Badekulpen i fjellet

Automatisk Google-oversættelse:

Forfatter: Lunar Landing

Badekulpen i fjellet – eller lukten av svaberg og kåtskap.

Selv om du skulle elske en hore, tar du del i Guds skaperverk! – Alfred de Musset.

Soldirrende svaberg var en velsignelse i vår steinørken. Omgitt av bratte fjell på alle kanter kunne solstrålene, når vi en og annen gang hadde godt sommervær, varme opp fjellet og de bratte fjellsidene til en temperatur som gjorde det vanskelig å trå på for små barneføtter, ja trenede voksenføtter også for den saks skyld.

Så snart solen hadde fått varmet opp bergene i noen timer, dukket det i våre guttetanker straks opp dette merkelige ordet «Bade-pøla». Vi kastet lengselsfulle blikk opp mot det svære svaberget, oppe i den bratte fjellsida. Mørke striper av vannsilder, algeglatt og sleipt, viste oss hvor det var farlig å gå. Og hvor vi måtte sette foten trygt, uten å gli.

I nedre kanten av den store trekantede bergflaten, ble vannsilderet demmet til en badedam; mest for oss ungene. Men mange halvvoksne og voksne også, når det høvde slik. Vi hadde ellers ikke bademuligheter der i dalen, for vannet i elvene var smeltevann fra evig is og snø i høyfjellet like ved, og holdt en temperatur som gjorde bading uaktuelt. Fjorden nedenfor var dyp og iskald. Fjellene gikk rett i dypet og det var aldri snakk om å prøve det engang.

Vi trakk heller opp til dette stedet vårt, hvor varmt vann ble samlet fra et av de mange små bekkesig som rant nedover de solvarme fjellsidene mot der steinrøysa begynte, – der hvor knust, tusenårig fjell lå stablet til en solid bunn, hadde noen geskjeftige gutter og menn demmet opp for vannet med stein og mose, slam og jord. Pølen var ca. 25 meter i lengde og 5 -6 meter bred på det bredeste. Dyp nok til å stupe ned i fra en stor stein ved den ene bredden. Og dyp nok for at småungene, som ikke kunne svømme, holdt seg vekk.

Badepøla var svært populær blant oss småguttene, som var i stand til å klatre den smale og bratte stien opp den tette bjørkeskogen. En eksotisk oase for oss gjennom hele oppveksten.

Vi lærte å svømme her, det eneste brukbare badestedet for oss i Dalen, der de nye boligene var bygget. Ungene i fra Nes og Leira hadde Nesvatnet hadde fin badestrand og god plass. Men vi hadde badepøla, og den var vår.

Det var ikke alle som visste hvor stien gikk. Og det kunne jo være det samme, for det var ikke populært at Nes-unger kom på besøk. Var dem uten voksne, ble de som regel jaget hjem. Vi var nokså nådeløse der. Det var en helt klar rangorden: – de nederste delene av svaberget, lengst Øst, i den smale vika, der berget gikk ned til vannflaten, var forbeholdt de minste: småungene som ikke kunne svømme. Det var den grunneste delen. De satt der og kunne vasse utover en lang stein som gav mulighet for å kaste seg inn mot berget. Og slik var det mulig å gå lengre og lengre ut på steinen, for så til slutt lære seg svømmingens store og magiske kunst. I frydefulle hvin, kunne en vrimmel av ungekropper plaske og bade der i vår fiellverden. Ja, det hendte vi kunne høre hylingen helt ned i bebyggelsen på stille dager med dirrende varme.

De som hadde lært å svømme og kunne da berge seg om de falt uti på det dypeste. De la sine håndklær på berget rett over der det var dypest. På denne måten markerte de sin overlegenhet, og tok veslevoksent avstand til de som ennå ikke behersket svømme-kunsten. For der risikerte vi å bli dyttet uti av større unger eller når vi lekte sisten.

Berget var akkurat så bratt at du kunne ligge og sole deg rett mot solen. Kroppen din lå da i 90 grader rett mot sør og de sterke solstrålene, men det var best å finne en sprekk i fjellet å sette helene eller tærne nedi, for da ség du ikke nedover på håndduken, når du ble tørr.

De større ungene fant seg små oaser med friskt grønt gress høyt oppe på berget. Der var tørre fine og blankpolerte granittflater å ligge på. Det var dristig og tøft å bevege seg så høyt opp på berget. For der var sleipe og farlig glatte partier, som ikke hvemsomhelst behersket å komme forbi.

