Den ukjente jenta nærmet seg munnen hans,og leppene hennes var myke mot hans. Han kunne ikke se henne skikkelig.

Forfatter: kinky1 og OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Da de var ferdige, klappet alle som satt rundt bålet entusiastisk. Scarlett klappet ikke. Hun hadde halvveis snudd seg, så hun lå på sida med ansiktet mot brystet hans. Den høyre hånda hennes lå rett ved siden av pikken hans. Den var kraftig erigert. Hun var bare centimetere unna å ta på den, men gjorde det ikke. Hun nøt å høre stemmen hans og å ha armene hans rundt seg. Det var nok for henne akkurat nå.

– Du verden, Jesper, kan du finsk? utbrøt Penelope, som snudde seg mot ham, fra der hun satt mellom bena til Delilah.

Jesper ristet på hodet.

– Nei, bare noen få ord. Jeg var sammen med en finsk jente i ungdommen. Hun var svært flink, både til å spille og synge.

Han rettet blikket mot sin litt mystiske kollega.

– Det er sannelig du også, Ulrika! smilte han – og du kan tydeligvis skikkelig finsk, du, hva?

Til hans overraskelse nikket hun bekreftende.

– Kyllä, svarte hun. Jesper visste at det betød «ja» på finsk, og Ulrika fortsatte, nå på svensk-finsk:

– Jag är till hälvten finska, smilte hun – men nå har jeg vært norsk i mange år, avsluttet hun, denne gangen på helt perfekt norsk.

– Syng litt mer for oss, da! var det flere som ba, men Jesper ristet på hodet.

– Jeg kan egentlig ikke synge, hevdet han, men Ulrika ristet på hodet at hun var uenig.

– Du är ju rätt bra på att sjunga, erklærte hun. Jentene «hans» og flere andre nikket og mumlet samtykkende, og Penelope insisterte:

– Jeg liker stemmen din, jeg også, Jesper. Ta en til for oss, hva? – bare én?

Flere andre samstemte: – «bare én til, Jesper» – «ja, dere begge to», kom det fra noen andre.

Ulrika klimpret på gitaren, mens Jesper stirret inn i det flakkende, lille bålet, som nå var i ferd med å dø ut. Så begynte han å nynne svakt på en melodi han husket fra ganske tidlig ungdom. Ulrika oppfattet den øyeblikkelig, og fingrene hennes begynte å løpe over strengene. Litt forlegent stemte Jesper i:

«Jag väntar vid min stockeld medan timmarna skrida,
medan stjärnorna vandra och nätterna gå …… »

Den visa var det fire vers på, og Ulrika ventet til han begynte på det siste. Så falt hun igjen inn med annenstemmen:

«Jag väntar vid min mila medan timmarna lida,
medan skogarna sjunga och skyarna gå.
Jag väntar på en vandrerska från färdvägar vida,
den käraste, den käraste, med ögon blå.»

Ulrika spilte et vakkert og intrikat sluttakkompagnement, og da de siste tonene forstummet og svant hen i kveldsmørket, så Jesper til sin forbauselse at to – tre av jentene satt med tårestriper nedover kinnene. Applausen denne gangen var mere dempet, men samtidig mer inderlig, hørtes det ut til. Han følte at begge visene hadde gjort inntrykk på de unge, selv om de naturligvis ikke hadde forstått ordene i den første, og da han møtte blikket til Ulrika på den andre siden av det lille bålet, nikket hun og smilte anerkjennende. Det var liksom ikke nødvendig å si noe mer.

Ingen ba om at de skulle synge mere, og Jesper følte at det var fordi de hadde vært med på en opplevelse som de trengte å fordøye, at dette var en helt passende avslutning på kvelden. Penelope gikk til teltet for å hente nattkjolen til Scarlett. Hun visste at venninnen var naken under det teppet som Jesper holdt rundt henne. Og det visste jo han også! tenkte hun og smilte for seg selv.

Delilah og Kristina slukket bålet grundig og dynket det godt med vann. Hele tida satt Jesper med Scarlett tett inntil seg, mellom bena, mellom armene, mot magen og brystet. Penelope kom og satte seg på huk bak ham. Hun hadde nattkjolen til Scarlett som en liten bylt i hånda. Diskret bøyde hun seg fram over ham og lurte nattkjolen ned under teppet. Scarlett klarte det kunststykket å ta den på seg uten å vise fram så mye som et glimt av nakenhet. Mens hun gjorde det, stilte hun seg på alle fire, under teppet, foran ham.

– Takk, Jesper! sa hun lavt før hun reiste seg.

De to andre bøyde seg fram over ham. De ville ha «nattakos», som de kalte det, men siden de hadde publikum, kunne det ikke bli mere enn en rask klem. Jesper ble sittende, mens de tre gikk mot teltene sine. Etter en stund reiste han seg og ruslet en liten tur langs vannet før han gikk la seg.

Det kom forbausende lite lyd fra de lukkede teltene. Det var ikke nødvendig med noen formaninger, så han gikk bare inn i sitt eget telt og la seg. Det var en mild sommerkveld, så han la seg oppå soveposen, bare iført boksershorts og en T-skjorte.

