– Takk skal du ha, lillesøster! mumlet han. – Det er ikke alle som er så heldige som meg


Forfatter: Onkelwaldo og Franciscus

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen
Automatisk Google-oversættelse:

Han kom hjem, ganske frisk og opplagt, og med en forventningsfull spenning i kroppen. Da han gikk på badet for å vaske ansikt og hender, søkte blikket hans seg straks til den lille plagget han hadde funnet etter at de to – nei, tre! – deilighetene hadde forlatt ham dagen før. Han hadde tatt det opp og snust velbehagelig på det, men Mirella hadde tydeligvis vasket det i såpevann før hun hengte det til tørk over kanten på vasken.

Nå hang det yndige plagget til tørk på et lite stativ som stakk ut ved siden av speilet. Samme morgen hadde han tatt det ned og viklet det rundt pikken etter at han hadde dusjet. Men han hadde ikke skaffet seg utløsning. Og i løpet av skoledagen hadde han sett de to søtsakene ute i skolegården et par ganger. Han lurte på om Mirella gikk uten truser nå også.

I løpet av inspeksjonsrunden hadde han nikket kort til dem, men bare én gang, og torde ikke se på dem for lenge. Ett kyss hadde han fått fra hver av dem, og alt tydet på at de var villige til mer. Den yngste hadde helt åpenbart likt at han fingret med musa hennes. Den hadde blitt fuktig ganske fort.

I den påfølgende timen hadde elevene sittet og jobbet i grupper. Dermed hadde han kunnet slentre rundt i klasserommet med den ene hånden trygt i lommen. Det var nemlig et par små fristerinner i den klassen også, men de var rundt femten år nå. Han hadde ikke prøvd seg på dem tidligere, men nå som han hadde sett hvor villige elleve-tolvåringer kunne være, angret han kanskje litt på det. Litt – men en lærer måtte jo være ytterst forsiktig, da.

Det kom ingen spennende besøk, verken før eller etter ettermiddagskaffen. Etter at han hadde slått seg ned i sofaen med den halvlunkne kaffekoppen foran seg på bordet, plinget det i telefonen. Tre smilefjes innledet den muntre meldingen – fra Eva:

«Y har mens, og jeg er opptatt – ikkeno kos på ei uke. LOL ROFL»

Den meldingen var ikke egnet til å få opp humøret hos den frustrerte læreren. Han tømte kaffekoppen og vurderte alvorlig å bevilge seg en drink til trøst.

Med den tomme koppen i hånden reiste han seg, men på vei til kjøkkenet, ringte dørklokka. Han var på nippet til å overse det helt, men han syntes han kjente igjen signalet, og det var kanskje bedre å ha en han kunne sitte og ergre seg sammen med.

Ganske riktig, utenfor døra sto en stor, skjeggete mann med et muntert glimt i øynene. Han kastet et blikk på den tomme kaffekoppen, lo og ristet på hodet.

– Nei, den dårlige kaffen din kan du beholde for deg selv, skrattet han. – Har du ikke noe som er sterkere?

Uten å være invitert, tok han steget over dørstokken, og Andersen lukket døra bak ham.

– Joda, jeg har mye som er sterkere, jeg, forsikret han. – Men jeg var ikke i humør til å drikke alene. Bare kom inn.

Den andre hadde allerede kippet av seg de solide spaserskoene og var på vei inn i den romslige salongen som han visste Andersen brukte som oppholdsrom. Der var det både en romslig sofa, behagelige stoler, tre bokhyller som gikk fra gulv til tak, pluss en diger TV-skjerm, som han visste var koblet til en laptop via Bluetooth.

De to kameratene hadde noen felles interesser som det var få som visste om. Noen utvalgte få. Begge var lidenskapelige pokerspillere, dyktige var de også, og det var mye derfor lærer Andersen hadde råd til å dyrke sin andre hemmelige hobby, som han også delte med sin skjeggete venn.