Da jeg var blitt så stor at jeg hadde forstått hierarkiet og hvordan de halv-voksne tenåringene opererte, ble det spennende å spionere på hva de foretok seg. De hadde sine hemmeligheter. Vi hørte rykter. Men vi visste jo ikke helt sikkert. Vi hørte at hemmelighetene foregikk på en del av berget høyt oppe, hvor berget var slik formet at du ikke kunne se dem, når du selv var nede ved dammen. De tøffeste ungdommene lå der oppe. De kunne nyte utsikten ned mot bygda som lå der dypt nede. Badepøla så man bare litt av, og de følte seg trygge når de lå der oppe. Og de hadde full kontroll med hvem som kom opp stien gjennom skogen, og hvem som kom opp det bratte og varme berget.

En slik varm sommer dag var det at jeg fikk lov til å være med opp til en av gjengene som hadde den fineste plassen høyt der oppe. Den hvit-grå bergflaten var glattskurt og innrammet av torvtuster med grønt gress. Det var ikke så farlig å sovne og gli, – for man stoppet mot gresset. Her slikket de sol, og for første gang så jeg at noen kledte av seg alt. De var nakne. Og ingen kunne se dem nede fra badepøla. Dessuten var det alltid noen som holdt vakt, og som sa fra dersom noen uvedkommende nærmet seg nedenfra. Ovenfra var det ikke mulig å komme. De bratte fjell hengene og stupene var for farlige og uframkommelige. Alle de glatte og svarte partiene som omringet plassen, gjorde det umulig å komme fra siden, for de var livsfarlige å trø på. Da kunne du rutsje nedover og slå deg fordervet.

Så der lå de og solte seg netto, og bare bebyggelsen langt der nede kunne skue nakenheten, – om noen der nede hadde stjernekikkert.

Jeg var nykommer, og fikk sette meg nede ved gresstustene, for den beste flaten for solbad var opptatt av 8 – 10 håndduker av alle slags farger, med hvite og noen rødbrente guttekropper. Jeg hadde avlagt ed om å ikke røpe plassen eller hva som foregikk, – for det var “svært hemmelig”.
Lukten av svaberg og våte guttekropper i solen, husker jeg som det var i går. Dette er et minne som er der for alltid, og hver gang jeg kjenner lukten av solvarmt svaberg står disse vitale minnene for meg om sommer, varme og opphissende opplevelser.

De store guttene på ca. 15-16 år hadde hår på pikkene sine, noe småguttene ikke hadde. Noen av guttene hadde vært så lenge uti vannet at de var blå rundt leppene og ristet av kulde der de lå med sin nuppete hud og lot solen tine dem opp igjen. De yngste kunne være mellom 7 og 10 år. Jeg selv var snart elleve og visste at jeg falt i kategorien som de minste, – uten antydning til hår ennå. Men jeg var vel kjent med hvordan pikken min fungerte. Og jeg var nokså “erfaren” fra mine mange opplevelser fra Gamlebyen og “Robin Hood skogen”, – en skogteig som var som en urskog, langt nede i dalen. Her lekte vi indianer og hvit, og her bygde vi hytter og hadde slåsskamper. Her lærte vi de første runkegrepene og hvordan tingene virket oss gutta i mellom, og vi fikk våre første leksjoner om hvordan det var med jenter og sånt.

Solen og den gode varmen gjorde at guttetissene beveget seg, og noen struttet rett i været. Kåtskapen og spenningen utløste etterhvert først en skjult runking og klemming. I øyekroken stirret vi på de store pikkene til de ‘voksne’ guttene og halvt skjult dro feberaktig i vår egen. Noen var sjenerte og turte ikke vise at de runket, men andre viste det åpenlyst, og tydelig nøt av at handlingen ble beglodd av oss andre. Det var en to tre av de største som ledet an, og som viste større mot enn de unge.

