Det jóg en ilning av søt forventning gjennom meg. To av mine yndige nieser – to søstre – som samarbeidet om å slikke og suge pikken min!

Forfatter: OnkelWaldo
Læs forrige afsnit
Automatisk Google-oversættelse:

Det hadde hun begynt med for bare noen uker siden, da hun hadde spionert på Lisa og meg mens vi boltret oss i den romslige sengen min. Vi hadde nettopp hatt et både herlig og heftig elskovsmøte, og mens jeg hvilte ut, var Lisa opptatt med å hisse meg opp til ny innsats ved å slikke seg nedover den bårete magen min og komme med små utfall med tungespissen mot mit aller mest følsomme organ, som struttet i stolt forventning. Da hørte vi plutselig en lys, ertende stemme fra døråpningen. – Skal dere ikke pule snart, da?

Lisa løftet hodet med et rykk. – Din lille SPION! hylte hun indignert. – Kom deg UT! Elin ristet på hodet. – Jeg vil se på når dere puler. Det er så kul!

Jeg ble sjokkert. – Betyr det at – du har spionert på oss før, altså? Elin nikket triumferende. – Mmmm. Men sist jeg så på, da pulte du med Kristin – bakfra. Det var SKIKKELIG kul – hun hylte så innmari, så hun hadde det sikkert deilig. Kan du ikke gjøre det med Lisa også?

Nå hadde Lisa summet seg litt, Hun krøket den ene fingeren og smilte – sånn litt djevelsk innsmigrende til lillesøsteren. – Kom hit og vis onkel den kåte, lille musa di, så kanskje han tar DEG bakfra – hvis du er riktig snill!

Elin tittet betenkt og litt engstelig på den rykkende, stive staken min, som fremdeles ble mykt kjærtegnet av storesøsteren. – Ehhhh – mmmmm – det tror jeg ikke at jeg tør, men – men jeg kan kanskje slikke på den – sånn som du gjør?

Det jóg en ilning av søt forventning gjennom meg. To av mine yndige nieser – to søstre – som samarbeidet om å slikke og suge pikken min! – jeg kjente at det begynte å rykke litt ekstra i den. – Det høres ut som en veldig god idé, Elin! smilte jeg. – Så kan jeg slikke den søte, lille sprekken din samtidig!
Historien fortsætter under reklamen

Lisa spratt ut av sengen og grep tak i sin lillesøster. – Det kommer du til å like, skjønner du, ditt kåte, lille dyr! Når onkel har slikket den våte musa di noen ganger, så kommer du til å TIGGE om å få pikken hans inn der!

Elin kniste, hylte og lo mens hennes nakne søster begynte å kle av henne, samtidig som hun kilte henne over alt. Snart var hun naken, hun også, og jeg måtte innrømme for meg selv at det var ekstra kriblende og opphissende å se de to yndighetene sammen, smilende og leende, mens de oppførte en liten, improvisert dans foran øynene mine. Elin var helt uutviklet, selvsagt, men høy for alderen, med et rundt, rødmende ansikt som så akkurat like ungt ut som hun var. Øynene var klare og blå, håret var så lys blondt at det nesten var hvitt, det falt i myke bølger nedover de smale skuldrene og dannet en slående kontrast til eldstesøsterens mørkblonde, helt kortklipte hårfasong. Og selv om brystet var flatt og glatt som på en guttunge, så var venusberget særdeles fremtredende, og de hårløse skamleppene lubne og fristende – og kyssevennlige.

Lisa skjøv sin fnisende lillesøster frem mot sengen, der jeg lå med hamrende ståpikk. Så hvisket hun noe i øret hennes, og Elin fniste enda mere. – Vil du – slikke tissen min, onkel? – ordene kom som små, forlegne latterhikst. – Det vil jeg svært gjerne, lille, vakre Elin! smilte jeg og strakte armene ut etter henne. – Sett deg over ansiktet mitt, du, så – –

Bare det å kjenne de slanke, glatte lårene mot kinnene mine var en helt ny og hissende opplevelse, og da hun kjente tungespissen min der det kilte som best, hylte hun, gispet og strammet dem til. Samtidig kjente jeg at Lisa gjenopptok den leken som jentungen hadde avbrutt og lot de varme leppene sine leke rundt og rundt pikkhodet, som nå var nesten smertefullt oppsvulmet. Jeg lurte på hvor lenge jeg kunne holde meg, og mens tungespissen min spilte og lekte og utforsket den rosa, lille åpningen, lurte jeg på om det gikk an å bringe pur unge Elin til utløsning – – – ÅÅÅÅHHHHH, on-keeeeeel – det KIIIIIILER SÅÅÅÅÅÅ – – – – !! hylte hun plutselig – det dirret og rykket og skalv i de smekre lårene, lenge før jeg hadde ventet det – var det virkelig mulig – – – ??

Så hadde jeg ihvertfall fått svar på DET spørsmålet!

Den vesle strutterumpa forsvant fra ansiktet mitt, og blikket mitt falt på et ildrødt, blussende og andpustent jenteansikt som smilte ned til meg. – Åååååhh, onkel, altså – det kriblet og kilte sååååå deilig! – – – du – du – – nå skal jeg slikke pikken din!

Dermed fikk jeg gleden av å se to unge, fnisende jenteansikter og to små, lyserøde tunger samarbeide om å erte opp det pulserende organet mitt, helt til jeg spente hoftene opp i en stønnende eksplosjon – og en gråhvit geysir skjøt rett opp i luften og falt ned som en varm dusj over begge de lattermilde ansiktene. Begge brast i hylende latter og pekte på hverandres sædflekkede kinn. Elin slikket seg prøvende rundt munnen. – Mmmmm, deilig! kniste hun, og Lisa lo enda høyere. – Det skal visst være veldig bra for huden! – og dermed tok hun fingeren og strøk resten utover søsterens kinn. Elin gjorde det samme med Lisa, og begge jentene lo og moret seg.

– Ja, legene anbefaler en slik behandling hver dag like etter skoletid, bemerket jeg med saklig mine. Mine yndige nieser lo så de hikstet igjen. Begge lovet å komme for å få regelmessige «behandlinger», og deretter tredde Lisa seg langsomt ned på den svulmende staken mens Elin fulgte spent med. – Når du får – hår på – den vesle musa di, hikstet hun mens hun gynget rødkinnet opp og ned, – så – så er det – din tur – ahhhhhh – – – !!

