når hun stilte seg på alle fire, med den vesle, stramme enden vendt mot meg, en glinsende våt og nesten hårløs sprekk mellom de slanke lårene

ADVARSEL: Incest – mindreårig

Forfatter: OnkelWaldo
Læs forrige afsnit

1929 – Jasmine

UKENE GIKK GANSKE FORT, egentlig. Før jeg visste ordet av det, var det blitt august, og jeg hadde planlagt hjemreise i midten av september. To romslige lugarer på første klasse var bestilt – så kunne jentene bedrive jentekos i den ene – og så KUNNE det jo tenkes at jeg fikk besøk av og til – i den andre! Her i onkels gjestebolig ble det som regel «trekantkos» – selv om vi offisielt hadde hvert vårt soverom, alle tre.

Jeg passet på å slå av en hyggelig prat med Jasmine hver gang vi var på tomannshånd, men det var dessverre ikke så ofte. Hun var en skarp og kvikk jente, fant jeg ut, men det var forbausende store huller i kunnskapene hennes – på de mest uventede steder – så jeg regnet med at det var en dårlig skole hun gikk på, med til dels dårlig kvalifiserte lærere også. Jeg husket hva hun hadde sagt under det første møtet vårt nede i parken: – Lærerne bryr seg ikke om oss – svartinger! Kanskje jeg burde foreslå for onkel å flytte henne til en bedre skole, men – jeg kviet meg litt for å blande meg borti noe som strengt tatt ikke var min sak.

Det ble ikke flere utvekslinger av kyss, men jeg syntes også å merke at det ble lenger og lenger mellom de lyse smilene etterhvert som ukene gikk. – Kanskje det er fordi hun lengter sånn etter kyssene mine! tenkte jeg spøkefullt for meg selv, men jeg prøvde meg ikke – for det første skulle vi reise snart, for det andre var hun altfor ung – og for det tredje var hun datteren til onkel Walther. Og så var hun så inntagende og sympatisk at jeg ikke ville gjøre henne ulykkelig for alt i verden.

Overraskende nok kom onkel til meg med en anmodning. – Eb fortalte meg at du har solgt alle aksjene dine her, til og med mot hans råd, smilte han. – Og han har alltid ment at du har svært god teft for aksjehandel. – Vel, det er han som har lært meg opp, smilte jeg tilbake. – Og jeg hadde tenkt å investere en del i Europa når jeg kommer hjem – også hjemme i Norge, faktisk.

Han nikket. – Faktisk har den godeste Mr. Weissmann også avhendet en god del av sine aksjeposter, betrodde han meg. – Og nå har jeg gjort det samme. Du vet, det er jo eiendom som er mitt hjertebarn og min spesialitet.

Jeg så på ham. – Det er nettopp eiendom jeg har tenkt å sette pengene i, onkel, fortalte jeg, – Ja, han nevnte det. Derfor lurte jeg på om du ville gjøre det samme på mine vegne – dersom jeg overfører noen penger til Norge? Han humret litt. – Du får frie hender, jeg stoler på din dømmekraft, Eivind.

Litt sjokkert ble jeg jo, men smigret også. – Du kan stole på at jeg skal gjøre mitt ytterste for å sikre pengene dine, onkel. Jeg er nokså sikker på at jeg skal få dem til å yngle også.

Jeg benyttet anledningen til å nevne for ham at datteren hans ikke trivde så godt på skolen hun gikk på, og at lærene kanskje ikke anstrengte seg noe særlig. – Og jeg tror hun er ganske skarp, tilføyde jeg – både fordi jeg mente det, og for å mildne inntrykket av at jeg blandet meg borti hans affærer. Samtidig fortalte jeg ham om det Edmund hadde sagt til Jasmine da hun prøvde å kysse ham under lek. Han ristet på hodet og sukket.

– Ja, jeg er klar over den arrogante innstillingen han har overfor mørkhudede. Det ironiske er at den holdningen har han ikke fått på grunn av det rasistiske Amerika, det er snarere en påvirkning fra den mannen som fremdeles tror at han er faren hans – heilnorske Erik Simonsen! Og i tillegg er han kommet i uheldig selskap her på Long Island – dessverre. Men fra høsten har jeg meldt ham inn på et college som jeg har hørt mye bra om, så jeg har fremdeles håp for ham. Stakkars Jasmine – hun kan nok komme til å oppleve atskillig verre ting enn det i årene framov- – – –

Plutselig avbrøt han seg selv og stirret meg dypt inn i øynene. – Du har pratet med henne noen ganger, ikke sant? Jeg nikket. – Jada, av og til. Som jeg sa – både skarp og sympatisk jente.

Han trakk pusten dypt. – Hva sier du til å ta henne med når dere reiser? Hun har jo familie i Oslo, som du vet – Aina er tanten hennes, og Amanda er kusinen – ja, Annlaug, som du har med deg her, er jo også familie – -en slags – tremenning, kanskje? Han humret og dyttet meg i siden. – Og gjennom Annlaug er hun jo faktisk litt i familie med deg også!

Det var som om det skyllet en varm bølge nedover ryggen min. Et umulig, hemmelig ønske som jeg hadde gått med – men prøvd å undertrykke – helt siden det kysset nede i hagen – var i ferd med å gå i oppfyllelse – kanskje?

– Men – hva kommer Charmaine til å si til det, da? Onkel smilte trygt. – Hun kommer til å bli overlykkelig for at datteren får denne sjansen. I Norge vil hun kunne vokse opp som en helt vanlig jente – litt skarpere enn de fleste, kanskje – og vakrere også, synes du ikke? Han blunket spøkefullt til meg, men jeg holdt stemmen helt nøytral. – Joda, søt jente.

– Pass har hun allerede, fortsatte onkel, – for vi tok en lengre kjøretur opp til Canada i fjor – like før Anna kom hit – Charmaine, Jasmine og jeg.

Hva Jasmine ville komme til å synes, spurte jeg ikke om, for jeg ante det allerede. Det jeg lurte på, var om min unge sønn ville reagere på at HAN ikke fikk noen invitasjon. Men – det var jo ikke jeg som hadde invitert jenta heller, det var hennes pappa som hadde bedt meg ta henne med, slik at hun kunne bo hos hans søster – sin egen familie.

Heldigvis hadde jeg ikke behøvd å engste meg. Vi hadde jo selvsagt hatt noen pratestunder i den tiden jeg hadde vært der, men så å si aldri på tomannshånd og det var som om både han og jeg holdt en vennlig, høflig avstand. Selv om jeg visste at han var sønnen min, så følte jeg ikke noen spesiell samhørighet – og det virket absolutt som om han følte det på samme måten.

Derfor ble det ikke noen følelsespreget scene mellom ham og meg da onkel en dag, like etter lunsj, tilkalte Charmaine og Jasmine mens vi alle var til stede. Faktisk var det bare Charmaine som reagerte følelsesmessig da onkel kom med forslaget sitt. Tårene spratt i øynene hennes, og etter et par lange, vantro sekunder, kastet hun seg i onkels armer, hulket av glede og kysset ham over hele ansiktet. Deretter gjorde hun det samme med meg – og dette var første gang hun ga meg et kyss på munnen, selv om hun hadde tilbudt meg både det og mere til siden hun var seksten år gammel. Da hun slapp meg, syntes jeg at jeg så et uttrykk av vemmelse gli over ungguttens ansikt, men det kan ha vært innbilning – og preget av det Jasmine hadde fortalt meg for noen uker siden.

