så sank det  bankende lemmet mitt inn i – nei, det var ikke mulig! – en ENDA trangere – skolejentefitte!

ADVARSEL: Mindreårig

Forfatter: OnkelWaldo

Det flerret sikksakklyn over himmelen, og tordenskrallet kom øyeblikket etter. – Jøss! tenkte jeg, – det må ha slått ned like i nærheten! Likevel følte jeg meg ganske trygg, lynavleder var på plass, og selv om huset var omgitt av trær, så sto ingen av de største og kraftigste så nær at de kunne utgjøre noen fare om lynet skulle treffe et av dem.

Nei, egentlig koste jeg meg i tordenvær, særlig når jeg kunne stå tørt og trygt innenfor vinduet og betrakte dramatikken på avstand. Regnet som slo i bakken, vinden som pisket selv kraftige greiner frem og tilbake, opp og ned, inntil de skrøpeligste av dem brakk av og falt ned. Jeg var glad jeg slapp å være ute, men jeg visste at jeg ville få en del oppryddingsarbeid etterpå.

Kanskje jeg skal si litt om meg selv, vi nøyer oss med fornavnet, hva? – tryggest for alle parter – ihvertfall for meg, hehe! Johan Anton heter jeg, er etterhvert blitt 46 år, gift to ganger, skilt like mange, tre samboerskap – alt disse kvinnehistoriene har frembrakt åtte unger, pluss to utenom og en tredje jeg ikke er HELT sikker på, – de fleste barna er nå voksne – eller iallfall nesten. Misforstå meg rett! – jeg ELSKER jenter og kvinner i alle aldre, men har liksom aldri helt fått til det der med å bo sammen med én bestemt i lengre tid. Ekteskap burde vært på åremål, etter min mening.

Vel vel. Nå bor jeg alene, noenlunde i nærheten av der jeg vokste opp, på et lite tettsted i Midt-Norge. Søsteren min og hennes mann nummer to bor i nærheten, hun har to små rakkerunger med ham, men dem ser jeg heldigvis ikke så mye til.

Anne-Britt, hennes datter fra første ekteskap, derimot – er en trivelig, nydelig, velskapt og – – javel, da – sexy – liten snelle på litt over tretten år – «tretten og et halvt», pleier hun å presisere. Mmmmmmm! Vi to går veldig godt sammen, – på alle måter! – det skal jeg komme nærmere tilbake til,

Jeg ruslet tilbake til godstolen min og nippet til kaffen, som var begynt å bli lunken. Og igjen vendte tankene tilbake – et par-tre måneders tid, til et av mine sjeldne besøk i bygdens lille kirke, der jeg sjelden satte min fot frivillig. Men søsteren min, som er gift med formannen i menighetsrådet(!), insisterte på at jeg måtte komme, for det skulle være konsert med jentekoret, og Anne-Britt – min yndlingsniese, var med i nettopp det koret. Og siden jeg faktisk ER musikkinteressert – og faktisk også har sunget i kor i mine yngre – og skikkeligere! – dager, så lot jeg meg overtale.

Konserten var helt OK den – ikke den helt store musikkopplevelsen, kanskje, men det hadde jeg ikke ventet meg, heller, fra et lokalt amatørkor. De sang rent, iallfall, så det gikk godt an å høre på dem – og siden det var et jentekor, i alderen fra – – ca. elleve og til et par-og-tyve, så gikk det godt an å SE på dem også – flere av dem var riktig – – ehmmmm – riktig søte, ja!

Men det var solisten jeg kikket mest på – ganske naturlig, selvsagt, hun var jo solist! – men HUN gikk iallfall godt an – både å høre på og å se på! Hva var det nå denne karen sa om Dolly Parton en gang i tiden? – «Oh, I LOVE her voice – just look where it comes from!»

Nå hadde ikke denne jenta – altså solisten – noe Dolly Parton-utstyr, akkurat – langt derifra! – men det som var – jeg hadde nær sagt, det lille som var – men det var ikke SÅ lite, heller! – det struttet både friskt og eggende under den dydige, hvite kjolen. Pen stemme hadde hun også, og lyst, halvlangt hår og blå øyne. Nei, hun lignet slett ikke på Sissel Kyrkjebø, heller, men – kanskje Sissel så omtrent sånn ut da hun var fjorten – som jeg gikk ut fra at denne jentungen var. Det var ikke akkurat sånn at jeg fikk ståpikk bare av å se – og høre henne, heller, men – joda, jeg kunne godt ha tenkt meg både en god klem og et lite kyss!

Men den idéen slo jeg fort ifra meg da konserten var slutt, og søsteren min – og Anne-Britt -holdt meg igjen for at jeg skulle hilse på både solisten – som var Anne-Britts bestevenninne – og pappaen hennes – som var selveste presten! Inger, søsteren min, presenterte oss for hverandre på sin egen, sprudlende, entusiastiske – og sterkt overdrevne måte!

– Pastor – du MÅ altså hilse på storebroren min! – han er SÅ musikalsk og SÅ flink til å synge – og spille – og han sang i kor før, og kan en MASSE om musikk – – – Her fant jeg det nødvendig å bryte inn og stanse ordflommen, idet jeg strakte frem hånden mot den strengt utseende presten. – Min kjære søster overdriver, som hun pleier, pastor, smilte jeg og klemte den bløte hånden hans, mens jeg passet på å ikke klemme for hardt – tømmerhoggernevene mine har ellers lett for det, hvis de da ikke har myk jentehud under fingrene! Men da er de til gjengjeld ekstra lette og flinke – og nysgjerrige – og kanskje LITT frekke! – av og til.

– Ja, du har flinke jenter, pastor, smilte jeg så vennlig jeg kunne, – det er et bra kor du har fått til! Og solisten var jo riktig flink!

– Og hun er bestevenninnen min! innskjøt Anne-Britt, som også var kommet til.

Prestemannen smilte nådig, på sitt profesjonelle vis og la hånden – ganske kort – på skulderen til den hvitkledde jenta som sto ved hans høyre side. – Ja, det er vår lille datter som har fått æren av å synge solo, meddelte han. – Det er forøvrig organisten vår som øver med dem, og han er ganske dyktig, selv om han er et godt stykke oppi årene nå.

Vi sto nesten fremme i koret mens vi snakket sammen, og jeg la merke til et piano som sto litt til venstre for alterringen. Jeg smilte så varmt jeg kunne til den søte prestedatteren, og pekte på pianoet. – Jeg likte godt stemmen din, roste jeg. – Kunne du tenke deg å ta et lite ekstranummer for meg, kanskje? – jeg kan akkompagnere deg. (At jeg også godt kunne tenke meg et litt spesielt – «ekstranummer» med henne – det nevnte jeg selvsagt ikke!)

– Ahh, så du spiller altså klaver? kom det fra den myndige presten. – Ja, ta en sang for ham Cathrine! Det lød nesten som en ordre – jeg likte ikke akkurat det, så jeg skyndte meg å tilføye: – Bare hvis du har lyst, selvsagt – Cathrine! Pussig nok likte jeg å uttale navnet hennes – «Cathrine» gjentok jeg inni meg. Jeg hadde kjent en – Katrine – for mange år siden, og hun var særdeles sprelsk og ivrig i sengen! – (men dette er altså en mindreårig prestedatter, Johan, så skjerp deg!)

