Sunniva følte den velkjente, tunge sødmen mellom lårene sine da hun lot den ene hånden gli langsomt nedover

Forfatter: OnkelWaldo

Det hadde vært interessant og lærerikt, men samboerskapet hadde ikke akkurat blomstret. Da de kom hjem igjen, hadde han innrømmet at han var blitt svært opptatt av en italiensk kvinnelig fotograf som hadde fulgt ekspedisjonen deres i flere uker. Så, for et halvt års tid siden hadde han erklært at det var slutt mellom dem, så hadde han forsvunnet – antagelig til Italia. Hun hadde ikke hørt fra ham siden, og det samme kunne det være.

Sunniva hadde vært glad for å få denne jobben ved den videregående skolen i hjembyen. Til tross for at hun var vokst opp her, hadde hun ikke særlig mange venner – eller venninner, men hun kjente mange. Det var også mange som kjente henne, og hun oppdaget etter hvert at det var enda flere som kjente TIL henne og visste OM henne. Det var både en trygghet og et sterkt irritasjonsmoment i det, og hun var slett ikke sikker på at hun ville fortsette å bli boende her til hun ble gammel.

Men ungdommene på skolen var stort sett greie å ha med å gjøre. Hun fant etter hvert ut at blant andre den kvinnelige elevrådsformannen hadde en egen evne til å roe gemyttene. Mange så opp til henne, enda flere respekterte henne, og hun ville sikkert bli en lederskikkelse også etter at hun var ferdig på skolen. Men så vidt Sunniva visste, var hun ikke engasjert i noe bestemt politisk parti. Det bidro kanskje også til at hun var alminnelig godtatt.

Guttene, iallfall i hennes klasse, var mer anonyme. Hun kjente foreldrene til de fleste av dem, kanskje det hjalp på disiplinen, det også, men de var overraskende rolige, høflige og tydeligvis jobbet de godt med fagene også. Ihvertfall hennes fag.

Nå var de kommet til oktober, det var begynt å bli tidlig mørkt ute, kveldene var kalde, men heldigvis ikke noe snø ennå. Elevene hennes hadde ett og et halvt år igjen før de var ferdige på skolen, og hun hadde ikke opplevd et eneste problem i noen av klassene.

Høyst forbausende var det, de var tross alt tenåringer, selv om flere av dem var i ferd med å bli voksne, Mange var det allerede, også offisielt, de som hadde fylt atten år, De kunne gifte seg uten å spørre foreldrene, de kunne avlegge stemme ved alle valg, og de kunne ta selvstendige avgjørelser. Men selvsagt hadde de mye igjen å lære – både på videregående og i den såkalte «livets skole».

Ikke et problem for single Sunniva, altså, verken i klasserommet eller etter skoletid. Derfor var det en sjokkerende overraskelse, ikke minst for henne selv, at hun akkurat nå lå her på sofaen med hendene bak hodet og et nesten urørt glass ved siden av seg på salongbordet. Et glass vin, til og med, hun som aldri drakk alkohol annet enn i festlige sammenhenger.

Hun lå der med en kriblende, nesten seksuell følelse i magegropen. Akkurat det var ikke så merkelig, med tanke på hva hun lå her og grublet over. Ikke bare grublet over, men fantaserte om, forestilte seg, laget seg bilder for sitt indre blikk, bilder som fikk henne til å spre bena og la hendene gli innunder skjørtelinningen. Herregud! – hun lå her og kjælte med seg selv, hadde til og med gitt seg selv orgasme to ganger! På grunn av et forslag hun burde ha avvist blankt så snart hun hørte det! Hva var det som gikk av henne?

To dager tidligere, etter at skoleklokka hadde ringt ut etter siste time, hadde Ethan, en av de mest beskjedne, men også pliktoppfyllende guttene i 2STA. blitt igjen i klasserommet.

– Ehh, Sunniva, nesten stammet han – har du tid til å – ehh – vente litt – før du går hjem? Det er noe vi gjerne vil snakke med deg om, skjønner du.

– «Vi»? undret hun.