Elin så storøyd og spørrende på meg, men istedenfor å svare, trakk jeg henne ned til meg og kysset den myke, halvåpne barnemunnen, mens den venstre hånden min fant frem til, kilte, kjærtegnet og strøk mykt over den fremdeles hårløse, svulne – og klissvåte! – «vesle musa» hennes. – Men det haster det slett ikke med, Elin, mumlet jeg mot munnen hennes.   – Vi kan ha masse deilig kos på andre måter også, skjønner du! Jeg tror det var en følelse av spent forventning som bølget gjennom oss begge to akkurat da. Og igjen dukket den uskikkelige tanken opp i bakhodet mitt – nydelige, lille Elin ville være en fristende mulighet om et par års tid – da blir hun kanskje nummer tre av mine fem yndlingsnieser – tenkte jeg. For – den aller første var jo – – – – Marit – – – – –

— — —

Som sagt har jeg to søstre som bor like i nærheten. Men Eva, den yngste, hun fant seg en kar langt nordpå, og henne og familien hennes ser jeg relativt sjelden. I motsetning til de to andre søstrene, som – i likhet med meg selv – begge har både skilsmisser og brutte forhold bak seg, ser det ut til at Eva lever i et ganske lykkelig, rolig og tradisjonelt ekteskap. Hun har tre barn, en jente og to gutter, og da jeg selv ble skilt for snart seks år siden, bestemte jeg meg for å ta en tur nordover for å hilse på dem.

Evas ektemann, Kåre, er skipper på en havgående tråler, og han var ute størsteparten av de par ukene jeg var der. Men Eva var den vanlige gode jenta jeg husket fra yngre år, den veslevoksne lillesøsteren som nå var blitt – ikke bare voksen, men moden og trygg på seg selv. Jeg ble godt kjent med de to småguttene hennes også, men kanskje ikke fullt så godt med datteren Marit, som var fjorten år og ganske reservert og sky. Jeg prøvde å prate hyggelig med henne, jeg skjønte at hun var flink og flittig på skolen, og at hun var interessert i kunst, særlig tegning og maling. Der følte jeg meg nokså hjelpeløs – og kunnskapsløs, men etter å ha insistert en stund, fikk jeg allernådigst lov til å se noen av arbeidene hennes. Jeg syntes de var riktig gode, så jeg roste henne varmt, men jeg hadde selvsagt ingen særlig konstruktive kommentarer å komme med.

Marit var en nydelig og tiltrekkende jente, med mørkebrunt, glinsende hår som falt godt nedenfor skuldrene hennes, mørke, granskende øyne og perfekte tenner når hun smilte – men det var svært sjelden. Vi utvekslet ikke et eneste kjærtegn mens jeg var der –  da jeg kom, fikk jeg et fast håndtrykk og et vennlig smil, det var det hele.

Den nest siste dagen gikk jeg en liten tur med de livlige småguttene. Ved skoleplassen traff de på et par kamerater, slik at jeg ruslet tilbake til huset litt tidligere enn jeg egentlig hadde tenkt. Da jeg passerte den halvåpne døren til Marits rom, hørte jeg musikk der inne fra, og da jeg kikket inn, så jeg min unge niese, halvveis bakfra, kledd i bare trusene, mens hun tok noen heftige dansetrinn,  vrikket på hoftene og knipset med fingrene så de flotte brystene hennes gynget og hoppet.

De brystene er nesten verdt et eget kapittel for seg selv! Jeg hadde jo alltids sett tenåringsbryster før, men Marits var så vakkert, ja, så – riktig – formet, og de dannet en så harmonisk forening med den slanke halsen, de velformede skuldrene og den velskapte overkroppen at jeg bare ble stående og stirre i stum beundring.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg ble stående slik, antagelig bare fem-seks sekunder, for plutselig kastet hun et blikk over skulderen, hylte forskrekket, og ble stående som fastfrosset med armene i kryss over de nakne, struttende brystene.

Øyeblikkelig hevet jeg hendene, som til forsvarsstilling. – Unnskyld, Marit, unnskyld tusen ganger, det – det var absolutt ikke meningen å være frekk, men – det lille jeg så, var altså så – usigelig vakkert at jeg ikke kunne la være! Det var – bare så altfor kort, men – altså, nok en gang – unnskyld, unnskyld, og – og jeg håper du ikke er altfor sint på meg!

Dermed rygget jeg to skritt bakover, så snudde jeg meg og tok et skritt i retning av mitt eget rom, der jeg hadde tenkt å begynne å pakke før avreisen neste dag. Plutselig hørte jeg stemmen hennes bak meg – ganske lavt: – Onkel!

Da jeg snudde hodet, slapp hun plutselig armene rett ned, skjøt frem de praktfulle brystene og sto slik i kanskje fem sekunder med et lite, forlegent smil om munnen. Så fniste hun kort, og dermed smalt døren igjen. Pulsen min økte betydelig i løpet av de få sekundene, og jeg mumlet mot den lukkede døren: – Takk skal du ha, Marit! Men det kunne hun selvsagt ikke høre.

Bildet av Marit i bare trusene, det har fulgt meg siden. Det forlegne smilet, den lette rødmen i kinnene, de stolt struttende brystene og den mørke skyggen bak det stramtsittende, lille plagget. Og da jeg reiste neste dag, fikk jeg mitt første kyss av henne, riktignok bare på kinnet. Det var også første gang hun presset de deilige brystene inn mot meg da jeg ga henne avskjedsklemmen. Denne gangen fikk jeg også mumlet inn i øret hennes de samme ordene jeg hadde sagt til den stengte døren kvelden før: – Takk skal du ha, Marit! Jeg tror hun skjønte hva jeg mente også.

Akkurat idet jeg skulle gå inn i taxien, slo det plutselig ned i meg: – Gaven! Marit hadde stått til konfirmasjon et par måneder før jeg kom, og jeg HADDE faktisk kjøpt en gave til henne – et halskjede av gull der det hang en liten bergkrystall, formet som et hjerte. Jeg slo meg for pannen, utbrøt: – Å unnskyld, Marit, jeg har jo helt glemt konfirmasjonsgaven din! Og mens hun kniste og mumlet – det er ikke så farlig – dukket jeg febrilsk ned i den ene reisevesken min og tok frem den lille pakken. Jeg rakte henne den, kysset henne raskt på kinnet og smatt inn i baksetet på taxien. – Håper du liker den! fikk jeg akkurat tid til å rope ut av bilvinduet like før bilen satte seg i bevegelse.