Men Cathrine så slett ikke uvillig ut, hun – til å synge, altså! – og like etter satt jeg på pianokrakken og bladde gjennom de noteheftene som lå der. Bare religiøse sanger, riktignok, men det er absolutt mye vakker musikk å finne der – jeg har ingen fordommer, sånn sett. – Kjenner du denne her, Cathrine? spurte jeg, og pekte på «Panis Angelicus» av César Franck. Hun rødmet litt, men smilte og nikket. – Den er – riktig pen, nesten hvisket hun, – men –litt vanskelig. (Hvorfor rødmet hun? lurte jeg på – var det kanskje fordi ordet ligner på «penis» – som var det første JEG tenkte på da jeg så tittelen første gang! Men den gangen hadde jeg en ganske skitten tankegang, da – for riktig lenge siden! Det er til og med noen som vil hevde at jeg har det fremdeles. Ikke hør på dem!)

– Vi prøver! avgjorde jeg og slo an åpningsakkordene. Søte Cathrine hadde ganske riktig en søt stemme også, men det var noe – – joda, hun sang jo rent nok også, men likevel – –

Da hun var ferdig med sangen, smilte og roste jeg henne, mens jeg reiste meg. – Du har en klar og ren stemme, Cathrine, men – – jeg tror du trenger å slappe av litt. Jeg gikk bak henne og la hendene på nakken hennes, lot dem gli lett over skuldrene, klemte litt til, men ikke for hardt. «Argusøyne» var trolig et dekkende uttrykk for haukeblikket fra den – faktisk ganske pene, men humørløse prestefruen. Så hendene mine forsvant ganske fort, men de hadde rukket å registrere stramme nakkemuskler – litt FOR stramme, etter min smak.

– Du binder deg litt for mye, lille venn, så du bør øve på å slappe av både i skuldre og nakke! smilte jeg – mens jeg registrerte at hun ikke likte uttrykket jeg hadde brukt. – Løs opp, slapp av, slipp løs sanggleden – det er VELDIG viktig, forstår du– og pust med magen!

De andre hevet øyebrynene litt spørrende, men da kom lillesøsteren min til hjelp. – Det er helt riktig som Johan sier! sprudlet hun på sitt entusiastiske vis (hvordan den trege menighetsrådsformannen hadde fått kloa i den livlige, muntre og alltid blide Inger, var meg en gåte!) – Det lærte jeg også i sangtimene på lærerskolen, fortsatte hun, og så gikk hun frem og gjorde det JEG hadde hatt lyst til å gjøre, men slett ikke turde! – hun la hånden på det lett avrundede mellomgulvet til unge Cathrine. – Se her – prøv å presse mot hånden min nå! oppfordret hun, – det er her pusten din skal komme fra, skjønner du – – – men her ble hun avbrutt av prestefruen. – Du skal ha takk for undervisningen, Inger – smilet hennes var litt tvungent, så jeg, – men vi må nok komme oss hjemover nå – ikke sant, Julius?

Så det var dét presten het til fornavn – tenkte jeg – og tenkte på sjimpansen Julius i dyreparken i Kristiansand. Neida, han lignet ikke i det hele tatt! Han nikket og smilte nådig til oss, alle sammen. – Jo, du har rett, Sofie! erklærte han. – Tusen takk for fremmøtet, alle sammen.

Plutselig kom det noen ord fra den beskjedne prestedatteren. – Kanskje –mmmm – onkelen til Anne-Britt vil ta noen sangtimer med meg? – hjemme i prestegården? Jeg så at moren hennes ristet avvisende på hodet, men denne gangen overrasket hennes mann. – Tjaaa, vel – – hvis forfatteren har tid (jøss! – så han visste hva jeg drev med, altså!) – så ville jo det være riktig hyggelig. Unge Anne-Britt kunne jo være tilstede også (aha! – som anstand, tenkte jeg) – hun synger jo også i koret og har en god stemme, avsluttet han.

Jeg hadde ikke særlig lyst, men søte Cathrine hadde gitt meg noen bedende blikk, og slike er det vanskelig å motstå. – Vel, nølte jeg, – det kan ikke bli noen langvarig undervisning – det har jeg hverken tid til – eller de rette kvalifikasjoner! smilte jeg. – Men jeg kan komme – to-tre ganger, kanskje – gi henne noen tips, og kanskje noen bøker hun kan studere på egen hånd, så – – –

Dermed ble det til det, og jeg fikk gleden av den søte solistens strålende smil. Og de neste par ukene møtte jeg pliktskyldigst opp i prestegården, sammen med min yndlingsniese, der jeg ga den unge prestedatteren et lite begynnerkurs i sangteknikk og stemmebruk. Som jeg hadde ventet, var mamma til stede hver gang – tydeligvis var ikke min yndlingsniese HELT å stole på som anstand! Og det kunne hun for såvidt ha rett i, tenkte jeg!

Anne-Britt ble som oftest med meg hjem etterpå – og av henne fikk jeg både klemmer og – temmelig dristige kyss. Hun hadde besøkt meg ganske ofte de siste to-tre månedene, og for hver gang hadde jeg blitt LITT frekkere – men sjeldnere og sjeldnere hadde jeg fått en advarende dask på hånden også. Min lille – eller unge – niese var blitt riktig flink til å kysse også, og den lille tungespissen hvirvlet ertende mellom leppene mine, mens hånden min snek seg opp under den tynne genseren. Brystknoppene var struttende stive under den vesle bh-en, og hun gispet lystent da jeg strøk tommelfingrene over dem. Vi hadde etter hvert kommet til det stadium der jeg fikk lov å kle av henne – helt – så hun var splitter naken under de lystne blikkene – og fingrene mine. Etter dette siste besøket i prestegården fikk jeg lov å slikke meg nedover den slanke kroppen, helt til jeg fant den hissende, våte lille sprekken hennes, der tungen ble ekstra aktiv. Og den lille, frekke hånden hennes hadde blitt stadig mere aktiv i det siste, den også, og nå – fnisende og med en lyserød tungespiss i den ene munnviken, trakk hun ned glidelåsen, slik at pikken min bare spratt frem, som – som troll av eske! Hun kjærtegnet og strøk den, mens vi kysset og hisset hverandre opp, nesten til bristepunktet.

Plutselig rev hun seg løs, mens hun pustet tungt og hev etter pusten. – Vet du, onkel! – peste hun, – jeg tror at Cathrine liker deg – veldig godt! Akkurat da var jeg opptatt med å kysse de blussende kinnene hennes, følte den hikstende, støtvise pusten mot ansiktet – og vurderte om jeg skulle la den frekke pikken min få snuse litt forsiktig på den klissvåte, halvåpne spalten, så jeg var ikke spesielt opptatt av hva – eller hvem – den dydige prestedatteren likte.

– Neiiiii, onkel, vent – vent! hikstet hun – aaahhhh, de små fingrene var så nyfikne og lekende der de klemte om den pulserende staken min.  – Hun spør stadig om deg, vet du –hun vil gjerne vite alt om deg – men JEG vet jo ikke alt, heller! kniste hun ertelystent, -og mamma vil ikke fortelle noen ting. Hun sier bare at du er en sånn – rabagast – er ordet som mamma bruker, men så sier hun gjerne også at du er – en SNILL rabagast!

Hun lo ertende, så kysset vi hverandre sultent, med tunge og det hele, der hun var blitt riktig flink – og jeg fikk lov å kjæle med brystene hennes – i kanskje et halvt minutt lenger. Da bare MÅTTE hun gå, insisterte hun, men jeg TROR at hun gjerne skulle ha blitt litt lenger! Eller kanskje hun var redd for hva som ville skje hvis hun BLE – litt lenger?