Han rødmet litt, men møtte likevel blikket hennes.

– Ja, det er fire av oss, men vi går i litt forskjellige klasser. De andre er her om maks to minutter. Hvis du har tid, altså?

Sunniva smilte vennlig.

– Jada, jeg har ingen som venter på meg, jeg.

Dennis fra parallellklassen 2STB var den første som kom. Også han virket usedvanlig spent og litt nervøs, men han hilste pent med hånden. Hun hadde ikke hatt hans klasse akkurat i dag. Faren hans var banksjef, visste hun, hun hadde så vidt hilst på ham også.

De to andre kom samtidig, begge gikk i 2HEA, der hun visste at det gikk flest jenter. Begge oppførte seg like høflig som de to første.

Da de hadde hilst, oppsto det en litt usikker pause. Guttene så på hverandre, det virket ikke som de hadde planlagt hvem som skulle føre ordet.

Sunniva prøvde å snakke rolig og beroligende.

– Nååå, hva var det dere ville snakke med meg om, da?

Alle svelget og fuktet leppene nervøst, men til slutt var det Bjørn som tok ordet. Han var en av de to som gikk helsefaglinjen, og Sunniva hadde aldri hørt ham ta ordet i klassen. Hun var spent på hva han hadde å si.

– Sunniva, kvekket han – stemmen hans var anstrengt, hørte hun, selv om hun knapt nok hadde hørt den før. Han var blant dem som aldri rakk opp hånda i klassen, husket hun.

– – altså,, fortsatte han – du skal vite at vi setter utrolig stor pris på deg, og at vi – respekterer deg, både som lærer og – og som kvinne. Utrolig god lærer og – utrolig – ehhh – –

– – tiltrekkende – innskjøt en av de andre – Achmed, han sa aldri noe. Foreldrene hans var pakistanere, visste hun.

– – ja, tiltrekkende kvinne, bekreftet Bjørn, så svelget han og tok en pause før han fortsatte:

– Altså, Sunniva, du – du må endelig ikke bli fornærmet over det jeg skal si nå, for jeg er klar over at det er både – både sjokkerende og – og utrolig freidig, men – –

– Nesten frekt er det, avbrøt Ethan, det var første gang han sa noe etter at han hadde bedt henne vente.

– Men vi håper så inderlig at du ikke blir fornærmet, for det er utelukkende godt ment, og vi understreker at du har vår fulle respekt, uansett hva du svarer, erklærte han så overbevisende han kunne.

Sunniva merket seg at de tre andre nikket energisk med hodet, dette oppfattet de tydeligvis som godt sagt.

Ethan kremtet litt forlegent før han tok ordet.

– Altså, hmmm – vi fire har vært venner siden barneskolen, vi – vi har delt både gleder og sorger,, så å si, vi har aldri kranglet alvorlig, selv om vi naturligvis er uenige av og til.

Han tok en liten pause og fuktet leppene nervøst. De andre sa ikke et ord, merket Sunniva, de bare fulgte med.

– Nå står vi altså på spranget til å bli voksne, fortsatte han – faktisk er vi allerede myndige, har fylt atten år, et par av oss ganske nylig. Og – selvsagt er vi interessert i det annet kjønn, men ingen av oss har «fast følge», som det heter, og det har vi aldri hatt, heller. Vi har nok «datet» av og til, men er egentlig ikke så interessert i jenter på vår alder – eller yngre, og vi kjenner nesten ingen voksne kvinner som vi virkelig liker. De fleste av dem er allerede forlovet, samboere eller gift.

Ethan var blitt blodrød i ansiktet nå, det var tydelig at han kviet seg for det neste han skulle si.

– Sunniva, vær så snill, hør meg ferdig, for – for det neste jeg vil si, det vil kanskje forarge deg, men – – altså – –

Nå var det som om han tok sats, før han kastet seg ut på dypt vann.

– Sunniva, gjentok han – i lang tid nå har vi bare tenkt på én kvinne vi er interessert i, og det er deg!

Han svelget og løftet hånden, som for å hindre at hun kom med en indignert protest.