Andor Mahasisna hadde såvidt passert femti, men var i god form, selv om han riktignok hadde en «kledelig pondus», som han selv likte å uttrykke det, like nedenfor brystkassen. Han hadde ikke mindre enn fem barnebarn, fire av dem av hunkjønn, som han likte å gynge på fanget når han var på besøk – eller når de var på besøk hos ham.

Om det skjedde noe mer under disse besøkene, det holdt han helt for seg selv, også overfor sin gode venn, lærer Andersen. Men den mistenksomme læreren hadde forlengst gjort seg opp en mening om den saken, for han visste at de to delte, ikke bare interessen for pokerspill med høy innsats.

Dessverre hadde han ikke selv fått hilse på noen av de søte små, men han forsto at kameraten satte stor pris på dem – og at han var raus med gaver. Han var sikker på at de til gjengjeld viste ham stor takknemlighet. Det eneste han var usikker på, var hvordan!

Han satte flasker og glass på bordet, og kameraten gjorde store øyne da han hentet fram en flaske fra helt nederst i barskapet.

– Hva skuer mine øyne? gispet han. – Er det virkelig en – Macallan 25?

Andersen skjenket glassene deres omtrent en firedel fulle \og satte deretter flasken tilbake i skapet, til kameratens store skuffelse. Deretter tok han fram en helt annen flaske og satte den på bordet.

– Macallan må nytes med ærbødighet og i små doser, smilte han og løftet glasset.

– Slangivah!!

– Slàinthe mhath! smilte den andre.

Begge var godt bevandret, både i whiskyens historie og i skotsk drikkekultur.

De nippet forsiktig til den dyre drikken og satte glassene ned igjen. Andersen pekte på den andre flasken, som så ut som om den var laget av keramikk.

– Chivas Royal Salute er nå ikke så verst, den heller, da, smilte han. Så fikk han en plutselig innskytelse:

– Hvordan er det med de søte småjentene dine, forresten? Lenge siden jeg har sett noen bilder av dem?

Andor trakk fram telefonen sin og bladde litt i bildebiblioteket. Så rakte han telefonen til kameraten og lente seg tilbake i stolen med whiskyglasset i hånden.

Andersen kikket på ham og blunket.

– Din avslappede holdning tyder på at jeg ikke får se noen – mmm – dristige bilder, hva?

Kameraten sperret opp øynene i påtatt forferdelse – var Andersen overbevist om.

– Å nei, er du gal! Mine årvåkne svigerdøtre ville drepe meg hvis de – –

Han holdt inne og nippet drømmende til den eksklusive drikken.

– Mmm, denne er jo nesten til å få orgasme av! Rene – fløten, jo!

– Enda bedre enn – jomfrufløte, hva?

De to vellystingene skrattet muntert sammen. Men Andersen hadde merket seg den replikken som kameraten ikke hadde fullført helt. «Hvis de – – » – hva da? lurte han på. Han begynte å bla, men stanset etter bare to – tre bilder.

Han bladde tilbake, og så forover igjen. De to bildene viste hver sin smilende jentunge, begge kledd i høyst anstendige nattkjoler, begge trygt plassert på kneet til en like smilende kar, men lett gjenkjennelig skjegg. På to av bildene la hver av de søte små sin ene arm om bestefarens nakke og kysset ham på kinnet.

SÅ små var de forresten ikke. la Andersen merke til. Den ene hadde tydelig begynnende bryster under nattkjolen, som rakk henne nedenfor knærne. Det var også tydelig at ingen av dem hadde noe under.

Andersen holdt opp telefonen og viste ham.

– Skikkelig familieidyll, hva? Overnatting hos bestefar, eller?

Den andre nikket.

– Nettopp. Den eldste svigerdatteren skulle på kurs i forbindelse med jobben, og hadde ikke noe annet sted å parkere døtrene de dagene.

Lærer Andersen smilte skøyeraktig.

– Og hadde selvsagt ingen betenkeligheter med å overlate dem i bestefars trygge favn, hmm?

– Selvsagt ikke. Hvorfor skulle hun vel ha det?

Kameraten holdt seg dødsens alvorlig, men Andersen lot seg ikke lure av det tilgjort uskyldsfulle blikket.