To dager senere besøkte hun meg igjen – og da – vel, da GIKK jeg – vel, begge to, egentlig – et par skritt lenger. Det var en aldeles hissende og deilig opplevelse – for oss begge to – men hun forlot meg som jomfru også den gangen – utrolig nok! Selv om det var like før – pikken min gned seg mot den klissvåte, lille sprekken hennes og hun hikstet høyt med halvåpen munn mens jeg sugde grådig på de hovne brystknoppene hennes. Men da skjedde to ting – fingrene hennes kjælte meg til utløsning, slik at jeg sprøytet utover både venusberget og den stramme magen hennes – og like etter fikk hun øye på klokken på veggen. – Åååååhh, mamma! – jeg skal jo på korøvelse i dag! hikstet hun. Jaja, tenkte jeg – i et kirkekor bør det kanskje være flest mulig jomfruer – vel?

Jeg hadde gravd litt i min høyst uryddige, men ganske rikholdige boksamling, og den siste gangen vi hadde sangtime, ga jeg Cathrine en bok som jeg nesten hadde glemt at jeg hadde. – Her kan du lese videre i denne, smilte jeg – den er skrevet av en flink, dansk stemmepedagog – og dere har til og med samme fornavn, som du ser! Pikebarnet neide og takket, og – hvis ikke mamma hadde vært til stede, tror jeg sannelig hun hadde gitt meg en klem også. Men det kan selvsagt bare være innbilning – eller ønsketenkning!

—  —  —

Det var omtrent to uker siden Anne Britt hadde besøkt meg, og jeg var begynt å lure på om jeg hadde skremt henne bort den siste gangen! Hadde jeg likevel vært FOR nærgående, tro? Akkurat da slo det ned enda et lyn like i nærheten – og tordenbraket kom under et sekund etterpå – liksom for å understreke at – ja, du får sannelig passe deg, Johan!

Men med ett hørte jeg at et par små, ivrige never hamret på døren min. Jeg hadde ikke brydd meg med å montere ringeklokke i dette gamle huset, som jeg hadde arvet etter en tante for noen år siden. – Herregud! hvem er ute i dette været? tenkte jeg og gikk for å åpne.

Utenfor sto to klissvåte, hutrende og forpjuskede småtupper. Den ene var – gledeligvis – nettopp Anne-Britt, som nylig hadde vært SÅ til stede i tankene mine! Og den andre var – like gledeligvis – Cathrine! – som ikke hadde vært særlig mindre til stede. Skikkelig søt var hun! – ja, begge to, forresten. Jeg har alltid hatt sansen for blomster i knopp, like før de folder seg ut, – og er klare til å plukkes! Og prestedatteren Cathrine– hun var nettopp en slik – plukkeferdig – blomst – akkurat som niesen min var – og akkurat DET visste jeg jo nå! Anne Britt hadde sannelig vært like ved å bli – plukket – den forrige gangen hun var her!

Allerede under kirkekonserten hadde jeg merket meg yndige Cathrine. Blikket mitt hadde vandret fra den lyserøde, halvåpne munnen mens hun sang, nedover langs den slanke halsen, der de vakre tonene strømmet opp, og ned dit hvor – – hmmmmm, altså, hvor det hadde struttet så friskt og freidig under den hvite kjolen. Jada, jeg ER en kåt gammel gris – gammel grabukk, vil noen si. De har nok rett, de også!

Og nå sto de altså her hos meg, begge to – våte til det skinnet som jeg så gjerne skulle hatt de nysgjerrige fingrene mine på, kjælt med og – – Vel, jeg HADDE jo kjælt en del med Anne-Britt, da – – men – jeg hadde liksom ikke kommet helt – i mål, hvis det går an å si noe slikt?

Jeg satte opp mitt aller vennligste og faderligste smil. – Nei, så hyggelig, da, at det kommer to vakre småfrøkner på besøk. «Come into my parlor – said the spider to the fly!»

Det gjorde de, smilende og hutrende. – Huff så våte dere er, sikkert tvers igjennom, hva? Anne-Britt nikket skjelvende. – OK, gå på badet, ta av dere alt sammen – det ligger noen deilige, store badehåndklær der som dere kan pakke rundt dere. Etterpå putter vi alle klærne deres i tørketrommelen, så skal jeg lage til litt varm kakao imens.

Knisingen jeg hørte inne på badet fikk meg til å fantasere litt om de yndige, slanke og – ikke minst, NAKNE – jentekroppene som nå befant seg der inne. Vel, Anne-Britts kjente jeg jo – ganske intimt nå, men – Cathrine, hvordan så hun ut? – naken? Et litt rundt, barnslig utseende ansikt, men jeg visste at hun var fylt fjorten, og altså var LITT eldre enn – min yndlingsniese. LITT mere «kjøtt på bena» enn Anne-Britt hadde hun også, men uten å være lubben – – mmmmmm – det begynte å krible litt innenfor de joggebuksene jeg så skjødesløst hadde slengt på meg.

Pupper hadde hun også, det hadde det klissvåte tøyet avslørt. Ikke store, riktignok, men – litt å leke med for store mannfolknever. Av og til hjalp jeg Per på nabogården med å hogge tømmer, – bare for å holde meg litt i form. Så nevene mine var deretter. De kunne lett håndtere både motorsag og barkespade, men de elsket også følelsen av kilende, små, søte, strittende brystvorter. Kameraten i joggebuksene løftet hodet, liksom lyttende og forventningsfullt. Down, boy!

Det spraket i peisen, og to store krus med varm kakao sto klare til dem da de kom fnisende ut av badet, rødkinnet, våte i håret og innhyllet i hvert sitt badehåndkle, som begge var dydig brettet inn ovenfor de små struttepuppene og rakk dem til nedenfor knærne.

Nesten like høye var de, begge med mørkeblondt, halvlangt hår, Cathrines en del lengre, – begge med blå øyne – Tuppen og Lillemor, tenkte jeg. Men der Anne-Britts ansikt avspeilte alderen hennes og ga bud om at hun var på vei inn i ungdommens rekker, der virket Cathrine som om hun ikke var mer enn ca. tolv år eller så – til tross for at hun altså var eldre! Merkelig nok gjorde det henne bare ENDA mere fristende. Kroppen var LITT mer utviklet enn venninnens, men ansiktet – –

Hvorfor skulle nå akkurat DET stimulere grabukken i meg. (Fy skam deg, Johan! Kan’ke no’ for det, så!)

Jeg satt i sofaen og ventet på dem. – Se der, ja. Du verden hvor søte dere er! Kom nå hit og gi onkel et kyss!

Anne-Britt kom villig og satte seg på fanget mitt. Leppene hennes var fulle og myke, og den vesle tungespissen lette ivrig etter min. Jeg hadde lært henne grundig opp. Hånden min la seg nesten automatisk på det smekre låret, håndkleet hadde glidd litt til siden, så det lå der, bart, med silkemyk hud, særlig på innsiden, og mykere jo lengre opp – –

Hun rev seg brått løs, men kniste og lo med halvåpen munn. Pusten gikk merkbart fortere. – Nå vil jeg ha kakao! erklærte hun. Så «liksom-hvisket» hun til venninnen: – Han blir så kåt når vi kysser med tunge, altså! Dermed kniste de, begge to. Cathrine ble sprutrød og gjemte ansiktet i hendene.

Jeg lurte på hva Anne-Britt hadde fortalt denne prestedatteren. Nå har jeg vært borti ganske mange jenter i mitt liv, – ikke så mange prestedøtre, riktignok, men jeg har ingen grunn til å tro at de er noe annerledes enn andre jenter. Tvertimot har jeg av og til fått inntrykk av at prestebarn vil vise – eller bevise – at «jeg er f*** ikke noen sånn super-prektig presteunge, nei!»

