ååååhhhh, pappa, jeg – jeg klarer ikke meeeeer – – hun virret med hodet og jamret seg lavt, og det rykket i hoftene

Forfatter: OnkelWaldo

Bruden var ung og strålende vakker, slik lykkelige bruder så ofte er. Til og med været var på brudeparets og gjestenes side. En solvarm junidag, et søvnig lite tettsted uten høyblokker, men med frodige hager, grønne plener og vennlige naboer.

SØNNEN TIL EGIL hadde kommet hjem med en yndig, yppig attenåring med gyllenblondt hår, blå øyne og kropp som en Playboy-modell – bortsett fra at brystene ikke var fullt SÅ overmodne som amerikanerne liker dem. Hun neide for Egil, tok ham pent i hånden og rødmet da han kysset henne på kinnet. Så klappet han sønnen på skulderen.

– Der har du fått deg ei nydelig dame, Bent. Har dere hatt følge lenge?

– Et par måneder, bare, men hun er helt perfekt for meg, og vi skal gifte oss så snart som mulig.

Bent var tjueseks år og en riktig ranglefant og partyløve. Egil var lettet over å få høre at han nå endelig skulle slå seg til ro, for det var ikke få ganger han hadde hentet sønnen, enten døddrukken fra en fyllefest eller halvt bevisstløs fra en politiarrest. Han hadde en bra jobb, og den greide han å passe, heldigvis, men i helgene var det lite å se til ham. For noen måneder siden hadde han skaffet seg egen leilighet for første gang, så det var da en viss framgang å spore.

– Jaja, vi får vel hive oss rundt og stelle i stand til bryllup da. Er det greit at vi holder det her hos meg, eller vil du leie et større lokale?

Bent viftet avvisende med hånden. – Ikke noen svære greier, fatter’n. Vi har jo ikke noen familie å snakke om, og jeg har bare tenkt å invitere noen kamerater. Og Elena her er adoptert og ikke særlig gode venner med foreldrene, så de kommer ikke heller. Bare noen venninner – som kompisene mine kan hygge seg med! gliste han megetsigende og blunket til faren. Elena rødmet og slo blikket ned.

Han lente seg over mot faren og hvisket inn i øret hans: – Og så er ‘a jomfru, fatter’n, kan du tenke deg? Insisterer på å vente til ‘a er gift!

Sønnen rettet seg opp og ristet på hodet, så flirte han til den blussende, vordende bruden. Hun hadde hørt det hele, for hviskingen hadde ikke vært særlig diskret.

Egil tok sin blivende svigerdatter om skuldrene. – Ja, jeg får ønske deg hjertelig velkommen i familien da, Elena.

Jenta smilte litt sky opp mot ham og rødmet lett. – Takk skal du ha, – mmmm – svigerfar, kniste hun. – Du kan godt kalle meg pappa hvis du vil! smilte Egil og klemte skulderen hennes lett. – Åh ja, det vil jeg gjerne! strålte hun. – Pappa’n min – altså han adoptivtypen – er ikke noe grei, så!

DET BLE NOEN HEKTISKE UKER med forberedelser, pynting av huset, bestilling av catering, ordning av papirer, bestilling av lysning hos presten, prøving av brudekjolen osv. osv. For Elena ville være hvit brud – og så vil jeg at DU følger meg opp midtgangen, smilte hun til Egil.

De to var blitt svært gode venner i løpet av disse få ukene, det var dem som hadde stått for alle forberedelsene, bortsett fra invitasjonene, som Bent hadde tatt seg av. Ofte hadde han overbrakt invitasjonen personlig, og hver gang hadde han kommet hjem i SVÆRT godt humør, blank i øynene og litt ustø på bena. Egil hadde advart ham gang på gang om ikke å ta bilen, og Bent hadde hver gang sagt – ja, du har helt rett, fatter’n – jeg skal skjerpe meg!

– Bent har lovet meg at han skal slutte å drikke så mye når vi blir gift, fortalte Elena en dag de satt i sofaen og Bent hadde sjanglet ovenpå for å sove ut rusen. – Han er jo så snill og så søt og sjarmerende ellers, syns du ikke, pappa? – og hun så troskyldig opp på ham med de store, blå øynene.

– Ja, vi får håpe det beste, svarte Egil. – Men – jeg vet ikke, Elena – han har vært sånn siden han gikk på videregående, så – du har fremdeles tid til å tenke deg om, vet du!

Elena så forskrekket på ham. – Du mener at – at jeg kan avbryte alt sammen – nå? Egil nikket. – Det er ikke for sent ennå.

Hun ristet på hodet. – Å nei, nei. Han ville bli sååååååååå lei seg, og – og jeg elsker ham jo, for han er jo sååååååååååå snill. Når vi blir gift, da skal han slutte med å drikke og feste så mye, for da er han liksom blitt ordentlig voksen, sier han. Hun kniste. – Det er mange jenter som vil ha ham, skjønner du, – og han var sammen med ei annen da han møtte meg! Hun smilte – antagelig litt stolt over seg selv, tenkte Egil.

– Men du kunne jo også fått hvem du vil, vet du, smilte han til henne. – Det må da ha vært mange som har vært ute etter deg, – du er jo DEN skjønnheten – og ikke er du dum, heller!

Elena blusset over komplimenten og så ned. – Joda, det er nok av dem som har prøvd seg, men de har forsvunnet fort når – når de ikke kom lenger enn til et kyss. Hun gjorde en pause, så trakk hun pusten dypt og så opp på sin kommende svigerfar.

– Du skjønner, det – pappa – at da jeg var – sånn tolv-tretten år, omtrent, da kom – han adoptivpappa’n min inn på rommet mitt en natt og ville – han ville gjøre – DET – med meg! Men jeg skrek og sprellet sånn at – at mamma våkna og kom løpende, og det ble et forferdelig bråk og spetakkel. Hun hikstet litt og tørket øynene. – Og siden da, så – så er det som om jeg – ikke har hatt noen pappa og mamma mere. For pappa har – unngått meg, og mamma – hun har sett på meg sånn rart etter hvert som jeg ble – mmmm – sånn mer og mer voksen i kroppen. Så – da jeg var seksten år, så flytta jeg sammen med ei eldre venninne, som også er ei skikkelig jente. Og – nå rødmet hun og så opp på Egil, – jeg bestemte meg for at – at jeg ikke ville ligge med NOEN før – før på bryllupsnatta! Hun kniste, og smilte litt skjelmsk. – Alle sier at jeg er så – innmari gammaldags. Syns du også det, pappa?

Egil klemte henne varmt inn til seg. – Nei da, Elena, tvert imot, jeg beundrer deg for at du er så bestemt og at du vil styre livet ditt selv. Bare fortsett med det, du!

Han la hånden ømt om det mykt avrundede, rødmende kinnet og strøk henne lett over øreflippen. Den smilende munnen var så fristende nær at han våget seg til et – veldig raskt – lite kyss. Hun rykket til, men smilte bare litt bredere, så la hun armene om halsen hans og ga ham en god, varm klem. De fulle, struttende brystene presset mot ham og gjorde ham yr i kroppen. Som han misunte Bent denne bryllupsnatta!

Han trakk seg unna da han merket at han begynte å få reisning. Mens de fortsatte å sette ting på plass i den store stua, følte hun at han stadig kastet blikk på henne. Det var tydelig at han likte henne, men hun følte seg – litt – rar i kroppen ved tanken på at han ble opphisset da hun klemte ham. Men han hadde trukket seg fort unna, så han følte seg vel flau. Det var vel kanskje det at han bodde alene, at han var fraskilt og ikke hadde noen kvinne til å – tilfredsstille ham, tenkte Elena. Hun tok seg i å kaste noen blikk mot svigerfaren også, når ryggen var snudd mot henne. Han var jo en kjekk mann, stor og kraftig, med bare LITT grått hår ved tinningene. Og så kom det sånne sjarmerende smilerynker i ansiktet når han spøkte med henne.

Da de var ferdige, så rommene veldig trivelige ut. Egil kom bort til henne og la armen kameratslig om skuldrene hennes. – Du har vært riktig flink, Elena, roste han henne. – Vi jobber godt sammen, vi. Du kommer til å bli en god husmor, hvis det er det du vil, men du er vel ikke ferdig med utdannelsen ennå?

Hun følte seg varm over rosen. I de ukene som var gått, hadde hun følt at han behandlet henne som en likeverdig voksen, selv om hun var bare atten år. Hun la armen om livet hans og smilte opp til ham. – Jeg vet ikke riktig hva jeg vil ennå, pappa. Dette bryllupet kom – litt brått på og litt uventet, og jeg har enda et år igjen på videregående, så – –

Han tok henne ømt om kinnet og vendte ansiktet opp mot seg. – Bare gi deg god tid, Elena, du har ungdommen foran deg. Jeg får håpe han sønnen min behandler deg skikkelig, og hvis det blir NOEN som helst vanskeligheter – eller noe du vil snakke om, så er det bare å komme til pappa, vet du.