Unge Jasmine oppførte seg forbausende rolig og behersket. Først gikk hun bort til onkel Walther, takket ham og ga ham en god, varm klem. Så kom hun bort til meg, tok meg i hånden og neide høflig. – Tusen takk for at du vil ta meg med til familien min i Norge, Mr. Oyvin. – Bare en fornøyelse, Jasmine, smilte jeg og klappet henne på kinnet.

Så kastet jeg et blikk på min sønn. – Du skal jo begynne på et av landets beste colleges nå snart, sa jeg. – Og dette blir et viktig år for deg. Men når du får ferie neste sommer, håper jeg du tar en tur og besøker meg. Han møtte blikket mitt og gjorde en liten pause før han trakk lett på skuldrene. – Ja, kanskje det, svarte han, men det var noe likegyldig over svaret, syntes jeg.

Men det var ikke noe likegyldig over blikket jeg fikk fra Jasmine. Hun hadde ikke rørt seg av flekken etter at jeg slapp hånden hennes, og nå møttes øynene våre igjen. Denne gangen holdt hun blikket mitt fast, og det var som om det sprang en elektrisk gnist mellom oss, så sterk at jeg rykket litt til, sikkert uten at noen la merke til det, for de andre hadde begynt å snakke sammen igjen. Hva som lå i det blikket, det visste jeg ikke da, men «it spoke volumes», som de sier på engelsk. I noen få, intense sekunder var det som om vi var alene i rommet, men jeg tror ingen av de andre merket noe. De mørke, eggende øynene liksom brant seg fast i minnet mitt, og jeg tenkte på det blikket lenge etter at jeg hadde lagt meg den kvelden – selv om jeg fikk besøk av både Annlaug og Solveig.

– DEN JENTA ER FORELSKET i deg! erklærte Annlaug smilende, mens hun strakte ned en liten hånd og førte pikken min på plass. Det var unødvendig å spørre hvilken jente hun siktet til, men jeg prøvde likevel å protestere litt. – Herregud, Annlaug, hun er bare barnet! innvendte jeg da den glatte musa hennes begynte å kjæle, massere og ri opp og ned på den verkende staken min.

Begge jentene lo av meg, og Solveig gned de fulle, spente brystene mot meg og kysset meg. – Annlaug har rett – og ikke bare det, tilføyde hun, – du er forelsket i henne også! Dessuten er hun omtrent akkurat like gammel som jeg var da vi lå sammen for første gang!

Jeg omfavnet dem begge to, jeg elsket den forbudte følelsen av å bli knullet av min egen datter. – Jenter, når dere er her i armene mine, så trenger jeg ikke mere her i verden! – jeg prøvde å være så bestemt jeg kunne, men jentene hadde tenkt lenger.

– Pappa, jeg elsker å pule med deg, og du skal ha takk for at jeg fikk en så fin begynnelse på sexlivet, smilte Annlaug. – Hah, det var JEG som innviet deg først, så! protesterte Solveig med et ertende blunk. – Ja, men du hadde blitt lært opp av pappa, så! repliserte den andre og jeg kjente at hun klemte rytmisk rundt pikkroten min, mens hun roterte sakte med hoftene. Solveig kniste og nikket at hun var enig.

– Men, fortsatte Annlaug, nå med en litt mer alvorlig mine, – vi vet alle at det ikke kan vare. Du kan ikke leve med meg som mann og kone, ikke med Solveig, heller – du har til og med litt dårlig samvittighet hver gang vi ligger sammen – og kanskje har jeg det også, selv om vi elsker det, begge to. Så derfor blir både Solveig og jeg igjen i Oslo for å fortsette skolegangen vår.

Hoftebevegelsene hennes var blitt heftigere og mer intense mens hun snakket, nå lukket hun plutselig øynene og fikk dette henførte uttrykket i ansiktet som signaliserte at det var like før. Jeg kjærtegnet de hovne brystvortene hennes, lot hendene gli over de slanke hoftene og ned til den arbeidende rumpa, mens Solveig sugde seg fast til munnen hennes så hun måtte hikste etter luft. Annlaug hadde ofte helt lydløse, men likevel intense, orgasmer, og nå strammet de indre musklene hennes rundt pikken min i rykkende, gispende spasmer, før hun falt sammen over meg og kysset meg ømt.

Hun lå oppå meg en stund og peste, mens det vakre, lyse håret bredte seg som en vifte utover brystet og magen min. – Kan du fjerne den grådige, lille musa di fra pikken hans? ertet Solveig, – for nå er det min tur! Annlaug kniste og løftet seg litt motvillig, slik at det stive, glinsende lemmet gled langsomt ut av henne.

Det gledet meg å se og høre at de to kusinene var blitt så gode og nære venninner, særlig nå som de skulle bo og studere sammen i Oslo. Solveig tredde seg ned på meg med vante bevegelser, og de to jentene kysset hverandre hett og sultent mens niesen min satte de smidige hoftene i gang. Så slapp de hverandre, og Solveig møtte blikket mitt med et ertende blunk.

– Så hvem tror du kommer til å sitte her med sprikende lår om noen ukers tid, Annlaug? kniste hun. – Det tror jeg vi vet, alle tre! kniste min datter, – og det er ikke sikkert det blir så mange uker til, heller.

Solveig la seg helt ned på meg, strøk de faste, glatte brystene mot meg og arbeidet rytmisk med hoftene. – Lengter du etter lille Jasmine, onkel? hvisket hun kjælent. – Tretten år gamle, vakre, deilige Jasmine? Hun kommer nok til å jamre seg litt når hun kjenner den store, tykke staken din for første gang, tror du ikke? Så spebygd som hun er, kommer hun til å være veldig trang for deg – tror du ikke?

Om det var hun som økte tempoet, eller jeg som intensiverte elskoven, er jeg ikke sikker på, men jeg fattet om hoftene hennes og boret meg dypt inn i den unge kroppen mens jeg stønnet halvkvalt inn i munnen hennes: – Jeg kommer ihvertfall til å savne deg når du blir igjen i Oslo, jenta mi – ja, dere begge to! Og jeg kommer sikkert til å bli både sjalu og misunnelig på den mannen du velger om et par års tid. Det er en heldig mann, ihvertfall!

Jeg strakte armene ut etter Annlaug og kysset henne på munnen. – Og det gjelder deg også, elskede lille datteren min! Det er så blodig ironisk at når jeg finner jenter som jeg virkelig faller for – som dere to – så er dere nær familie og egentlig forbudt område!

Begge jentene kniste og kysset meg. – Men lille, søte Jasmine, pappa, hvisket Annlaug kjælende i øret mitt, – hun er snart lovlig – og du er jo ikke så nøye med alderen, heller, så – –

– Og henne kan du beholde, supplerte Solveig, – ja, du kan til og med gifte deg med henne om noen få år! Hun kikket ertende på kusinen. – Vi må sørge for å bli riktig godvenner med henne, Annlaug, slik at hun vil dele når vi kommer på besøk!