Et par dager senere fikk jeg en kort epost fra henne. – Tusen takk for den fine gaven. Den er aldeles nydelig, og jeg bruker den hver dag! Jeg svarte – like kortfattet: – Ingen årsak, jenta mi. Den er helt ærlig ment også! Akkurat det fikk jeg ikke noe svar på, men en uke senere fikk jeg en epost som bare besto av et bilde. Hun hadde tatt en selfie, der halskjedet lå rundt den smekre halsen og det lille krystallhjertet hvilte i den eggende kløften mellom brystene hennes. Det var tydelig at hun hadde tatt helt av seg på overkroppen, skuldrene var bare og det samme forlegne halvsmilet lå om de fulle leppene – som jeg aldri hadde kysset. Dessverre sluttet bildet akkurat der den glitrende bergkrystallen lå, slik at bare den aller øverste delen vistes av de fristende brystene som jeg husket så godt. Jeg husket også godt de svulmende, rosa brystknoppene – som IKKE syntes på bildet, men som i noen få, pirrende sekunder hadde vært bare halvannen meter fra meg – og som jeg heller aldri hadde kysset! Jeg sukket resignert da jeg lukket eposten – etter å ha lagret selfien hennes i en passende mappe på harddisken.

I løpet av de neste månedene utvekslet vi bare noen nokså intetsigende og nøytrale – men hyggelige – eposter. Utpå vårparten fikk jeg imidlertid en uventet telefon fra Eva, moren hennes. Uventet – og sjelden, for hun var den eneste av søstrene mine som aldri benyttet seg av epost – eller Internett i det hele tatt, og som sjelden ga lyd fra seg gjennom telefonen også.

Men denne gangen var hun usedvanlig pratsom. Etter å ha utvekslet de vanlige frasene, med «hvordan går det?» – «skjer det noe nytt hos deg, da?» og så videre, kom hun frem med det egentlige ærendet sitt.

– Du vet, Marit skal jo begynne på videregående til høsten, og den nærmeste ligger så langt unna at hun faktisk vil måtte bo på hybel og bare komme hjem i helgene. Men der du bor – og Ida og Angela også – der er det jo svært kort vei til skolen, har jeg skjønt. Jeg har snakket med begge søstrene mine, og de vil gjerne ta imot henne, men da måtte hun dele rom med en av ungene, og det er ikke Marit så begeistret for, akkurat. Hun sier at hun gjerne vil ha ro til å gjøre lekser og ikke minst, til å drive med tegningen og malingen sin. Så tenkte jeg at – altså, det var Ida som nevnte at du har veldig god plass etter at du ble skilt – Eva lo litt unnskyldende i telefonen – så, om du kunne tenke deg å – – altså, hvis du har et ledig rom, og – – hun gikk litt i stå og lo unnskyldende – – altså, jeg nevnte det for Marit også, og hun sa – ehhhh, hun ble faktisk synlig glad da jeg spurte henne om hun ville bo hos deg – – altså, unnskyld, Bernt, det var kanskje frekt av meg å nevne det for henne FØR jeg hadde spurt deg, men – – – –

Eva hadde snakket fort, nervøst og heseblesende, så det hadde vært vanskelig å komme til orde. Gjennom årene hadde hun nok hatt mye mere kontakt med søstrene sine enn med meg, derfor hadde hun åpenbart kviet seg for å spørre meg. Nå gikk hun tom for pust i noen sekunder, så da ble det endelig min tur.
Historien fortsætter under reklamen

– Eva, trekk pusten dypt og senk skuldrene, hva? Det lød en liten latter i den andre enden. – Du sier at Marit godt kan tenke seg å bo her istedenfor sammen med kusinene sine? – Å jaaaaa, det kan du tro, Bernt – Eva begynte å sprudle igjen, – – altså, de kusinene hennes er jo mye yngre enn henne, alle sammen, og ganske viltre, hører jeg, så hun ville nok ikke fått så mye ro der, og – og som jeg sa, hun vil mye heller bo sammen med deg. Så kan hun jo heller besøke kusinene sine – eller få besøk av dem, for – for jeg forstår det slik at dere ikke bor så langt fra hverandre? – du og Ida? – eller du og Angela?

– Neida, Eva, vi bor i nærheten av hverandre, alle tre, vi – og du kan hilse Marit og si at hun er hjertelig velkommen til å bo her så lenge hun vil, og hun skal få et stort soverom helt for seg selv. Jeg skal til og med rydde plass i et annet rom, som hun kan bruke til atelier, om hun vil. Det hender at et par av jentene til Ida og Angela overnatter her, men jeg har godt med plass til dem også – og de kommer jo ikke SÅ ofte heller, da!

Eva var full av takksigelser og forsikringer om at jeg skulle få betaling både for hybel og mat, noe som jeg avviste blankt. – Hun er jo familien min, Eva, og jeg leier ikke ut hybel til familien – mot betaling. Og det å få selskap ved frokostbordet – eller middagsbordet – det er bare hyggelig, det – for en ensom, fraskilt mann.

Marit kom også «på tråden», og hun hørtes glad ut i stemmen da jeg ønsket henne hjertelig velkommen. Men fremdeles var det jo god tid til skoleåret begynte.

— — —

Jeg hentet henne på flyplassen, selvsagt, og denne gangen fikk jeg en riktig god klem da vi møttes. For annen gang følte jeg de spente, deilige brystene bli presset mot meg mens hun mumlet, litt sjenert: – Tusen takk for at jeg – får lov å bo hos deg, onkel! Og jeg skulle hilse så mye fra mamma også – og si takk.

– Det er helt i orden, Marit, forsikret jeg. – Det skal bli riktig hyggelig å få selskap i huset. Jeg håper du vil like det rommet jeg har gjort i stand til deg.

Hun ble svært begeistret for rommet, som hadde utsikt til hagen, og ikke minst for rommet jeg hadde innredet i kjelleren. – Her har jeg lagt inn godt med lys, hvis du vil bruke det til atelier, forklarte jeg. – Og her står det et gammelt staffeli også, som du kan overta, for jeg ser at du ikke har noe med deg.

Dermed fikk jeg nok en varm klem av de flotte brystene – OK, nå i ettertid virker det kanskje litt komisk at jeg, voksne mannen, var så opptatt av dem, men i bakhodet mitt romsterte stadig det eggende bildet av Marit i bare trusene, med armene hengende rett ned og med det – litt sjenerte – smilet om munnen. Heretter måtte jeg minne meg selv om å ikke legge FOR mye i den lille episoden, som lå nesten et helt år tilbake i tid. På det tidspunktet hadde jeg ikke tenkt en eneste erotisk tanke om NOEN av de søte niesene mine!