Elena ble varm om hjertet og det kriblet litt i magen da den store hånden lå varmt om ansiktet hennes. Han bøyde seg mot henne, og hun la igjen merke til de sjarmerende smilerynkene. – Nå som alt er klart til bryllupet, mumlet han lavt, – så kan jeg kanskje stjele et lite ekstrakyss av bruden? Det kommer til å bli hektisk i morgen, vet du.

Kysset ble varmere og langt mer intenst enn den unge bruden hadde kunnet forestille seg. Hun la armene om halsen hans, og denne gangen trakk han seg ikke unna da opphisselsen hans ble merkbar. – Å, jøss! tenkte hun da hun kjente den mot magen, like nedenfor brystene. Det kriblet så innmari mellom bena hennes, og hun var glad for at han ikke kunne merke DET, ihvertfall!

Men Egil hadde såpass erfaring at han utmerket godt visste at jenta var kåt, og at hun var lett å kåte opp også. Hun presset de unge, fulle brystene mot ham, og lot seg ikke merke med at han hadde ståpikk. Sannelig måtte hun ha sterk vilje for å ha holdt lidenskapene sine i sjakk helt til nå, tenkte han. – Får håpe guttungen drikker med måte i morgen, så jenta får NOE ut av bryllupsnatta, iallfall!

OG BRYLLUPSDAGEN kunne ikke ha blitt bedre, hva været angikk. Brudgommen hadde nok vært på utdrikningslag kvelden før, i likhet med de fleste av gjestene, og stemningen var høy allerede i kirken. Brudgommen sto ved alteret og tok imot tilrop og kommentarer med et stort bredt glis da Egil kom anstigende med en blussende Elena ved armen. – Han mangler bare glasset i handa, tenkte Egil, men sønnen var såvidt stødig nok på bena til ikke å sjangle. Presten så nok mistenksomt på ham da han gikk i gang med ritualet, men Bent strammet seg kraftig opp, og med litt velvilje ga han en brukbar imitasjon av en – noenlunde edru person. På spørsmålene fra presten, kom det et svakt – ja – fra Elena, samt et – javisst, klart det! fra brudgommen.

Gjestene besto av noen få av Egils nærmeste venner – med ektefeller, men de fleste var Bents kamerater, partyløver og muntre ranglefanter som han selv – av begge kjønn – pluss to-tre venninner av bruden. De flokket seg rundt brudeparet da den korte seremonien var over, og Elena ble kysset og klemt og – ja, befølt – av alle de oppstemte og halvfulle vennene til brudgommen.

Middagen ble en lystig affære, kanskje litt i lystigste laget, egentlig. Egil holdt en kort, men munter tale til bruden og ønsket henne velkommen i familien. Han var glad for at han hadde gjort den kort, for sønnen kom stadig med snøvlete kommentarer – jævlig godt sagt, fatter’n! – hørte dere den, eller? – selv om Egil tvilte sterkt på om han selv oppfattet særlig mye av poengene. Men Elena strålte takknemlig mot ham og la hånden på armen hans da han var ferdig. Alle klappet og skålte for bruden, og glassene ble fort fylt opp av de innleide servitørene – og nesten like fort tømt igjen.

Han hadde leid inn en trio for anledningen, og da de spilte opp til dans, utba svigerfar seg en dans med bruden. Hun hadde drukket bare ett lite glass vin under middagen, hadde han merket seg. Elena lente seg inn mot ham og hvisket bekymret. – Bent er ganske full allerede, pappa! Hvordan skal dette gå?

Egil hadde fått i seg noen glass, han også, men visste han måtte holde seg edru, så han hadde holdt igjen så godt han kunne. Dessverre klarte han ikke å hindre at pikken hans reagerte på den yppige unge kroppen som lå inntil hans. – Du får få ham ut på dansegolvet, jenta mi, mumlet han ned i øret hennes. – Han kan ikke drikke mens dere danser, ihvertfall.

Elena nikket, holdt opp den lange kjolen med en hånd og strakte den andre ut etter ektemannen, som satt og skrålte og skålte med et par kamerater. – Kom, Bent, la oss danse, ba hun.
Hennes nyslåtte ektemann reiste seg vaklende, men det var tydelig – selv for ham – at han ikke egnet seg på dansegolvet. Etter et par vaklende trinn, der han hang over skulderen til Elena, som fortvilet prøvde å holde ham oppe, kom et par av kameratene og hjalp ham ned i en stol. Olle, hans svenske kamerat fra jobben, var rød og glinsende i ansiktet og gliste bredt: – Han dansar inte, han väntar tills knullandet börjar, skrattet han, og flere av drikkebrødrene hylte av latter. – Du får overta du, gammer’n, snøvlet Erik, som var forlover, og slo Egil på skulderen.

Elena så på ham med tårene glinsende i øyekroken, og Egil forbarmet seg over henne. Hun la armen på skulderen hans, han la armen rundt det slanke livet hennes, og trioen satte i med en langsom vals.

– «Se, der danser bestefar, se for en stil han har!» lød det fra den skrålende gjengen. – «- – – se, vilken kuk han har – – – » kom det, litt utydelig fra Olle, og Egil rykket til – men kom til at de umulig kunne se at han hadde en begynnende reisning, som måtte føles tydelig mot Elenas stramme mage. Men hun lot seg ikke merke med det, bare fortsatte å hvile hodet mot skulderen hans. De blanke tårestripene på kinnene hennes fortalte ham at hun hadde vanskeligheter med å beherske seg, så han førte henne forsiktig forbi den støyende forsamlingen og inn i sideværelset, der det satt noen av hans egne venner, to middelaldrende ektepar.

– Se, der har vi den lykkelige bruden, jo! smilte Henrik, mens Anita straks oppdaget det tårevåte ansiktet og tok seg moderlig og omsorgsfullt av henne. Utenfor døra skrålte halvfulle stemmer, mens trioen spilte rock for halvveis døve ører. – Jaja, ungdommen morer seg, sukket Egil, mens han så medfølende på sin nye svigerdatter. – Sannelig er det godt vi ikke har sånt tre dagers bryllup lenger, slik de hadde i gamle dager.

Noen gløttet på døra, og et rødt, glinsende fjes viste seg i døråpningen. – ELENAAAA, snøvlet han, Arild het han visst – vi vil se BRUUUUUDEN danse, hikket han. – Bruden er trett, Arild, sa Egil bestemt. – Du finner sikkert ei annen jente å danse med. Han lukket døra.

Resten av kvelden ble de sittende i den lille salongen og småprate hyggelig, selv om Elena ikke bidro så mye. Hun hadde flyttet seg fra Anitas moderlige favn og satt nå ved siden av sin nye svigerfar, som av og til la armen faderlig rundt skuldrene hennes og klemte henne.

Anita og Henrik takket for seg ved midnatt og forsvant. Håkon og Marit gikk like etterpå. Egil hadde leid det lille orkesteret til klokka to om natta, men da klokka nærmet seg halv ett og han tok seg en tur ut i festlokalet, var det ikke mange gjester igjen, og ihvertfall ingen som verken danset eller hørte på musikken. De tre som var igjen, var faktisk nettopp i ferd med å stable seg på bena og vakle mot utgangen. Ved å støtte hverandre, fikk de det til på et vis. De la ikke engang merke til Egil. Han hørte en bilmotor utenfor, så de hadde vel ringt etter en sjåfør eller en taxi.

Egil nikket til bandlederen at de bare kunne pakke sammen, deretter så han seg om etter den lykkelige brudgommen. Han fant ham bak en sofa, bevisstløs, pustende med åpen munn, så han var ihvertfall i live.

Nå hadde også Elena kommet til, og hun brast i gråt ved det sørgelige synet. – Ta det med ro, jenta mi, han er på bena igjen i morgen en gang, trøstet Egil, mens han bukserte sønnen opp i en slags sittestilling, slik at han kunne få inn et brannmannsløft på ham. Elena hjalp ham så han fikk den slappe kroppen opp på skuldrene, deretter gikk det greit å bære ham opp i annen etasje, der han for anledningen hadde stilt sitt eget soveværelse til disposisjon for brudeparet på bryllupsnatta.

Han dumpet ham ned på den brede dobbeltsenga og fikk lirket av ham skoene. Så prøvde han å riste liv i sønnen, men visste av erfaring at det var helt nytteløst. – Han pleier å sove til klokka tolv dagen etter, forklarte han for Elena. – Ingenting kan vekke ham før det. Jeg har prøvd.