– Altså, vi er så inderlig enige, alle fire, at den eneste kvinnen vi vil bli nærmere kjent med, det er deg.

Han stirret bedende på de andre, og festet blikket på Dennis.

– V- vær så snill, Dennis, ba han. – Du sier alt så mye bedre enn meg.

Dennis ristet på hodet, men tok tydelig mot til seg, så hun.

– Ethan sier det helt riktige, Sunniva – vi vil lære deg å kjenne, som menneske, som kvinne, og så – så håper vi at du vil lære oss om – om kvinner, om deres behov, om deres drømmer, og hvordan vi best kan behandle dem så de føler seg vel.

– Og ikke minst, innskjøt Ethan – hvordan vi best kan behandle DEG, så DU føler deg vel!

Plutselig og overraskende var det Achmed som tok ordet. Han hadde en forbausende melodisk og voksen stemme. Sunniva hadde nesten aldri hørt den før. Achmed hørte til de mer anonyme i sin klasse.

– Sunniva, begynte også han – du står sikkert der og tenker at vi bare er ute etter kroppen din, men slik er det slett ikke!

De andre nikket bekreftende.

– Selvsagt kan alle se at du er utrolig tiltrekkende, fortsatte Achmed – og selvsagt drømmer vi alle om å bli – intim med deg på et eller annet tidspunkt, men det er ikke derfor vi står her i dag. Det er rett og slett på grunn av din varme personlighet, din begeistring for god lyrikk, ditt engasjement og din interesse for andre mennesker. Det gjør det lett å bli – ikke bare forelsket i deg, men rett og slett glad i deg! Og – og – – her tok han en lengre, nervøs pause mens han så på de andre – det er det ihvertfall tre av oss som er! avsluttet han.

– Hva med den fjerde, da? smilte Sunniva. Hun var helt overveldet av intensiteten i det guttene hadde sagt og følte hun måtte prøve å innføre en lettere tone.

Alle så stumt på hverandre, så det var umulig å avgjøre hvem den fjerde var – han som tydeligvis ikke var forelsket. Til slutt brast det ut av Ethan:

– D- det er meg, og jeg – jeg er ikke bare forelsket i deg, Sunniva, OG glad i deg – jeg er helt betatt av deg! erklærte han med en lidenskap som forbløffet henne.

– Du er – du er Drømmekvinnen med stor D, og da er det ikke bare din skjønnhet jeg tenker på! Du er den jeg ville ønske meg som kjæreste – eller venninne – eller – –

Han stanset brått, og Sunniva så at han nesten ikke klarte å fortsette.

– Du er den jeg ville ønske meg som søster – jeg er enebarn – men ikke bare det – og jeg vet at du ville – eller du vil – når den tid kommer – bli verdens beste mamma!

Han trakk pusten dypt,, og Sunniva kunne se at han dirret over hele kroppen.

– Bare det å få være sammen med deg noen timer hver uke – utenfor klasserommet, utenfor skolen, det ville være – det ville være det beste vi kunne håpe på.

– Det ville vi vokse på, innskjøt Achmed spontant – som mennesker, altså!

I et uskikkelig øyeblikk tenkte Sunniva at det nok var noe annet som kom til å vokse på dem også – men det sa hun ikke høyt. Men det kriblet søtt mellom bena hennes da hun tenkte det.

Hun bestemte seg for å sjokkere dem litt, bringe dem ut av balanse. Litt voldsomt, kanskje, men hun lot det stå til:

– Så dere er ikke ute etter å knulle meg etter tur, altså?

Det oppsto en sjokkert stillhet. Alle de fire sto som lamslåtte. Den dirrende pausen ble lengre og mer pinlig enn hun hadde tenkt seg. Hadde hun kanskje fornærmet dem nå – såret følelsene deres?

– Unnskyld – – begynte hun, men nå var det igjen Bjørn som tok ordet. Han var tydelig opprørt, han også, stemmen lød nesten streng, så anspent var han.

