Når alle har satt opp teltene, skal alle jentene samle seg i én gruppe og alle guttene i en annen

Forfatter: OnkelWaldo og kinky1

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

C-klassen samlet seg rundt Jesper. Han hadde både klasselista og pakkelista i hånda. Den siste holdt han opp i været. .

– Jeg håper ikke at denne avviker altfor mye fra det dere har i sekkene deres? smilte han.

– Å neiiiii da, lærer, kom det fra flere av dem. Jesper humret og lot som han trodde dem.

Lista hadde hver teltgruppe laget sammen på skolen, først og fremst for at de ikke skulle ta med seg altfor mye og Jesper hadde gått fra gruppe til gruppe og sett gjennom den samme med dem:

– Vi blir jo bare én natt, ikke sant? hadde han understreket – så dere behøver ikke engang ta med dere sminkeveske, hadde han tilføyd spøkefullt.

– Bruker ikke sminke! kom det raskt fra Delilah.

Når han tenkte etter, var det faktisk sant, også. Han merket seg at de to andre ikke sa noe, bare smilte og nikket.

Da alle gruppene var ferdige med gjennomgangen og hadde bekreftet til Jesper at de hadde med seg alt, ble de tre stående og vente sammen med Jesper, mens alle de andre samlet seg rundt Ulrika og var klare til å gå:

– Hvor mange er det som ikke er kommet ennå? spurte Penelope.

Jesper kikket ned på klasselista.

– Bare tre stykker, opplyste han. – Inger Ann, Tone og – – der kommer de kanskje?

En bil stanset bak dem, og to jenter klatret ut av baksetet, mens den tredje hadde sittet foran sammen med sin mor, som var sjåfør. Jesper hilste høflig på Tones mamma, som han kjente fra tidligere møter, mens jentene hentet ryggsekkene sine fra bagasjerommet.

– Synd at det er overskyet i dag, da, smilte hun.

– Vi får se det positive i det, svarte han vennlig. – Da blir det ikke så varmt å gå, og så er det jo bra at det er oppholdsvær, iallfall.

Erin nikket at hun var enig, vinket til datteren og kjørte sin vei.

Jesper ga signal til Ulrika om at de var klare. De hadde avtalt at hun skulle lede an, sammen med Arnbjørn, som visste nøyaktig hvor de skulle, og alle de andre som ønsket å følge «fortroppen», som han kalte det. Selv skulle han gå sist og danne «baktroppen», sammen med de som ikke gikk så fort.

Det ble godt over halvparten som fulgte tett etter Ulrika da hun la av gårde. Hun gikk heller ikke fort, for hun visste at det var mange sofaslitere i begge klassene. Likevel var det enkelte som ble hengende etter.

Baktroppen hadde skrumpet inn til syv – åtte stykker allerede før de bega seg i vei – tilfeldigvis bare jenter. Blant dem var selvsagt både Delilah, Penelope og Scarlett, men Jesper passet på å snakke med noen av de andre også, for ikke å skape mistanke at det var noe spesielt mellom ham og «de utvalgte». Eller – de hadde vel mer eller mindre utvalgt seg selv, tenkte han der han gikk. Spesielt etter det som hadde skjedd hjemme hos ham selv mens de passet på Scarlett.

Etter noen minutter innhentet de jenta med den aller største ryggsekken. Hun het Kristina og gikk i parallellklassen. Da de kom opp på siden av henne, vendte hun på hodet og smilte matt. Hun var blank av svette i ansiktet, og kinnene var hektisk røde. Jesper kunne tydelig se at hun var sliten.

Han stanset henne ved å legge en hånd på skulderen hennes. – Kom, la meg overta den for deg en stund! oppfordret han.

Den spinkle jenta ristet på hodet.

– N- nei takk, jeg kan fint klare det selv! påsto hun.

– Jeg insisterer! gjentok Jesper, nå med en mere bestemt stemme.

Kristina nølte, men hun var virkelig sliten, og lot snart Scarlett og Delilah hjelpe henne av med den tunge sekken. Jesper tok den på seg bak fram, slik at han nå hadde en sekk på ryggen og en på magen. Et par av jentene kniste ved synet, og Kristina foreslo:

– Ehh – jeg kan jo overta din sekk – kanskje? Men nå var det Jesper som ristet på hodet.

– Neida, dette går helt fint. Nå har jeg balanse i det jeg bærer på, så – dette her er faktisk lettere enn bare én sekk.

Han overdrev bare litt, og etter noen få skritt fant han ut at den oppakningen han hadde nå, ikke føltes særlig mye tyngre.

Jentene var nysgjerrige.

– Hva i all verden er det du har i den digre sekken? ville Delilah vite. Kristina lo, tydelig forlegen.

– Det er onkelen min som har pakket den, innrømmet hun. – Han har vært i det militære da han var ung, og speiderleder og sånn, så han holdt et langt foredrag for meg om hva en bare MÅTTE ha med seg for å overleve ute i villmarken.