Elena hikstet litt og tørket seg i øynene. – La oss få av ham den fine dressen iallfall, snufset hun, og ved felles anstrengelser fikk de kledd av ham og la ham under et lett teppe – noe mer var ikke nødvendig på denne årstida.

Hun hadde tatt av seg de hvite, høyhælte skoene, og plutselig virket hun som ei lita jente ved siden av den kraftige svigerfaren. Han kikket ned i de blå øynene, som ikke var tårevåte lenger, men blanke og lengselsfulle. Et blaff av begjær steg opp i ham da han lot blikket gli litt lengre ned og så den svulmende kløften mellom de fulle brystene. Brudekjolen føyde seg som et hanskeskinn etter den vakre kroppen.
Han strøk henne ømt over kinnet, det blå blikket slapp ham ikke, og han kjente han ble trukket ned mot den halvåpne, fuktige munnen, selv uten at hun rørte ved ham. Det var tredje gangen han kysset henne, og denne gangen følte han tungespissen hennes, den møtte hans egen, kilte og roterte, igjen sank den faste unge kroppen inn mot hans, og også denne gangen visste han at hun følte opphisselsen hans uten å trekke seg unna.

De store hendene hans la seg mykt på de bare skuldrene, han kjærtegnet dem, følte henne synke tyngre inn mot ham, og med ett VISSTE han – – han torde ikke engang fullføre tanken, men det svimlet for ham og han kjente at hjertet begynte å hamre vilt. Langsomt og motvillig frigjorde han munnen fra hennes og hvisket i det lille, rosa, velformede øret: – La meg hjelpe deg av med den flotte brudekjolen, jenta mi!

Elena smilte drømmende opp mot ham. – Jeg har glemt å takke deg for den også – pappa! Så snudde hun ryggen mot ham og ventet.

Egil lot hendene hvile på de hvite skuldrene i enda noen lange sekunder, mens han konstaterte at hun var nesten like vakker og tiltrekkende bakfra. Den slanke ryggen smalnet symmetrisk ned mot mykt svungne hofter, ikke altfor brede, enden var akkurat så full og fristende som en toppmodell kunne ønske seg, og nedenfor foldet den nederste delen av kjolen seg ut i en perfekt klokkeform.

Varsomt løsnet han den lille hekten øverst og tok tak i glidelåsen. – For et absolutt vidunder av en kvinne du er, Elena! hvisket han i øret hennes før han kysset den smale nakken ømt og dvelende, så hun kniste og vred litt på seg. – Ååååhh, du kiiiler, pappa! fniste hun, så trakk hun pusten i et lite gisp da hun hørte den rutsjende lyden av glidelåsen som blottla den nakne ryggen hennes helt ned til de små, hvite, stramtsittende trusene.
Egil bøyde seg uten å slippe taket i kjolen, så henne løfte føttene og skritte ut av den. Han ristet den lett, så tok han et par skritt og la den pent over en stolrygg og snudde seg mot henne igjen. Hans unge svigerdatter hadde ikke beveget seg en centimeter. De blå øynene var festet på ansiktet hans, de fulle, nakne brystene stirret på ham med svulne, rosa brystvorter. Fremdeles hadde hun på seg de lange, hvite strømpene, en minimal strømpeholder og diminutive, hvite truser. Kløften hennes og den mørkeblonde hårveksten skinte tydelig gjennom.

Han drakk inn det hissende, fristende og yndige synet, så tok han de par skrittene mellom dem inntil han sto bare noen centimeter fra henne. Fremdeles sa hun ingenting, rørte seg ikke heller, bare så på ham med det intense, blå blikket, som han nå våget å tolke som forventningsfullt.

Stumt knelte han foran henne, strakte langsomt hånden fram og hektet løs den høyre strømpen. Så rullet han den langsomt nedover det formfullendte, slanke benet til hun løftet foten og han kunne ta den helt av. Deretter gjorde han det samme med den andre.
Strømpestroppene satt innenfor trusene, han trakk dem fri, deretter hektet han av henne den lille hvite strømpeholderen og reiste seg. Så glattet han ut de lange strømpene, gikk deretter bort og la de små plaggene på stolen ved siden av kjolen.

Da han snudde seg igjen, hadde hun fremdeles ikke rørt seg av flekken. Nå var det kommet noen røde flekker i kinnene hennes, og han kunne tydelig se at hun pustet fortere og heftigere. Han så på henne, druknet seg i det blå blikket hennes, så henne svelge, så at tungespissen smatt fram og fuktet leppene.

Igjen knelte han foran henne. I noen lange sekunder bare sto han der på kne, med ansiktet bare noen centimeter fra det siste, lille plagget, som snart skulle forsvinne, det også – og med blikket fokusert på den vesle, lyse trekanten innenfor. Sekundene måtte ha virket som en evighet på henne, for da han la hendene mykt på utsiden av lårene hennes, hørte han et lite gispende klynk, og hendene hennes la seg på hodet hans, ikke for å skyve ham bort, men med tause, kjærtegnende strøk.
Da hadde fingrene hans nådd den stramme truselinningen, han smatt tomlene såvidt innenfor og lot dem gli rundt til den stramme, faste rumpa, hørte henne gispe igjen, idet han langsomt og ertende trakk det vesle plagget nedover.
Litt av den mykt krøllete hårveksten kom til syne, og han stanset avkledningen – eller avdukingen, tenkte han med et indre smil – for å kile henne lett på venusberget og for å la en finger gli lett langs den fremdeles trusekledde kløften. Nå kom det et nytt kjælent klynk, de små hendene krafset i håret hans, og han trakk endelig det lille plagget helt av henne. For siste gang den natten skrittet hun ut av et plagg, så hun sto der i hele sin nakne, jomfruelige prakt.

Langsomt reiste han seg, tårnet over henne, fremdeles fullt påkledd i en ulastelig mørk dress og silkeslips. Hun åpnet munnen halvt, sikker på at han kom til å kysse henne, men til hennes forbauselse løftet han hånden til det kunstferdig oppsatte håret og løsnet en spenne, så den blonde hårmanken fosset nedover de bare skuldrene.

Det som nå skjedde, fikk henne til å utstøte den første forskrekkede lyden siden han begynte å kle av henne. Han tok den spisse hårspennen og stakk seg selv i fingeren, så en tykk, rød blodddråpe svulmet fram. Før den rakk å dryppe på golvteppet, strakte han ut hånden og gned den mot lakenet ved siden av den døddrukne brudgommen. To-tre ganger til gjorde han det samme, så stakk han fingeren i munnen og sugde på den, før han grep en papirserviett og viklet rundt fingeren.

Nå først så han rett på henne, smilte et litt uskikkelig smil, så la han armene rundt den nakne kroppen og kysset henne – grådig, grundig – og lenge. Hun slo armene rundt ham og trykket hele seg inn mot dressen hans, og selv om stoffet var av fineste kvalitet, føltes det grovt mot de strittende, hovne, følsomme brystvortene hennes.

Det var han som først frigjorde seg, så mumlet han inn i den hikstende munnen hennes: – En brud har krav på sin bryllupsnatt! Dermed løftet han henne opp, og mens hun kniste og klemte rundt halsen hans, bar han den nakne bruden ut av «brudesuiten», gjennom gangen og inn på et av gjesterommene, der han for lenge siden hadde redd opp til seg selv.
Da han la henne ned på det kjølige, hvite lakenet, var det som om hun plutselig kom til seg selv og spratt opp igjen. I et blaff av skuffelse var han sikker på at hun angret på det hun var i ferd med å gjøre, men det hun gjorde, var å gripe hånden hans og ta bort servietten. – Har du noe sårplaster? spurte hun åndeløst. – Ja, – mm – i medisinskapet på badet, stammet han, – men det er ikke noe å bry seg om, Elena! De siste ordene ropte han lavt etter den vrikkende, nakne rumpa hennes, som forsvant inn på baderommet.

Hun var raskt tilbake med plaster og en liten saks – til og med noe sårpulver hadde hun funnet. Hun arbeidet raskt og beundringsverdig effektivt, og i løpet av få strakser hadde han en liten bandasje på fingertuppen. – Sånn, kniste hun. – Vi behøver jo ikke få noe unødvendig blod på dette lakenet også. – Unødvendig? – han så spørrende på henne, – jeg tenkte bare at – –
Elena la fingeren mykt på munnen hans. – Ja, jeg vet hva du tenkte, men – selv om jeg aldri har hatt en mann – på den måten, så er jeg ikke jomfru – sånn teknisk sett, altså. Hun kniste og rødmet. – Jeg har lekt med meg selv siden jeg var tolv, så den møydommen er det nok ingenting igjen av!