– Hvis noen av oss – eller en av oss – eller flere – skulle oppnå å – å bli intim med deg, så – så ville det naturligvis være – være som oppfyllelsen av en drøm! stammet han. – Men – og dette kan ikke understrekes klart nok: – det skal selvsagt være du, og du alene, som må sette grenser og bestemme hva vi skal gjøre når vi er sammen, erklærte han.

Han trakk pusten dypt, og det var dødsstille i klasserommet.

– Alltid, hver gang – og til alle tider. Selv om vi kanskje aldri får, verken klem eller kyss – noen gang – så er det ditt nærvær vi søker, et vennskap som strekker seg ut over forholdet lærer/elev. Vi er fast overbevist om ar vi kommer til å vokse på det – som mennesker. Men vi innser at du kanskje føler at DU ikke vil få noe ut av det – selvsagt frykter vi at vi ikke er interessante nok, ikke modne nok, til å – til at du vil bruke tid på oss.. Bortsett kanskje fra at vi kan love deg et varmt og inderlig vennskap – som forhåpentlig vil kunne vare i mange, mange år framover.

– Jeg må bare få bekrefte det Bjørn sier, erklærte Ethan med fast stemme. – Han sier det vi alle tenker – og mener. Når vi er sammen, er det du som er lederen i flokken – i vår egen lille venneflokk – håper vi, avsluttet han.

Det gikk som et sukk gjennom alle de fire guttene, og de så lettet ut. Sunniva skjønte at nå var det meste sagt og at de håpet hun hadde forstått dem.

Hun følte seg litt skamfull for at hun hadde stilt dem det brutale spørsmålet, og ville gjerne gjøre det godt igjen. Så hun smilte så varmt hun kunne. Det var tydelig at de ventet spent på en avgjørelse.

– Det er et utrolig smigrende tilbud dere har kommet med, gutter, og jeg ber om unnskyldning for at jeg stilte dere et så krast spørsmål for litt siden. Jeg må nok ha et par dager på meg for å tenke over det dere har bedt om, men det var svært hyggelig å bli spurt.

Hun så fra den ene til den andre, og det var tydelig lettelse å spore i dem alle sammen.

– Før vi går fra hverandre, avsluttet hun – hvor ofte hadde dere tenkt at vi skulle møtes?

Igjen var det Ethan som tok ordet.

– For min del kunne vi gjerne treffes hver dag, smilte han – men de fleste av oss driver med ting på fritida som vi nødig vil gå glipp av. Vi har snakket litt om det på forhånd og sammenlignet avtalene våre, og det ser ut til at tirsdager og fredager passer godt for oss alle fire. Men hvis du skulle ønske å møtes på sen kveldstid, så kan de fleste av oss møte deg etter klokka ni, altså 21.

– Lørdager og søndager er ganske fleksible, innskjøt Achmed – og også der går det ofte bra på sen kveldstid.

– Når du har tatt avgjørelsen, kom det fra Ethan igjen – så utveksler vi telefonnummer, mail-adresser og kanskje Messenger eller LINE – eller WhatsApp. Du bestemmer, Sunniva.

Nå smilte alle lettet, og Sunniva gikk to skritt nærmere den lille gruppen.

– Da foreslår jeg at vi gir hverandre en god klem før vi skilles, smilte hun. – Det er svært lenge siden jeg fikk klem av en mann sist.

Det ble litt munter latter blant de fire, og Dennis tok sjansen på å være bare LITT dristig:

– Det er bare å si fra til hvem som helst av oss, Sunniva – og når som helst. Vi står alltid til
disposisjon.

– Hear, hear! kom det fra Bjørn og Ethan i kor.

Og Sunniva fikk fire varme gutteklemmer hun kunne ta med seg hjem. Hun merket seg at ihvertfall to av dem hadde tydelig ereksjon. De to andre sørget for at bare kinnene deres lå mot hennes. Men både Ethan og Dennis hadde god lyst til å lure til seg et kyss – var hun ganske sikker på.

Hun satte seg halvveis opp i sofaen, grep vinglasset og tok en passelig, ikke altfor stor munnfull. Så satte hun glasset fra seg og reiste seg helt opp. Det var egentlig litt for tidlig å legge seg, men hun følte en kriblende uro i kroppen. Hun tenkte seg om – jo, det største speilet hadde hun i soverommet.

