUUUUUUUUT! hvinte hun – akkurat idet den kilende følelsen forsvant – og begynte på nytt langt nede på det andre låret.

Den andre gangen han hadde gjort dette med Anne Merethe, hadde det gått for henne akkurat da han hadde begynt å kile skamleppene hennes. Dette var første gang for Nina, og hun eksploderte med et hyl før han hadde nådd halvveis opp på det høyre låret! – AAAAAHHHHHH, — n-neiiiiiii, ikke – ikke – – – ÅÅÅÅHHH LÆÆÆ-reeeeer – – – !!! hikstet hun og spente hoftene i en nesten umulig stram bue da det gikk for henne – i ekstasens øyeblikk hadde hun tydeligvis glemt at hun hadde begynt å bruke fornavnet hans, tenkte han med et underfundig, lite smil.

Den lille leken – og ikke minst reaksjonen hennes – hadde hisset opp ham også, nesten til bristepunktet. Nå hang det en blank, seig dråpe fra det svulmende pikkhodet hans – der landet den på låret hennes, og en ny begynte å forme seg. Han la bort penselen, selv om han egentlig ikke var ferdig med leken, deretter stilte han seg på kne mellom de slanke, sprikende jentelårene. Nina følte at madrassen ble tynget ned av vekten hans, hun visste hva som skulle skje og klynket – åååååååå, jaaaaaa – gjør det – gjør – det med meg – – nåååååå – – – !!

Der følte hun den varme ånden hans mot kinnet, strakte halsen ivrig for å bli kysset, og da leppene deres møttes, sugde hun seg fast til dem så godt hun kunne, samtidig som hun ønsket at armene hennes ikke var fastbundet. – Mmmmmhhhhh, prøvde hun å si – løsne hendene mine, vær så snill! – men han forsto selvsagt ikke hva hun mente. Tungen hans invaderte den sultne munnen hennes, samtidig kjente hun noe glatt, varmt og fuktig berøre innsiden av låret hennes – høyt oppe – – åååå jaaaaaa! jublet hun inn i munnen hans, men det kom ut som – mmmm – hhhhmmmmmm!

Men plutselig forsvant den deilige, kriblende følelsen, den ekstra tyngden mot madrassen forsvant også, og det gikk opp for henne at han hadde forlatt sengen – like før han skulle – – – Hadde han ombestemt seg? – fått kalde føtter – fordi hun var så ung? Men – Anne Merethe hadde jo vært like ung!

Det gikk noen uendelig lange sekunder, og Nina var stadig like forvirret. Nei, nå kom han tilbake – hun hørte de bare føttene tasse over gulvteppet – og nå sto han like ved siden av sengen igjen. Han bøyde seg over henne, det var stadig like mørkt, men hun følte den varme pusten hans mot ansiktet. Hva hadde han tenkt å – – – ?

Den brunstige adjunkten hadde vært en snartur på kjøkkenet og åpnet kjøleskapet. Nå sto han ved siden av henne med et glass i hånden, pikken var stadig like stiv og struttet forventningsfullt. Han bøyde seg over det rødmende jenteansiktet og trykket et ømt kyss mot den fuktige, halvåpne munnen. Nina klynket av lettelse og besvarte kysset, sultent, lengtende og lidenskapelig. Men han løftet hodet etter bare noen sekunder, tok en isbit fra glasset – og lot den gli ertende over den ene hovne brystvorten hennes. Nina rykket til og skrek ut – ååååhhhh, neiiiiiiiii – d- det er jo – IIIIIIIIIIIskaldt – – – !!

Hennes lærer humret ertende. – Du er så het at jeg tenkte du kunne trenge litt avkjøling! erklærte han – og strøk en annen isbit over den høyre brystvorten. Nina hylte igjen og vred på seg – men hun var stadig like fastbundet. – Hhhhh – d- det er så k-k- kaldt! klaget hun, så kniste hun plutselig – – m- men jeg blir – enda – kåtere, joooooooo! Det rykket i hoftene hennes, og hun sutret opphisset da isbiten laget et kaldt, fuktig spor nedover magen hennes. Men da han nådde den hissende navlegropen – og lot isen bli liggende der! – hylte hun ut i protest: NEEEEEIIIIIII, Jens Christian – – jeg – jeg VIL IKKE – – – ! og hun kastet på den slanke kroppen, slik at den spratt ned på gulvteppet.