Egil smilte lettet. – Det var godt å høre. Da skal vi få det riktig deilig sammen i natt! Han begynte å løsne slipset, men hans nye svigerdatter stanset ham. – Nei, nå er det min tur! smilte hun – og selv om hun aldri hadde kledd av en mann før heller, viste hun seg riktig netthendt. De små fingrene kilte brystkassen hans mens hun langsomt åpnet knapp etter knapp, og han gispet da hun la ansiktet tett inntil og kysset og småslikket brystvortene så det gikk hete ilninger gjennom ham.

– Elena! stønnet han hest og kjærtegnet de lyse lokkene hennes. Han bare måtte bøye seg ned og kysse henne sultent, igjen og igjen, og hun møtte tungen hans ivrig, mens fingrene hennes fortsatte å arbeide, nå med beltespennen, og snart trakk hun pusten heftig inn, da den rispende lyden fra glidelåsen fikk buksene hans til å gli ned og legge seg i en haug på golvet.

Nå var det hans tur til å løfte føttene, og Elena sank ned på kne og fjernet de tynne svarte sokkene, en etter en. Deretter slikket hun på tærne hans så det kilte opp gjennom hele kroppen hans, og han gispet navnet hennes igjen. – Elena! – du gjør meg gal! stønnet han, og lemmet hans var så stort og stivt som det aldri hadde vært før – slik føltes det, iallfall.

Da hun løftet ansiktet, fremdeles knelende, hadde pikken hans sprengt seg vei ut gjennom åpningen i boksershortsen, og det hissig røde, enøyde, glinsende glatte hodet stirret henne lengselsfullt i ansiktet. Svigerdatteren hans gjorde store øyne. – Åhhh, mamma! hikstet hun. – Jeg – jeg visste den ville være stor, men den er jo – diiiiiiiger! Åhhhh – pappa!

Egil strøk henne ømt over håret og smilte ned i det forskrekkede unge ansiktet. – Ikke vær redd, jenta mi – jeg har lovt deg en deilig bryllupsnatt, og det skal du få! Men han så at hun ikke var redd, og allerede mens han snakket, følte han at de små, nette fingrene smøg seg mykt og kjærtegnende rundt det tykke skaftet.

Han trakk henne opp på føttene for å kysse henne, og hun beholdt grepet rundt pikken hans mens tungene lekte sisten med hverandre. – Jeg er ikke redd, pappa! hvisket hun mot munnen hans. – Synes du at jeg er fæl hvis jeg sier at – allerede da du klemte meg første gangen – og jeg kjente den mot magen min, da – da ønsket jeg å kjenne den – inni meg!

De store nevene hans gled ned til de struttende rumpeballene og klemte dem, fast, mykt og kjælende. – Jeg kunne aldri tenke på deg som fæl, skjønne Elena, mumlet han. – Jeg følte det akkurat på samme måten! Jeg har drømt om dette her hver dag – og hver natt i disse ukene vi har jobbet sammen!

– Åååååhhh, jeg også! hikstet hun, mens hun strevet frenetisk for å få dyttet lemmet hans tilbake gjennom åpningen, slik at hun kunne få av ham det siste plagget. – Hjelp meg litt da! peste hun opphisset, nå som de kjælende hendene hadde begynt å undersøke, kjærtegne og klemme på de praktfulle brystene hennes.

– Nei, såpass må ei jente kunne klare, ertet svigerfaren hennes. – hvis hun vil ha pikk, må hun kunne pakke den ut også! Hun kunne ikke bare seg for å knise. – Men den er jo så svææææær! klynket hun, og i det samme kom hun på at snart skulle den inn i den vesle, ubrukte åpningen hennes.

Da den endelig slapp fri, gispet hun med store øyne, og slo hånden for munnen i en blanding av kriblende opphisselse og skrekkblandet fryd. – Er alt det til MEG? kniste hun da hun hadde fått trukket boksershortsen halvveis ned på lårene. Hun kunne ikke rive blikket løs fra den, selv da plagget var helt nede og han løftet føttene for å skritte ut av det. Den rosa tungespissen kom ut og fuktet leppene med en litt nervøs bevegelse.

– Sånne har jeg bare sett på Internett! fniste hun, mens fingrene hennes krøp langsomt, nesten ærbødig oppover de muskuløse lårene inntil de støtte på det kneisende lemmet igjen. – Dette også, smilte hun, idet fingrene hennes lukket seg om skaftet og bøyde det nedover, så hun kunne legge leppene mykt rundt spissen.

Egil stønnet høyt da den vakre, uerfarne munnen lukket seg rundt pikkhodet hans og gled nedover, inntil det støtte mot baksiden av munnhulen hennes. Først da trakk hun seg tilbake, så gjentok hun bevegelsen, langsomt og nytende, og til og med den lille tungespissen begynte å bli aktiv.

Han hadde blitt sugd flere ganger enn han kunne huske, men ingen hadde framkalt en så intens nytelse som denne attenåringen – hun som nylig var blitt hans svigerdatter, og som nå knelte naken foran ham og gjorde sitt beste for å hisse ham opp så mye som mulig. Det ble så intenst at allerede etter et minutt eller så avbrøt han henne, mens han stønnet hest: – ikke mer, Elena, jeg holder det ikke ut – – dermed grep han henne i skuldrene, dro henne opp på føttene og kysset henne, vilt, grådig og krevende – før han varsomt skjøv henne bakover, til bena hennes støtte mot sengekanten og hun måtte la seg falle ovrende på det hvite lakenet. Hun hvinte forskrekket, og stønnet overgivent da han utnyttet de lett sprikende bena hennes, og begravde tungen i den allerede drivvåte sprekken.

– Dette har du vel også sett på Internett? mumlet han inn mellom de slanke, glatte lårene hennes. – ååååååhhhh, jaaaaaa, klynket hun og rev ham i håret – men jeg er sikker på at – ååååhhhh – at du er myyyyyyye flinkere enn noen av – DEEEEEM! hylte hun plutselig til da leppene hans lukket seg om den strittende klitorisknoppen og sugde ivrig på den. – ÅÅÅÅÅHHH! hylte hun igjen og spente hoftene i bue, igjen og igjen. Raskt formet han tungespissen til en sylinder og lot den gli fram og tilbake i den varme, klissvåte åpningen hennes, så hun ulte av kåthet og strammet lårene rundt hodet hans så han nesten ikke kunne røre seg.

Andpusten og rød i ansiktet fikk han til slutt frigjort seg og strakte seg opp for å kysse og suge de oppadstrebende, spente brystene. Men hun dro ham frenetisk i hodet, trakk ansiktet ham opp og moste leppene mot hans, mens hun hulket inn i munnen hans: – Ta meg, vær så snill, ta meg – nååååååååååå-åhhhhh! Det gikk for meg – så deilig! – men nå MÅÅÅÅÅÅ du knulle meg!

Han ville gjerne ha unt henne et mye lengre forspill, men hun var åpenbart så kåt og opphisset nå at hun var mer enn klar. Da han gled opp over den deilige kroppen, lot han det stive lemme gli langs låret hennes, og da han kysset henne, hulket hun inn i munnen hans og famlet etter pikken hans med den ene hånden. Hun prøvde å styre ham inn i seg, men han bare MÅTTE ta seg god tid til å kysse de fulle, myke, halvåpne leppene og kjæle med de faste tenåringsbrystene – det slo ham plutselig – atten år – tenåring! – jomfrubrud!

Han knadde og kjælte med dem så hun ynket og vrikket på seg, stadig med hånden kjælende rundt det stive, pulserende lemmet. Hun protesterte jamrende da det glapp ut av grepet hennes, fordi han akte seg ned og suget de følsomme brystvortene inn i munnen – først den ene – så den andre – så tilbake igjen. – Åååååhhh, du gjør meg gaaaaal! klynket hun og spente hoftene i en inviterende bue, åpnet lårene enda mer, tigget ham med både kropp og stemme.

Men Egil følte at hun hadde krav på en skikkelig, langvarig og dvelende, og samtidig lidenskapelig – bryllupsnatt – særlig siden hun aldri hadde hatt en mann før. Så han la bånd på seg, la begge hendene ømt rundt de fullkomne, oppadstrebende brystene hennes, strøk, knadde og kjælte med dem, samtidig som han overøste de strittende, hovne knoppene med kyss og små ertende bitt, som fikk henne til å hyle og kaste med hodet.