Var Cathrine slik, tro? Kunne det være en liten opprører bak den blyge fasaden? Og – hun HADDE da gitt meg noen små – ikke akkurat flørtende, men – – meningsfylte blikk – i løpet av de tre sangleksjonene vi hadde hatt – under prestefruens årvåkne åsyn! I tillegg var hun helt tydelig godt inne i puberteten, helt sikkert nyfiken, og – ja, kanskje ble hun lett kåt, hun også – slik som Anne-Britt? Allerede nå visste jeg at det hadde begynt å piple av fuktighet i den vesle musa hennes – altså Anne-Britts. Det var nemlig ikke bare JEG som ble kåt av tungekyss!

Begge drakk av kakaoen, når de da ikke kniste, lo eller hvisket sammen. Jeg la merke til at Cathrine stadig kikket bort på bulen i joggebuksen min – om hun ville undersøke den nærmere, så var hun selvsagt velkommen til det! Men før jeg rakk å gjøre noen forsiktige tilnærmelser, kom det høyt og tydelig fra Anne-Britt: – Jeg synes du også burde gi ham et kyss, jeg, Cathrine – så dere blir bedre kjent, liksom!

Dermed sprutet begge ut i latter igjen. Plutselig slo det meg at – dette hadde de kanskje planlagt på forhånd? For ellers burde det ha kommet en umiddelbar protest fra den «blyge» prestedatteren – ikke sant?

– Det synes jeg høres ut som en god idé, smilte jeg oppmuntrende til den rødmende lille nymfen. Som jeg verket etter å smyge av henne det gule håndkleet hun hadde rundt seg! – Og jeg lover at det ikke blir tungekyss – ikke sånn til å begynne med, iallfall.

Stadig rødmende helt ned til halsen, satte Cathrine fra seg kruset, reiste seg og kom nølende forbi salongbordet og bort til sofaen. Jeg strøk henne mildt over kinnet, deretter la jeg armen mykt og langsomt rundt skuldrene hennes. – Du verden, så nydelig du er! mumlet jeg idet jeg trakk henne forsiktig nærmere. – Hvorfor har ikke du besøkt meg før?

Anne-Britt kniste i bakgrunnen. – Sikkert fordi hun har hørt hva for en skikkelig gratass du er! smålo hun og trakk venninnen med i latteren. Ansiktene våre var tett ved hverandre nå. – Jeg berørte kinnet hennes med leppene. – Hva har denne uskikkelige venninnen din fortalt om meg, hmmmmm? mumlet jeg i øret hennes.

i – Ingenting, – b- bare at – at du – ikke er det spor farlig, og – at du er veldig snill og – og skikkelig kul – og sånn, kniste hun tilbake.

Min fremmelige niese smilte ertende til meg. – Vi har – mmmm – øvd oss litt, skjønner du – på mitt rom. Så lo hun høyt. – Men jeg har fortalt – litt – om deg, da – og – og hvordan du liker å – – leke med jenter – og sånn!

Hun så at jeg rynket brynene og så strengt på henne, så hun tilføyde raskt. – Cathrine KAN holde på en hemmelighet, altså! – det vet jeg, så derfor har jeg fortalt – bare til henne altså – om oss – og – og sånn! Hun har holdt på sin egen lille hemmelighet i flere år, hun – bare fortalt den til meg, fordi vi er skikkelige bestevenninner. Fortell onkel også den hemmeligheten, Cathrine.

Cathrine trakk pusten dypt, deretter så hun på meg med skremte, litt triste øyne. – Da er du bare den andre som får vite om det altså? Og – og det er bare fordi liksom vi – også – vi tre – har – liksom en hemmelighet sammen – nå? Jeg nikket og kysset henne på kinnet igjen.

– Altså – da jeg var ti år – litt mere, kanskje men – for tre- nesten fire år siden, kanskje – da var det en som – som bodde hos oss noen dager, en – ja, han var prest, han også, men eldre enn pappa. Han likte meg så godt, og – og ville stadig ha meg på fanget og – og – – Så var det en kveld da alle hadde lagt seg, da kom han – inn på rommet mitt og – og skulle liksom kysse meg godnatt. Men jeg var litt redd, så jeg – jeg sa – jeg måtte sove, og – og – Han hadde bare sånn – morgenkåpe på seg, og så åpnet han den og viste meg – – ehh – den – – den – –

– Han viste deg pikken sin! kom det fra Anne-Britt. Dermed skrattlo hun igjen. Cathrine lo litt forlegent, hun også. – J- ja, akkurat. Og så ble jeg redd og begynte å gråte – og – og da ble han redd, han også, og så – så gjemte han den – bort igjen, og etterpå tagg og ba han om at jeg aldri måtte fortelle det til NOEN – at jeg måtte LOVE det. Ja, så lovet jeg det, og så gikk han.

Jeg strøk henne ømt over kinnet. To store, litt engstelige øyne møtte mine. – Stakkars liten! mumlet jeg. – Det er ikke bare-bare for en liten jente å få besøk av en kåt, gammel prest nattestid!

Hun kniste litt nervøst mens Anne-Britts ertende latter lød i bakgrunnen. – Ikke sikkert hun ville vært like redd i dag! Cathrine rødmet enda mer. Blikket hennes var til å drukne i. – Du behøver ikke være redd NÅ, iallfall! hvisket jeg til henne. Hun trakk pusten i et lydelig, lite gisp akkurat idet leppene våre møttes. Jeg prøvde å gjøre det så lite skremmende som mulig, det var tydelig at hun hadde liten – kanskje ingen – erfaring.

Men kysset ble både varmt, intenst – og opphissende. Munnen hennes åpnet seg halvt, ingen tungespiss kom ut, riktignok, men hun var svært så ivrig etter å besvare det. Hendene hennes krøp rundt skuldrene mine, og jeg dristet meg til å legge hånden på låret hennes også, skjønt ikke fullt så nærgående som med Anne-Britt. Huden på innsiden av lårene var som silke – nei, som barnehud, og det fór søtt og hett gjennom meg da jeg merket at de gled fra hverandre – litt, ihvertfall.

Det var et lite klikk og et lysglimt som avbrøt kysset. Cathrine oppfattet det før jeg registrerte hva som var skjedd, og hun fór opp.

– Annie, hva ER det du gjør! hylte hun og kastet seg over bordet. Det var første gang jeg opplevde henne høyrøstet, og jeg ble nesten litt sjokkert. Anne-Britt også, tror jeg, for hun sperret øynene opp og rygget tilbake. – Jeg – jeg ville bare ta bilde av ditt aller første kyss – – –

– Gi meg den mobilen! forlangte prestedatteren. Sannelig kunne hun være bestemt også! Det var bare gått et par-tre sekunder, men først nå registrerte jeg at håndkleet var falt av henne og hun var plutselig splitter naken! Jeg merket meg også at Anne-Britt, uten å protestere, rakte henne mobilen, og at Cathrine lynraskt fikk opp det siste bildet og slettet det.

Bakfra kunne jeg beundre den velskapte kroppen. Hun sto lett foroverbøyd, det lange, lyse håret var falt frem over skuldrene hennes og blottla den smale nakken, og ryggfuren fikk blikket mitt til å vandre nedover til de mykt avrundede hoftene og – – hva var det for merker på rumpeballene hennes? – – bena var lett atskilt, slik at jeg kunne nyte synet av de svulmende fitteleppene. De skulle sannelig også – kanskje – snart – oppleve sitt første kyss, tenkte jeg – gamle gratassen!

Idet hun snudde seg halvt mot meg igjen, etter å ha slettet bildet, oppdaget hun at hun var helt naken. Jeg hadde ikke trodd noen kunne rødme NEDENFOR halsen, men nå hadde jeg sett det også. Indignasjonen over å ha blitt fotografert, var som blåst bort, hun dekket febrilsk de nydelige, unge brystene, kom på at hun hadde et sted til å dekke, samtidig som hun forgjeves lette etter håndkleet, som nå lå under salongbordet.