Det var fremdeles over en uke til skolen begynte, så etter at vi hadde skrevet henne inn og hun hadde fått utlevert timeplan osv, kjørte vi litt rundt i området, slik at hun visste hvor kommunesenteret lå, idrettshallen, svømmehallen – som hun ble glad over å se – foruten at vi stakk innom og hilste på begge tantene hennes. Kusinene hennes var fremdeles ganske små – Lisa var åtte og søsteren Elin bare fire, mens tvillingene til Angela – Vilde og Linn – var seks. Alle var begeistret over å få besøk av sin – nesten voksne kusine – for hun oppførte seg forbausende rolig og  modent –   alle ville vise henne yndlingsleketøyet sitt, og da de fikk vite at hun drev med maling og tegning, halte de frem sine egne kunstverk også, som Marit var flink til å rose og skryte av.

Selv fryktet jeg at jeg nå ville få besøk enda oftere av de livlige – men søte – rakkerungene  til Ida og Angela!

Vi spiste en sen lunsj på det ganske store kjøpesenteret, der ungdommen ofte samlet seg i fritiden og etter skoletid. – Dessverre aner jeg ikke hvem du kommer i klasse med, beklaget jeg, – ellers kunne jeg ha presentert deg for et par av dem. Men du treffer dem jo når skolen begynner.

Marit ristet på hodet. – Ikke så viktig, onkel. Jeg er ikke så interessert i å «henge ut» på sånne steder likevel. Antagelig kommer jeg til å besøke svømmehalen endel, men ellers kommer jeg sikkert til å være mye i det nye atelieret mitt. Hun smilte strålende til meg, og strakte hånden over bordet. – Takk for alt du gjør for meg, onkel – jeg liker veldig godt å være hos deg – og være sammen med deg!

Den varme, lille hånden på håndleddet mitt – og det strålende, varme smilet – fikk varmen til å bre seg i hele kroppen min. – Som jeg sa, Marit, det er bare hyggelig å ha sånt trivelig selskap som deg i huset. Jeg holdt bevisst blikket borte fra det som struttet så friskt under blusen hennes, men det smilende ansiktet og de fulle, myke leppene fikk også pulsen min til å øke. – Femten år og åtte måneder, tenkte jeg, – snart lovlig! På den impulsen spurte jeg: – Jeg håper ikke du har en kjæreste der nordpå som du kommer til å lengte etter, Marit? Du må jo ha vært den nydeligste jenta på hele skolen?

På et blunk var det lyse smilet forsvunnet, og hun ristet på hodet. – Jeg har aldri hatt noen kjæreste! erklærte hun bestemt. – Nesten ingen venninner heller.

Jeg var forbløffet. – Hvorfor ikke det, da? Var det sånt klikkvesen i klassen, kanskje? Ble du mobbet, eller?

Hun ristet på hodet igjen. – Ikke mobbet, akkurat – mere frosset ut, kanskje. Og ja, det VAR et par sånne venneklikker i klassen, og jeg ble for det meste oversett – ignorert. Og så – det høres kanskje dumt ut, men, som du hører, bruker jeg ikke sånn – Nordlandsdialekt, for – helt fra jeg var liten, ville jeg snakke sånn som mamma. Så – på skolen ble jeg alltid ertet fordi jeg snakket «søring». Jeg var liksom ikke «en av dem», jeg hørte ikke hjemme blant dem.

Jeg ble enda mere forundret, men nå ante jeg hvor denne skyheten hennes kom fra. – Du var sikkert både for pen og for flink, tenker jeg! Jeg smilte og blunket til henne, samtidig som jeg klemte hånden hennes varmt.

Denne gangen nikket hun alvorlig. – Nettopp! – akkurat. Altså, jeg vet ikke om jeg er så veldig pen, men – guttene har alltid vært etter meg – ville klå og sånn. Men da jeg hadde avvist et par pågående gutter allerede i syvende klasse – nokså bestemt også – så var det som om alle snudde ryggen til meg – jentene også. Og jeg var en av – kanskje bare to-tre i klassen som trivdes med skolearbeidet og gjorde det godt. Jeg var bra nok hver gang noen ville ha hjelp, men ellers – – –

Jeg klemte den lille hånden hennes igjen. – Vel, nå kan du se frem til «nye lodder og nye gevinster», som de pleier å si på sånne tombola-arrangementer. Nye klassevenninner og mange kjekke gutter.

Hun så alvorlig på meg igjen, stadig med dette rolige, granskende blikket sitt. – Jeg er ikke en sånn som flyr etter gutter hele tiden, onkel! Hvis jeg kan få fred til å drive med mitt, så er jeg glad, jeg!

I løpet av de neste ukene ble Marit opptatt med skole, hjemmearbeid – og tegningen sin. Ihvertfall forsvant hun ganske ofte ned i «atelieret» sitt, men ofte kom hun også og satte seg ved siden av meg mens jeg så på TV. Det tok omtrent et kvarter å sykle til svømmehallen, men jeg kjørte henne så gjerne, for jeg hadde godt av litt mosjon i bassenget, jeg også. Hun var et praktfullt syn i bikini, og det var flere enn jeg som kikket lystent på den velutviklede, formfullendte, unge kroppen. Et par ganger så jeg at noen gutter snakket til henne, men hver gang ristet hun bare avvisende på hodet, før hun stupte uti igjen.

Det hendte at jeg så henne i bare undertøyet hjemme også, men hver gang smilte hun bare, som om det var den naturligste ting av verden – og det var det jo egentlig også. Men jeg kjente at det ble stadig vanskeligere å «holde fingrene fra fatet» eller å la være å «prøve meg» på noe. Min unge niese var sååååååå fristende, men samtidig sååååååå langt utenfor rekkevidde. Tenkte jeg – og behersket meg mesterlig.

En kveld mens vi satt i sofaen, så hun på meg med et litt – underfundig blikk. – Hvor fikk du egentlig det staffeliet fra, onkel? spurte hun. – Du har jo selv sagt at du er helt elendig til å tegne – eller male?

Tankene mine spant plutselig mange år tilbake i tiden. – Jo, du skjønner, da jeg var sånn – – tyve – enogtyve eller så, da fikk jeg følge med en jente som var et par år eldre. Det var omtrent samtidig som jeg flyttet inn i dette gamle huset, som jeg hadde arvet etter onkelen til moren min. Miriam, som hun het, flyttet inn sammen med meg, hun hjalp meg forresten å pusse opp her også, men for det meste var hun bare opptatt med malingen og tegningen sin – akkurat som du!

