Konfirmantene, del 18
Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen
Johanna førte fingrene inn i skjeden til Vanessa, gravde litt og kom ut igjen med sand. Hun snudde seg og viste den til Leticia med kameraet. Trettenåringen nikket kort.
Kristina førte sine fingre inn på nytt. Igjen kom de ut igjen med sand på seg. Hun skylte hånda i vannet og ventet på at det skulle bli hennes tur igjen. Sånn fortsatte det, de to jentene byttet på å grave ut sand fra skjeden til Vanessa.
Til og med Leticia frøs og hun var godt påkledd. De nakne jentene frøs selvfølgelig enda mer. Det kom bølger som skyllet opp langs kroppen til Vanessa, før de traff lårene og magene til Kristina og Johanna.
«Vi går opp igjen!» erklærte Leticia etter ei stund.
De var lettet. Endelig skulle de få komme inn i varmen. Ikke at det var så veldig varmt inne i kirka heller, men det var i hvert fall varmere enn ute.
Da de var nesten framme ved døra, snudde Leticia seg brått:
«Dere får stå her og tørke.»
Raskt ga hun kameraet til Kaitlin. Hun skjønte at hun skulle filme de tre som fortsatt var våte. Leticia åpnet døra og nikket til Heidi. Før hun selv fulgte etter Heidi inn døra, snudde hun seg mot de som skulle være igjen ute:
«Dere kan jo hoppe og sprette litt for å holde varmen.»
Hun snudde seg brått mot Kaitlin og fortsatte:
«Men du skal ikke røre på deg. Du skal holde kameraet i ro. Du kan sette deg på trappa.
Heidi var veldig takknemlig for at hun hadde fått lov til å gå inn, som den eneste av de fem venninnene. Leticia fulgte etter henne inn og lukket døra etter seg. Deretter begynte hun å gi Heidi instrukser om hva som skulle skje videre. Hun tok også en samtale med Frøya før hun gikk ut igjen på trappa:
«Kom!» sa hun kort.
Vanessa, Kristina og Johanna løp nesten over Kaitlin som satt på trappa. De ville fortest mulig inn i varmen. Først da de hadde passert, reiste Kaitlin seg stivt. Hun var vel den som frøs mest av dem, siden hun hadde sittet på steintrappa, mens de andre hadde rørt på seg.
Leticia tok fra henne kameraet på vei inn døra. Hun holdt det rettet mot de tre jentene som hadde løpt forbi henne. De frøs fortsatt, men var glade for at de nå var inne.
«Sett dere!»
De fikk sette seg på kanten av avsatsen mellom det store gulvet i kirkerommet og alterringen. Vanessa satte seg i midten, som vanlig, og de andre to på hver sin side. Leticia snudde seg og gjorde et kast med hodet til Heidi.
«Vanessa, legg deg på ryggen og legg bena bakover!»
Hun ga kameraet til Heidi. Selv gikk hun ned på kne foran storesøstera. Hun kikket opp og møtte blikkene til Johanna og Kristina:
«Ta bena hennes, spre dem og hold dem!»
Vanessa så rett opp i taket. Leticia ga henne et hardt salg i skrittet med flat hånd. Vanessa skrek.
«Hvordan har fitta det?» spurte Leticia.
«Vondt!» ropte Vanessa.
«Bra! Det fortjener du. Har du sand i den, da, eller har de klart å tømme den?»
«Vet ikke…»
«Jeg skal finne det ut.»
Hun la hånda lett mot skrittet til storesøstera. Blikkene deres møttes. Det var en respekt i blikket til Vanessa. Den hadde ikke vært der for noen uker siden. Nå var det lillesøstera som viste forakt for storesøstera, i stedet for omvendt.
Leticia begynte å stryke kjønnet til Vanessa med fingrene. Igjen løftet hun blikket:
«Deilig å få fingret fitta si?»
Et lite øyeblikk så det ut som Vanessa skulle protesere, men hun roet seg og det kom et dempet:
«Ja…»
Tre tynne fingre rettet seg inn og presset seg inn. Hun bøyde dem før hun trakk dem tilbake igjen. Da de var ute, løftet hun dem og viste dem til Kristina og Johanna:
«Hva er dette?»