Gentleman som jeg er, bøyde jeg meg ned og tok det opp, deretter trakk jeg den slanke, nakne jentekroppen ned på fanget igjen og la håndkleet varsomt rundt henne. Riktignok beholdt jeg den ene hånden under, for å utforske yndighetene hennes nærmere.

Jeg hadde tatt feil! Hun var ikke HELT ferdig med Anne-Britts «overtramp» ennå. – Du VET hvor gal denne moren min er! slengte hun mot venninnen. – Men Cathrine – – forsøkte Anne-Britt seg med spak stemme. – Jada, jeg VET at du aldri ville vise bildet til noen. Men sett at du – uten å ville det – trykket på feil knapp eller noe, og at bildet ble sendt til en eller annen? Det ville sikkert aldri skje, det heller, men jeg ville gått og bekymret meg for det likevel!

Hun snufset litt. – Du – du VET hva som skjedde da – da – –

Anne-Britt nikket forståelsesfullt. – Jada, jeg vet det, Cathrine. Jeg har – sett det.

Venninnen tørket et par tårer. – Og det var bare for – – for DET! Hvis mamma fikk vite at – at jeg hadde kysset en – en MANN – på munnen, så ville hun – piske meg – ordentlig HARDT, altså!

Anne-Britt så på meg. – Mamma’n hennes er sånn skikkelig, SKIKKELIG streng, altså. Så du merkene på rumpa hennes, eller?

Jeg nikket.

– Moren hennes slo henne – hardt! – og med et lærbelte, – bare fordi hun – –

– Anne-Britt! protesterte venninnen, med skamrødmen blussende i kinnene.

– La meg få lov å si det, Cathrine. Onkel kommer til å forstå – og han HAR jo allerede sett rumpa di!

Hun gjemte ansiktet ved brystet mitt, men uten å protestere. – Altså, fortsatte Anne-Britt, – for et par uker siden kom moren hennes plutselig inn på rommet hennes mens Cathrine – altså, hun – lå og – lekte med – med seg selv. Hun ble helt vill og slo løs på henne med beltet så hun fikk sånne stygge røde striper, sånne som hovner opp, vet du! Bare fordi hun – – altså – – tok på seg selv – – der!

Dette fortalte hun med en alvorlig og bekymret mine, men plutselig slo hun opp en skøyeraktig, ertende latter. – Vet du, onkel, – det er forresten litt DIN skyld at den stakkars rumpa hennes fikk svi sånn!

– ANNE-BRITT! lød det fortvilet fra halsgropen min. Men min ertekrok av en niese var for godt i gang til å kunne stoppe. – Joda. Den dagen hadde Cathrine vært hos meg etter skolen, og jeg hadde fortalt at – at – dagen før det igjen – da hadde jeg tatt på – på pikken din og – og kjælt med den og sånn, og at jeg hadde vært helt naken og at du hadde kysset og kjælt med – med musa mi. Mmmm, det var SÅÅÅÅÅÅ deilig, altså, onkel! Husker du? Det var bare såvidt du ikke fikk lov å ta møydommen min! Og det var DET Cathrine lå og – tenkte på om kvelden da hun – – ja, du skjønner.

Under all denne praten hadde den hånden som var under håndkleet, utforsket, kjælt og kilt på utvalgte – og egentlig forbudte – områder, akkurat nå hadde den funnet frem til det lille, fuktige stedet som altså eierinnen hadde fått så sørgelig med juling for å ha tatt på. Og jeg hørte at hun begynte å puste fortere og heftigere mot halsen min.

Det ville jo være blodig synd om hun skulle forbinde slik berøring med smerte, tenkte jeg, så jeg var ekstra flink og øm og kjærlig da jeg strøk over de silkebløte fjunene på venusberget hennes, gned varsomt og ertende over den vesle kileknoppen og frydet meg da jeg merket at lårene gled litt fra hverandre for å gi den store neven min bedre plass.

Den jomfruelige fitta var merkbart svullen og opphovnet, og jeg hadde akkurat rukket å skille de myke, ytre skamleppene – og oppdaget fuktigheten innenfor, da Anne-Britt var ferdig med å prate.

Og ble mistenksom. – Hva er det som foregår under det håndkleet? ville hun vite, reiste seg halvt opp og rev det bort, som om hun avduket et nytt og sensasjonelt kunstverk. Det gjorde hun for såvidt også – for prestedatteren Cathrine – naken! – var et aldeles bedårende syn!

Min freidige niese så selvsagt straks hva den flittige hånden min holdt på med og fniste. – Jaha, ja. Dette skulle prestefruen ha sett! Da ville du ikke hatt hud igjen på rumpa di!

Cathrine kniste mot halsen min, men gjorde ingenting for å hindre kjærtegnene mine. Tvertimot begynte det å rykke litt i hoftene hennes da jeg lot den ytterste fingertuppen gli litt rytmisk frem og tilbake i den trange, men drivende våte åpningen.

– Jenterumper skal ikke piskes! erklærte jeg, mens jeg snudde litt på den nakne skolejenta så jeg kom bedre til der også. – Jenterumper skal kjæles med, strykes, klappes – og kysses!

Dermed snudde jeg henne helt rundt så hun lå på magen på sofaen. Hun hylte litt forskrekket da jeg begynte på nettopp den behandlingen, men lo og kniste da jeg bøyde meg ned og overøste de yndige, svulmende halvkulene med kyss. Da fingeren min kilte henne litt i rosetten, protesterte hun svakt, men stønnet frem et åååhhh – da den flyttet seg langsomt nedover og-etter hvert nådde frem til og kilte den hovne musa hennes.

Anne-Britt fulgte knisende med da jeg begynte å bruke tungespissen i rumpesprekken til venninnen hennes, noe som fremkalte skikkelig forskrekkede små hyl fra den kåte prestedatteren. Min søte, uskikkelige niese hadde fått akkurat samme behandling et par ganger tidligere, så hun visste hvordan det føltes.

Cathrine ga fra seg små, klynkende lyder da jeg lot tungespissen følge den kilende fingeren og arbeidet meg stadig nærmere overgangen til hennes mest intime og følsomme sted. Klynkingen gikk over i små, frydefulle stønn da jeg igjen snudde henne forsiktig, slik at hun lå på rygg med sprikende lår og med glinsende våt fittesprekk som bare lengtet etter en skikkelig tungebehandling.

Et aldeles nydelig drømmesyn lå foran meg. En skikkelig bollemus, noen ganske få, mørkeblonde, silkemyke hår aller øverst på det høyt hvelvede venusberget, hovne, halvåpne og ikke minst – innbydende – ytre skamlepper – – (for et forferdelig ORD, egentlig! – som om det er så mye som en tøddel av «skam» ved noe så vakkert!)

Der jeg lå på kne foran sofaen og lot tungespissen gli ertende og hissende opp og ned langs den fuktige, rosa spalten, unte jeg meg et blikk opp og møtte hennes slørede, lystne øyne. Munnen hang halvåpen av rent, nyvåknet begjær, og hun smilte halvt, nesten dovent da hun merket at jeg så på henne.

Uten å si noe, skjøv hun hoftene opp og frem, som i en taus oppfordring, og jeg lot meg ikke be to ganger. Hun hvinte litt da de lett ubarberte kinnene mine raspet mot den bløte, følsomme huden på innsiden av lårene hennes, men så sprikte hun så bredt med dem at jeg kom godt til og lot tungen spille, ertende og drillende, med den drivvåte sprekken og den ørvesle, rosa klitten, den som hun hadde fått slik sviende juling for å leke med.