Jeg smilte til henne, og hun smilte – litt ertende, syntes jeg – tilbake. – Var dere sammen lenge? – Neee-ei, vel – – kanskje halvannet år eller så. Pussig nok fant vi oss begge nye kjærester omtrent samtidig. Jeg giftet meg med din tante Adele – som du kanskje husker? – og Miriam fant seg en – fotograf, tror jeg han var – som hun flyttet sammen med. Så det staffeliet – og noen andre saker også, tror jeg – ble bare stående igjen her.

Hun holdt stadig blikket mitt fast. – Sto du modell for henne noen gang? Jeg nikket. – Ja, i begynnelsen, så – da malte hun fremdeles figurativt, slik at en kunne se hva det var for noe. Det sluttet hun med etter hvert – iallfall nesten – og – jeg har vært på et par av utstillingene hennes – nå er det mest – – abstrakt- eller non-figurativt – eller hva det nå heter, alt sammen. Jeg slo litt hjelpeløst ut med armene. – Som du vet, kunst er blant de MANGE tingene som jeg vet svært lite om.

Marit lo, så spratt hun plutselig opp fra sofaen. – Vent litt, onkel! Hun småløp inn på rommet sitt, og jeg så lengselsfullt etter den stramme, vrikkende enden  hennes – så kom hun tilbake med noen store, litt krøllete ark, som hun la på salongbordet foran oss. – Du har en ganske flott kropp, onkel! smilte hun, så kniste hun litt forlegent – og rødmet. Akkurat det var det faktisk lenge siden jeg hadde sett.

Tegningene forestilte – meg selv, fra den gang jeg var ung og – vel, iallfall ung. Tre av dem var rene portretter, men to av dem – nå var det MIN tur til å rødme! – viste en ung adonis i bare nettoen! På et av dem sto jeg oppreist, med den ene hånden bak hodet, på det andre lå jeg makelig henslengt på sofaen. Og det var dette siste som fikk meg til å rødme, Miriam hadde tegnet meg med en kraftig – og noe overdimensjonert, etter min mening – ståpikk! Ikke akkurat sånne ting en vil vise frem til sin unge – og uskyldige? – niese! Men jeg hadde jo ikke vist henne tegningen heller, da – jeg var sikker på at alle de tingene forlengst var omkommet i søppelkassen.

Jeg kremtet forlegent. – Ehhh – hrmmmm – hvor i all verden fant du disse her, da? Marit smilte – et av sine sjeldne, men strålende smil igjen. – I en eske høyt oppe på en hylle i det rotete kottet du har der nede. Der har du samlet en masse – altså, kanskje ikke skrot, alt sammen, men – sånt som du ikke har hatt lyst til å kaste med det samme. Jeg fant en del nyttige ting også, faktisk.

Hun lo igjen. – Du gjør deg veldig godt som modell, onkel – veldig kjekk mann – veldig kjekk – kropp! Hun kniste litt forlegent og fuktet leppene. – Altså, mmmmm – kunne du tenke deg å stå modell for meg også? – du skjønner, jeg trenger å øve meg på å tegne mennesker – altså levende modell. Vil du det – vær så snill?

Jeg ristet bestemt på hodet. – Nei, Marit – jeg er ikke enogtyve år lenger, jeg ville føle meg SÅÅÅÅ flau og forlegen! Så smilte jeg og blunket ertende til henne. – Dessuten – jeg kler meg aldri naken for jenter som er påkledd! Det var ment halvveis som spøk, men Marit tok det tydeligvis alvorlig. Og så VAR det en snev av sannhet i det også.

Rødmen steg opp i de glatte kinnene – hun var altså SÅ nydelig når hun rødmet. – Var – Miriam – alltid naken når hun malte deg, altså – eller tegnet? Jeg nikket. – Alltid! Det var ikke HELT sant, men hun var det ganske ofte, også når hun malte andre ting.

Marit trakk pusten dypt og svelget. – Jeg har aldri – vært naken sammen med en mann før – eller en gutt! Hun var ildrød i ansiktet og turde ikke riktig møte blikket mitt. – Men du var – nesten naken – den gangen – hjemme hos deg! minnet jeg henne på. – Du hadde bare truser på – og du var – det yndigste, søteste og – og det mest attråverdige jeg noen gang hadde sett! Jeg pekte på hodet mitt. – Det bildet sitter fremdeles – knivskarpt – her inne, og jeg kommer aldri til å glemme det.

Fremdeles møtte hun ikke blikket mitt, men rødmen ble dypere, og jeg merket at hun pustet – litt fortere – og litt tyngre, kanskje. Plutselig reiste hun seg fra sofaen. – Jeg har skisseblokken inne  på rommet mitt – onkel – stemmen var svak og litt slørete. – Kan du komme inn dit – om fem minutter, er du snill – naken! Deretter grep hun de halvveis krøllete tegningene til Miriam og gikk fort ut av stuen – fremdeles uten å møte blikket mitt.

Jeg ble sittende og tenke febrilsk. Hvis jeg kunne tolke kroppsspråk bare sånn noenlunde, ihvertfall – og det mente jeg at jeg kunne –  så ville jeg sagt at min vakre niese var – iallfall litt – kanskje mer enn litt? – seksuelt opphisset – altså – kåt! Ville hun virkelig kle seg naken foran meg – bare for å få lov til å tegne meg – naken? Eller – var det noe annet hun ville? Det ville jo være svaret på mine våteste drømmer – selv om jeg enda ikke hadde drømt «vått» om Marit. Men – – –

Da jeg banket på døren hennes noen minutter senere, hadde jeg tatt på meg slåbroken min – og bare den. Det lød et svakt «kom inn», og da jeg åpnet døren, sto hun med ryggen mot meg og gransket seg selv i speilet på døren til klesskapet – splitter naken – uten en tråd! Kroppen hennes var svakt gyllenbrun, og de hvite feltene etter bh og bikinitruser trådte tydelig frem. Det var første gang jeg så strutterumpa hennes – helt naken – og jeg kjente at jeg begynte å bli tørr i halsen. Under slåbroken reiste pikken seg og strakte seg til full størrelse – minst!

Så snudde hun seg – langsomt og nølende. Hun holdt skisseblokken liksom beskyttende foran brystene, men nå kunne jeg beundre – og begjære! – den mørke småkrøllete dusken hennes også. Ennå ikke fylt seksten, var hun en ung kvinne, fullt utviklet – og svært, svært – tiltrekkende, vakker –  attråverdig i ordets fulle forstand.