Begge lo hjertelig og kysset hverandre sultent, mens Solveigs hofter fortsatte å arbeide, helt til kriblingen ble nesten uutholdelig, helt til vi begge stønnet inn i hverandres munn og jeg kjente Annlaugs kilende, kjælende fingre rundt en stinne pungen. Utløsningen var nesten smertefullt befriende da jeg sprøytet opp i den kåte niesen min – og jeg visste at min like kåte datter ikke var ferdig med meg ennå!

AVREISEDAGEN NÆRMET SEG, og en dag kom onkel til meg med alvorlige rynker i pannen. – Eivind, jeg tror sannelig du har reddet våre økonomiske liv med den påståeligheten din! erklærte han – og han spøkte ikke, det så jeg. – Det er turbulente tider på børsen, fortsatte han, – og det kan bli enda verre før det blir bedre. MYE verre! understreket han. Så la han hånden på skulderen min og klemte den hardt. – Sannelig er jeg glad for at jeg solgte de aksjene – OG overførte pengene til deg i forrige måned, Eivind! Han smilte, men det var et humørløst smil. – Tenk deg riktig godt om og se deg godt for når du investerer dem, hva? Som sagt, det kan bli enda mye verre, det sier Eb også.

Og det fikk han sannelig rett i, selv om den beryktede «Black Tuesday» ikke inntraff før vi var vel hjemme.

DET VAR «STAVANGERFJORD» som skulle føre oss til hjemlandet denne gangen, og alle fulgte oss til havnen, bortsett fra sønnen min, som var reist av gårde til college. Charmaine var også med, og felte noen tårer da hun kysset både meg og datteren til avskjed. – Ta godt vare på henne, Mr. Oyvin! hikstet hun mot skulderen min. – Hun har aldri vært hjemmefra før!

– Det skal gå så bra, Charmaine, trøstet jeg. – I Norge har hun familie, og så har hun to gode venninner allerede. Og jada, jeg skal selvsagt passe på henne så godt jeg kan, jeg også.

Så tok jeg et varmt farvel med både onkel Walther og Anna. Nå var det bare en drøy måned igjen til hun skulle føde, og jeg klappet henne på den svulmende magen. – Jeg håper dere kommer på besøk neste sommer, alle sammen, smilte jeg og så på onkel Walther. Han nikket. – Ja, det er nok på høy tid. Jeg skal ta med Charmaine også – og Edmund, hvis han har lyst.

Det lød et hikst fra Charmaine, hun ble helt overveldet, og sto der og gråt av glede. Jeg omfavnet ham varmt. – Du er en god mann, du, onkel Walther! Og det mente jeg virkelig.

Onkel hadde selvsagt bestilt en lugar på første klasse til Jasmine også. Han visste selvsagt ikke noe om forholdet mellom meg og de to jentene jeg hadde med meg. Så dermed ble Jasmine og jeg liggende alene på hver vår romslige lugar, mens Annlaug og Solveig delte den tredje. Men jeg skjønte på de lure smilene og blikkene de utvekslet, at de nok kom til å gjøre litt andre arrangementer under overfarten. Vi sto alle ved rekka og vinket da skipet ség langsomt ut fra kaia, og Charmaine vinket som besatt og tørket øynene helt til vi ikke kunne se dem tydelig lenger.

Det oppsto en pinlig episode ved middagen om kvelden. Vi var plassert ved et seksmannsbord, og et amerikansk ektepar utgjorde de siste to. Mannen var en litt overvektig, bistert utseende mann med en viktig mine, som rynket brynene da Jasmine smilte og neide så pent hun kunne. Han vinket på kelneren. – Jeg er ikke vant til å sitte til bords med niggere! bjeffet han. Jeg hadde hørt såpass mange amerikanske dialekter at det var lett å fastslå at han kom fra Sørstatene,

Kelneren virket forvirret og nervøs og visste åpenbart ikke hva han skulle si, så jeg grep inn. – Vær så vennlig å finne et annet bord til denne – ehhhh – herren, sa jeg på mitt aller mest dannede engelsk. – Dette bordet er han åpenbart ikke fornøyd med.

Mannen ble ildrød i ansiktet og nektet å flytte seg. – Do you know who I am? skrek han. Vi satt ved et av de beste bordene i spisesalen, med god oversikt og god belysning. Kelneren visste ingen annen råd enn å tilkalle hovmesteren. Jeg tok ordet før den hissige mannen fikk sagt et ord. Med et fast, men vennlig blikk, så jeg på hovmesteren. – Vi befinner oss ombord på et norsk skip, fastslo jeg, stadig på engelsk. – Her sitter fire norske passasjerer som alle har betalt sin førsteklassebillett, på lik linje med alle i dette rommet. Dersom denne – herren – har problemer med å sitte ved VÅRT bord, anser jeg det rimelig at HAN flytter seg!

Hovmesteren hadde jeg hilst på under et par av mine tidligere Amerikaturer, og han var heldigvis situasjonen voksen. Han bukket og sa: – Just a moment, please! – dermed gikk han gjennom spisesalen og henvendte seg høflig til et par som satt ved et bord, delvis dekket av en søyle. De la fra seg serviettene, reiste seg og kom mot oss. – Please come with me, Sir, sa han vennlig til den hissige mannen, som igjen begynte å protestere. Hovmesteren løftet imidlertid hånden og så ham fast inn i øynene: – Sir, De kan velge – enten å innta de plasser De blir anvist – eller forlate spisesalen!

Heldigvis grep hissigproppens uanselig utseende kone inn. – Come, Jefferson, don’t make any more trouble! hveste hun med lav, men skarp stemme og grep ham bestemt i armen. Det var tydeligvis uvant kost, for han kikket forbauset på henne, før han lot seg lede, brummende og mumlende, til det andre bordet.

Jeg takket hovmesteren vennlig, og han trakk seg smilende tilbake. Våre nye bordfeller var et nygift par fra Canada. De var heldigvis mest opptatt av hverandre, så alle måltidene under overfarten var ytterst fredelige og begivenhetsløse.

Nettene, derimot – som forventet, byttet jentene mine på å sove – vel – overnatte i min seng. Bortsett fra den nest siste natten. Da hadde jeg forventet besøk av Solveig, og hun kom også – men tett bak henne fulgte en knisende og litt forlegen – Jasmine.

– Lille Jasmine har noe hun bare MÅ snakke med deg om! hvisket min niese. Hun kom helt bort til senga, bøyde seg ned og kysset meg, så blunket hun, smilte og trakk seg hastig tilbake. Jeg lurte på om jeg skulle stå opp, for jeg hadde bare et par løstsittende, korte underbukser på meg, men Jasmine tok avgjørelsen før jeg fikk bestemt meg. Hun smatt smidig opp i sengen og smøg seg inn under teppet mens hun smilte unnskyldende. – Ehhh, jentene sa at – at du ikke ville ha noe imot at jeg – lå i sengen din? kniste hun med et spørrende uttrykk i ansiktet.

Jentene mine kjente meg godt, så det hadde de nok helt rett i, tenkte jeg. Jeg smilte til henne og strøk henne over kinnet. Du verden! – så nydelig hun var! Huden hadde en lys, lett gyllenbrun farge som minnet om – ja, Giulietta eller Angelina. De to italienske yndighetene hadde jeg ikke tenkt på på mange år. Men Jasmine var enda yndigere, kanskje fordi jeg hadde henne så nær – og minnet om de to andre hadde begynt å falme.