Stemmen var hard og det var blikket også. Det gikk fra den ene til den andre, men boret seg så inn i øynene til Kristina. Hun følte seg lita, selv om hun var to år eldre enn Leticia.
«Sand…» sa hun spakt.
Leticia reiste seg. Raskt kikket hun på storesøstera og sa:
«Hold fitta åpen!»
Hun strakte fram armene med hendene og fingrene utstrakt. Så bøyde hun fingrene før hun beveget hendene fra hverandre. Med en gang slapp hun Vanessa med blikket og henvendte seg til Kristina og Johanna:
«Still dere på kne, helt ytterst på kanten.»
Frøya, Leticia og mennene hadde snakket om at det ville være en stor belastning og smertefullt for knærne å plassere dem sånn, men de så ikke på det som noen grunn til å la være. Tvert imot, de unnet disse jentene all den smerten de kunne få. De så på ansiktene deres og fikk bekreftet at det allerede var smertefullt.
«Hendene her!» kommanderte Leticia.
De to femtenåringene bøyde seg fram og plasserte hendene på gulvet, som var ett trinn lavere enn der knærne var plassert. Det var for at rumpene skulle være høyere enn hodene, sånn at både rumpene, ansiktene og brystene skulle være synlige i bildet samtidig. Leticia smilte da hun sa:
«Svai i ryggen! Ansiktene og puppene skal peke framover! Bra! Nå holder dere stillingen til jeg sier noe annet. Hvis dere flytter på dere, blir straffen hardere.»
Hun plukket opp beltet som hun tidligere hadde brukt til å piske sin storesøster med. Kristina og Johanna så det ikke, for hun var bak dem. Vanessa kunne se det fra der hun lå.
«Og du ser rett fram og fortsetter å holde fitta åpen!» sa Leticia hardt til storesøstra.
«Dere skal få tre ganger tre pluss ett slag hver. Se rett fram og inn i kamera. Og hold stillingen!»
De to som sto på kne så fortsatt ikke beltet, men det ante dem at de ville bli pisket. Likevel ante de ikke hvor vondt dett ville gjøre, siden de ikke hadde blitt pisket før. De var spent, men ikke redde.
Kristina fikk det første slaget og med en gang to til. Hun rugget litt fram og tilbake og skar grimaser. Leticia flyttet seg og ga raskt tre slag til Johanna.
Hun slo ikke veldig hardt med de tre første slagene, men likevel gjorde det vondt nok. Igjen stilte hun seg ved Kristina. Idet hun hevet beltet, løftet hun blikket og så inn i kameraet.
Det smalt tre ganger. Kristina stønnet høyt og knep øynene sammen. Hun holdt pusten litt før hun pustet ut.
Johanna skalv litt allerede før slagene kom. Det var fortvilelse i blikket hennes. Da det første slaget traff, strakte hun seg litt forover og så ned, før hun så opp igjen.
«Svai i ryggen! Lek deilig!» kommanderte Leticia.
To ganger til smalt det før hun igjen flyttet seg til Kristina. Hun fikk også ett slag først og en liten pause før de to andre kom ganske tett. Leticia flyttet seg igjen.
«Unnskyld!» pep Johanna. «Vær så snill!»
«Unnskyld for hva?»
«Eh… alt!»
«Alt hva?»
«Alt jeg har gjort mot deg.»
«Da er det fortsatt en del igjen…» sa Leticia kaldt.
Trettenåringen hevet igjen beltet og slo, mye hardere enn de foregående. Johanna løftet ryggen og skrek. Leticia ga henne et lite spark i skrittet:
«Jeg sa du skulle svaie ryggen. Fortsett med det! Du har ett slag igjen. Gled deg!»
Johanna senket hodet og gråt. Kristina virket fortsatt ganske uberørt. Leticia stilte seg bak henne og hevet beltet.
Historien fortsætter under reklamen
«Jeg vil også gjerne be om unnskyldning…» kom det fra Kristina.
«Ikke akkurat nå,» sa Leticia.
GIV STJERNER: Skriv en kommentar KLIK HER
Spankmaster
03/07/2022 kl 8:24
Det ville ikke være feil om det kom en fortsettelse snart frk
kinky1
25/09/2022 kl 9:04 - som svar på Spankmaster
Takk! Jeg har postet fortsettelse nå.