Så en dag skjedde det noe uvanlig; – en hviskende kommando fra den største gutten. En av de minste fikk ordre om å komme og legge seg ned. Guttungen løftet håndduken vekk fra midtpartiet på den solbrune, halvvoksne kroppen og grep om en svulmende lem. Blå årer snodde seg opp mot et halvblottet hode, som blåligrødt tittet frem fra den brune hetten. Med rolige og tillærte bevegelser dro han prøvende forhuden ned og opp noen ganger; – så begynte den lille å runke.
Det var som en liggende ballett av utstuderte ivrige guttehandlinger, – som alle stirret opphisset på. – Vi fikk demonstrert virkningene av en erotisk ‘pas des deux’ for to ivrige guttehender og en fornøyd, brun halvvoksen guttekropp. Det var tydelig innøvet rutine, og de andre satte seg rundt og dro opphisset i sine egne pikker. Blårøde og glinsende hoder av alle størrelser blinket hissig i solen. Ikke lenge etter; den store med stive øyne og stramme muskler var nær sitt klimaks.

Hvit sæd i tynne, fine buer fór ut over de nærmeste guttene, som kniste og lo opphisset. Den nå så imponerende store kuken, rykket rytmisk og tømte sin gråhvite, seige væske utover ivrige små guttehender. Fra denne ene av de større guttene gikk turen til neste. Som et metodisk system, alle de tre store guttene ble avrunket, av hver sin unge læregutt. Etterpå lå de stønnende slappe i solen og snakket lavt, fniste og fortalte hverandre frekke historier..

Den største gutten, Arnt, ledet det hele. Og han kjente jeg. Det var derfor jeg etterhvert ble innvidd i disse tingene. Men det var bare enkelte av de mindre gutten som fikk lov til å runke. Det virket som det var noen som var eksperter. Kanskje de var blitt opplært, de kunne det så godt så det ut til. Kanskje de hadde en måte eller et grep som gjorde utslaget. Det var noe spesielt opphissende de gjorde, som fikk orgasmen frem så lett, gang etter gang. Jeg kunne ikke forklare det den gangen. Som ledd i forspillet hendte det ikke sjelden at det ble fortalt opphissende historier blant gutta. Mange av guttene hadde evnen til å fortelle om saker og ting de hadde opplevd og erfaringer fra omgang med jenter som de kjente. Enten de løy så de trodde det selv eller ikke, var det opphissende og sammensveisende.

Klanen sverget på at man måtte ikke røpe dette til andre. Mens det i virkeligheten var den beste måten å få spredt ryktene om ‘orgiene” på svaberget på. Og for oss mindre guttene ble disse historiene runkefantasier som vi senere brukte i ly av mørket, under dyna hjemme. Det fantes nesten aldri jenter i disse klikkene. Men jeg hørte visse rykter om noen få utvalgte jenter fikk være tilstede. Arnt fortalte meg at det var bare noen større jenter som turte å være med, – mens gjengen så på. Vantro stirret jeg bare målløs på ham. Arnt var den tøffeste gutten på skolen, og han fylte 16 år snart. At han var litt spesiell var noe jeg fikk vite senere, og at han hadde problemer på skolen, var noe vi forså vidt var klar over, – men siden han var tøff, var det ingen som turte å provosere ham. Han kunne slåss som en tiger, og det var en fordel å være i gjengen hans. Men da han så min vantro mine, innrømte han at det var bare ei jente som hittil hadde vært villig til å være med.

«Men det er en stor hemmelighet du ikke får fortelle noen i hele verden. Lover du det?» Han grep meg i luggen og understreket med å dra, – det gjorde vondt.

Jeg trodde aldri at jeg skulle få oppleve det – det med jenter til stede, altså. Men så; – en slik varm sommerdag, tidlig på dagen kom Arnt bort til meg og sa at jeg kunne komme opp på soleplassen hans, alene.

Det var få som hadde funnet veien opp så tidlig. Men jeg kunne se at vaktene var på plass høyt der oppe. Jeg beveget meg raskt på alle fire oppover det bratte og varme berget. Det var om å gjøre å trø rett og finne den rette plassene å sette footen for å komme dit.

Det virket som det var en slags ny spenning i luften. Det var uvanlig at vakten var så tydelig og på plass. Så tidlig. Så skulle det kanskje skje i dag; jeg hadde kommet litt sent, og skjønte at gjengen var samlet. Da jeg dukket hodet mitt opp og innenfor synsfeltet til gjengen, ropte ‘vakten’ straks en advarsel. Det ble liv i guttene. Jeg så at de tre minste guttene hadde badebuksa på, og at det bare var to av de største og frekkeste guttene, samt lederen Arnt som lå der og solte seg nakne, – den ene med stiv, struttende pikk og den andre uten ereksjon. Jeg nærmet meg, og vakten fortalte hvem som kom. Jeg hadde stoppet, og nå så jeg plutselig at det var to jenter til stede. Arnt advarte meg om at jeg ikke måtte røpe det til noen, – for i dag hadde de fått fint besøk. Snart fikk jeg se mer av den bleke og formfulle kroppen til en av jentene i 7 .de klasse. Hun skjulte seg bak ryggen hans. Lillesøstera hennes satt like ved og stirret på meg og de to andre nakne guttene.