Hun var så vakker når hun lå der og vred seg i sitrende opphisselse at Egil ønsket han hadde et kamera gående – dette bildet, denne scenen skulle han gjerne avspilt igjen og igjen. Nesten ærbødig lot han tungespissen leke seg nedover den unge, skjelvende kroppen, hørte henne klynke i utilfredsstilt begjær, samtidig la han sin egen store, varme hånd mykt på låret hennes, like ovenfor kneet og lot den sirkle seg oppover, med tommelen på den barnemyke innsiden, slik at han nærmet seg hennes «aller helligste» fra to kanter.

Tungespissen bare MÅTTE ta et lite, kilende opphold i den vesle navlegropen, det rykket til i mageskinnet hennes og hun småhylte litt, men han fortsatte langsomt, i små, slikkende sirkler, til han støtte på de forbausende silkemyke hårene som knapt nok dekket venusberget hennes. Da hadde den lekende hånden hans nådd opp dit låret slutter, og tommelfingeren nådde fuktigheten hennes omtrent samtidig med at tungespissen sørget for å legge den sparsomme, blonde hårveksten flatt mot den runde hvelvingen.

Elena stønnert: – ååååhhhh, pappa, jeg – jeg klarer ikke meeeeer – – hun virret med hodet og jamret seg lavt, og det rykket i hoftene, men hun måtte vente i enda noen uendelig lange, nesten pinefullt opphissende minutter, mens munnen hans fråtset i saftene hennes, fingrene hans brettet ut de svulne skamleppene og tungen boret seg rytmisk og ertende i den trange kanalen, inn og ut, inn og ut –og hun spente seg i bue og visste at han bare minnet henne på hva som snart – MEGET snart, håpet hun – ville komme til å skje. Faktisk var hun så opphisset og så nær toppen at så snart han erstattet tungespissen med den ene langfingeren, som han ytterst langsomt lot gli inn så langt den rakk – så skrek hun høyt og klagende, spente seg i bue og hikstet – ååååå, åååååhhh – pappa – det – det gååååååår – – – igjeeeeennnn – – –

Og etter enda noen heftige rykninger og klynkende stønn falt hun sammen på lakenet med lukkede øyne, mens pusten gikk i små, hivende hikst. Da lente han seg inn over henne, kysset øyelokkene hennes til det blå blikket møtte hans og han kysset henne igjen, ømt, varmt, men stadig mere krevende, og hun kjente at han kom inn mellom lårene hennes og at det brennvarme lemmet gled langs den myke innsiden av hennes høyre lår – nå var han bare få centimeter fra den dryppende våte åpningen – –

Han var såpass mye høyere enn henne at han måtte slippe munnen hennes, og samtidig famlet Elena etter det stive lemmet og presset det inn mellom de sultne skamleppene. – Å JAAAAA – endeliiiiiiiig! hikstet hun, og igjen spente hun hoftene i bue, følte ham glippe innenfor – et nytt jublende JAAAA – ahhh – og han var halvveis inni henne. Elena ønsket ham velkommen med et vellystig stønn som kom langt nede fra halsen, og de slanke, men smidige hoftene spente seg, slik at han øyeblikkelig gled til bunns i henne. Hun åpnet øynene, så rett på ham, og et strålende smil bredte seg over det vakre ansiktet. Fitta hennes klemte fast rundt den mektige inntrengeren, og hun hvisket: – Akkurat SÅNN har jeg ønsket meg det – akkurat sånn!

Han bøyde ansiktet ned til henne, leppene deres møttes igjen, og hoftene begynte å arbeide i et samspill som om de to var årelange elskere. Som av seg selv gled de varme, slanke lårene rundt ham og føttene koblet seg sammen bak ryggen hans. Det var som om den unge kroppen fortalte ham at «her vil jeg være».

Som i drømme hørte han de myke klaskene fra kropp mot kropp, og lenge var det ingen andre lyder å høre, bortsett fra små stønn, jublende klynk og utrop fra Elenas halvåpne, hikstende munn. – Åååååhhh Egil, nå – nå – nå går det for meg – igjeeeen! – – pustet hun hett i øret hans, og denne gangen var han inni henne, denne gangen følte han hvordan den unge, våte musa strammet og klemte omkring ham i små rykkende spasmer, men han holdt imot så godt han kunne, for han ønsket at det skulle bli en lang natt, fylt av het og deilig elskov.

Det ble det også, – da dagen grydde, satt hun i ridestilling over ham, det blonde håret falt i en glitrende foss rundt det rødmende ansiktet, og da hun gispet: – åååååå, mammaaaa – enda en gang – ååååååhhhh, kom – kom i meg, Egil – elskede – nå-nå-nåååååååå – da spente han seg opp mot henne og sprøytet i henne for tredje gang, og hun hikstet i ekstase: – nå-nå-nå – – klarer jeg ikke – meeeer, jeg døøøøøør! – åååhhhh – jeg – jeg eeeeelsker deg! – så falt hun sammen som en klut over ham, og trakk pusten i gispende hikst.

I noen lange minutter lå han under henne og strøk henne ømt og kjærlig over ryggen og håret, mens han kjente at sæden piplet ut langs lemmet hans, som fremdeles var stivt, men ikke så hardt og sprengende lenger. Han kjærtegnet den nydelige, faste enden hennes, og tenkte på – hun hadde kalt ham «Egil» flere ganger under høydepunktene sine – gått fra «pappa» til «Egil», og han lurte på om det betydde noe, eller om det bare var ubevisste utbrudd i ekstasens opphissede hete.

Endelig løftet hun hodet og smilte, matt, mett og tilfreds – håpet han. Hun løftet kroppen så det glatte, halvstive lemmet glapp ut, og kniste: – Hva er klokka, tror du?

Det sto en vekkeklokke på nattbordet, tallene lyste grønt i det svake morgenlyset. – Halv fem.

Hun kniste igjen. – Åååhhhh, da har denne vidunderlige fælingen vært inni meg i – over tre og en halv time, jo!
Egil smilte ømt til henne. – Vi har da hvilt litt innimellom, vet du. Elena møtte blikket hans, det glitret av morskap i øynene hennes. – Jada, men selv når vi har hvilt, har du vært inni meg, så!

Plutselig hoppet hun ut av senga, det glinset vått langs lårene hennes, men nå var det kommet et nytt uttrykk i de vakre, blå øynene. – Hvor har du rene lakener, Egil?

– Ikke tenk på det, vennen min, det ordner jeg senere. Hun ristet bestemt på hodet. – Jeg mener ikke her, jeg vil skifte det blodige lakenet – der inne! Hun gjorde et kast med hodet.

Egil stusset. – Men – hvorfor det, da?
– Det skal jeg forklare senere, bare vis meg hvor du har rene lakener, er du snill.

Han ga etter, og uten en tråd på kroppen gikk de begge ut i gangen, der han viste henne lintøyskapet. Fort grep hun et laken og skyndte seg inn i det soverommet der brudgommen fremdeles lå og snorket. – Hjelp meg litt, er du snill! hvisket hun.

Senga hadde heldigvis to atskilte madrasser, og Elena var utrolig netthendt. På ett-to-tre hadde hun røsket av det gamle, lagt på det nye og brettet kantene innunder, mye mer effektivt enn Egil noen gang hadde klart. Så tok hun det flekkede lakenet og så spørrende på Egil. – Vaskemaskinen?

Egil vinket henne med seg, og de gikk – fremdeles nakne – ned i vaskerommet, der lakenet ble lagt i skittentøykurven. – Jeg vasker i morgen, for nå har det blitt endel, forsikret Egil med lav stemme. – Men hvorfor – – ?

Hun la fingeren på munnen hans og smilte. – Senere. Jeg skal forklare alt senere.

Han lot henne gå først opp trappa til annen etasje, og nok en gang – og uten begjærlige lyster denne gangen – beundret han den unge, velskapte kroppen hennes, det lyse håret, som falt så naturlig og viltert over skuldrene, det fengslende blå blikket, som hun sendte over skulderen til ham. For ei jente! tenkte han – nok en gang misunnelig på den heldige sønnen sin. Riktignok hadde han snytt ham for møydommen hennes, men Bent hadde hatt sengekos med såpass mange jenter i sitt 26-årige liv at Egil ikke syntes det minste synd på ham.

Oppe i annen etasje snudde Elena ansiktet til ham, la armene om halsen hans og kysset ham, ømt, men ikke spesielt lidenskapelig. – Nå går vi og dusjer, smilte hun, – men ingen elskovskunster på badet, takk!

Det ble det ikke, heller, men det var nære på. Egil insisterte på å bade henne og sjamponere det viltre håret, og mens han såpet henne grundig inn og masserte de faste brystene, hørte han henne sukke fornøyd og merket at knoppene reiste seg. Og da han vasket henne grundig mellom bena, ynket hun seg litt, skjøt riktignok hoftene fram, men kurret kjælent – — ååååhh, din stygging, der er jeg blitt aldeles sår og øm nå!