Nå gjorde jeg mitt ytterste for å gjøre det godt – igjen – for henne, og ble belønnet med kjælne, klynkende stønn og hvin – åååååhhhhh, MMMMMMM, ÅÅÅÅÅÅ jahhh ja JAAAAAAA, – samtidig som de smidige hoftene buet seg i rykkende, ufrivillige jukkebevegelser, – ooooooooooooo – Jesus-Maria og JOOOOOOOOOOsef – aaaahhhh, mmmmmfffff – Plutselig ble lydene svakere og utydeligere, som et horn som blir mutet, og da jeg tittet opp, så jeg at Anne-Britt lå halvt over venninnen, splitter naken nå, hun også, – og nikysset henne på munnen, mens hun kjælte med de struttende, runde brystene.

Jeg lot fingrene avløse tungen, bare for å se på det utrolig oppkåtende synet. Også tidligere har jeg vært med på trekanter, men det har vært med erfarne jenter – det å få oppleve to glødende hete jomfruer, det var noe helt nytt. Den venstre pekefingeren min gled frem og tilbake i Cathrines våtglatte mus, gled – helt inn i den, med overraskende letthet – jøss! – fór det gjennom meg, – – er – er hun – klar? – – allerede?

Selvsagt var det trangt, men etterhvert som fingeren skled dypere, føyde de elastiske ringmusklene seg, og hoftene bare fortsatte å støte imot – to fingre, en på klitten, den andre i den klamrende sprekken, danset og kilte og roterte, de dempede lydene – på grunn av Anne-Britts ivrige kyssing – de bare steg i volum, – alt dette fikk pulsen min opp ganske betydelig.

Pikken min sto hamrende stiv i joggebuksen, jeg fikk famlet den ned uten å fjerne fingrene fra den innbydende, vesle, våte, stramme jomfruspalten, – deretter lot jeg den ledige hånden gli oppover baksiden av Anne-Britts nakne lår og lete seg frem til også hennes fuktige lille revne. Hun rykket til, mest av overraskelse, tror jeg nok, – og skjøv rumpa bakover så fingeren fikk enda bedre kontakt.

Nå kunne jeg la pikken avløse venstre hånds fingre, riktignok trengte den litt veiledning, for den skulle kile og opphisse – ikke erobre nytt territorium – ikke ennå, ihvertfall. Derfor brukte jeg det glatte, glinsende pikkhodet til å erte den strittende klitten til Cathrine, til å «prøvebore» litt ertende og forsiktig i den oljeglatte, men å! – så pinetrange «brønnen» hennes. – Ikke inn, kamerat! formante jeg ham stille, – bare leke – – frem og tilbake, opp og ned, forsiktig! – lite grann, bare LITT innover – såååånn, ja – forsiktig, forsiktig – – så ut igjen – – så – –

Men Cathrine ville det annerledes. Brått rev hun ansiktet vekk fra Anne-Britts ivrig slikkende tunge, hev etter pusten, hikstet frem: – Åååå jaaaaaa – p- pul meg! – – værsåsnill, – bare pul meg – nåååååå – – !

Ansiktet hennes var ildrødt og litt oppblåst av opphisselse, og jeg bare MÅTTE spørre: – Er du – helt sikker – – ?

– JAAAAA! hveste hun frem, og understreket ved å presse hoftene – og det våte fitta – fast og bestemt mot den lekende, ertende, svulmende harde pikken.

-Jeg vil at du skal KNULLE meg – skikkelig! – langt inn – nååååååå! peste hun igjen.

Nå har jeg alltid vært svak for jenter og deres bønner og hatt vanskelig for å nekte dem det de ber om. Og Kalorius, han hadde allerede begynt å sikle, la jeg merke til, ivrig etter å rykke inn i ukjent og – hittil – helt uutforsket – jomfruelig terreng Men jeg lot ham snuse litt rundt først, for å gjøre seg kjent, og merket meg at de unge, slanke hoftene stadig var aktive og inviterende.

Det fór en liten smertefylt grimase over det barnslige ansiktet da jeg bøyde meg ned for å kysse henne og presset på for at hun skulle åpne seg. – Aiiiiiiiiii! jamret hun seg da Storegut insisterte på å få slippe inn i varmen. – UUUUUUhhhhhhh! hikstet hun – helt tydelig av smerte, for hun var helt utrolig trang, så jeg måtte holde igjen, kile med pikkhodet rundt og rundt – hun jamret seg enda litt, hikstet så jeg var redd hun skulle begynne å gråte – da den glatte kanalen motstrebende ga etter – hun hylte høyt – AIIIIIIII – auuuuuu! – ååååååhhh – – ! og det svulmende hodet glapp såvidt innenfor. – Gjør det vondt? mumlet jeg mot munnen hennes da jeg følte at pusten kom i korte, hulkende gisp. – J- jaaaaaaa, men – men bare – passe vondt! – ikke stopp, ikke stopp! – vær – såååå – snill! – – pul meg – – ME-EEEE-REEEE – – stemmen steg til et nytt, kvinkende hyl da hun ble fylt av enda noen centimeter, og jeg ante, mer enn jeg følte, at det hun måtte ha igjen av møydomshinne – eller «skjedekrans» heter det visst nå – etter de forbudte fingerlekene sine – ble borte for alltid.

For det er en myte at alle jenter har en seig jomfruhinne som medfører høye smerteskrik å bli kvitt. Det hadde jeg erfart før, – et lite klynk og et gisp, så er jobben gjort, – og det samme var tilfellet med denne barnslig utseende fjortenåringen. Det var tykkelsen av den ganske grove redskapen min som den klemmende kanalen nå trengte litt tid på å venne seg til, og heldigvis var den skjelvende og kåte ungjenta under meg mer enn villig til å la den få lov til det.

– Ahhhh – aiiiii – det – det sviiiiiir, men – men ikke stopp – ikke stopp – – hulket hun frem – og de unge hoftene fortsatte med sine rykkende, urytmiske bevegelser, mens pikken gradvis loddet dybden og prøvde å nå til bunns i hennes mørke, spennende, trange og uutforskede grotte. Det lyktes også, – etter noen få glidende, stadig dypere støt, smerteklynkene ble gradvis borte, mens mere kjælne og kåte, små stønn tok over – – og både hun og jeg utstøtte hvert vårt lille overraskede grynt da borekronen nådde frem til den lille åpningen der millioner av små, svømmende, vrikkende rumpetroll kanskje snart ville gi seg ut på leting etter det – eggende – målet – som forhåpentligvis IKKE var på plass!

Akkurat det tenkte jeg ikke på i det hele tatt da jeg nådde til bunns i henne og kunne begynne å gjøre som hun hadde bedt meg: – pule henne, med gode, seige, dype og rytmiske drag. Forbausende fort føyde hun seg etter den samme rytmen, og ikke lenge etter formet de gispende stønnene seg til ord: – Unhhh – unhhh – unhhh – fort- ere! – fort- ere! – ahhh – ahhhh – litt – litt – har- hard- ere – hard – aaaaaaiiiiii – ja – ja – ja-aahhhh – ja – ja – ja-aahhhh – JA-AHHHHH – – kom det hikstende etter hvert som jeg gjorde som hun ba om. Det å få knulle med denne deilige, kåte prestedatteren – som jeg hadde trodd var så dydig, så skikkelig og så tilbakeholden – var som en uvirkelig drøm som plutselig gikk i oppfyllelse. Nå var det ingen tvil lenger – unge Cathrine lå hikstende og stønnende under meg, den vesle fitta klemte vått og sugende rundt pikken min, som gled og gled – frem og tilbake – og ut og inn – og av og til kom så dypt at hun ynket seg ørlite grann, men likevel buet de smekre, smidige hoftene opp mot meg – igjen og igjen – og det så ut som hun nøt hver eneste bevegelse vi gjorde, hvert eneste, sugende kyss jeg plantet på den fuktige, glinsende munnen.