Jenta bak Arnt het Solveig; – mange av våre runkebilder omhandlet faktisk henne, for hun var pen og det gikk visse rykter om henne. Nå holdt hun håndduken opp over brystet sitt, mens jeg kom og satte meg med bankende hjerte, litt nedenfor, på min vante plass. Jeg kunne se badedraktens overdel ligge i en krøll rundt midjen hennes. Lillesøstera satt der med sin blå badedrakt, og stirret litt sjenert på noen av de store guttetissene som nå stod rett opp og vippet i den sterke solen. De dro usjenert i skinnet og stirret med våte og hete blikk på de flotte brystene til Solveig som nå la seg ned på håndduken sin igjen. Hun la seg ned slik at Arnt kunne kysse henne igjen. For jeg hadde kommet midt i innledningen til noe, og hun hadde den ene hånden i et fast tak omkring det stive lemmet til Arnt.

Mens kliningen og kyssingen pågikk, hadde flere av småguttene kledt av seg, og la seg rund elskovsparet og dro ivrig i pikkene sine og stirret. På denne måten ble vi vitne til et erotisk spill; – mellom en nokså erfaren gutt på nesten16 år og ei jente på 14 fra 7. klasse.

Jeg hadde aldri trodd dette kunne skje her, midt inne i en guttegjeng, – med fri utsikt til husene der de selv bodde, og visste at om noen hadde hatt en kraftig kikkert ville det vært lett å se hva som foregikk.

Arnt klemte og strøk over de struttende brystene til Solveig, og de to andre kameratene hans med store pikker, og som hadde hår, lå helt inntil og strøk og klappet på Solveig de også.

Til å begynne med forsøkte Arnt liksom å feie de nærgående hendene deres vekk, men etterhvert som opphisselsen steg, og han begynte å bearbeide den delen av kroppen hennes som ennå var ikledt en mørk blå badedrakt, kom de ivrige guttehendene til og fikk kjenne på brystene og de stive brystvortene. Solveig stønnet av nytelse, tror jeg, (hun måtte kjenne forløpet fra før). Hun lot til å fryde seg over å bli befølt fra mange og ivrige guttehender.

Arnt hadde nå lirket resten av badedrakten nedover lårene på henne og jeg kunne plutselig se rett på det hårete kjønnet hennes. Hun løftet benene for å la badedrakten fare helt av. Arnts hånd la seg over kjønnet, og på en merkelig måte gled lårene hennes fra hverandre som for å lette adkomsten. Det viste seg å være glinsende vått der; fingeren hans gled rett inn i sprekken og de oppsvulmede leppene. For første gang fikk jeg se et ungpikekjønn på nært hold. Min egen pikk var hard som stål. Og jeg fikk endelig lirket den ut i det fri, som de andre. Lenger opp på pikekroppen var det to ivrige guttehoder som kysset og klemte seg mot Solveig, mens Arnt var som fastklistret til munnen hennes og vi kunne høre de kåte, pesende pustelydene.

Med en brå bevegelse børstet Arnt bort de ivrigste guttefjesene og la seg oppå Solveig som brettet bena helt ut og lot ham få plass. Med litt fomling og iver bommet han først noen ganger, for så med et svupp å få pikken inn i det våte og takknemlige kjønnet hennes.

Det var imidlertid ikke lett å ligge oppå henne på det bratte berget, så han gled stadig ut, og nedover. Solveig og de ivrigste kåtingene fulgte med, til han fikk spenntak i en sprekk i berget, og da kunne han få sparket skikkelig fra en stund. Solen skinte i en kobberrød rygg og en dansende gutterumpe. I en hissig rytme stanget en overivrig guttepikk seg inn i et plaskende vått pikekjønn. Arnt brølte plutselig ut i sin orgasme, og jeg kunne se gråhvit saft sive ut og ned fra det våte kjønnet han pløyde seg inn og ut i.

Så snart han var ferdig rullet han seg ned på siden, og en annen av de større guttene kravlet seg oppå henne og satte pikken sin inn i det samme nå svært så velsmurte hullet.