– Stakkars deg! lød den medfølende stemmen hans, – kanskje tungen min er varmere? Og da han for annen gang lukket munnen om den nå iskalde, men fremdeles strittende brystknoppen, lo hun høyt av fryd, og hvis hun ikke hadde hatt hendene fastbundet, ville hun ha slått dem rundt nakken hans og most struttebrystet sitt inn i munnen hans.

Denne gangen ga han seg ekstra god tid med hvert av de nydelige, unge brystene, deretter slikket han bort restene av isvannet som hadde laget spor nedover magen hennes og ga seg god tid med navlegropen hennes, som han hadde vært så slem mot. Men Nina stønnet og jamret seg og vred på kroppen – nok, nok, J- Jens Christian – du – du VEEEET jo at jeg er ekstra kilen – akkurat deeeeeer! Opphisselsen steg i kroppen hennes, og i noen ekstatiske sekunder – da hun kjente den varme pusten hans mot det dryppende kjønnet sitt – undret hun om det kom til å gå for henne – igjen???

Og så gjorde det akkurat det! – idet den varme, kilende tungespissen berørte den jomfruelige spalten hennes – for aller første gang! – så eksploderte hun med et hikstende hyl og spente hoftene i bue, slik at han fikk munnen full av ung, dryppende fitte – og slikket saftene hennes i seg med utsøkt nytelse.

Nina pustet og peste med åpen munn – hun følte seg varm og mett og deilig avslappet, men den slikkende tungen ga henne ikke fred – og hun klynket – du måååå ikke – – ikke meeeere – – ! men det ante henne at han bare hadde begynt, og da munnen begynte å bevege seg oppover den sitrende kroppen hennes – og hun igjen følte at madrassen ble tynget ned av den tunge mannskroppen, forsto hun at nå – nå – – snart – – – –

Denne gangen var tungen hans bare på snarvisitt hos de spente, unge brystene, og noen sekunder senere fant han påny frem til den hikstende munnen hennes. Hun gjorde sitt beste for å suge seg fast, ville ikke slippe ham fri, men denne gangen ønsket heller ikke han å gi slipp på hennes unge entusiasme. Uten å bryte kontakten med de myke leppene, strakte han hånden bak seg og trakk i sløyfeknuten rundt den venstre ankelen hennes. Øyeblikkelig følte han den slanke leggen slynge seg om den ene hoften sin, og da han gjorde det samme med den høyre, var han plutselig omklamret av to smidige jenteben som prøvde å manøvrere kroppen hennes i stilling. Hun lyktes med å få pikken hans i klem mellom kroppene deres, men tuppen var i høyde med navlen hennes, og hun klynket utålmodig og vred på seg. Så vred hun munnen sin fri fra den lekende tungen hans, mens pulsen hennes gikk som en damphammer og peste: – I- ikke la meg vente lenger – værsåsnill – – – !!

Plutselig ble det lyst rundt henne – han hadde tatt av henne silkemasken. Ansiktet hans dekket hele synsfeltet hennes, og blikket hans var ertende. Så kysset han henne igjen, mykere og ømmere denne gangen, men kroppen hennes sydet av nyvåknet lidenskap, og hun mumlet noe usammenhengende mens hun gned magen frem og tilbake mot det store, stive lemmet hans. Nina var ikke HELT uerfaren, hun hadde kysset noen gutter og runket to av dem – da var hun elleve og guttene var tolv-tretten. Nå slo det henne at hun aldri hadde sett en voksen mann naken – og nå var det like før hun skulle bli – – – tatt! Kom det till å gjøre vondt, tro? Hun var ikke engstelig – egentlig – bare spent.