Med vinglasset i hånda vandret hun opp de teppebelagte trinnene. Huset hadde hun arvet etter en gammel onkel – egentlig var det vel en grandonkel, for han hadde vært bror til hennes bestefar. Det rommet mange minner, som nå begynte å boble langsomt opp igjen.

Oppe i soverommet satte hun vinglasset fra seg på nattbordet og begynte å kle av seg. Splitter naken stilte hun seg foran speilet og gransket seg selv ytterst kritisk.

Først møtte hun sitt eget blikk.

– Ikke så aller verst, vel, Sunny?

Det var hennes aller første elsker som hadde gitt henne det kjælenavnet. Hun hadde vært fjorten og et halvt, han hadde vært førtito. Han hadde brukt all verdens tid på å kysse og kjæle med den nakne kroppen hennes, før han endelig tok henne.

– «Huden din – over det hele – er som babysilke!» hadde han mumlet med munnen mot det spente brystet hennes og den erigerte brystvorten. Det ordet hadde hun ikke hørt, verken før eller siden, men hun forsto godt hva han mente.

– Du er blitt 31 år, og fremdeles er kinnene dine glatte som små barnerumper, fortalte hun seg selv, uten å si ordene høyt. – Fire unggutter – fire unge menn – får ståpikk bare du er i nærheten, selv når du er fullt påkledd. Tenk da når de får se deg naken!

Sunniva hadde alltid vært stolt av håret sitt, og tok godt vare på det. Det var mørkt kastanjebrunt, litt mer enn halvlangt, og når det hang fritt og løst, dekket det akkurat den øverste halvdelen av brystene hennes. Nå børstet hun det forover, slik at de svulne knoppene tittet så vidt fram under det. Menn ble ekstra kåte ved det synet, visste hun, og ville mer enn gjerne suge på dem.

De var følsomme også, nå knep hun lett i dem, og gispet lavt ved berøringen. Hun kunne bringe seg selv til utløsning bare ved å kjæle med dem. Hvordan ville det føles å la to ivrige unggutter suge på dem samtidig? Kanskje mens en tredje slikket det glattbarberte kjønnet hennes. Den fjerde? – ja, ham kunne hun jo suge, kjenne den sprengstive, slanke staken gli helt inn og kanskje trenge ned i halsen hennes. Hun hadde klart det noen ganske få ganger uten å brekke seg, men det var lenge siden nå.

«Din skjønnhet» hadde Etan sagt. Det var smigrende, selvsagt, men Sunniva var realistisk nok til å innse at der var det nok forelskelsen og lidenskapen hans som skinte igjennom. «Ganske pen» kunne hun gå med på, kanskje til og med «riktig pen». Men noe lenger enn det ville hun ikke gå.

Hun visste med seg selv, og hadde visst det en stund, at hun kom til å si ja til å møte dem. Hun visste også – allerede nå – at hun kom til å ligge med dem alle sammen! Og den tanken – ikke bare forskrekket den henne, hun ble kåt og opphisset av den også!

Fire kåte unggutter sto nærmest i kø for å få lov. Og at hun var villig, var det heldigvis bare hun som visste! Men når skulle hun slippe dem til? – hvor snart, eller i hvilken rekkefølge? Kanskje noen av dem aldri hadde hatt ei jente før? Det ville bli spennende å finne ut det også.

Sunniva følte den velkjente, tunge sødmen mellom lårene sine da hun lot den ene hånden gli langsomt nedover den stramme magen. Ingen slapp hud å skamme seg over, der heller. Men hun var nesten litt forlegen da hun merket hvor klissvåt hun var – der nede. Heldigvis var hun alene.
Historien fortsætter under reklamen

På skjelvende ben tok hun de få skrittene bort til senga og sank ned på den med sprikende lår. Hun lukket øynene og spente hoftene i bue mot en usynlig elsker. Orgasmen traff henne etter bare noen få sekunder.