I et telt i nesten motsatt ende av leiren lå en ung gutt og – ikke drømte, for han var lys våken, men – dagdrømte, kanskje, selv om det nå var begynt å bli natt. Han ble liksom ikke fri fra de mørke, dragende øynene, enda det slett ikke var ham de hadde sett på engang! Hun hadde sett rett fram for seg, det hadde vært noe betagende drømmeaktig i blikket hennes, mens de smekre og dyktige fingrene lekte over gitarstrengene. Det mørke håret hadde falt så mykt og viltert over den venstre skulderen hennes, og det virket som om hun ikke engang var klar over at alles øyne hvilte på nettopp henne. Han hadde sittet på huk, vis à vis henne, på motsatt side av det døende bålet, og han hadde fått inntrykk av at hun hadde vært nesten som i sin egen verden. Og selv om hun hadde latt Jesper synge de fleste versene alene, hadde hun nynnet med og mimet lydløst noen av linjene på dem alle sammen:

«Glatt ville jag min drömda på händerna bära
genom snåren dit bort där min koja står,
och höja ett jublande rop mot den kära:
Välkommen, du, som väntats i ensamma år!»

Med de melankolske gitartonene og de lengtende linjene klingende – ikke i ørene, men i minnet – lukket han øynene og døset av.

Jesper hadde forlengst sovnet, han ante ikke hvor lenge han hadde sovet, da et eller annet plutselig vekket ham. Han holdt på å sette i et forskrekket utrop, da han sanset hva det var for noe – en slank, liten kvinne- – nei, jentekropp! – som ålet seg opp langsmed hans egen og la seg halvt over ham.

– Scarlett? var han nær ved å si, men holdt inne – hvis det nå var en annen, ville han ha røpet seg!

Og det var ikke Scarlett, heller, det ble han sikker på da hun hadde ålet seg så langt opp at pusten hennes strøk mykt over ansiktet hans. Han ville ikke spørre hvem hun var, for – hvis noen skulle være våkne i et av de nærmeste teltene, så ville de undre seg dersom det kom hvisking fra et telt der det bare lå en ensom lærer! Og siden hun kom smygende så stillferdig og hemmelighetsfullt, ville han sikkert ikke få noe svar, heller.

Den ukjente jenta nærmet seg munnen hans, og leppene hennes var myke og varme mot hans. Han skimtet så vidt en blek oval i det mørke teltet, men kunne ikke se henne skikkelig. Teltduken hans var mørkegrønn og ugjennomsiktig, så det var svært lite lys som slapp igjennom. Han følte den varme pusten hennes like før hun kysset ham første gang – ganske lett, liksom spørrende, men utrolig opphissende.

Det var ikke til å unngå at han – nesten øyeblikkelig – fikk en voldsom ereksjon – og det følte hun – helt åpenbart, for hun kniste lavt mot kinnet hans og vrikket ertende på de smekre hoftene sine. Nå strøk hun tungespissen langsomt over de halvåpne leppene hans, men bortsett fra det lille kniset, hadde det ikke kommet en eneste lyd fra henne.

Forsiktig la han en hånd på ryggen hennes og strøk langsomt nedover. Nei, det var bestemt ikke Scarlett, for nå følte han brystene hennes mot sin egen brystkasse, og de var større enn de spisse struttepuppene til Scarlett. Ikke spesielt store, disse her heller, men rundere, litt mere modne enn de som hans spebygde venninne hadde. Det var heller ikke Penelopes, for hennes var både større og fastere. Definitivt ikke Delilah, for hennes bryster var enda større. Febrilsk gjennomgikk han i tankene de jentene i sin egen klasse som hadde noenlunde samme kroppsbygning: – Adelheid? – nei, denne jenta var altfor småvokst til å være henne.
Historien fortsætter under reklamen

Carola? – Linn? – Ayala? – Tabitha? – han forkastet den ene etter den andre. I parallellklassen var det også flere som var like småvokste som Scarlett : – Elfrid, Yngvil, Kristina, Maggie, Unn Beate, – men alle var enten litt for kraftige eller helt usannsynlige.

Læs næste afsnit

4 kommentarer

1. kinky1

   27/12/2024 kl 6:39

   Takk, begge to! Vi har postet fortsettelse nå.

   2+

   Besvar kommentar
   • Anonym

     29/12/2024 kl 8:39 - som svar på kinky1

     Så förväntansfull att få veta vem som kommit och värmt sängen med honom 💦.

      

     3+

     Besvar kommentar
2. Anonym

   25/12/2024 kl 18:21

   God jul! Håper på fortsettelsen snart! Håper ikke det er Ulrika, og hvis det er det at hun oppmuntrer vår mann til å ha samkvem med elevene sine! 🙂

   6+

   Besvar kommentar
3. Erik

   24/12/2024 kl 8:33

   Hvem har han fått besøk av nå, da? Ikke la det gå for lenge til vi får neste kapittel, er dere snille!

   Og god jul, begge to!

   8+

   Besvar kommentar