Eriksen strakte armen ut og frigjorde den venstre hånden hennes, som øyeblikkelig la seg bak nakken hans og forsterket kysset. Like etter var også den andre fri, men nå avbrøt han kysset og reiste seg opp på kne, stadig intimt plassert mellom de vidt sprikende lårene hennes.

Læreren tok den ledige hånden hennes og førte den langsomt ned mellom kroppene deres. Nina skjønte straks hva han ønsket, og de slanke fingrene grep ivrig om den varme, pulserende staken. Et stikk av engstelse jóg gjennom henne da hun kjente tykkelsen, men det ertende, ømme smilet beroliget henne – og tanken på at – Anne Merethe jo hadde – – hatt stor glede av den – hun kniste ved tanken. Nå snakket han til henne for første gang på atskillige minutter: – Nå leser vi et dikt sammen, hva?

Hun lo nervøst, mens hånden hennes kjælte med pikken hans. – Akkurat nå husker jeg ikke – «Ja, vi elsker» – engang! Nå var det hans tur til å le. – Det var ikke akkurat den jeg tenkte på, heller – kanskje bortsett fra nettopp de tre ordene! Dette diktet har bare to vers – jeg leser det første – og du det andre – OK? – Men – men jeg KAN det ikke, jo! klaget hun, men han la en finger på leppene hennes og begynte:

Och som knoppen av Ariens ros en vår
sina skylande blad från pistillerna slår
inför sol, inför vindar och frön
låg hon naket och utslaget skön
och med vittskilda knän och med skälvande sköte
var den älskades åtrå i möte.

Nina smilte strålende straks hun hørte den første linjen – som han antok, kjente hun godt til Frödings erotiske dikt – og mens han resiterte, begynte hun å føre det lengtende lemmet hans ned mot den like lengtende, vesle åpningen sin, som var dryppende våt. Den lyse stemmen hennes var litt skjelvende og andpusten da hun tok over:

Själ i flamma, blod i dans
han var hennes, hon var hans
han blev hon, hon blev han,
ett och allt och tvenne,
när hans mogna makt av man
trängde in i henNNNNEEEEEEE!

Det siste ordet kom som et skrik da det var nettopp DET som skjedde! I et langsomt glidende, men bestemt støt var han dypt inni hennes unge kropp. Det svimlet rent for henne da hun plutselig følte at – «nu förnam hon sitt sköte fyllas» – hvor hadde hun nå DEN linjen fra? – alt forsvant i den voksende ekstatiske følelsen – den jublende lettelsen over at det ikke gjorde vondt! – hver bevegelse han gjorde i henne brakte henne nærmere toppen – igjen! – hun spente seg opp mot den grove hårveksten hans – om og om igjen! – hun ante ikke hvor lang tid det var gått – alt hun følte, var at de nakne kroppene deres arbeidet – med hverandre og i hverandre – og plutselig var den der, den brusende følelsen som bølget så mektig og intenst gjennom henne, og hun skrek og klemte rundt den sterke mannskroppen med skjelvende, slanke lår, og det gnistret hvitt bak øynene hennes – enda en gang! – og uten at hun var klar over det, klemte hun det stramme kjønnet sitt hardt og rykkende rundt det stive lemmet, og over hodet sitt hørte hun at han stønnet og visste at nå – nå sprøytet han i henne, og det var mye sterkere enn Anne Merethe hadde beskrevet for henne – og da det langsomt ebbet ut, kjente hun at den håret pungen hvilte mot den stramme, nakne enden hennes og visste at han var så dypt inne i henne som han kunne komme.

Etter et langt, andpustent minutt satte hun begge de små hendene mot brystkassen hans og skjøv vekten hans oppover. Fremdeles var pikken hans hard i henne, hun la hodet bakover, søkte blikket hans og kniste: – Var jeg flink, eller?