Jeg lot slåbroken gli ned på gulvet, og hun trakk pusten i et lite, hørbart gisp da hun så tilstanden min. Forsiktig tok jeg et par skritt nærmere henne, og hun rørte seg ikke, ansiktet – blikket – var fylt av – forventning? – lyst? – og en smule engstelse, kanskje?

Det var bare en måte å finne svaret på. Jeg tok enda et skritt nærmere og tok skisseblokken ut av hendene hennes. Både kullstifter og tegneblyanter lå igjen på skrivebordet, så jeg. Der la jeg tegneblokken også, så la jeg hendene mykt rundt de glødende kinnene og så henne dypt inn i øynene. – Vet du, Marit, hvisket jeg, – jeg har ennå ikke fått et skikkelig kyss av deg! Det har jeg drømt om lenge, skjønner du!

Jeg så at leppene åpnet seg halvt like før de møtte mine – og plutselig hadde de kontakt. En liten klynkelyd steg opp fra strupen hennes, og hun møtte kysset mitt, både villig og sultent. Armene mine gled rundt livet hennes, og hun lot seg synke inn mot meg, slik at vi nå hadde full kroppskontakt. Hendene hennes la seg lett på skuldrene mine, og det stive lemmet mitt pulserte mot maven hennes, og nå følte jeg – endelig – trykket av de nakne, unge brystene mot den nederste delen av brystkassen.

Kysset ble langvarig, og det var tydelig på den sultne klynkingen, på hvordan hun strammet grepet om nakken min, og på måten hun gned puppene– og venusberget! – mot meg, at hun ble stadig mere opphisset. Hendene mine hadde glidd ned til den silkeglatte enden, og jeg kjærtegnet den med myke, glidende bevegelser. Nå visste vi begge hva som kom til å skje, og jeg, som ikke hadde hatt en kvinne i sengen på flere måneder, følte at pulsen hamret nesten smertefullt i tinningene.

Plutselig rev hun seg løs, hun pustet fort og støtvis, men det strålende smilet var på plass igjen. – Vet du, onkel, at – dagen etter at mamma hadde snakket med deg i telefonen, så – så begynte jeg å ta pillen! Jeg bare VISSTE at dette kom til å skje!

– Og jeg turde ikke annet enn å håpe – og vente! mumlet jeg mot kinnet hennes, før jeg løftet henne og la henne forsiktig ned på sengen. Så la jeg meg på kne ved siden av og turde, for første gang, å lukke hendene ømt rundt de perfekt formede brystene, som struttet stolt rett til værs. Knoppene var stive og kilte innsiden av håndflatene mine, mens Marit stønnet og vred på seg. – Ååååå jaaaaa, jeg visste at det ville føles akkurat sånn! hikstet hun da munnen min overtok der fingrene hadde begynt. Hun jamret og kastet på seg igjen – åååååhhh, onkel, de er sååååå følsomme, altså! – og jeg suget, slikket og lekte med knoppene mens jeg nøt å lytte til de kjælne, kåte lydene hennes.

Selvsagt måtte jeg slikke meg langsomt nedover, følte at det rykket, liksom nervøst, i mavehuden hennes, og hoftene begynte å bue seg oppover allerede før den lekende tungen min hadde nådd helt frem, Da den gjorde det, da leppene mine endelig berørte den glinsende fuktige, rosa klitorisknoppen, skrek hun høyt, spente kroppen igjen og igjen i dirrende, skjelvende støt – og kom! Faktisk gikk det for henne nesten før elskovsleken var kommet skikkelig i gang!

Da jeg løftet ansiktet og møtte blikket hennes, smilte hun, nesten drømmeaktig, og hvisket: – åååhhh, onkel, du aner ikke hvor mange ganger jeg har lekt med meg selv – og tenkt på deg! – men dette var enda mere fantastisk enn jeg hadde drømt om! Jeg flyttet meg opp så jeg kunne kysse henne, hun slo armene om halsen min og prøvde å kvele meg – mens jeg lette meg med hånden ned dit tungen nylig hadde vært, og lirket en frekk fingertupp inn i den drivende våte, glatte åpningen.

Det fikk henne ihvertfall til å løsne det klamrende nakkegrepet, og nå hikstet hun frem: – åååhhh, jaaaaa, onkel – ta meg nå – værsåsnill! – legg deg oppå meg og – og pul meg – pul meg skikkelig!

Jeg hadde jo tenkt å drøye det hissende forspillet mye lenger, men det var tydelig at Marit var mer enn klar, hun var ivrig, hun var utålmodig, hoftene lå ikke stille et sekund, og da jeg gled inn mellom lårene hennes, spredte hun dem så bredt hun kunne, og det glinsende kjønnet hennes, som åpnet seg for inntrengeren, var et aldeles betagende – og velkomment – syn. Hun stønnet igjen da hun kjente det svulmende pikkhodet kjærtegne den uåpnede spalten, skille ad de stramme fitteleppene, jeg kjente dem stramme seg rundt tuppen, mer og mer, hun ynket seg – litt – hun var forbausende trang, enda så våt og kåt hun var, og det lød et litt forskrekket – aiiiiii! – akkurat idet musa hennes åpnet seg nok til å slippe meg innenfor. Marit gispet og ynket seg  – litt, men kniste likevel. –  Åååååhhh, onkel – den – den er ENDA større enn – enn på de tegningene til – til Miriam, jo!

Da jeg stanset bevegelsen og så henne inn i øynene, møtte hun blikket mitt med det henrivende smilet sitt, og skjøv hoftene oppover med et mykt støt, slik at jeg gled halvveis inn i henne. – Pul meg, onkel! pustet hun, og hoftebevegelsene fortsatte, slik at jeg gled stadig dypere, – pul meg nå! – nå! – nåååååå-åååhhhh!! Jeg hadde mere følelsen av at det var hun som knullet meg! – men så la jeg tyngde på – og trengte helt inn – helt til venusberget hennes støtte mot hårveksten min. Hun belønnet meg med et frydefullt skrik, så slo hun både armer og ben rundt meg – og deretter var alt bare et virvar av kyss, små ekstatiske vellystskrik, krampaktige, rykkvise hoftebevegelser, den unge kroppen levde under meg, og jeg gjorde mitt beste for å trekke det ut – i minutt etter ekstatisk minutt –  mens jeg kjente trykket bygge seg nesten ulidelig opp – og da den uungåelige slutten nærmet seg, fikk jeg bare stønnet frem et – nåååå, Marit! – nå – nå kommer jeg – i deg! – inni deg! – nå – nå – nåååååååå!
Historien fortsætter under reklamen

Og hun kom samtidig – eller nesten – hun også – da jeg fylte henne med sprøyt etter støtende sprøyt – jeg kjente at hun flommet over og at sæden piplet ned på lakenet imellom oss – og jeg hvisket andpustent: – Nå kommer endelig de pillene dine til nytte, vesle kjæresten min!

