Snø, del 3

Han strøk meg opp og ned, gjennom trusa. Det gjorde veldig godt. Jeg hadde aldri trodd at noe kunne gjøre så godt..

Forfatter: kinky1
Læs del 1del 2

Jeg skjønte ikke helt hva han mente da han sa at han skulle inn i meg. Det måtte være sprøyta han snakket om. Den skulle jo inn i meg. Jeg syntes det var rart at han sa den måten, men det var jo fint at han ville gjøre så det ikke gjorde så vondt å få sprøyte.

Han begynte å stryke og klemme på magen min igjen. Denne gangen gjorde det ikke like vondt som det hadde gjort tidligere på dagen. Jeg følte at det massasjen som hadde hjulpet, sånn at det gjorde mindre vondt enn før.

Denne gangen fortsatte han ned mellom bena. Han hadde klemt litt på underlivet mitt tidligere på dagen, men ikke helt nede i skrittet. Selv om jeg syntes det var litt rart, spredte jeg bena, for at det skulle bli lettere for ham.

Han strøk meg opp og ned, gjennom trusa. Det gjorde veldig godt. Jeg hadde aldri trodd at noe kunne gjøre så godt. Kontrasten var stor i forhold til hvor vondt jeg hadde hatt det tidligere på dagen. Jeg spredte bena enda litt.

«Nå vil jeg ta av deg trusa,» opplyste han.

Han presset på utsida av lårene mine, for å få meg til å samle dem. Så løftet han dem og fikk meg til å ligge med bena rett opp. Raskt vippet han opp rumpa mi og dro trusa forbi. Så dro han den videre oppover, helt opp til føttene mine.

Nå var jeg helt naken. Jeg lå på ryggen, på langs av benken, med bena rett opp. Han tok tak rundt lårene og skuldrene mine og snudde meg, så jeg lå på tvers av benken, med rumpa utenfor kanten og med hodet mot veggen.

Han flyttet puta, fikk meg til å bøye meg litt framover, så han kunne legge den bak hodet mitt, mellom hodet mitt og veggen. Så skilte han bena mine og la dem bakover langs kroppen. Han tok et steg tilbake og betraktet meg. Blikket hans falt på hårveksten på underlivet mitt og nedover.

En annen grunn til at jeg ikke ville dusje sammen med barna var at jeg hadde fått bryster og hårvekst. Jeg følte at det var pinlig og var redd for at de skulle stirre på meg. Nå lå jeg naken foran læreren og han stirret på meg, men jeg følte at han gjorde det på en forståelsesfull måte:

«Jeg kan fjerne hårveksten din hvis du vil…»

Jeg bare nikket.

Han ble litt tankefull:

«Jeg tror vi gjør det i kveld, etter at barna har lagt seg. Og så fortsetter jeg undersøkelsen etterpå. Okei?»

Hva skulle jeg si? Hans reaksjon forsterket min følelse om at det var feil å ha hår der. Det var et problem som jeg trengte hans hjelp til å løse.

Jeg fikk kle på meg igjen. Han gikk ut og ropte inn barna. Jeg gikk til kontoret mitt og fant fram oppgavene som jeg visste jeg skulle jobbe med.

Han hadde vekket noe i meg. Det føltes godt i hele kroppen. Fortsatt hadde jeg litt menssmerter som var litt sånn stikk innimellom det gode, men de blandet seg med det gode på en måte som gjorde at det gode ble mer godt, følte jeg. For meg har det helt klart at han hadde gjort noe med meg som var riktig.

Det var helt vanlig at jeg bare måtte sette i gang med oppgavene mine selv. Han måtte først sette i gang barna før han kunne komme til meg. Derfor ga han meg alltid nye oppgaver på slutten av hver økt, sånn at jeg kunne sette i gang på egen hånd.

Han kom og satte seg på stolen ved siden av meg. Det gjorde han alltid. Når han var med barna, måtte han gå rundt i klasserommet hele tida, men når han var hos meg, benyttet han sjansen til hvile bena.

Nå merket jeg at det gjorde noe med meg bare det at han var der. Jeg fikk en opprømt, brusende følelse i kroppen. Den hadde jeg ikke hatt før.

Han la hånda på ryggen min. Det hadde han ikke gjort før. Det var veldig sjelden at han tok på meg og hvis han gjorde det, var det på skuldra eller armen.

«Hvordan går det?»

«Bra!» sukket jeg.

Han strøk meg litt oppover og nedover på ryggen. Da hånda stoppet var den lavere på ryggen, ved korsryggen, men litt ut på venstre side. Det gjorde veldig godt, bare å ha hånda hans der. Godfølelsen vokste og vokste i kroppen min.

«Ikke vondt?» sa han.

«Bare litt…»

Han la den andre hånda på magen min:

«Jeg prøver å heale deg… hvis du vet hva det er…»

«Nei…?»

«Jeg bruker hendene på deg sånn at det blir bedre.»

Det var godt bare å ha hendene hans på kroppen min, men det var også godt at han var så nær. Jeg følte en dragning mot ham. Jeg la meg litt over mot ham. Han bøyde seg også framover, så hodet mitt havnet på den høyre skuldra hans.

Han satt til høyre for meg, så jeg så ikke på ham, for jeg hadde ansiktet vendt vekk fra ham. Nakken min var nær halsen hans og selv om det ikke var berøring, kjente jeg at det gjorde godt i nakken og det forsterket den gode følelse i kroppen. Hånda hans gled litt ned, så dhåndflata trykket lett mot underlivet mitt og fingrene var mellom bena mine.

«Virker det?»

Jeg kjente etter. Nå var det ikke vondt lenger i det hele tatt, bare godt. Han trakk seg litt unna igjen, så jeg måtte rette ryggen og han tok vekk hendene.

«Ja. Nå er det ikke vondt i det hele tatt.»

«Bra. Hvordan går det med oppgavene?»

«Jeg vet ikke… eh… hvordan skal jeg klare å huske alt dette?»

«Du trenger ikke å huske alle detaljene. Det er veldig mye. Du trenger bare å huske de store linjene. Hvem var Napoleon?»

«Han var en kriger og så ble han keiser?»

«Ja, og hva var revousjonskrigene?»

«Det var noen som ikke likte at det var revolusjon i Frankrike. Derfor ble det krig. Jeg tror det var Østerrike og noen flere?»

«Ja, Østerrike og ganske mange, Storbritannia for eksempel. Og Napoleonskrigene?»

«Fortsettelse på Revousjonskrigene? Frankrike mot Østerrike og Pre-ussen…»

«Det uttales Prøysen.»

«Akkurat som Alf Prøysen?»

«Ja…»

«Og noen flere…»
Historien fortsætter under reklamen

«Ja. Dette høres bra ut. Neste kapittel må du lese mer nøye og prøve å huske alt. Du begynner på det når du er ferdig med dette. Jeg skal gi deg oppgavene på slutten av øka eller legge dem på pulten sin etterpå.»

«Okei…»

Læs næste afsnit

Giv forfatteren en kommentar - KLIK HER

2 kommentarer

  1. OnkelWaldo

    12/05/2020 kl 9:14

    Ja, det ser både bra og lovende ut, dette! Langsom og pirrende utvikling, som vanlig Ingenting haster – det kommer nok et klimaks – kanskje flere? – en gang i fremtiden. «Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!» ??

    2+

Skriv et svar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret. Krævede felter er markeret med *