Hun hadde trukket teppet helt opp til halsen, men jeg hadde fått et lite glimt av plagget hun hadde på seg før hun smatt opp i sengen, og det var noe kjent ved det. Da jeg trakk lett i teppet, holdt hun først et fast grep i det og kniste av forlegenhet, så slapp hun det brått, slo armene om halsen min og kysset meg – vått, varmt og hardt. Jeg kjente de små, spisse brystene kile overkroppen min før hun slapp meg og kniste igjen. – Nå har jeg nihundreognittiåtte kyss til gode! lo hun og gjemte hodet ved brystet mitt. Da jeg la armene rundt henne, føltes det nesten som om hun var helt naken, og da jeg så ned, var teppet glidd litt bort og avslørte at det eneste hun hadde på seg, var – den samme neglisjéen som Annlaug hadde hatt den første gangen! De to var omtrent like høye, men Jasmine var atskillig slankere – for ikke å si spinklere – bygd.

Nå smilte jeg ned i det blussende ansiktet og ristet svakt på hodet. – Nei, vesla, mumlet jeg, – jeg ga deg et kyss sist – og nå fikk jeg det tilbake, så da har du FREMDELES tusen kyss til gode! Hun kniste henrykt, og dermed møttes leppene våre igjen, og hånden min la seg nesten automatisk over det varme, spisse, venstre struttebrystet hennes. Hun murret fornøyd, og jeg kjente at den lille knoppen vokste mot håndflaten min. Likevel, selv om jeg var kåt og opphisset, og selv om jeg visste at også hun var kåt, vokste det fram en følelse av ømhet for den spede skikkelsen som lå i armene mine.

Og da vi brøt kysset og jeg følte den varme, heftige pusten mot kinnet mitt, hørte jeg henne hviske: – Eivind – jeg elsker deg! Det ga et sett i meg, for hun sa det på – så å si feilfritt norsk! – så hun måtte ha øvd seg flittig med jentene.

Jeg løftet ansiktet litt, møtte blikket hennes og overrasket meg selv ved å svare: – Jeg elsker deg også, Jasmine! Enda mere overrasket ble jeg da jeg oppdaget at – jeg faktisk snakket sant! – at jeg begynte å bli forelsket i denne yndige skapningen. Og plutselig var det ikke så viktig å få av henne den florlette neglisjéen, heller – selv om pikken min var aldri så stiv, selv om hun var aldri så attråverdig.

Men – kom jeg på – jeg hadde jo vært forelsket i – nesten alle jentene jeg hadde ligget med, ihvertfall i dem, der forholdet hadde vart en stund. Nå merket jeg at hun så på meg med de store, mørke øynene sine. – Me- mener du det? hvisket hun åndeløst, – på engelsk denne gang – og jeg nikket, smilte og strøk henne over kinnet igjen. – Ja, Jasmine, jeg mener det – og jo mere jeg blir kjent med deg, jo lettere er det å elske deg.

Da opplevde jeg at to store, blanke tårer liksom rullet ut fra hver sin øyekrok, men hun gråt ikke, hun smilte, og jeg forsto at det var følelsene som bare vellet opp i henne. – Vet du, hvisket hun, lett halvkvalt i stemmen, – da du sa at du ville ta meg med til Norge, da ble jeg så glad at jeg trodde jeg skulle – sprekke – som en ballong! Hun kniste forlegent. – For – jeg har elsket deg helt siden det aller første kysset der nede i hagen, men jeg visste jo at det var håpløst, for – jeg er jo bare en – en jentunge og – og en nigger!

Det siste ordet kom som en hard, liten – og bitter – eksplosjon. Det var nok et ord hun hadde fått slengt etter seg ofte, og det gjorde meg inderlig vondt at min egen sønn også hadde gjort seg skyldig i det. Nå så jeg henne dypt inn i øynene. – Jasmine, nå skal vi bli enige om å glemme det vonde, dumme ordet, sa jeg med lav, men fast stemme. – Du kommer aldri til å høre det fra meg – noen gang, ikke fra Solveig, heller – ikke fra Annlaug, og ikke fra de snille damene du skal bo hos – din tante Aina og din kusine Amanda. Det finnes sikkert noen dumme mennesker i Norge også, men ikke på langt nær så mange som der du kommer fra – det landet som vi nå legger lengre og lengre bak oss. Du kommer til å få et nytt og lykkelig liv der du kommer, jenta mi, det vet jeg, og hvis jeg kan, så skal jeg hjelpe deg med det så mye som mulig.

Hun så på meg med de store, mørke øynene sine. – Lover du det? Jeg nikket. – Det lover jeg, Jasmine. Et strålende smil bredte seg langsomt over det vesle, nydelige ansiktet, og beskyttelsestrangen vellet opp i meg – hun virket så sårbar og så totalt tillitsfull. – Da vet jeg akkurat hva jeg ønsker meg, – Eivind! hvisket hun. – Hva jeg ønsker meg aller, aller mest i hele verden!

Igjen uttalte hun navnet mitt helt riktig. Men jeg visste jo at både Annlaug og Solveig hadde begynt å lære henne norsk under overfarten, ja, jeg også, forresten – ihvertfall litt. Så jeg smilte og kysset henne på den vesle nesetippen. – Hvis jeg KAN, lille Jasmine, og hvis det ikke er altfor svimlende dyrt, så skal jeg gjøre mitt beste for å oppfylle ønsket ditt, lovet jeg.

Nå kniste hun faktisk, den litt sørgmodige minen var som blåst bort. Hun løftet begge de spinkle armen og la dem rundt nakken min, så klemte hun det glødende kinnet mot mitt. – Ikke så altfor dyrt, tror jeg, pustet hun kjælent i øret mitt, – for jeg spiser ikke så veldig mye. Jeg ventet noen lange sekunder på fortsettelsen.

Jasmine løsnet grepet om nakken min og så meg alvorlig inn i øynene igjen. – Det jeg ønsker meg – veldig, veldig, VELDIG masse – det er å få bo sammen med deg – sånn som Solveig har fortalt at hun gjorde. Nå skal jo hun bo hos – hos tanten min og kanskje jobbe i forretningen der, eller kanskje gå på skole – og da blir du alene – og da vil jeg veldig, veldig, VELDIG gjerne bo sammen med deg! Pleeeeeeeeease? – pretty pleeeeeeease?

Egentlig var det ikke annet jeg ønsket meg, jeg heller. Men jeg måtte jo prøve å opptre voksent og ansvarlig også! Så derfor – – Jasmine, begynte jeg, – pappaen og mammaen din har sendt deg til Norge for at du skal få gå på skole, for at du skal bli kjent med familien din, for at du skal få en lykkeligere tilværelse enn du kunne fått der borte – – Hun la hånden forsiktig på munnen min.

– Mamma blir fornøyd bare jeg får det bra, kom det lavt, men bestemt, – og det tror jeg sikkert pappa blir også. Og skole – – Solveig har fortalt at du har lært henne en masse – – her rødmet hun plutselig og kniste, som om hun tenkte på noe helt annet enn skolefag – hva nå det kunne være!