Men hun smilte og kysset ham, og senere, da hun vasket pikken hans, kysset hun den også, men sluttet da den begynte å reise hodet. – Å nei du, slemmingen – nå blir det ikke noe mere mus på deg på en laaaaaaang stund! fniste hun. – Skjønt – jeg vet jo ikke hvor mange – reserveløsninger – pappa’n din har på lager! lo hun og klappet det halvvåkne lemmet. – Nei, sånne er det dårlig med for tida, smilte Egil, – så han får vel melde seg arbeidsledig en stund, da.

Elena hadde tatt med seg en bag med hverdagsklær, og nå kledde hun raskt på seg. Bent sto litt tvilrådig ved siden av henne og så henne børste det nydelige håret sitt. Hun kastet et raskt blikk på den nakne kroppen hans og smilte ertende. – Jeg sa jo at det ikke blir noe ungjentemus på en stund, kniste hun. – Kjører du meg inn til byen, er du snill?

– Gjerne – men – på denne tida av døgnet? Klokka er ikke mer enn fem.

– Jeg vet det. Det er noe jeg må ordne – og det er ikke avhengig av åpne butikker. Dessuten er det søndag.

Egil trakk på skuldrene. – Greit det, Elena. Vi kan dra om fem minutter, om du vil.

På vei innover mot byen la han merke til at – den nye, skinnende gullringen manglet på fingeren hennes. Han åpnet munnen for å spørre, men tok seg i det. Da han kikket bort på henne, satt hun og så ut av sidevinduet og det var tydelig at hun satt i helt egne tanker. Han lukket munnen igjen, og de kjørte videre i taushet.

Da de nærmet seg, spurte han: – Hvor vil du at jeg skal kjøre deg hen?- Til Bents leilighet, svarte hun. Ikke – «til VÅR leilighet» – tenkte Egil, men han sa fremdeles ikke noe.

Oppe i den lille leiligheten fant hun fram en stor koffert og et par bærevesker. Raskt plukket hun sammen noen klær, pyntegjenstander og en god del andre småting. Kofferten og veskene ble stappfulle, og hun fant fram en søppelsekk som hun puttet resten oppi og knyttet igjen.

– Hjelper du meg å bære dette ned i bilen, er du snill?

– Hvor vil du hen med det, da?

– Til hybelen som jeg deler med venninna mi. Hun så at han ville si noe, og fort la hun til: – Jeg skal forklare deg alt sammen når vi kommer dit. Venninna mi er på tur med kjæresten og kommer ikke igjen på en uke.

Det var jo ikke lenge siden Elena hadde overnattet der, så det luktet ikke innestengt. Likevel åpnet hun et vindu for å lufte, mens hun raskt og effektivt – makan til ryddig jente! tenkte Egil – satte tingene sine på plass. Deretter slapp hun seg ned i sofaen og pustet ut. Egil satte seg tvers overfor henne. Det var kommet et nytt uttrykk i ansiktet hennes, et han ikke helt kunne plassere, men som han ikke kunne huske å ha sett før. Elena la hånden på bordet og sprikte med fingrene.

– Du har sikkert lagt merke til at jeg har tatt av meg ringen? Egil nikket. Hun smilte litt skjelmsk. – Det gjorde jeg faktisk litt før du hjalp meg av med brudekjolen. Det intense, blå blikket traff ham igjen, og en myk sødme rislet igjennom ham.

– Allerede da visste jeg at den ville forbli av – at jeg hadde begått en stor feil. Hun trakk pusten dypt, så møttes blikkene deres igjen. – Selv om du IKKE hadde – kledd av meg, altså om du bare hadde gitt meg et kyss på panna, sagt godnatt og trukket deg tilbake, altså – selv om jeg fremdeles hadde vært jomfru her jeg sitter, så ville jeg ha gjort akkurat det samme i dag som det vi nettopp har gjort.

Egil visste ikke riktig hva han skulle si, så han forble taus. Elena fortsatte: – I løpet av disse ukene som – som vi samarbeidet om dette bryllupet, Egil, så gikk det mer og mer opp for meg at – det var helt feil, alt sammen. Sønnen din – Bent – han er en veldig sjarmerende kar, han er populær, han er – karismatisk, som det heter, og jeg tror til og med han er flink i jobben sin, men – for det første elsker jeg ham ikke, og for det andre er han ikke skikkelig voksen ennå.

Hun smilte. – Det er selvsagt ikke jeg heller, men jeg har blitt mye mer voksen bare på disse få ukene, Egil. Jeg aner ikke hva som ligger foran meg, men – det blir ikke som din svigerdatter, ihvertfall. Og – nå rødmet hun, – nå som ekteskapet ikke er «fullbyrdet», som det heter, så er det vel ikke gyldig heller? – er det ikke så?

Egil ristet smilende på hodet. – Dessverre tror jeg ikke det er så enkelt, Elena. Såvidt jeg vet, gjelder den regelen i den katolske kirken, men det er ikke gjeldende norsk lov. Dere ER nok lovformelig gift, inntil du eventuelt søker om skilsmisse – eller først separasjon. Og – jeg tror det tar et år, Elena. Men jeg er rimelig sikker på at – hvis du søker separasjon og dere bor hver for dere – altså har forskjellig adresse i minst ett år – da er skilsmissen gyldig.

Elena nikket. – Greit, da bare gjør jeg det. Jeg – gruer meg litt for å fortelle det til Bent, men – egentlig tror jeg ikke han elsker meg noe mer enn jeg gjør ham. Hun smilte, litt vemodig, syntes Egil.

– Jeg vet at jeg er – pen og sånn – det har jeg hørt ofte nok – av gutter som ville – innenfor trusene mine, så – for Bent er jeg et slags – trofé, tror jeg nok – og omtrent sånn tenkte vel unge og dumme jeg også da jeg sa ja – jeg var SÅÅÅÅ stolt over at den kjekke, populære gutten brøt med kjæresten sin for å fri til meg.

Nå pustet hun lettet ut og så på Egil igjen. – Det er altså ikke DU som er skyld i at – at dette ekteskapet ikke blir noe av, selv om jeg innrømmer at jeg ble – er – litt – hun stammet og rødmet enda mer – altså, jeg BLE forelska i deg, men jeg prøvde å – ikke tenke på det – undertrykke det, liksom.

Egil reiste seg og satte seg ved siden av henne i sofaen. Han tok hendene hennes, følte at han rødmet som en tenåring, han også. – Da jeg tok deg i hånden den første gangen, Elena, da jeg så de – fiolblå øynene dine, da falt jeg pladask. Det var ikke bare utseendet ditt, heller – selv om jeg tenkte – for et passende navn hun har! Elena kniste. – Hver dag siden har hjertet mitt banket fortere når jeg så de smilende øynene dine. Og du har helt rett, Elena – det er som om jeg har sett deg bli – mere voksen for – nesten for hver dag– men jeg tenkte: – nå ser hun fram mot ekteskapet og alt det fører med seg, så derfor modnes hun også. Kanskje det høres dumt ut fra en mann som er – nesten tretti år eldre, men – jeg elsker deg, jenta mi!

Elena kastet seg om halsen hans og hulket inn mot brystet: – Jeg elsker deg også – elsker deg – det stemmer altså, at det KAN skje, dette med «kjærlighet ved første blikk». Hun løftet et tårevått ansikt. – Var det sånn med – den første kona di også?

Han ristet bestemt på hodet. – Ikke i det hele tatt. Vi var venner – lenge, så ble hun gravid, og så – ja, vi likte hverandre godt og det var praktisk at vi giftet oss. Vi er forresten venner fremdeles, selv om hun har funnet seg en annen forlengst. Men – forholdet vårt var noe helt annet – helt forskjellig. Han smålo. – Pussig igrunnen – først NÅ opplever jeg det som – som jeg burde ha følt og opplevd for – ja for tjue-tretti år siden.

Elena kysset ham lidenskapelig. – Jeg er SÅ glad for at du opplever det for første gang – med MEG! Hun lo høyt. – Det er som – som om det synger inni meg, jeg har nok vært forelska før også, men aldri, aldri, aldri – sånn som nå! Hun kysset ham igjen, og denne gangen ble kysset mer langvarig.

Etter et langt, lidenskapelig minutt frigjorde de litt motvillig leppene fra hverandre og hun la hodet inntil brystet hans. Han strøk henne over det duftende håret, som han selv hadde hjulpet til å sjamponere. Plutselig undertrykte hun en gjesp. – Kan vi gå og sove litt? mumlet hun. Så kikket hun opp på ham og gjorde trutmunn. – Du – stygge grabukk – du tok fra meg skjønnhetssøvnen min, så!