Da lo hun så hun hikstet og kysset meg over hele ansiktet. – Kanskje jeg slutter med dem om et par års tid, onkel! Så tittet hun skøyeraktig på meg. – Ville du like det? – å se den lille maven min vokse og bli stor og rund?

Jeg møtte leppene hennes, mykt og ømt. – Det tror jeg at jeg ville like svært godt – men du bør vel bli ferdig med skolen først?

Hun klemte meg inn til seg og kniste. – Kanskje – vi får se. Kan vi pule mere nå – og kan jeg få være øverst?

Det kunne vi – og det kunne hun! Heldigvis var det fredagskveld – og ingen skole dagen etter. Jeg la meg på ryggen, og Marit brukte – kanskje to-tre kriblende, nesten uutholdelig pirrende minutter – på å studere den glinsende, våte pikken min, kjæle for den og legge det varme kinnet mot den, før hun kysset den varmt på tuppen – og kilte den med en dristig tungespiss, mens hun møtte blikket mitt og kniste. Først da jeg igjen var sprengeferdig av lyst,  satte hun seg over meg, og blikkene våre var som limt til hverandre da jeg følte at hun tok hånden ned og førte lemmet mitt inn i seg igjen – langsomt – uendelig langsomt og pirrende. Og mens hun red meg for første gang, med halvt lukkede øyne, strakte jeg opp hånden og rørte ved det glitrende, lille krystallhjertet som dinglet rytmisk mellom de faste, hvite brystene. Hun smilte vitende ned til meg og klemte den trange musa enda litt fastere rundt den glidende, stive pikken. Mens hoftene hennes arbeidet, og hendene mine kjælte og strøk over den varme huden, og jeg endelig kunne kjæle og leke og klemme på de fantastiske brystene hennes, ble jeg liggende og studere det uttrykksfulle ansiktet, som gjenspeilte hva hun følte, øynene var halvt lukket, munnen glinsende halvåpen, og to ganger skyllet ekstasen over henne, så hun gispet og stønnet jamrende, inntil også jeg lot meg rive med og sprøytet opp i henne for annen gang. Og da hun til slutt ség sammen over meg, slapp og mett og tilfreds, følte jeg at min eldste niese var den herligste og mest vidunderlige elskerinnen jeg hadde hatt noen gang.

— — —

Selv om denne deilige dagdrømmen ikke varte så lenge, ble jeg brått brakt tilbake til nåtiden ved at lille Elin med sugemunnen plutselig slapp pikken min og febrilsk begynte å skyve den tilbake i buksene igjen. – De kommer! hvisket hun. – Det begynner å regne, og nå kommer de inn i huset, alle sammen!

Jeg overtok arbeidet med å pakke inn godsakene, det var ikke helt lett, for Elin hadde suttet og slikket på den og gjort den skikkelig hard, men heldigvis var det ingen av jentene som stormet opp i annen etasje, så det gikk bra. Deretter kysset jeg min – kanskje fremtidige elskerinne nummer tre? – varmt på munnen og lovte at vi skulle kose oss sammen til natten, både hun og jeg og Lisa. Hun smilte et litt uskikkelig smil, så løp hun ned trappen til de andre.

Marit ble boende hos meg til hun var ferdig med videregående – og en stund etterpå. Det var en aldeles herlig tid – vi passet glimrende sammen, både i og utenfor sengen. Hun reiste hjem året før den fjellturen med Kristin og Lisa. Vi holdt kontakten via Internett, og på vårparten i fjor fikk jeg et bilde av henne, smilende og med en liten baby i armene! Alt hun skrev, var: «Er hun ikke søt, kanskje? Takk skal du ha!»

Jeg regnet med at hun takket for oppholdet hos meg, skjønt det hadde hun jo gjort ganske grundig før jeg kjørte henne til flyplassen. Da jeg spurte hvor gammel ungen var, fikk jeg ikke noe svar. Men jeg husket den skøyeraktige replikken hennes etter at vi hadde elsket for aller første gang: – Ville du like det? – å se den lille maven min vokse og bli stor og rund?

Det hadde jeg jo aldri fått se – men kanskje den lille bylten i armene hennes var resultatet av at hun HADDE sluttet å ta pillen før hun reiste hjem igjen? – uten å si noe til meg!

— — —

Altså – ehhhh – en liten ettertanke, sånn helt mot slutten. Jeg tror jeg tar tilbake det jeg sa i begynnelsen – at det var et mål å få alle fem niesene mine i sengen. Det var egoistisk tenkt, og ikke helt veloverveid, heller. Forresten HAR alle fem sovet i sengen min, men i seksuell betydning, bare de tre jeg har fortalt om. De søte tvillingene til Angela har også overnattet av og til, men dem har jeg aldri hverken flørtet med eller kjælt noe spesielt med, så med dem har jeg bare et vanlig onkel-niese-forhold. De er bare elleve år også, men de HAR så smått begynt å utvikle seg. Og de er toeggede, forresten, så de er ikke mere like enn vanlige søsken – men de holder sammen som erteris.

Sist de overnattet hos meg, kom Vilde tassende og klaget over at hun hadde drømt så vondt. – Kan jeg få ligge med deg, onkel? sutret hun, og jeg skjønte straks at hun mente – ligge HOS meg. – Selvsagt kan du det, jenta mi! svarte jeg, og litt etter hadde jeg fått godnattklem nummer to, og en stram, liten jenterumpe presset varmt mot min høyre side. I all uskyldighet, selvsagt. Ti minutter senere, da jeg nesten hadde sovnet, hørte jeg en trett, liten stemme: – Er Vilde her? Jeg bare gryntet noe, og i neste øyeblikk kjente jeg en rund, liten hofte mot min venstre side. Noen minutter senere hadde vi sovnet, alle tre.

Da jeg våknet om morgenen, merket jeg til min forbauselse at jentene lå tett inntil meg, en på hver side, med hodene hvilende på hver sin skulder. Og armene mine hadde på et eller annet vis glidd, liksom beskyttende, rundt dem. Begge sov tungt, og begge hadde trukket det ene kneet halvveis opp i en vinkel, slik at det lå over hoften min – og to små, runde forhøyninger – heldigvis dekket av nattkjolene – var høyst følbare! Men det var ikke det som hadde fått pikken min til å strutte ut av åpningen i boksershortsen – for det gjør den jo – helt naturlig – hver eneste morgen. Merkelig nok klarte jeg å smyge meg fri, stå opp og gå på badet – uten å vekke dem! Så jeg KAN ha søte jenter i sengen uten å kjæle – uskikkelig –  med dem!