– – og vi kan ha sånn hjemmeskole hos deg, fortsatte hun, for du må først lære meg norsk, og så masse, masse annet – her kniste den lille skøyerjenta igjen! – og når jeg kan nok, da kan jeg ta eksamen – sånn som Solveig skal.

Jeg sukket. – Vel, vi får snakke med din tante Aina først, da – og din voksne kusine Am- mmmmffff – – Her fikk jeg henne brått om halsen igjen og et inderlig, hett og langvarig kyss på munnen. Deretter satte hun seg opp i sengen, smøg den florlette neglisjéen over hodet, så kniste hun forlegent og la seg tilbake på puta. De unge, spisse brystene struttet stolt til værs, med brunrosa knopper. – Jeg vil gjerne lære ALT det som Solveig lærte! hvisket hun, men – men – kan vi vente med å gjøre – gjøre DET – sånn ordentlig, mener jeg – til vi er hjemme hos deg? – vær så snill?

Pussig nok samstemte også det med hva jeg følte innerst inne! Riktignok hadde jeg en hamrende ståpikk, jeg visste at jeg kom til å suge, slikke og kjærtegne de unge, glatte brystene hennes, fingrene mine bare klødde etter å utforske de mest intime hemmelighetene hennes, og likevel – jeg var faktisk lettet ved tanken på at det å trenge inn i denne spebygde kroppen, høre henne ynke seg, både av lyst og av smerte – akkurat det kunne vente, nesten så lenge det skulle være. Det føltes så riktig – for meg også.

– Jasmine, elskling, jeg er helt enig! hvisket jeg ned i det unge rødmende ansiktet. – Det er noe kriblende deilig i det å vente også. Så kysset jeg henne varmt på munnen – lenge og ømt, mens de spisse brystene kilte meg – og ble kilt av hårveksten min. Det merket jeg på måten hun vred og vrikket på seg og kniste inn i munnen min. Og da leppene våre skiltes – litt motvillig – smilte jeg ertende til henne og lot en frekk, søkende hånd gli nedover den slanke kroppen. – Og mens vi venter, fortsatte jeg da fingeren min fant den sparsomme hårveksten, – så kan vi leke litt, og jeg kan gjøre det deilig for deg – og gjøre det slik at du bare lengter etter at – DET – skal bli virkelighet.

Nå hadde den søkende fingeren funnet den vesle, fuktige spalten hennes, og hun utstøtte et forskrekket gisp, sperret øynene opp og smilte litt usikkert. – Bare lukk øynene, elsklingen min, hvisket jeg, – og slapp helt av, det kommer ikke til å skje noe mere enn dette – – nå kjælte jeg fram og tilbake over den ørvesle klitorisknoppen, som akkurat såvidt hadde begynt å titte fram. Jasmine klynket og spente kroppen, men lukket lydig øynene – så sperret dem opp igjen med et lite skrik da jeg sugde meg fast til en av de struttende brystvortene – og skrek lavt nok en gang da jeg etter et halvt minutt forflyttet meg til den andre – stadig mens fingeren min gjorde rytmiske fram-og-tilbake- og ut-og-inn-bevegelser i den lille spalten, som snart ble drivende våt, svulmet opp og åpnet seg halvveis.

Jeg kunne ha tatt henne der og da, og de rykkende hoftene ville ha kommet meg ivrig i møte, hun ville ha klamret seg til meg med ben og armer og stønnet – ja! – jaa!! – JAAAAA!!! i øret mitt, men vi var blitt enige om å vente – og også jeg ville gjerne gå med den kildrende forventningens sødme i kroppen noen dager – eller uker? – lenger. Så jeg nøyde meg med å kjæle, slikke og suge henne fram til en stønnende, ekstatisk orgasme, inntil hun falt sammen og ble liggende som en våt klut i armene mine.

Nå ble vi begge oppmerksomme på at «Stavangerfjord» var begynt å rulle, og Jasmine klamret seg til meg og kniste henrykt. – Åååå, jeg har aldri vært på havet før, kurret hun i øret mitt. Jeg droppet tanken på et deilig bad, men fikk en plutselig innskytelse. – Kom, så kler vi på oss og går ut på dekk! foreslo jeg. – Er det ikke farlig da? spurte hun engstelig. Jeg ristet på hodet og smilte så trygt jeg kunne. – Neida, det går så bra, så, forsikret jeg. – Det blåser litt friskt, men dette er en stor båt, og det er ikke storm – ikke ennå, iallfall.

– Men – alle klærne mine ligger i den andre lugaren! innvendte hun. – Vi låner noen av Solveigs klær, smilte jeg ned i det ivrige, lille ansiktet. – De er nok litt store for deg, men – så pakker vi deg inn i en av mine jakker til slutt.

Da vi begge var godt innpakket, gikk vi ut på dekk. Selv om jeg var født landkrabbe, hadde jeg vært så mange turer til havs nå at jeg hadde lært å sette sjøbein, og det prøvde jeg å lære lille Jasmine også, under mye sjangling, knis og latter. Tilfeldigvis traff vi på en styrmann som jeg kjente igjen fra gamle «Bergensfjord». Han smilte godmodig til min unge venninne og hennes klossete forsøk på å stå støtt. – Bli med opp på brua, inviterte han. – Jeg skal nettopp opp og avløse tredjestyrmannen.

Jasmine var helt ekstatisk da vi sto på den gyngende bruvingen og skuet ut over det opprørte havet. – Så – flott det er! åndet hun. Skipet rullet ikke lenger, for nå hadde «Stavangerfjord» lagt baugen opp mot vinden, og Jasmine hylte begeistret når hun begravde den mektige stevnen i en enda mektigere Atlanterhavsbølge så vannspruten sto i en vifteformet sky som bredte seg ut til begge sider. En fin dusj av sjøsprøyt ble ført helt opp mot bruvingen av den sterke vinden. – Er det storm nå? spurte hun den røslige styrmannen som sto like bak oss på solide sjøbein, mens vi klamret oss fast så godt vi kunne. – Neida, dette er bare en liten kuling, forsikret han og smilte trygt. – Hun har vært ute i mye verre uvær før.

– Hun? Jasmine kikket spørrende på ham med det vesle, ivrige ansiktet sitt. Han humret godmodig og blunket til henne. – Ja, vi sjøfolk kaller alltid skutene våre for «hun», forklarte han. – Det skal en sterk mann til for å håndtere henne skikkelig, og når de blir eldre, trenger de mye maling for å se pene ut. Og så er de ganske dyre i drift, humret han, blunket igjen og smilte bredt for å vise at – ihvertfall det meste – var spøk.

Jasmine lo, viste det yndige, sjarmerende smilet sitt og trykket seg inntil meg. – Jeg er ikke dyr i drift, er jeg vel det, onkel? Hun kikket opp på meg og blunket, hun også. – Neida, jenta mi, det er du såvisst ikke, forsikret jeg og klemte henne inn til meg idet skipet tok en litt brå overhaling, og vi vaklet litt på føttene, begge to. – Ikke trenger du særlig mye maling, heller! Hun kniste henrykt og denne gangen var det skipet selv som trykket henne inn til meg idet en ny, mektig bølge tårnet seg opp foran baugen, og en ny, hvit vifte slo inn over fordekket.