Anne-Britt må ha følt seg helt tilsidesatt, nå som Cathrine og jeg var så intenst opptatt av hverandre – så å si hadde – «funnet tonen» – ja, jeg hadde faktisk glemt henne en liten stund, men nå dukket plutselig ansiktet hennes opp tett ved mitt eget, og det hadde et uttrykk som jeg aldri hadde sett før. – Er hun deilig for deg, onkel? hvisket hun hett, og pusten hennes traff meg i små, hete luftdrag. – Liker du å pule den trange musa hennes med den digre pikken din?

Jeg kunne bare stønne noe usammenhengende til svar. Der jeg sto på kne tett inntil sofaen, var hendene mine opptatt med å kjæle med to runde, struttende faste ungjentebryster, mens de av og til tok noen streiftog ned til den følsomme klitten, som også ble stimulert av den grove krøllhårsveksten min. Hoftene mine – og hennes! – gjorde «arbeidet» rent automatisk, og Cathrine hadde, like automatisk, koblet de slanke bena rundt dem. De hikstende, rytmiske, små klynkene og frydeskrikene hennes gjorde sitt til å spore meg til stadig økende innsats.

Men Anne-Britt ville være med på leken, hun også. Hun stakk hodet inn mellom oss og suget seg fast, først til den ene, så til den andre brystvorten til venninnen. Det fremkalte enda høyere og enda mere lystfylte skrik fra prestedatteren.

Dermed ble ihvertfall den ene hånden min frigjort, slik at den kunne leke litt med den fitta som ennå ikke hadde fått besøk. Anne-Britt hadde riktig lekre, velskapte små rumpeballer, og de frekke fingrene mine hadde fritt spillerom mellom de lett sprikende lårene hennes. Musa hennes var enda våtere og glattere nå enn da jeg først hadde kjælt med den, og hun gjorde vrikkende, roterende bevegelser med hoftene for å vise at hun satte pris på min foretaksomhet.

Egentlig tok det forbausende kort tid for Cathrine å nå toppen. Jeg merket det på at bevegelsene hennes ble mer intense og rykkvise, fitta hennes trakk seg sammen så det nesten var smertefullt for den stakkars pikken min, hun stønnet høyere, vred seg som i ytterste smerte og jamret: – ååååååå, det – det KOMMER – det KOMMER – – jeg kan ikke – meeeer- eeee – å ja-AHHHH – å ja-AHHHH – å ja-AHHHH – aaaaaaiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii — –

Så – eksploderte hun. Det rykket slik i henne, og jeg var så dypt inne i henne at jeg nesten trodde hun skulle rive pikken av meg. Hun pustet og peste så fort at jeg er sikker på at hun hyperventilerte, så gikk det en krampetrekning gjennom henne, og hun ble slapp.

Helt og aldeles – slapp! Hun lå så stille, med lukkede øyne, at Anne-Britt stirret forskrekket på bestevenninnen sin.

– Herregud! Hun har besvimt! brast det ut av henne.

– Bare for noen sekunder, beroliget jeg henne. – Sånt hender av og til når en får orgasme – en STERK orgasme.

– La petite mort, mumlet jeg, mens jeg strøk den svette pannen hennes.

– Hva? kom det uforstående fra Anne-Britt.

– «Den lille død». Det er et uttrykk som franskmennene bruker på en intens orgasme. Når man blir helt borte en liten stund. Ingen fare, hun kommer straks til seg selv igjen.

Og ganske riktig. Det gikk noen lange øyeblikk til, så glippet Cathrine med øynene og smilte drømmende opp mot Anne-Britts bekymrede ansikt.

– Har du det bra?

Smilet bredte seg og hun vendte ansiktet mot meg. – Mmmmmmm. Jeg svever fremdeles! mumlet hun fornøyd. – Kan vi gjøre det om igjen?

Hun strammet de indre ringmusklene, og det var da jeg oppdaget at jeg fremdeles hadde pikken inni henne. Jeg trakk meg langsomt ut. Gamle Kalorius glinset av ung fittesaft, men struttet friskt og freidig fremdeles.

– Du trenger vel å slappe av litt nå? smilte jeg og bøyde meg ned for å kysse henne. Hun slo armene om halsen min og besvarte kysset, varmt og intenst. Tungespissen begynte å kile mellom leppene mine.

– mmmmm, neiiiiiii – jeg vil pule mere! mumlet hun mot munnen min da jeg prøvde å frigjøre meg

– Jeg også, vesla, men jeg har enda en kåt jomfru på besøk!

– Nå er ikke jeg jomfru lenger! kniste Cathrine og satte seg opp. – Nå vil jeg se på at du puler Anne-Britt!

Min yndige niese kikket litt betenkt ned på den stive, rykkende pikken min. – Gikk det ikke for deg? undret hun. – Jeg trodde du skulle sprøyte sånn masse hvit guffe inn i henne?

– Nei, hun kom faktisk litt FOR raskt for meg. – Jeg hadde forberedt meg på å kose meg riktig lenge mellom de nydelige, slanke lårene der, jeg!

– Jeg har like nydelige, slanke lår, så! erklærte Anne-Britt. – Og jeg er klissvåt i musa, så vi behøver ikke noe sånt – forspill eller noe!

Hun kniste ertende. – Vi hadde jo liksom et slags – forspill – sist jeg var her – husker du? – og dette her – det – det ble jeg skikkelig kåt av å se på, altså!

Jeg kysset henne på nesetippen. – Ikke bare så du på. – du deltok også. Du liker jentekos, hva?
Hun rødmet forlegent og kikket bort på venninnen, som nå virket helt avslappet, der hun satt tett inntil meg i sofaen. – Jaaaa, vi har jo – – prøvd oss frem litt, da, – på rommet mitt. Cathrine får nesten ikke gå ut, men hun får lov å være sammen med meg, fordi pappa er formann i menighetsrådet.

– Tenk! – her sitter jeg altså sammen med – datter til presten, – jeg kilte Cathrine litt mellom bena, – og datteren til formannen i menighetsrådet! Det må jeg si! Kan ikke huske at jeg har vært i SÅ fint selskap før!

Dermed kløp jeg litt i en lyserød brystvorte, som tilhørte sistnevnte, – altså datteren, ikke formannen. Begge jentene kniste, og Anne-Britt strakte hånden ut og tok et godt tak i min edleste, fremdeles oppadstrebende kroppsdel.

– Og her sitter vi to små uskyldige lam, – sammen med bygdens største grabukk! Til min overraskelse bøyde hun seg ned og – slikket lett rundt det blanke hodet før hun lot det forsvinne inn mellom de fuktige, varme leppene. Selv om hun hadde vært naken hos meg et par ganger, og kjælt med den – og runket den, så var dette faktisk første gang hun tok den i munnen.

Etter noen sekunder tok hun den ut igjen, og smilte spøkefullt til venninnen. – Så det er slik du smaker, Cathrine?

– Jeg trodde dere to allerede hadde smakt på hverandre, jeg?

Cathrine rødmet og ristet på hodet. – Vi har aldri gått SÅ langt, nei.

Nå hadde Anne-Britt reist seg opp og sto med det hårløse venusberget like foran ansiktet mitt. – Smak på MEG, da, onkel. Hun var rød i ansiktet, og pusten gikk litt fortere. – Smak på den vesle fitta mi før du tar dyden min!

Cathrine kom nærmere, la hånden kjælende på Anne-Britts ene rumpeball og skjøv henne mot meg.