For to dager siden lå vi, Lisa og jeg, og kysset og kjælte med hverandre, begge splitter nakne som vanlig. Akkurat idet pikken min gled inn der det var varmt og trangt og fuktig, kniste hun i øret mitt og hvisket: – Visste du at Kristin er gravid, eller?

Det rislet kaldt nedover ryggen på meg. Nei, det visste jeg virkelig ikke! – Heldigvis er hun fylt seksten år! tenkte jeg. Og så KAN det jo hende at hun vil ta abort!

Men det ville hun selvsagt ikke!

— — —

Etterspill – to år senere.

Det skar seg helt mellom Kristin og foreldrene hennes da de fikk vite at hun var gravid – særlig da hun ikke ville fortelle hvem som var barnefaren. De nektet rett og slett å ha henne i huset, så hun flyttet inn hos Ida – eller rettere sagt hos Lisa, for de to venninnene delte rom. Selvsagt kunne hun ha flyttet inn hos meg, for jeg har god plass, men vi bestemte oss for å vente, slik at foreldrene ikke skulle få mistanke. Men da ungen var født, var hun nettopp fylt sytten år, så da fikk hun det rommet som hadde vært Marits i nesten fire år – og sengen der var ganske lite brukt – men det sa jeg ikke til henne!

Men jeg fikk et sjokk en dag jeg kom hjem fra jobb og fant Kristin i ivrig samtale med – nettopp Marit! Jeg ante ikke engang at hun hadde planer om å besøke meg! De hadde tydeligvis funnet tonen med hverandre, og godt var det, for Kristin utsatte meg for sjokk nummer to. – Vet du, onkel Bernt – jeg HADDE prøvd å venne henne av med å si «onkel», men det nyttet bare ikke – tenk, Marit har kommet inn på Kunst- og Håndverkskolen, er det ikke flott? Der er det jo såååååå vanskelig å komme inn! Og da kan hun bo her, sammen med oss, ikke sant? – for det er jo bare en drøy halvtime å kjøre.

Så trakk hun pusten dypt, kikket bort på Marit og blunket lurt, før begge brast ut i klingende latter. – Du har jo nok av plass, så Marit får selvsagt sitt eget rom, hun også, men vi er enige om at vi bytter på å sove – ehhhh – ligge – sammen med deg! Begge lo igjen. – Jeg er IKKE sjalu, og ikke Marit heller – dessuten var det jo hun som var først i sengen din – lenge før meg!
Historien fortsætter under reklamen

Marit tok over. – Og denne gangen har vi blitt enige om å IKKE slutte med pillen – uten å si fra til deg først! Latteren brøt ut for tredje gang, og de to – hva var de nå? – samboerne mine – omfavnet hverandre hjertelig.

For meg var det åpenbart helt unødvendig å si noe som helst – som vanlig! Jeg kikket ned på de to småjentene mine – fire og to år – som lekte på gulvteppet. De hadde visst funnet hverandre, de også.

Læs næste afsnit

10 kommentarer

1. Heste Elsker

   01/01/2025 kl 15:35

   Kapittel 2 er like deilig lesing som første kapittel.

   Nydelig historie dette også, skulle så gjerne hørt mer om disse niecene.

   Tusen takk for dine historier 🥰

   2+

   Besvar kommentar
2. Simen

   09/01/2024 kl 13:13

   Fantastisk historie !

   0

   Besvar kommentar
3. Den gamle jumfru

   05/04/2018 kl 18:12

   Igen et meget godt skrevet kapitel. Disse niecer er meget søde ved deres onkel, som er en heldig mand at have flere niecer der er villige… 🙂

   Glæder mig allerede til næste historie. 🙂

   4+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     05/04/2018 kl 18:29 - som svar på Den gamle jumfru

     Takk, takk, jumfru – ja, det er da ikke særlig “sjov” når pigerne ikke er villige – vel? Vel å merke i MIN fantasiverden – men av dem finnes det.jo så mange, og med stor variasjonsbredde.

     2+

     Besvar kommentar
4. Den Liderlige Bedstefar

   05/04/2018 kl 13:12

   Ja OnkelWaldo.

   Du kan virkelig pirre vores (meget uartige) fantasi. Dine dejlige varme beskrivelser af dine unge elskerinder, der helt frivilligt lægger sig i din seng, og på det nærmeste forfører dig, gør nok mange mænd sexlystne over for unge piger (selv om de færreste indrømmer det!).

   Jeg drømmer tit om at have 2 søstre, som jeg eksperimenterede med i ungdommen. Og nu er de blevet voksne, har fået et par døtre hver (der nu er omkring de 11-13 år), og er blevet skilt. Og disse niecer søger sengehyggen, og når de har fået den, lokker deres mødre / dine søstre med i en fælles familiehygge.

   4+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     05/04/2018 kl 15:23 - som svar på Den Liderlige Bedstefar

     Jeg takkier og jeg bukker ydmykt, Bedstefar, og ja, min “fantasionkel” Bernt er jo sannelig en “lyckans ost”, som de sier i Sverige! ? Og så heter det jo at – virkeligheten ofte OVERGÅR fantasien – ikke sant? ?

     2+

     Besvar kommentar
5. Trønder

   04/04/2018 kl 17:03

   Et meget fint kapitel igjen, håper du skriver mange i tiden fremover, både helt nye og gjerne nye kapitler på gamle noveller. De første er vel kanskje nye om Vaktmesteren, den er jeg spendt på, det tror jeg blir en fin serie.

   5+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     04/04/2018 kl 17:11 - som svar på Trønder

     Takk skal du ha, du trofaste Trønder, og jeg er i ferd med å skrive avslutningen på Vaktmesteren, men den ble litt lengre enn jeg hadde tenkt. Så i mellomtiden kommer jeg til å poste en annen novelle.

     3+

     Besvar kommentar
6. Stefar

   04/04/2018 kl 15:45

   Herlige fortellinger. Pikken får virkelig prøvd seg når jeg leser dine historier 🙂

   5+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     04/04/2018 kl 16:42 - som svar på Stefar

     Hehe, hyggelig, det, selvsagt! ? 555

     3+

     Besvar kommentar