I noen lange, betagende minutter ble vi stående slik, tett sammen, og nyte synet av de mektige kreftene som utfoldet seg rundt det store skipet, som likevel virket så lite og ubetydelig i møtet med det mektige havet og de bølgende vannmassene. Jeg pekte ut horisonten for henne, og vi snudde oss langsomt rundt i en 360 graders sirkel, så hun fikk et inntrykk av hvordan det var å være omgitt av hav på alle kanter, så langt øyet kunne se. Jeg følte at det gikk et lite gys av spenning gjennom den lille kroppen, og hun trykket seg enda tettere inntil meg, mens hun smilte tillitsfullt opp mot meg med de eggende, mørke øynene sine.

– Vi får kanskje gå ned igjen og få oss en god natts søvn. Tusen takk for at vi fikk lov å besøke kommandobrua, styrmann! smilte jeg og tok ham i hånden. – Ingen årsak, Andersen, smilte han. – De er jo en av våre mest trofaste passasjerer. Jeg hadde tatt i alt åtte turer med Amerikalinjen i løpet av de siste femten årene, og var imponert over at han husket meg. Men så hadde jeg jo også reist på første klasse hver gang.

På vei ned instruerte jeg Jasmine om å snu seg og gå baklengs ned de forholdsvis bratte trinnene. – Da han du holde deg fast med begge hender, og da vil du føle deg mye tryggere, fortalte jeg henne. «Stavangerfjords» trapper var selvsagt ikke så bratte som en vanlig skipsleider, men likevel.

Vel nede i den romslige lugaren kledde vi helt av oss og krøp under dyna. Pikken min var bare halvstiv, som om også den var klar over at det ikke ville bli bruk for den i natt. Likevel var det en vidunderlig følelse å sovne langsomt inn med den slanke, silkeglatte jentekroppen i armene – og med forventningens kriblende sødme i bakhodet.

TILBAKE I OSLO fikk jeg den ene overraskelsen etter den andre. Aina hadde fått seg kjæreste! 58 år gammel hadde hun funnet seg en sympatisk utseende kar, som jeg senere fikk vite var 42. Han var kunstner, ikke det minste interessert i forretningene hennes, men tydelig både forelsket og betatt, for Aina holdt seg stadig bemerkelsesverdig godt. Og jeg visste jo at hun var glødende interessert i kunst – i likhet med sin bror i USA. Ikke bare det, mannen eide en staselig, eldre villa på Vindern, og Aina hadde flyttet sammen med ham tre uker før vi kom tilbake.

Dermed ville det jo bli god plass til både Solveig og Jasmine, tenkte jeg. Og det nye familiemedlemmet ble da også mottatt med varme og åpne armer av både Aina og Amanda – noe annet ville ha overrasket meg stort.

Jeg ble i byen i over en uke. Amanda var sulteforet på sex, det var nesten så jeg var glad for at Aina hadde flyttet ut! Hun tok seg stadig av regnskapene, men jeg forsto snart at Amanda hadde overtatt mer av den daglige driften. Og sønnen min, som fremdeles ikke visste at jeg var hans far, var et skolelys, nummer én i klassen, og selv om han fremdeles bare var femten, hadde han bestemt seg for å studere medisin. Jeg roste ham og ønsket ham lykke til, men det slo meg at han ihvertfall ikke var typen på en familielege. Kanskje ville han bli en dyktig kirurg – eller forsker, tenkte jeg.

Mot slutten av uken holdt vi et lite familieråd, der Jasmine ba sin tante så pent om hun kunne få bo hos meg og ha hjemmeskole til hun ble flink nok i norsk. Aina hadde ingen innvendinger, og Amanda hadde nok å henge fingrene i, så hun var bare glad til, selv om hun helt tydelig syntes svært godt om sin pur unge kusine. Den siste natten, mens vi lå og pustet ut, møtte hun blikket mitt, og blunket.

– Pass på, Eivind, den jenta er stormforelsket i deg! smilte hun. Uten å vite det, gjentok hun ordene som hennes egen datter hadde sagt for flere uker siden. – Det går nok over, prøvde jeg å berolige henne. – Jenter i den alderen blir forelsket med noen ukers mellomrom.

Men Amanda humret lavt, langt nede i halsen. – Hmmmmm, det er kanskje så, men – du er ikke helt upåvirket, du heller. Hun strammet de indre musklene rundt pikkroten min, og jeg begynte å knulle henne langsomt og dvelende. – Amanda, jenta er bare barnet ennå! protesterte jeg. – Og jeg kan ikke forgripe meg på mindreårige, heller!

Amanda lo og kysset meg, før hun også satte hoftene i bevegelse igjen. – Vi kan ta en prat igjen om noen måneder, kanskje? kniste hun. – Da vil det forbause meg stort om ikke den nydelige jentungen har et helt annet uttrykk i ansiktet også!

FAKTISK GIKK DET HELE SYV MÅNEDER før vi «gjorde DET» – fullt og helt. Vel hjemme ga jeg Jasmine det samme rommet som Solveig hadde hatt, selv om hun satte fram underleppen og liksom-furtet litt. Men jeg forsikret henne om at hun var velkommen til å besøke meg når hun måtte ønske. Det ble naturligvis ganske ofte, og vi boltret oss nakne i den myke sengen, hun forlangte at jeg skulle slikke henne til orgasme hver gang, og det var et stort øyeblikk da hun slikket pikken min til utløsning for første gang med den vakre, varme munnen sin.

Hun lærte fort å innta stillinger i sengen som hisset meg opp og nesten drev meg til vanvidd. Flere ganger var det nære på, som når hun stilte seg på alle fire, med den vesle, stramme enden vendt mot meg, en glinsende våt og nesten hårløs sprekk mellom de slanke lårene, mens hun vrikket på stumpen og kikket seg over skulderen med dette lille, skjelmske «ta-meg-nå-da-vel»-blikket i øynene. Og jeg ertet henne tilbake ved å gni det oppsvulmede pikkhodet mot den saftige spalten, trykket på slik at jeg skilte de ytre skamleppene og knurret: – nå er du snart ikke jomfru lenger, vesla! De første par gangene bare gispet hun: – åååhhh, ja, jaaaaa – – men så gikk hun over til å knise et utfordrende: – promises, promises! da jeg bare fortsatte å kile den utrolig trange musa hennes.

Jasmine var født i november, og jeg hadde tenkt å vente til fjortenårsdagen hennes. Men det merkelige var, etterhvert som dagene og ukene gikk, så var det som om vi begge skjøv dette uunngåelige foran oss – uten å si noe, uten å diskutere, den kriblende forventningen fylte oss, den lå alltid der, selv når vi gjorde noe helt annet, selv når vi var på besøk hos Oddveig og Annlaug, selv da snøen kom og hun tok de første famlende glidende bevegelsene med ski på bena, når hun falt så lang hun var og lattermildt kavet seg opp igjen.

Om nettene lå vi stadig nakne i hverandres armer, utvekslet kyss og kjærtegn, brakte hverandre til utløsning med lepper og tunge og kjælende fingre – men hun forble jomfru. Vi hadde et intimt kjennskap til hver kvadratcentimeter av hverandres kropper, jeg visste hvordan hun smakte, hun visste hvordan sæden min smakte – og smilte ofte ertende til meg med gråhvite flekker på lepper og kinn.