– Og de søte små oppførte seg helt eksemplarisk, går jeg ut fra?

Andor nikket bestemt.

– Å ja, absolutt! Svært veloppdragne, svært lydige.

Andersen trakk telefonen nærmere og bladde litt igjen. Der var også et par bilder av de to søstrene som sov søtt – i samme seng og tett inntil hverandre.

Blikkene deres møttes igjen. Kameraten hadde nok en gang ført glasset mot munnen og nippet nytende til de eksklusive dråpene. Han lukket øynene i henført salighet.

– Mmm, sukket han igjen. – Hvor mange flasker har du av disse utsøkte dråpene, hva?

Andersen holdt opp fire fingre med et triumferende smil. Den andre sperret opp øynene,

– FIRE himmelske flasker! Kunne – kunne du ikke tenke deg å – – ? – til en overkommelig pris, selvsagt, skyndte han seg å legge til.

Andersen nippet ettertenksomt til sitt eget glass. En uskikkelig tanke begynte å forme seg i bakhodet hans.

Men han ristet bestemt på hodet.

– Altfor eksklusive saker! erklærte han. – Gud vet når jeg får en slik sjanse igjen.

Så var det som om han brått skiftet tema.

– Hvor gamle er disse små søtsakene, sa du?

Vennen smilte.

– Jeg tror ikke jeg sa det, men – den yngste er snart ti, og den eldste – omtrent tolv og et halvt – snart tretten.

– Og hvor lenge bodde de hos deg, om jeg tør spørre?

– Nesten en uke.

Andersen gjorde en liten pause, mens han løftet glasset og skålte lydløst med kameraten. Mahasisna gjentok bevegelsen og slikket seg velbehagelig om munnen etterpå.

Lærerens neste spørsmål var bevisst provoserende:

– Og begge er fremdeles jomfruer – etter å ha bodd hos deg en uke?

– Selvsagt, Andersen! Hva tar du meg for?

Vennen reagerte med indignasjon, men det var noe tilgjort over den også – som om han hadde ventet nettopp det spørsmålet. Virkelig sjokkert var han ihvertfall ikke. Noe som i Andersens tankeverden ikke utelukket det forbudte ordet – incest. Ikke helt, iallfall.

– Så hvor lenge tror du at du klarer å motstå fristelsen? Andersen fortsatte å provosere.

Den andre svarte ikke, løftet bare glasset til leppene igjen. Nå var det nesten tomt., merket Andersen. I stedet for å presse, rettet han seg opp og kremtet betydningsfullt.

– Ehhh, hmm – hva heter de to nydelighetene, sa du?

Vennen humret godmodig.

– Jeg sa ikke det heller, men den yngste heter Melissa og den eldste heter – Veronica.

Læreren smilte lystent.

– Nydelige navn, begge to.

Han gjorde en betydningsfull pause igjen.

– Jeg kunne kanskje tenke meg å overlate deg en av de dyrebare flaskene – helt gratis – hvis jeg får lov å – hmmm – plukke den nydelige, lille blomsten.

Nå sperret den andre virkelig opp øynene og gispet hørbart.

– Du vil – han klarte ikke å si ordet – du vil – ha – Veronica? Pule henne? Ta møydommen hennes?

Andersen nikket, det var kommet en hektisk rød farge i kinnene hans.

­– HVIS hun fremdeles har den i behold, så.

Han smilte, litt uskikkelig.

– Veronica jo navnet på en nydelig liten blomst , som du kanskje vet – blå, såvidt jeg husker – og jeg la merke til at den lille – fristerinnen – har aldeles nydelige blå øyne.

Han brukte bevisst det ordet, for å se hvordan kameraten reagerte. Han reagerte ikke.

Isteden satt han stum i noe som virket som en lang stund, men som kanskje ikke var lenger enn et snaut minutt. Læreren var sikker på at han tenkte alvorlig over det dristige forslaget hans.