Hun kniste litt, og begynte å ramse opp:

– Kart og kompass, sammenleggbar stekepanne, kokekar, primus, tennvæske, fyrstikker i vanntett beholder, ekstra solide sko, sokker, ekstra undertøy, ekstra genser, vanntett anorakk i tilfelle det blir uvær, lommelykt med ekstra batterier – hun gispet etter pusten og fortsatte:

– – proviant, selvfølgelig, nok for tre dager – just in case, lommeapotek er HELT nødvendig – dessuten liker jeg å lese før jeg sovner, men visste ikke riktig hva jeg skulle ta med, så – tre bøker, hodelykt med ekstra batterier, og – –

Her ble hun avbrutt av at – ikke bare Delilah, men alle som gikk i følge med henne, brast ut i hjertelig latter, slik at alle måtte stanse før de kom seg igjen.

– Jaja, smilte Jesper, etter at latteren hadde stilnet av – du får vel bli igjen et par dager, du, da, til du får spist opp det meste av provianten. Han tittet ned på den slanke skikkelsen hennes, hun var fremdeles i godt humør, så han.

– Vi skal jo telte ved siden av et vann, fortsatte han – så du har kanskje med deg fiskesaker også?

Kristina nikket ivrig.

– Å ja da, en rull med fiskesnøre, noen fiskekroker og et par sluker i en boks, en boks metemark, kniv og øks, slik at jeg kan skjære meg en fiskestang og hogge ved, hvis jeg trenger det. og – –

Det ble ny latter, og den muntre stemningen bidro til at de faktisk beveget seg litt raskere framover. Snart nådde de igjen den bakerste delen av fortroppen. Nå var det ikke lenger Ulrika som gikk først, men Arnbjørn ledet an, sammen med to andre gutter, også fra parallellklassen.

Ulrika gikk noen meter bak de aller fremste. Hun var omgitt av fire – fem gutter, som alle holdt seg på behørig avstand fra henne, slik Jespers egne «spesielle venninner» gjorde fra ham, helt bakerst i flokken. Plutselig slo det ham at – kunne det tenkes at Ulrika hadde et godt øye til en – eller et par av – de kjekke ungguttene som av og til tittet beundrende bort på henne, mon tro? Men nei – han slo det fort fra seg – det var nok mere sannsynlig at interessen gikk den andre veien. Jesper hadde selv vært avstandsforelsket i «frøken» den gang han gikk på ungdomsskolen.

Han la merke til at et par – tre av dem gikk skrått bak henne, på passende avstand, slik at de kunne nyte synet av den faste, spenstige enden og hoftene som vugget på en helt naturlig måte. Joda, en avgjort tiltrekkende kvinne, sportslig og veltrent, men som ikke gjorde noe som helst for å framheve sine fysiske fortrinn.

Leirplassen lå ved en liten, idyllisk innsjø, egentlig ikke mer enn et litt stort, langstrakt vann, kanskje tre til fire hundre meter fra den ene enden til den andre. Ved den innerste kortenden var det ei stor grasbevokst slette. Den begynte to – tre meter fra vannet, der den var bredest, og så smalnet den litt av oppover mot skogkanten.

Elevene samlet seg klassevis, A-klassen til venstre og C-klassen til høyre, før de satte ned sekkene. De var så vant til at det skulle være slik, at de tok det som en selvfølge. Ulrika vurderte et øyeblikk å la dem få en liten pause etter den lange marsjen, men ombestemte seg fort. Hun blåste i fløyta og fikk alle til å samle seg i halvsirkler foran henne, der hun sto med ryggen mot vannet.

– Nå skal hver teltgruppe finne seg en plass å sette opp teltet. Alle jentene skal gå den veien – –

Hun pekte mot venstre fra der hun sto. Jentene fulgte blikket hennes og nikket da hun så på dem. De var vant til å ta imot detaljerte instruksjoner fra henne i gymtimene.

– Guttene skal gå den veien, pekte hun. – Jesper og jeg skal finne oss teltplasser øverst – i nærheten av skogkanten.

Før hun fortsatte, tok hun en liten pause.

– Når alle har satt opp teltene, skal alle jentene samle seg i én gruppe og alle guttene i en annen, og så skal dere bli enige om hvor dere skal lage latrine. Vet dere hva ei latrine er?

Noen nikket, men de fleste ristet på hodet.

– Det er det samme som et toalett – eller en utedo. Dere skal finne et sted der det er lett å grave, et godt stykke vekk fra leirplassen. og minst ti meter fra nærmeste telt, Der skal dere grave ei grop som skal være cirka en halv meter i diameter og en halv meter dyp. Ingen skal gå på do noen andre steder enn der. Jesper kommer også til å gå på guttedoen og jeg på jentedoen. Alle gruppene har vel med seg to doruller hver? De skal være i teltet når de ikke er i bruk. Dere går innom der og henter en rull når dere skal på do. Noen spørsmål?

Det var det ikke, så det ble bare en kort pause.
Historien fortsætter under reklamen

– Når alle er ferdige, samles vi her igjen, avsluttet hun.

Læs næste afsnit

3 kommentarer

1. kinky1

   22/11/2024 kl 10:10

   Takk, begge to! Vi har postet fortsettelse nå.

   1+

   Besvar kommentar
2. marco

   12/11/2024 kl 13:43

   bare fortsett, selv om dette var en lang transportetappe.

   3+

   Besvar kommentar
3. Helge

   12/11/2024 kl 5:23

   Det kan jo skje mye under en telttur – håper vi. Venter med spenning.

   3+

   Besvar kommentar