Lillesøsteren til Solveig satt der og stirret på det som skjedde, med rødmende blikk, og en finger i munnen. Som om hun hadde en ispinne. De spenstige gutterumpene som beveget seg mellom bena på søsteren så nesten komiske ut, der den ene etter den andre fikk tømme seg i henne, og stønnet og ropte av glede, og det var tydelig at hun hadde det himmelsk.

Arnt hadde nå kommet seg, og synet av all pulingen fikk pikken hans til å reise seg igjen. Han strakte nå ut armen til Lillesøstera og dro henne til seg. Kysset henne lett på munnen, flørtet og spurte han om ikke hun hadde lyst å prøve hun også. – «Ser det ikke godt ut kanskje?» spurte han. Hun nikket bare stumt, men var fortsatt ganske sjenert. Men Arnt strøk og klappet henne, kysset henne nå og da de stadig mer ivrige leppene hennes. Han begynte å løsne badedrakten hennes. Snart satt også hun naken inntil den solvarme kroppen hans og lot seg stryke og klappe. Hos henne var det ikke antydning til bryster, eller behåring. Den bleke og smale jentesprekken var der som et loddrett øksehogg i mellom toppen av to tynne, skjelvende lår. En viss rødmende svullenhet antydet at hun var opphisset. Og med lukkede øyne lot hun Arnt stryke fingeren i sprekken sin. Solveig hadde nå en av de mindre guttene mellom lårene, og hun lot ham knulle seg som en kanin, mens hun nå snudde seg mot Arnt og lillesøstera og fulgte ivrig med på hva de foretok seg.

Arnt hadde nå lagt seg på rygg og lagt lillesøstera oppå seg. De kysset og klinte, og jeg kunne se at kuken hans nærmet seg den lille og hårløse grotta hennes. Først satte han en finger inn i sprekken bakfra, og jeg kunne se at hun var våt og hoven. Kuken hans stod som en stav og han styrte henne ned på den. Litt etter kunne jeg se at det store hodet på pikken hans forsvant inn i sprekken, og han holdt om lårene hennes og lot henne sige ned. Han strøk en finger over rompehullet hennes. Ja, det så nesten ut som han stakk fingertuppen inn i den. Det kom klynkende lyder fra den lille. Men det tydet ikke på at inntrengingen var vond. Til slutt så det ut som hele den rødhissige guttepikken hans fikk plass i det hårløse hullet.

Solveig la nå en arm bort og strøk søstera si over baken. Hun selv hadde nå snudd seg med ryggen til sin unge elsker, og lot han spidde seg fra baksiden. Og på denne måten fikk hun nærkontakt med søstera og Arnt, som nå sakte beveget seg opp mot ekstasen. Solveig ble etter hvert lei av alle de kåte ungguttene mellom sine ben. Jeg selv var ikke blant de heldige, selv om hun så at jeg lå der og dro i min stive pinne. Festen var over for henne i det Arnt hadde tømt seg for andre gang i lillesøstera. Jentungen ble lagt ned på håndduken til Arnt, og hun fikk straks en ny pikk i sin hårløse spalte. For det var stadig nye og friske guttekuker med ivrig, enøyd knulleiver som tok seg frem til den bleke og skinnende kroppen hennes. De ble hjulpet på plass av en streng storesøster.

Det var som en særlig belønning å få pule den lille. Men det var bare bestekameratene og Arnt som fikk det, skjønte jeg. Solveig sa klart fra, og dirigerte hvordan det foregikk.

Å tenke på at dette var galt eller at det kunne bli barn av det, var nok ikke i tankene våre den gang. Og det var merkelig at det ikke ble slike følger av det. For jeg fikk forståelse av dette foregikk til stadighet, i gjengen til Arnt.
Historien fortsætter under reklamen

Men i virkeligheten var det mer skryt og runkefantasier enn virkelige hendelser. Bortsett fra noen få ganger, slik som denne dagen – med den spesielle spente stemningen, på det solvarme og bratte berget. Som var nesten like bratt som et Venus berg på en opphisset ungjente.

Fortsettelse kommer.

2 kommentarer

1. Ikkebarebare

   12/10/2022 kl 18:03

   Dette var jo utrolig bra skrevet. Er du forfatter? 😉

   1+

   Besvar kommentar
2. jørgen

   12/10/2022 kl 16:13

   Ja det var dejligt i den alder.

   1+

   Besvar kommentar