Han benyttet anledningen til å reise seg halvt, lene seg fram, åpne den andre whiskyflasken og skjenke kameratens glass – halvfullt denne gangen. Da han satte seg ned, oppdaget han at den andre satt med en veldig ereksjon innenfor buksene. Det fikk ham til å lure på om Veronica virkelig VAR jomfru, slik kameraten påsto. Kanskje han satt der og gjenopplevde at det uskyldige, blå blikket plutselig ikke var så – uskyldig lenger?

Før det ble sagt noe mere, ringte det på døra – et signal som Andersen ikke kjente igjen. Han vurderte å ikke åpne, for det de to satt og tenkte på – og halvveis diskuterte – egnet seg avgjort ikke for andre ører.

Men han kan jo få lov å gruble på det en stund til, tenkte han og reiste seg.

Da han åpnet døra, ble han møtt av – ikke et lyseblått, men et mørkebrunt og intenst jenteblikk.

– Hei, smilte Mirella, litt usikkert. – Altså, ehhh – Yasmin kan ikke komme i dag, så – så jeg tenkte at – at jeg kunne komme på besøk til deg i stedet?

– – –

Per og Mona lå og pustet ut, tett sammenfiltret i hverandre. Pikken hans hadde glidd ut av søsteren, og lå nå halvslapp og glinsende på det høyre låret hennes. Hånden hans lå mykt mot det ene struttebrystet hennes. Han kysset henne mykt på halsen.

– Takk skal du ha, lillesøster! mumlet han. – Det er ikke alle som er så heldige som meg – –

Han løftet hodet og lyttet.

– – eller pappa, smilte han. – Jeg tror han har kommet hjem – og at han fant Mette i dusjen.

Mona lyttet også. Det kom et svakt, lite hyl fra pappas soverom, men det lå ingen skrekk eller frykt i det. Mona lo lavt.

– Han kjæler med henne, ja – helt tydelig – så han forbereder kanskje den trange, lille musa hennes på å få besøk av den digre redskapen sin! kniste hun.

Per sperret øynene opp.

– Har han en svær en, altså? Tror du han kommer til å pule henne?

Mona lo igjen.

– Ja, han kommer helt sikkert til å pule henne – men ikke i dag, forsikret hun. – Det fikk jo ikke du lov til, heller. Og ja – han HAR virkelig en skikkelig stor en – lang – og tykk – og så er han riktig flink til å bruke den.

Hun ble opphisset av sine egne ord, og nå grep rundt brorens pikk, som hadde begynt å reise seg igjen. Så veltet hun ham om på ryggen, satte seg over ham, og begynte å ri ham – langsomt, mens Per kjæle mykt med de dansende brystene hennes. I bakgrunnen hørte de svakt små hikst og små stønn fra sin unge kusine.

– Ååhhh, jeg gleder meg til den dagen han spidder henne skikkelig på den digre staken sin! stønnet Mona og roterte de smidige hoftene i sensuelle sirkler.

– Jeg – også! hikstet broren, og vred seg i vellyst under henne. – D- det håper jeg virkelig at jeg får se, altså!

– – –

Inne i stua hadde Andersens skjeggete venn tømt det andre whiskyglasset, skjenket seg et tredje, og satt nå med fjernkontrollen i den ene hånden og whiskyglasset i den andre. Buksene var oppknappet, og en hissig rødlilla knoll stakk så vidt opp over linningen i de korte underbuksene hans.

Øynene hans var som klistret til den store TV-skjermen, der den unge misjonærdatteren var ivrig opptatt med å suge de lange, slanke pikkene til de to sjokoladebrune ungguttene. Alle de tre ungdommene var splitter nakne, og en ivrig lyserød tunge skiftet fra den ene til den andre, mens de små hendene hennes gikk langsomt opp og ned.

I bakgrunnen lød hissige, taktfaste trommehvirvler. Mahasisna var så fascinert av det som foregikk på skjermen at lyden fra trommene overdøvet at de to andre nettopp var kommet inn. Med den ene hånden strøk han de stramme underbuksene videre ned og blottet enda mer av den oppsvulmede ståpikken.