Vi tok både skiturer – ikke så lange, riktignok – og atskillig lengre bilturer, for at hun skulle bli kjent med det nye hjemlandet sitt. Selv om vi ikke hadde snakket direkte om det, visste vi begge at det ville bli slik. Og selvsagt besøkte vi ofte familien – vår! – i Oslo, der det var en selvfølge for oss begge at jeg sov – eller overnattet – i Amandas seng. – Det var jo hun som var den første kjæresten din, ikke sant? smilte Jasmine, helt uten sjalusi. – Men JEG kommer til å være den siste, så! tilføyde hun triumferende.

Snøen gikk, og den vidunderlige norske våren gjorde sitt inntog. Skiene ble ryddet bort, og vi gikk over til ganske lange fotturer i skog og mark. Og det var under en av disse, etter at vi hadde badet i et iskaldt tjern, litt mindre enn det som Aina, Amanda og jeg hadde svømt i – at Jasmine la seg flat på magen og boret ansiktet ned i det spirende, grønne graset. – Nå vet jeg hvordan Norge lukter også! strålte hun. Hun rullet seg rundt på den myke, grønne gressbakken, strakte armene opp i været og lo i lutter livsglede. Den slanke, sprell levende hvite jentekroppen ble liksom en del av naturen rundt oss, og jeg -voksne karen – bare frydet meg med henne. Vanndråpene glitret på den nakne huden hennes – det var en av de første virkelig varme vårdagene, og sex og begjær var ikke i tankene mine engang – ikke før hun kastet seg over meg, eller rettere sagt – gled oppå meg med en myk, nesten slangelignende bevegelse. Like etter ble jeg omsluttet av noe mykt, glatt og levende – jeg var halvveis inni henne før jeg var ordentlig klar over det!

– Jasmine, hv- – mumlet jeg, men hun lukket munnen min med sin egen – sikkert for nihundreogniognittiende gang – og dermed var vi i gang med vår første intense, vidunderlige og altoppslukende elskovsstund.

Det skjedde så naturlig, så selvfølgelig, uten de hektiske, gispende stønnene, det føltes som en helt naturlig forlengelse og utvidelse av de intime kjærtegnene som vi hadde utvekslet så mage av i disse månedene. Det vesle ansiktet hennes var så tett ved mitt eget, jeg druknet i det mørkebrune blikket hennes, samtidig som kroppen min ble oppslukt av hennes – og hennes av min. Å kalle det for et samleie blir nesten for banalt, for det var den mest fullkomne kroppslige foreningen jeg noen gang hadde opplevd. At “våre to legemer ble til ett” – det var noe jeg inntil da bare hadde lest om – nå opplevde jeg det selv! Og ikke bare kroppene våre, heller – akkurat i den stunden, nettopp mens dette vidunderlige skjedde, så visste vi begge at vi hørte sammen, både med kropp og sjel.

Senere kom vi til å elske ofte utendørs, men aldri mere på nettopp den grasbakken ved siden av nettopp det lille vannet. Det var en spesiell opplevelse som aldri kunne bli gjentatt. Men Annlaug tok ihvertfall grundig feil den kvelden på Long Island, da hun spådde at “- det er ikke sikkert det blir så mange uker til, heller.” Over et halvt år gikk det – og ingen av oss har angret et sekund på at vi ventet!

Jasmine ble en flittig gjest på gården til Oddveig og Audhild. Født og oppvokst i storbyen som hun var, frydet hun seg over å kunne klappe og kose med dyrene, ja, hun insisterte til og med på å hjelpe Audhild med fjøsstellet. Hun ble «go’jenta» til gamle Oddveig og ble godvenner med søsteren min også. Og hun var minst like ivrig til å få skoleundervisning som hun var i sengen. Etterhvert som tiden gikk, fant jeg ut at Solveig hadde hatt helt rett – og vært svært så forutseende da hun sa: “- henne kan du beholde, ja, du kan til og med gifte deg med henne om noen få år!”

For det var nettopp det som skjedde – da hun ble atten. Da var hun fire måneder “på vei”, og da den vesle jenta vår ble født, var hun ikke sen om å besøke Oddveig og Audhild for å vise fram det lille nøstet. Vi kalte henne Charlotte etter min mor, og tilfeldigvis passet jo de første bokstavene med navnet til Jasmines mor også.

1944 – Epilog

Det er på tide å oppsummere og sammenfatte – og ta et tilbakeblikk.

Oddveig døde dessverre for tre år siden. Men hun rakk heldigvis å få oppleve at lille Charlotte, som hun var blitt så glad i, ble så stor at hun begynte på skolen. Og da hun var borte, overlot jeg gården til søsteren min, slik jeg hadde planlagt hele tiden. Noen år tidligere hadde Audhild ansatt en gårdsgutt som var noen år yngre enn henne Det var mer enn tydelig for alle oss andre at han var forelsket i henne, men det gikk nesten to år før han mannet seg opp til å stamme fram et spørsmål. Men de ble da endelig gift, de også, og Audhild fødte en gutt for fire år siden, like før hun fylte 45. Også det fikk Oddveig oppleve.

Det var litt overraskende da Solveig kom og fortalte at hun og Einar var blitt forelsket i hverandre. Selv ikke hun vet at jeg er pappaen hans. De giftet seg like før hun fylte 21, og en uke før bryllupet besøkte hun sin mor – og Oddveig – for å gjennomgå de siste detaljene. Deretter kom hun hit på et tårevått avskjedsbesøk, og jeg skammer meg litt over å tilstå at hun tilbrakte natten i min seng – med Jasmines smilende tillatelse – og det var like vidunderlig lidenskapelig som det alltid hadde vært. Nå har de tre barn – det eldste ble født nokså nøyaktig ni måneder etter bryllupsdagen.

Åja, enda en uventet og hyggelig ting må jeg nevne. Da jeg drev med hjemmeopplæring av Solveig, fikk jeg en del hjelp av læreren på den lille skolen her, for han er atskillig flinkere i realfag enn det jeg er. Ole Petter er et par år eldre enn jeg og innbitt ungkar, og vi ble gode venner allerede dengang. Jeg fikk hjelp av ham også da jeg fikk Jasmine i huset.

Året etter at hun var kommet, kom onkel Walther på Norgesbesøk med familien, riktignok minus sønnen min, men med en lykkelig, strålende, sprudlende – og sjarmerende – Charmaine på slep. Da Ole Petter fikk se henne, falt han pladask – og det var gjensidig! Tre måneder senere var de gift – og syv måneder etter bryllupet fikk Jasmine en liten halvbror. Så nå er de både naboer og omgangsvenner.

Og så HAR Annlaug blitt advokat – slik Solveig sa – en knivskarp en også, og hun er fremdeles strålende vakker. Merkelig nok er hun stadig ugift, og jeg mistenker at menn er litt skremt av denne kombinasjonen av skjønnhet, intelligens og dyktighet. De føler at de kommer til kort, tror jeg – av og til føler jeg det slik, selv også – og jeg er hennes far. Vi er stadig like glade i hverandre.