– Ja, slikk henne slik du gjorde med meg! mumlet hun, og stemmen hennes var litt sløret. – Han er sååååå flink med tungen, Anne-Britt!

Hun var allerede dryppende kåt, den yndige niesen min, og dyttet hoftene ivrig forover da hun kjente tungespissen min der hun var mest følsom. – Jeg – jeg vet det, stønnet hun opphisset og greide ikke stå stille.

Jeg holdt om hoftene hennes og ertet den følsomme, vesle knoppen med tungespissen. Anne-Britt klynket og vred på seg.- Han – han har – slikket meg – – to ganger før, – ååååhhh – – men – men nå vil jeg – PULE!

Dermed skjøv hun meg bakover i sofaen, la seg over meg så det halvlange, lyse håret strøk over ansiktet mitt og kysset meg – stormende. Kyss, ikke minst tungekyss, hadde vi øvd på – ofte – og jeg var helt sikker på at det hadde hun gjort med Cathrine også.

Jeg tror ikke det var mulig å gjøre noen av oss kåtere eller hetere enn vi allerede var, men det ga et ekstra støt gjennom meg da jeg kjente leppene til Cathrine slutte seg om pikken min, samtidig som Anne-Britt øvde dype tungekyss med meg.

Det varte ikke lenge før jeg skjøv hoftene til Anne-Britt nedover, samtidig som jeg prøvde å få Cathrine til å slutte å suge meg. Heldigvis oppfattet hun raskt, – den deilige, varme munnen forsvant, isteden brukte hun begge hender for å dirigere venninnen sin i riktig stilling.

– Åhhhh, JAAAAAA—AAAHHH! – aaaaiiiiiiiii! – kom det fra Anne-Britt, som med lukkede øyne følte at noe annet enn en finger – noe tykkere – og ivrigere – var på vei inn i den våte, villige sprekken hennes. Cathrine var riktig flink til å styre pikken på plass, men min elskede niese var kanskje ENDA trangere enn prestedatteren – hun hikstet og ynket seg, jamret seg litt da det blanke pikkhodet gled frem og tilbake, rundt og rundt over den vesle åpningen, men endelig! – der ga den etter, det lød et hikstende lite skrik! – så sank det verkende, hamrende, bankende lemmet mitt inn i – nei, det var ikke mulig! – en ENDA trangere – skolejentefitte! Faktisk var det DET ordet som slo meg i bakhodet da det gikk opp for meg hva jeg holdt på med.

Var hun virkelig trangere, eller var det bare pikken min som var svulmet ytterligere opp? Anne-Britt jamret og ynket seg, ihvertfall, munnen hennes hang åpen, og jeg kunne se et par smertegrimaser fare over ansiktet hennes – men hun var tapper!

Hun red meg – først langsomt, som om hun prøvde seg frem, deretter stadig fortere – helt til hun ble villig og ivrig og hektisk, gang på gang støtte jeg mot livmormunnen hennes, jeg BURDE ha stilt det opplagte spørsmålet, men akkurat nå var det trykket i skrittet og smerten i underlivet som bare MÅTTE få utløsning, om hun så skulle nedkomme med tvillinger om ni måneders tid! – Sprut først og spør etterpå! – det var rakkerfanten i meg som hadde overtatt nå.

Bare nytelsen betydde noe. De små, runde, faste rumpeballene i nevene mine, de rytmiske, små klynkene, den oljeglatte, pinetrange – altfor unge fitta som bare gled opp og ned, opp og ned, masserte, klemte med melkende bevegelser.

Den støtvise pusten mot halsen min, hikstene som plutselig gikk over i usammenhengende ord: – uhhhhh – sååå deilig – onkel – – pule – ofte –  uhhhhh – – uhhhhh – åhh, det – det GÅÅÅÅÅÅÅR, onkeeeeeeeeellll, d – du – du – den er – er så – STOOOOOR – – det GÅÅÅÅÅÅÅR – –

– For – meg – også! – stønnet jeg hest frem, uten å vite hva jeg sa, uten å vite hva jeg gjorde, bare kjente den inderlige lettelsen da det sprengende trykket letnet i tre – fire – og fem frigjørende, nesten smertefylte, rykkvise sprøyt – dypt. dypt inni henne.

Så falt hun sammen over meg, med hivende, hikstende åndedrag. Cathrine smøg seg tett inntil oss, jeg la en arm rundt henne, strøk begge jentene over hode og rygg, – lå bare der, følte samhørigheten og hadde det skjønt. Til og med pikken min slappet av – litt – men uten å forlate sitt varme, fuktige rede. Der trivdes den svært godt!

Men fremdeles pisket regnet mot rutene, og av og til kom det et lynglimt, etterfulgt av et gjallende tordenskrall. Jeg kikket på de to nakne nymfene mine. – Dere kan jo umulig gå ut i det forferdelige uværet, jenter! – men jeg har en stor og bred og myk seng, der dere kan – mmmmm – hvile litt – mens dere venter – – – ?

Jeg la et litt spørrende tonefall i det siste. Ingen av jentene svarte, men jeg hørte noen lystne fnis mens øynene mine fulgte de hvite, vrikkende rumpene som liksom danset inn i soverommet mitt. Jeg kastet et blikk ned på den glinsende, fremdeles stive pikken min. Det var som om den nikket på hodet, i små, pulserende rykk – som om den spurte: – hvorfor somler du sånn?

Så fulgte jeg langsomt etter. Det var fremdeles tidlig på ettermiddagen.

Læs opfølger

5 kommentarer

1. Erik123

   17/06/2026 kl 9:48

   Nok en fantastisk herlig historie.

    

   1+

   Besvar kommentar
2. Den gamle jumfru

   30/11/2017 kl 16:52

   Endnu en fantastisk historie fra vores onkel. 🙂

   Denne præstefrue skulle have fået en omgang smæk, så hun sent glemmer det, man slår ikke børn…

   Denne historie fortjener næsten en 2. kapitel, men vi kan jo bruge fantasien. 🙂

   Glæder mig allerede til næste historie.

   6+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     30/11/2017 kl 17:36 - som svar på Den gamle jumfru

     Du har selvfølgelig helt rett, du trofaste jumfru, både med hensyn til den lede prestefrue og behandlingen av “pigenumser”. ? Og når det gjelder neste fortelling, så – – ja, jeg TROR at unge Ylva nå er ferdig med annen del av historien om SIN frekke onkel – som altså slett ikke er meg! ? Jeg tror den kommer allerede i neste uke.

     3+

     Besvar kommentar
3. Den Liderlige Bedstefar

   29/11/2017 kl 1:50

   Endnu en erotisk perle fra det norske landet, med de ufatteligt mange hammerliderlige ungpiger.

   Kan du ikke finde et par skønjomfruer, og så sende dem ned til mig (Uden at prøve dem først, slemme, slemme onkel!!!).

   Jeg tror ikke vi har så skønne piger her i Danmark! De giver sig ikke til kende frivilligt!!

   6+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     29/11/2017 kl 8:38 - som svar på Den Liderlige Bedstefar

     Jeg takker og bukker, Bedstefar, men ifølge mine observasjoner og erfaringer, er Danmark FULLT av både “liderlige”, underskjønne, blide, livlige, yndige, velskapte – og villige! – unge piger! Dog skal det sies at disse erfaringer ligger LANGT tilbake i tiden, likevel ville det undre meg stort om disse tilstander har endret seg særlig meget – i negativ retning. Jeg ville snarere tro det motsatte! – og at det stadigvæk er “dejligt at være norsk – i Danmark!” ? Og naturligvis også dansk – til og med “Gammel Dansk!” ?

     3+

     Besvar kommentar