De kvikke øynene til Mirella tok øyeblikkelig inn den uvanlige scenen. Hun sperret øynene opp og åpnet munnen i forferdelse. Ved siden av henne la Andersen lynraskt sin venstre hånd over munnen hennes og med den andre la han to fingre på sine egne lepper i et lydløst – Hyssj!

Til sin fryd merket han at ungjentas ansiktsuttrykk forandret seg fra sjokk til lattermildhet under hånden hans, og han følte at hun smilte.

Så stille som mulig sank den lystne læreren ned i en behagelig stol og trakk Mirellas slanke skikkelse med seg. Da han tok hånden bort fra munnen hennes, la hun leppene tett inntil øret hans og kniste lavt:

– Jeg kom egentlig for å hente trusene mine. Henger de på badet ennå?

Trommene hvirvlet raskere og kraftigere nå, og på skjermen hadde de tre ungdommene skiftet stilling. Jenta med det lange, lyse håret knelte nå foran den eldste negergutten, hun slikket stadig på det stive lemmet hans, som glinset av hennes eget spytt, mens den yngste tok plass bak den stramme enden hennes og tok pikken sin i hånden. Den var ikke så mye mindre enn den til eldstebroren. Andersen, som selvsagt hadde sett filmen før, hadde alltid tenkt seg at guttene var omtrent sytten og femten år, mens jenta var tretten eller fjorten.

Mirella så fascinert på at den unge gutten lot pikken sin forsvinne langsomt inn i misjonærdatteren og begynte å bevege seg fram og tilbake.

– Åhhh, se, nå puler de ordentlig! hvisket hun åndeløst inn i øret hans.

Andersen nikket og lot sin egen hånd gli langsomt oppover hennes venstre lår.

– Er du naken under, altså? hvisket han tilbake.

Mirella undertrykte en kniselyd, men nikket.

– Jeg er litt flau for – – aahh! gispet hun, nesten uhørlig, da hånden hans nådde fram til den fuktige sprekken hennes. – Du kiler noe innmari, altså!

Det hadde gått mindre enn to minutter siden Mirella trådte over dørstokken, men hun syntes det hadde skjedd sååå mye i løpet av den korte tiden. Den store, skjeggete mannen satt nå og strøk oppover og nedover det årete lemmet sitt, mens han fulgte intenst med på det som foregikk på skjermen. De to karene hadde sett endel porno sammen før også, men ikke akkurat denne filmen.

Først nå vendte den andre på hodet og oppdaget de to som satt tett sammen i den store stolen ved siden av sofaen. Han ble både overrasket og forvirret.

– Ehhh – øhhh, hallo! stammet han, og i forfjamselsen glemte han, både at filmen fortsatt spilte i bakgrunnen og at buksene hans hadde glidd et stykke ned på lårene.

Andersen hadde så vidt sett kameraten halvnaken et par ganger før også, og misunte ham i all stillhet at den andre hadde en både større og grovere pikk enn han selv hadde.

– Har du fått besøk, Andersen? gliste han da han hadde fått summet seg litt. – Da er det vel best jeg stanser denne filmen, da, så jeg ikke skremmer vesla? Men han gjorde ikke mine til å bruke fjernkontrollen, heller ikke prøvde han å ordne klærne sine.

Andersen kikket ned på sin nyeste «sugarbabe» og smilte lurt. Fingeren hans strøk bare fjærlett over den lubne, lille spalten.

– Blir du skremt av det du ser, vennen min? mumlet han ned i den mørke hårmanken, som duftet svakt av en eller annen sjampo som han ikke kjente igjen.

Vesle Mirella ristet på hodet, men han syntes blikket hennes flakket mellom den unge trekantscenen på skjermen og den oppsvulmede ståpikken til hans kåte kamerat.

– Ne-eii, ikke skremt, akkurat, f- for det er veldig spennende.

Så satte hun det blanke, uskyldige blikket i ham.

– For du passer på meg, ikke sant? Er det ikke det sånne – ehhh – sugardaddies skal gjøre, da?