Her om dagen satt jeg med blyant og papir og satte opp en liste over de seksuelle opplevelsene mine. Altså både dem jeg har vært vitne til og dem jeg selv har deltatt i. Det har nemlig slått meg at så å si alt jeg har foretatt meg med jenter – eller kvinner – har hatt noe forbudt over seg! Bare se her:

* Som guttunge ble jeg vitne til at onkel Eigil kjælte med musa til min nakne storesøster, Audhild, som da var elleve år.
* Året etter hørte jeg at pappa knullet henne ute i stallen.
* Senere hørte jeg at onkel knullet henne i ekstrasengen
* Tolv år gammel knullet jeg med Sophie, min ti år gamle lillesøster.
* Tretten år gammel så jeg at elleve år gamle Sophie sugde onkels pikk og at han gjorde seg klar til å knulle henne. Tilfeldigvis ropte mamma på henne akkurat da, og forhindret det. Men den dagen mistet jeg dem begge to – og rømte min vei!
* Fjorten år gammel lå jeg med to voksne kvinner, Aina og datteren hennes, Amanda. Da var det JEG som var «ulovlig» ung.
* Femten år gammel, fremdeles «ulovlig», gjorde jeg dem begge gravide
* Seksten år gammel røvet jeg uskylden fra Anna, en ung kvinne som var forlovet og snart skulle gifte seg – altså igjen «forbudt område».
* Samtidig gjorde jeg henne gravid – enda mere «forbudt»!
* Senere samme år kjælte jeg farlig intimt med Signor Bartolinis sytten år gamle – og forlovede! – niese, Giulietta. Deretter ble jeg vitne til at han lå med henne!Forbudt område, det også – selv om det ikke var jeg som var den skyldige. Vel – litt, kanskje, ettersom jeg var den som hadde hisset henne opp bare noen minutter tidligere!
* Samme kveld kjælte jeg med musa til hans elleve år gamle datter Angelina – til hun fikk orgasme – og lot henne runke meg til utløsning. Forbudt område nok en gang!
* Senere, som hotellansatt, lå jeg med flere gifte kvinner. Forbudt område igjen!
* 26 år gammel tok jeg møydommen til min tretten år gamle niese, Solveig, og levde sammen med henne som mann og kone til hun var 17.
* 31 år gammel gjorde jeg det samme med min femten år gamle datter, Annlaug.
* Året etter tok jeg uskylden til fjorten år gamle Jasmine.
* Og – 35 år gammel lå jeg med Solveig igjen – riktignok for siste gang – og da var hun min sønns forlovede! Kanskje – eller sannsynligvis – gjorde jeg henne gravid også!

Sukk! – ikke akkurat en liste å skryte av, kanskje, men – så har jeg da fått “lettet mitt hjerte”, selv om det bare er til papiret!

Et «lovlig» seksuelt forhold opplevde jeg faktisk ikke før Jasmine fylte seksten år! Og da hun ble atten, giftet vi oss – så da har jeg jo forbed
ret meg litt, iallfall!.

Dermed har jeg fortalt – eller bekjent – alt – eller ihvertfall det aller meste!

Det passet liksom å sette opp denne listen nå, for jeg er kommet “vel i havn”, som det heter, og nå kan jeg ikke tenke meg å foreta meg noe ulovlig eller forbudt med kvinner – eller jenter – noe mer. Jasmine er blitt mitt livs store kjærlighet – hun fyller min tilværelse nå, og hun er mer enn nok for meg.

Vår lille Charlotte har blitt ti og et halvt år etter hvert, og ser ut til å bli like nydelig og inntagende som sin mor. Bare for noen dager siden kom hun inn til meg i bare trusa – såååå stolt: – Se, pappa, jeg begynner å få bryster! smilte hun. Jeg roste selvsagt de struttende rosa knoppene, ga henne en god klem og sa at de var riktig søte. Og i går kveld kom Jasmine med et smil på leppene og fortalte at: – Charlotte vil SÅ gjerne at pappa bader henne i kveld!

Og det å bade sin ti år gamle datter, er jo ikke ulovlig – når hun ber om det selv – er det vel?

Læs næste afsnit

11 kommentarer

1. Den gamle jumfru

   28/04/2017 kl 8:05

   Hej!

   Endnu et godt skrevet kapitel.

   Og som jeg gættede, så blev Jasmine hans kone. 🙂 Bare synd han aldrig fandt sin lillesøster igen.

   Glæder mig til den næste historie.

   6+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     28/04/2017 kl 12:18 - som svar på Den gamle jumfru

     Ja, det ble så mye “happy end” likevel, så jeg tenkte det ville være mere virkelighetstro at ikke ALT endte i ren idyll. Og den neste historien er egentlig skrevet ferdig, men jeg er fremdeles i tenkeboksen.
     Takk for at du følger meg så trofast! ?

     1+

     Besvar kommentar
2. André

   25/04/2017 kl 12:22

   Når jeg læser dine noveller, så får jeg en fornemmelse af at være en del af dem, du skriver så levende, og man kan først stoppe når man har læst hele historien. fantastisk godt skrevet, og venter altid med længsel på din næste historie:-)

   7+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     25/04/2017 kl 12:29 - som svar på André

     Det var hyggelig å høre, André, selv om alt er fantasi, prøver jeg – som oftest, iallfall – å gjøre det så virkelighetsnært som mulig. Når det gjelder min neste historie, så vaklet jeg litt mellom å publisere en enkeltnovelle eller en LAAAANG serie. ? Vi får se. Det blir ihvertfall et par ukers opphold mens jeg tenker meg om.

     1+

     Besvar kommentar
3. sugardaddy

   24/04/2017 kl 13:07

   Tak for en helt igennem fantastisk novelle. Jeg er imponeret over alle de fakta som du har med. Du får ubetinget 5 stjerner fra mig. jeg ser allerede frem til din næste novelle, selvom jeg tvivler på at den kan nå samme højder som denne her..

   6+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     24/04/2017 kl 14:33 - som svar på sugardaddy

     Jeg takker og bukker, sugardaddy, og kan bare beklage DYPT at jeg leste så dårlig korrektur på dette siste kapitlet før jeg sendte det inn!

     1+

     Besvar kommentar
     • Totalsex.dk

       24/04/2017 kl 14:39 - som svar på OnkelWaldo

       OnkelWaldo,
       Hvis du har rettelser, så er du altid velkommen til at indsende en ny version. Så erstatter vi teksten 🙂

       3+

       Besvar kommentar
       • OnkelWaldo

         24/04/2017 kl 14:57 - som svar på Totalsex.dk

         Tusen takk, da vil jeg gjerne benytte meg av det. Jeg sender rettelsen samme sted hvor jeg sender inn novellen, OK?

         1+

         Besvar kommentar
         • Totalsex.dk

           24/04/2017 kl 16:01 - som svar på OnkelWaldo

           Så skulle det være rettet 🙂 Ellers så bare skriv igen.

           4+

           Besvar kommentar
           • OnkelWaldo

             24/04/2017 kl 16:06 - som svar på Totalsex.dk

             Tusen takk for hjelpen! ?

             1+

             Besvar kommentar
     • sugardaddy

       24/04/2017 kl 14:42 - som svar på OnkelWaldo

       Det skal du ikke beklage. Som du ser, sker det for selv den bedste 🙂

       4+

       Besvar kommentar