Han kysset henne på nesetippen. – Er det noe du ikke trenger, jenta mi, så er det «skjønnhetssøvn». Jeg tror du er en direkte etterkommer av «kvinnen som sjøsatte tusen skip.»

Hun skakket på hodet og så spørrende på ham. – Eh – hva?

– Du har vel hørt om «skjønne Helena» – eller Elena?

– Jeg har jo hørt uttrykket, men – –

Egil smålo igjen. – OK, vi må langt tilbake i både historien – og mytologien, vesla mi, så det får vi ta en kveld vi koser oss foran peisen. Han reiste seg og strakte ut hånden. – Du har rett, vi trenger en blund på øynene begge to.

Hun reiste seg og hyttet smilende med pekefingeren. – Men ikkeno’ – sengegymnastikk altså. Jeg er både sår og øm – der nede! – Egil løftet hånden høytidelig. – Jeg lover å IKKE gjøre noe som den unge damen ikke vil! Elena kniste igjen. – Bra!

De kledde av seg på hver sin side av senga, og han kunne ikke ta øynene fra henne et sekund. Da hun – langsomt og ertende – trakk av seg det siste, lille plagget og blottet den blonde dusken, sto lemmet hans blodfylt og pulserende foran øynene hennes. De møtte hverandre på midten av madrassen, kysset hverandre sultent, og han la hendene mykt, ømt og varsomt om de deilige fruktene hennes. Uten et ord veltet hun ham over på ryggen og satte seg på ham.
Hun var glatt og våt, og åpen, likevel jamret hun seg da den tykke staken sprengte henne ut og gled til bunns. – Åååååhhhh, du er fææææl, altså! hikstet hun. – Tenk å – pule en – gift kvinne!

Hun kniste uskikkelig, så bøyde hun seg ned over ham, kysset ham mykt og ømt, mens det lange håret falt rundt ansiktene deres som en gjennomsiktig hette. De smidige hoftene begynte å bevege seg – langsomt, nytende og rytmisk, og han fylte hendene med de unge fulle brystene.

Etter bare et par minutter lot hun seg falle forover og pustet ut ved brystet hans. – Jeg eeeeeelsker deg, Egil – jeg eeeeeeeelsker å pule med deg, jeg eeeeeeelsker den store pikken din som passer så perfekt i meg, men – jeg ER altså litt øm, kan vi – ligge sånn som nå, kanskje? Jeg vil gjerne sovne sånn – med deg dypt inni meg. Kan jeg det?
Han kysset henne ømt igjen. – Det er ikke noe jeg heller vil, elskede. Det var første gang han hadde kalt henne det. – Pikken har godt av å hvile, den også – og nå er den trygt parkert i garasjen sin. Han hørte henne knise og strøk henne over ryggen og rumpa. – Sov, elskede, hvisket han. Pussig nok – det føltes riktig å si det også.

DET VAR MOBILTELEFONEN som vekket dem – Egils telefon. Han hadde lagt den på klærne sine ved siden av senga, nå strakte han ut armen og fant den. På displayet så han sønnens navn. Klokka viste kvart over ni. Han gjespet, og følte at Elena løftet hodet. – Hallo, Bent. Alt oppe? Jeg trodde du ville snorke til tolv, ihvertfall?

– Fatter’n, hørtes Bents opphissede stemme, – det har skjedd no’ – no’ fantastisk! Er ‘u med?

– Jeg lytter.

– Fatter’n – de kom på døra mi her – grytidlig – klokka ni eller så! Det lød en litt hes latter. – De holdt på å rive ned huset – vekke hele nabolaget – for jeg sover så tungt, vet du!

– Hvem kom på døra?

– Folk fra jobben – sekretæren til sjefen – med privatsjåfør og greier.

– På søndag? – men du har jo fri i dag – og neste uke også?

– Ikke nå lenger, fatter’n – jeg har fått mitt livs sjanse! Kjempesjanse! Mega- giga-sjanse! En – superoptikjempefantafenomenalistisk gigasjanse!

– Er du blitt direktør i hovedfirmaet, kanskje?

Bent kniste – faktisk! – Ikke helt, fatter’n – ikke ennå, ihvertfall. Men – nå skal du høre. Han som var tiltenkt denne jobben her, han har blitt tatt for bedrag og korrupsjon eller no’ – så da har de valgt ut MEG i stedet – på prøve i tre måneder, riktignok, men –hvis jeg skikker meg bra og gjør en god jobb, – og det har jeg tenkt å gjøre, fatter’n, – så blir jeg prosjektleder for hele sulamitten der nede! Jeg skal jobbe som en hel skokk med bevere, fatter’n, jeg skal sette meg grundig inn i sakene, jeg skal lese hver eneste linje og hvert eneste ord på hvert eneste papir og hver instruks jeg kommer over, jeg skal – .-

Bent gikk tom for pust, og Egil brøt inn. – Hva slags jobb? Hvilket prosjekt? Og hvor er «der nede»?

Sønnen lo opphisset igjen. – Nede i araberland, fatter’n – i Gulfen et sted – et av de smålanda der de vasser til knes i oljepenger, hele gjengen – hovedfirmaet har fått en kjempekontrakt der, som så vidt er kommet i gang – og jeg er påtenkt som prosjektLEDER, fatter’n – riktignok etter ei prøvetid på tre måneder, men – det skal jeg klare, vær sikker!

– Så flott, gutten min. Jeg er stolt av deg.

Bent lo høyt. – Det er ikke ofte du har sagt det, fatter’n – og det er ikke ofte du har hatt grunn til det heller, det er sikkert, men denne sjansen, den skal jeg gripe med begge hender, vær du sikker – og DA kan du få lov å si at du er stolt av meg!

Egil følte et lite stikk av skamfølelse. Elena hvilte fremdeles oppå ham, pikken var fremdeles dypt begravd i musa hennes – vel, kanskje ikke SÅ dypt nå lenger – og siden han hadde koblet inn høyttalerfunksjonen, lyttet hun nå med store, forskrekkede øyne.

Bents stemme hørtes igjen. – Hvor er Elena, forresten? Elena ristet fortvilet på hodet – hun var ikke forberedt på å snakke med ham ennå.

– Hun – hun ville at jeg skulle kjøre henne til hybelen hennes – det var noe hun ville ordne – og – akkurat nå, så – så sover hun faktisk. Elena smilte lettet.

– Flottings, fatter’n, helt glimrende. Da kan DU fortelle henne de glade nyhetene, for hun kommer til å bli helt ute av seg, stakkar, og slikt håndterer du mye bedre enn jeg. Akkurat nå sitter jeg i firmabilen på vei til leiligheten, der skal jeg hente pass og greier og slenge noe i en koffert, og så er det svisj! – av gårde til flyplassen, der venter et PRIVATFLY, fatter’n – en diger sånn luksusjet – på meg og et par andre – og da er neste stoppested – hva er det, karer? – – det hørtes stemmer i bakgrunnen – – Brunei, fatter’n – – der er han sjefen stinn av penger, vet du, og – – okei, fatter’n, jeg legger på nå, så ringer jeg deg når jeg er kommet fram og sånn – ja, og så forklarer du saker og ting for Elena, greit? Ciao, fatter’n, vi snakkes!

Det lød et klikk, og så ble det stille.
Også i senga ble det stille. Begge stirret stumt på hverandre. Så hylte plutselig Elena av fryd, slo armene om nakken hans og kysset ham, med dyp tungeaktivitet, på munnen. De indre musklene strammet seg prøvende rundt det halvstive lemmet, så begynte hun å røre hoftene sakte, først opp og ned, så i små sirkler, mens pikken ble stadig hardere, stivere og større.

Så slapp hun munnen hans og stønnet frydefullt. – Tre måneder! Tre lange måneder, Egil! Da har jeg god tid til å finne ut hvordan jeg skal få fortalt ham det på en pen måte, Hun støtte hoftene helt ned, til han var begravd i henne til roten. De blå øynene gransket ham intenst mens hun beveget seg over ham, av og til sensuelt og mykt, av og til hissig og rykkvis. – Hvor ofte – kan vi – treffes, Egil? stønnet hun. – Hvor ofte – vil du – pule – med meg?

– Hver dag, jenta mi! pustet han, mens hoftene hans spente seg opp mot henne i perfekt harmoni. – Hver dag – og hver natt! Hun kniste frydefullt. – Husk at jeg har – ett år igjen – på videregående, Egil. Hun beveget seg mykere og langsommere inntil hun stanset helt og pustet ut. – Vil du virkelig kjøre hit – hver dag – etter skoletid?

