De fleste jentene hadde diminutive bikinier på seg – heldigvis ingen med string! tenkte han – de hylte og lo og plasket i vei.


Forfatter: OnkelWaldo og kinky1

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Det var første gang han var på tur sammen med den kvinnelige gymlæreren, og det slo ham at, selv om hun hadde vært ansatt ved skolen i tre – fire år nå, så kjente han henne nesten ikke. Han visste at hun var fraskilt, at hun ikke hadde barn, at hun underviste i småklassene, at barna likte henne godt, men ellers – så å si ingenting. Hun var sjelden å se på lærerværelset også, det virket som om hun gikk inspeksjon i friminuttene langt oftere enn de andre kollegene, men såvidt han hadde sett, hadde hun lite personlig kontakt med elevene også, bortsett fra to – tre av de aller yngste og mest engstelige, som fulgte etter henne som kyllinger etter en hønemor. Men «mor», det var hun altså ikke. Ulrika – hva var det nå hun het til etternavn? – han husket ikke det, heller – var to – tre år yngre enn ham selv, trodde han, så for så vidt var det ikke for sent ennå.

– Jesper – kan du hjelpe oss litt her – værsåsnill?

Det var en jentestemme som ropte, men ingen av «hans» tre venninner. Han var glad for at de var såpass selvstendige, de klenget seg aldri inn på ham når det var andre til stede. Denne gangen var det Trine, en av de mer anonyme jentene i hans egen klasse, som sto og vinket med et hjelpeløst uttrykk i ansiktet. Til hans overraskelse sto hun sammen med Alvilde og Kristina, som begge gikk i parallellklassen.

– Vi får ikke til dette her, vi, altså! smilte Kristina, som sto med et par aluminiumsstenger i handa. Og Alvilde innskjøt: – Jeg har bare sett på når pappa setter opp teltet, og han gjør det på null komma niks, liksom, så jeg trodde det var helenkelt, jeg!

Det var åpenbart et firemannstelt de var i ferd med å sette opp, med diverse stenger, et par vinkelformede trekanter som åpenbart skulle danne endegavler foran og bak, et solid plastgulv og diverse barduner og teltplugger.

Jesper var godt vant til å montere ulike typer telt, og selv om det var mange deler, gikk det ganske greit å få alt på riktig plass. Dette var også jenter som oppførte seg som elever – og bare det. Ingen flørtende smil, ingen provoserende positurer, de bare samarbeidet godt, fulgte Jespers anvisninger, og snart sto teltet ferdig reist, med stramme barduner og godt festede teltplugger.

– Tusen takk skal du ha, Jesper, smilte Trine, og de andre klappet fornøyd i hendene. Han lot blikket gli langsomt over de nærmeste teltene, alle så ut til å klare seg fint på egen hånd. Firemannsteltet til «hans» tre jenter var allerede oppe – som et av de aller første.

– Godt jobbet, jenter! roste han da han ruslet forbi dem, og alle tre smilte fornøyd og løftet hånda til et kort vink. I dag var de bare elevene hans, og ikke noe annet. Jesper begynte så smått å slappe av

Ulrika var flink til å organisere. Bare noen få hadde meldt forfall, så det var hele 56 elever av begge kjønn som tumlet rundt på den delen av gressmatta som ikke var opptatt av mangefargede telt. Hun blåste flittig i fløyta, pekte og dirigerte, fikk i stand five-a-side fotball- og håndballkamper og sendte noen treningsivrige unggutter – og et par jenter – på en løpetur rundt hele vannet. Riktignok var det noen som skulket unna, som bare ble sittende når det skulle byttes, men hverken hun eller Jesper gjorde noen anstrengelser for å få dem med.

Det var noen – heldigvis ikke altfor mange – som insisterte på å bade. Jesper påtok seg rollen som badevakt. Både han og Ulrika hadde livredningskurs, men nå hadde hun ledet alle fellesaktivitetene, så hun fortjente å få slappe av litt, tenkte han.

Interessant nok – for ham, ihvertfall – var det flest jenter som hoppet eller stupte uti det – ikke akkurat iskalde, men ihvertfall kalde vannet. De fleste jentene hadde diminutive bikinier på seg – heldigvis ingen med string! tenkte han – de hylte og lo og plasket i vei. To av dem hadde med seg store, oppblåsbare baller som de kastet til hverandre.

Scarlett hadde blitt med på et av fotballagene, men både Delilah og Penelope hadde tatt med seg bikinier – SMÅ bikinier! – som de nå spradet rundt i og viste fram de nydelige kroppene sine. Men nå fikk de faktisk konkurranse fra flere av jentene i parallellklassen, som Jesper nok kjente, men som han ikke hadde lagt merke til før.

Det var nesten som om det «falt skjell fra hans øyne» der han sto og holdt vaktsom oppsikt med de badende, hylende og plaskende elevene sine. Med ett var det som om de opptrådte som «badenymfer», alle sammen – eller nesten alle, iallfall!

Annette hadde tydeligvis ikke tatt med seg badedrakt, for hun kom småspringende i vanlige hvite truser og en blå bh. Hun løp modig ned til vannkanten og stupte uti, litt klosset, riktignok, dukket helt under og hylte da hun fikk hodet over vannet igjen, Så svømte hun tre – fire meter, snudde og kom opp på bredden igjen – nei, så snudde hun seg, viste den klissvåte enden sin, deretter grep Henriette henne i hånda, og begge hoppet uti vannet igjen – hoppet denne gangen, istedenfor å stupe.