Den troskyldige replikken utløste et godmodig latterbrøl fra de to kompisene, og da Andersens skjeggprydede kamerat hadde tørket lattertårene, hikstet han fram:

– Jo, det er helt riktig, lille venn, det skal de gjøre. Og hvis du vil være sugarbaben til onkel Andor her, så kan jeg love at jeg vil passe EKSTRA godt på deg! forsikret han, og strøk seg meningsfylt over sin hårete mage.

Mirella stirret som forhekset på – både den hårete magen hans og på det kraftige organet som stakk opp nedenfor den. Andersen, som hadde sterke voyeuristiske tendenser, begynte å tenke over hvilke muligheter som lå foran dem. Vesla ble tydelig opphisset av det hun så, både her i sofaen og på den store TV-skjermen.

Han kilte den våte sprekken hennes litt ekstra og mumlet i øret hennes:

– Selv om du er MIN sugarbabe, så har du kanskje lyst til å gå bort og hilse på kameraten min, hva? Bare for å bli litt bedre kjent, liksom? Han er ganske alene, skjønner du, sånn som jeg er, men han er også veldig snill, akkurat som jeg – og svært gavmild, blunket han med et blikk på den vilt opphissede Andor, som nikket ivrig.

Nå kriblet det veldig i magen til vesle Mirella – og ikke bare der, heller. Hun så opp på sugardaddyen sin med vidåpne øyne.

– Vil du – får jeg lov til det, altså? Og det er helt trygt? Du passer på meg?

– Helt trygt! forsikret Andersen. Også han hadde full ereksjon nå.

– Absolutt, garantert trygt! kom det fra den andre. Han var litt anstrengt og grøtete i stemmen nå, hørte Andersen, mens Mirella ikke la merke til noe.

– Du skal til og med få skikkelig med lommepenger av meg, lovet han, og gravde fram en tykk seddelbunke fra innerlommen på jakken sin,

Mirella gispet høyt, helt overveldet. Forsiktig reiste hun seg fra sin sugardaddys fang og trakk det korte skjørtet så godt nedover lårene hun klarte. Nå angret hun litt på at hun ikke hadde gått på badet og tatt på seg trusene!

Kanskje vi snart kan kjøpe hver vår laptop? fór det gjennom henne da hun nærmet seg den andre mannen.

– Hei, smilte hun litt usikkert. – Jeg heter Mirella, og så har jeg en veldig pen søster som heter Yasmin.

Hun stanset, stående på kne i sofaen, og slikket seg litt nervøst om munnen. Andor fulgte den tungespissen med et sultent blikk.

Så strakte han fram en diger labb og tok hennes spinkle hånd.

– Veeel-dig hyggelig å hilse på deg, Mirella, forsikret han, – Hvor gammel er du, da?

– El- elleve år, svelget den unge jenta. – Og søsteren min er tolv – nesten tretten.

Hun kniste litt uskikkelig.

– Yasmin er liksom – sugarbaben til lærer Andersen. Men hun har nettopp fått mensen.

Så kikket hun seg spørrende over skulderen.

– K- kanskje er jeg det, jeg også?

Andor trakk forsiktig i den utstrakte hånden og merket seg at hun ikke strittet imot noe særlig. Men blikket hennes var stivt festet på pikken hans, som nå var helt blottet og raget opp mellom de kraftige, hårete lårene.

Hun hadde tatt et par små krabbeskritt med knærne, og nå sto hun så nær ham i sofaen at han kunne legge sin ene, massive arm om de spede skuldrene.

– Men kanskje jeg kan få være sugardaddyen din, jeg også? mumlet han, med munnen tett ved hennes venstre øre. – Det er vel litt spennende å ha to stykker, ikke sant? Så kan vi – kose litt sammen, liksom? Ville du like det, tror du?

Mirella møtte blikket til Andersen, som nå satt med en stor bule i buksene og et nesten glødende, opphisset blikk. Han nikket og smilte, og selv om hun var helt uerfaren, syntes hun at det var noe – nesten ulveaktig i det smilet.

– Bare du ikke blir altfor frekk, så! formante han. – Jeg følger med, vet du, kamerat!
Historien fortsætter under reklamen

Han blunket vellystig og trakk glidelåsen i gylfen to – tre centimeter nedover.