Egil smilte til henne. – Jeg gjør det hvis jeg må, Elena. Men – det ligger faktisk en videregående skole bare noen få kilometer fra der jeg bor. Hvis de har en ledig plass der, så tror jeg vi kan få deg overført, og da kan du bo hjemme hos meg. Faktisk er jeg nesten helt sikker på at det ER ledige plasser. Det er tross alt en del som dropper ut hvert eneste år.

Elena jublet og klemte ham entusiastisk. – Det ville være kjempe- megaflott, Egil! Da kan vi leve som mann og kone. Så ble hun plutselig alvorlig. – Jeg mente det ikke sånn, Egil. Altså – mm – du må ikke føle deg forpliktet til å – leve med meg – sånn permanent, mener jeg. Selv om jeg skulle være gravid, så – så er det mitt ansvar.

Egil så på henne og rynket brynene. – Det er – er det noen sjanse for – for det, da? Elena smilte lurt. – Ja, faktisk. Du skjønner, det var meg som bestemte bryllupsdatoen, og akkurat da var jeg sånn – romantisk og oppe i skyene at jeg tenkte – da kan jeg BÅDE miste jomfrudommen OG bli gravid med det første barnet på selve bryllupsnatta. Helt perfekt – tenkte jeg da. For – i går var det to uker siden den siste mensen, skjønner du.

Hun kniste, kysset ham sultent igjen og begynte å bevege seg. – Jeg har – lest at – kvinner ofte blir – ekstra kåte når – når de har – ehhh – eggløsning – og det tror jeg – stemmer. Nå kiler og kribler det – sånn ekstra – i hele meg. Hun knullet ham stadig heftigere, han møtte henne, kjælte med den vesle, strittende klitten hennes så hun hylte, og litt senere kjente han at hun igjen strammet fittemusklene som i krampe – herregud, Egil! – det gåååååår for meg – igjen – aaaaahhhhhhh – – ååååhhhh, så deilig du er – inni meg – –

Også han kjente at den uutholdelige kriblingen gikk over i rykkende kramper\, og han sprøytet det han hadde igjen av sperma opp i den varme, melkende musa hennes, stønnet sammen med henne, og de klamret seg til hverandre mens orgasmen ebbet ut. – Du er helskjønn, Elena! hvisket han utmattet i øret hennes. – Og jeg skulle virkelig ønske – helt oppriktig – at jeg har gjort deg gravid i natt. Men – han løftet hodet og så inn i de deilige øynene som nå var tett ved hans – da slipper jeg deg ikke så lett ifra meg, må du tro!

Han pustet ut og strøk henne mykt over kinnet. – Selv om du IKKE er gravid, Elena – så skulle jeg ønske at du ble hos meg – også etter videregående – i mange, mange, MANGE år etterpå!

De blå øynene gransket ham nøye. – Mener du at – at du vil ha meg – sånn for bestandig, liksom?

Han lo lavt og kysset henne på nesetippen. – «Sånn for bestandig, liksom» – er et dekkende uttrykk, tror jeg, ja.

Hun sukket, begravde ansiktet i brysthårene hans og klemte seg hardt inntil ham. – Det vil jeg også, Egil – en masse, masse! Vi må bare finne en pen måte å fortelle Bent om det.

DET VISTE SEG at det problemet løste seg, så å si av seg selv. Bent ringte ikke så ofte, men når han gjorde det, ringte han faren og la ut om hvor fint det gikk, at han hadde fått anerkjennelse for jobben han gjorde, hvor godt han tjente, hvor flott han bodde osv. osv. – Hils Elena så mye, da, fatter’n, lød det hver gang, – jeg SKAL ringe henne også, men alt er så hektisk, og jeg vil gjerne ha god tid når jeg snakker med henne. Hils henne så mye.

Etter ca seks uker ringte han, og da var det kommet en ny klang i stemmen hans. Voksnere, mere ettertenksom og bestemt, syntes Egil. – Du fatter’n, begynte han, – dette blir vanskelig, altså. Veeeeldig vanskelig – og du må hjelpe meg. Jeg er kommet til, skjønner du – og dette må du si til henne så pent du kan, fatter’n – jeg er kommet til at det var et slags – hastverksarbeid, det bryllupet vårt. Lite gjennomtenkt, og hun er jo fremdeles bare jentungen, stakkar. Jeg var ikke så voksen at det gjorde noe, jeg heller, fatter’n, det vet du, ikke sant? Både hun og jeg – vi var for unge og umodne – altså – HUN trengte – enten å vente med alt som heter bryllup – eller å finne en voksen og grei kar. Og jeg – jeg trengte også – eller trenger – ei voksen dame, skjønner du, fatter’n. Altfor umoden, jeg og.

Og nå – og her kommer det vanskelige, fatter’n – jeg er redd det kommer til å knuse den stakkars jenta helt, men du får si det så skånsomt som mulig, hva? – du skjønner, fatter’n – nå har jeg truffet nettopp DEN dama!

Bent tok en pause i monologen og lo litt forlegent. – Jeg skal si deg, fatter’n, at jeg er innmari glad for at du er DER og ikke her akkurat nå. Denne dama – altså, du aner ikke hvor lekker hun er, fatter’n. Og voksen. Og verdensvant til tusen. Og fornuftig. Altså, Elena er jo nydelig og sånn, men hun er jo bare en søt jentunge, ikke sant? Audrey er noen år eldre enn meg, fatter’n, så hun ville vært helt perfekt for deg, du ville falt dønn for henne – sikkert hun for deg også, – så derfor er jeg SÅ glad for at du er på den andre sida av kloden – ihvertfall nesten – akkurat nå! Og så er ‘a steinrik, fatter’n, hun er skilt fra en riking og har drøssevis av millioner – dollar, mind you! – pluss leiligheter og hus både her og der rundt omkring i verden. Bent trakk pusten igjen.

– Og hun vil at jeg skal slutte i denne jobben og ta meg av forretningene hennes, men akkurat det må jeg tenke litt over, har jeg sagt. Men vi er helt som skapt for hverandre, fatter’n, jeg føler at jeg har blitt mer og mer voksen på bare disse få ukene jeg har kjent ‘a. Du skjønner, vi traff hverandre bare to dager etter at jeg kom, på en sånn fancy firmatilstelning, vet du, og vi – vel – «we hit it off» – som amerikanerne sier – hun er amerikaner, skjønner ‘u – sånn med en eneste gang.

Bent sukket tungt igjen. – Men du, fatter’n, kan ikke du finne på en pen måte å fortelle dette til – jeg holdt på å si «kona mi» – men – hehe, du vet jo at ekteskapet aldri ble fullbyrdet, som det heter, så – – kan jeg be deg så pent om hjelp enda en gang, fatter’n? Tusen, tusen takk skal du ha!

Klikk.

Også denne gangen hadde høyttalerfunksjonen stått på. Egil møtte blikket til Elena og smilte prøvende. – Jeg håper ikke du er HELT knust, jenta mi?

Elena smilte strålende og smøg seg ned på fanget hans. – Helt, aldeles og fullstendig knust. Men – JEG har også en sjokkerende nyhet å komme med. Jeg har nettopp misset den andre mensen siden – ehhhh – bryllupsnatta. Så – jeg er nok ca. seks uker på vei.

Egil knuget henne inntil seg. – Jeg håper hun blir like skjønn som mamma’n sin!

– Slutt –

(103 har stemt 4,52 af 5)

Loading...

4 kommentarer

1. Anders

   13/02/2024 kl 23:11

   Er startet forfra på dine utgivelser, og må si du skriver flott.

   Jeg gleder meg til å lese dem alle sammen, også dem jeg har lest før.

   Mvh Anders

   0

   Besvar kommentar
   • Anonym

     14/02/2024 kl 14:03 - som svar på Anders

     Jeg føler meg både ydmyk og beæret! Tusen takk!

     Med vennlig hilsen,

     OnkelWaldo.

     0

     Besvar kommentar
2. Reha

   08/04/2021 kl 16:35

   Hej Onkel Waldo! Jeg fik lige lyst at læse Jomfrubruden igen, den er absolut ikke blevet dårligere. Jeg kan godt lide din måde at skrive på, der er en historie der er værd at læse, og det er du heldigvis fortsat med. Tak! 👍

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     08/04/2021 kl 17:38 - som svar på Reha

     Takk skal du ha, Reha! – det var jo faktisk den aller første novellen jeg publiserte på denne siden, det – tilbake i august 2016! Du verden, som tiden flyr! 😁

     2+

     Besvar kommentar