Adjunkten kikket ned i det unge, røde ansiktet, spisset leppene og trakk på det. – Veeeel, du gjorde en feil i nest siste linje, da! Nina lo lavt, festet hendene rundt nakken hans og trakk ansiket hans nærmere. – Jag tyckte att det passade så mycket bättre med «mogna» – därför att – det är ju en mogen man jag vill ha! Hun roterte langsomt med hoftene, gispet og kniste inn i øret hans: – Men nu kan du visa mej din UNGA makt av man, ju!
Og i løpet av den neste halvtimen var lærer Eriksen glad for at huset hans lå litt avsides, for Ninas ekstatiske hyl ville ha vært vanskelig å forklare med engasjert privatundervisning!

Historien fortsætter under reklamen

— — —
Et lite etterord: Diktet «Intet är som väntanstider» er skrevet av Erik Axel Karlfeldt. Og linjen «nu förnam hon sitt sköte fyllas» er hentet fra Agnes von Krusenstjernas romanserie «Fröknarna von Pahlen».

6 kommentarer

1. OnkelWaldo

   22/08/2017 kl 7:34

   Det var særdeles hyggelig å våkne til tre nye og positive kommentarer, så tusen takk akal dere ha, både Jan, Kaptajn Bligh og du, trofaste gamle jumfru (denne gangen klarte jeg å stave nicket ditt riktig også! ?)
   Mine fortellinger varierer en god del – egentlig ALTFOR mye – både i utforming og innhold – synes jeg selv! Noen ganger er det kanskje for MYE sex – andre ganger kan det gå et helt kapittel før det “skjer noe”. Når det gjelder “Gulljenta”, er jeg selv noenlunde tilfreds med balansen mellom selve fortellingen – som for meg gjerne er det viktigste – og sexscenene – som for meg tar LENGST tid å skrive! ? – men som – kanskje? – av og til tar overhånd også. Den neste fortellingen er – muligens – et eksempel på dette siste. Jeg mottar GJERNE kommentarer og kritiske innspill på den også – ikke minst fordi at – i det andre og siste kapitlet beveger jeg meg helt ned til en aldersgrense som jeg egentlig liker å holde meg OVER! Men jeg trøster meg med at – det er selvsagt stadig fri fantasi! ?Og jeg imøteser deres kommentare med både interesse – og spenning!

   5+

   Besvar kommentar
2. Den gamle jumfru

   21/08/2017 kl 23:52

   Endnu en meget godt skrevet historie, og disse dikte passer så smukt ind i historien. 🙂

   Så tak for endnu en god historie.

   Venter spændt på den næste historien.

   7+

   Besvar kommentar
3. Kaptajn Bligh

   21/08/2017 kl 22:25

   Jeg må tilslutte mig Jan.

   Jeg er en meget stor fan af dine historier OnkelWaldo

   Sprogforskellen ER selvfølgeligt distraherende, men alt andet i dine historier er så fantastisk, at jeg MÅ læse alt det jeg finder tid til.

   Du vælger at opbygge en egentlig og holdbar handling, og nogle gange detaljerede personbeskrivelser, så det bliver en virkelig novelle/roman. At historien så bliver længere end visse andre noveller ser du stort på.
   Og netop det gør dine tekster så fremragende

   Tak for dejlig læsning.

   8+

   Besvar kommentar
4. Jan Holm Jacobsen

   21/08/2017 kl 19:58

   Hej Onkel Waldo
   Du har gjort det igen. Jeg har læst hele din produktion, og hver gang overgår du dig selv. Jeg har ventet med længsel på næste afsnit. En uge er alt for lang tid. Jeg kan godt lide dine miljøskildringer og oplæg til den sexuelle handling. Det virker pirrende på mig.
   Hilsen Jan

   9+

   Besvar kommentar
5. Jon

   21/08/2017 kl 17:22

   Bare 2 deler sv denne altså?
   Veldig synd for nok en gang skriver du veldig pirrende og bra.
   Håper du har flere godbiter på lager 😉

   8+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     21/08/2017 kl 18:04 - som svar på Jon

     Takk skal du ha, Jon! Det kommer en ny historie om en ukes tid, vi får se hva du synes om den. Den er ganske forskjellig fra denne her.
     Hyggelig at du likte den!

     5+

     Besvar kommentar