Jesper var glad han hadde romslige, løstsittende treningsbukser på seg, for han fikk nesten et lite sjokk da Annette kom opp av vannet den første gangen, med gjennomvåte bomullstruser som klynget seg kjærlig til det lubne kjønnet hennes- Og da hun snudde seg for å hoppe uti enda en gang, var den kløvde enden hennes like fremtredende – og trusene like avslørende!

Der han sto og passet på, la han merke til flere slike eggende scener, korte synsinntrykk som festet seg i hukommelsen, som øyeblikksbilder tatt med et skarpt innstilt kamera.

En av de andre – Adelheid – var blant dem som stupte elegant uti, hylte av kuldesjokket, men svømte tappert ti – femten meter ut og kom så tilbake igjen. Vel oppe på land grep hun håndkleet sitt og styrtet andpusten opp til Jesper, som sto og holdt et årvåkent øye med de badende nymfene. Det gikk et lite støt gjennom ham da han la merke til den tydelige «kameltåen» som avtegnet seg innenfor Adelheids våte bikinitruser – og at hun stilte seg så nær ham!

– Åhh, gni meg på ryggen, lærer, vær så snill! pustet hun. – Jeg fry-y-y-yser, altså!

Hun vendte ryggen mot ham, og han gjorde pliktskyldigst som hun ba om. Adelheid var velskapt og godt utviklet, omtrent som Penelope, tenkte han – så han passet seg vel for å være FOR oppmerksom på kroppen hennes, nå som hun sto så tett inntil ham.

– Du er riktig flink til å svømme, Adelheid, roste han, mens han frotterte skuldrene og ryggen hennes. Hun hadde lyst, kortklipt hår, som nå lå klistret inntil hodebunnen hennes, slik at han la godt merke til de små, yndige ørene, og over skulderen kunne han la øynene fråtse i de struttende, unge brystene under den bittelille bh-en. Det prøvde han riktignok å la være.

Hun snudde hodet og smilte varmt til ham.

– Ja, jeg har svømt siden jeg var tre – fire år eller så, fortalte hun. – Mamma var aktiv i svømmeklubben da hun var yngre. Mmmmm – du har så gode hender, altså! la hun til og lente seg bakover mot de masserende hendene hans.

Adelheid sto ikke lenge i ro før hun løp ned til vannkanten og stupte uti igjen. Etter et par korte runder kom hun hutrende opp igjen, tok det halvvåte håndkleet som lå ved siden av Jesper og styrtet opp i teltleiren.

– Jeg går i teltet og kler på meg, jeg! ropte hun over skulderen. – Tusen takk for hjelpen.

Så stanset hun brått opp.

– Du kan forresten godt kalle meg Heidi, smilte hun. – Det gjør vennene mine! Deretter løp hun videre.

Jesper så etter den dansende pikeenden i de bittesmå bikinitrusene, og var glad for at han ikke hadde fått ereksjon mens hun sto så tett innpå ham. Men samtidig som han frotterte henne, hadde han prøvd å holde et våkent øye med de som var ute i vannet, slik at han ikke ble altfor konsentrert om Adelheids – eller Heidis – fristende, velutviklede kropp. Han mente å huske at hun hadde fylt fjorten, men var ikke helt sikker.

Men – nå hadde allerede både Annette og – Heidi sørget for at han ble pinlig oppmerksom på nesten-nakenheten til flere av de andre også. Du har ikke lov til å tenke sånn, Jesper! skjente han mentalt på seg selv. Det er da sannelig ille nok, det du allerede foretar deg med – de tre «utvalgte»!

Det slo ham plutselig at kanskje også Adelheid – eller Heidi – ville være tilgjengelig, dersom han prøvde seg? Hun var da sannelig tiltrekkende nok – men samtidig virket det som om hun var fullt klar over det også! «Mine venner kaller meg Heidi» – men kunne han regne seg som en av dem, tro?
Historien fortsætter under reklamen

I samme øyeblikk ble han forferdet over seg selv – han pleide da ikke å tenke slik om sine kvinnelige elever! Det passet seg rett og slett ikke for en lærer som tok jobben sin seriøst! Men han trøstet seg med at det ikke var så ofte han så pur unge jenter i bikini, heller. Eller i bare undertøyet!

Læs næste afsnit

4 kommentarer

1. kinky1

   02/12/2024 kl 7:18

   Takk, alle sammen! Vi har postet fortsettelse nå.

   1+

   Besvar kommentar
2. marco

   27/11/2024 kl 13:41

   å ja, flere intime beskrivelser som Jesper ståpikk;)

    

   4+

   Besvar kommentar
3. Hågen

   27/11/2024 kl 13:01

   Hmm – jeg har liksom på følelsen at det kommer til å skje noe når det nærmer seg kvelden – og natta!

   Alt – eller iallfall mye! – kan hende på en telttur  med kåte tenåringer!

    

    

   5+

   Besvar kommentar
4. Anonym

   27/11/2024 kl 10:40

   Så spennende.  Gleder til hva som skjer med jentene å de 2 lærer.  Kanskje snart noet mere å våge å ta et par skridt videre 😊😊

   5+

   Besvar kommentar