Pleiedøtrene 2

Hun  strakte ut en liten, leken og lyserød tungespiss – og dermed samarbeidet de to om å suge, slikke og kjærtegne pikken hans!

ADVARSEL: mindreårige

Forfatter: OnkelWaldo
Læs forrige afsnit

Kapittel 2

ET PAR UKER SENERE bestemte han seg for å ta det oppgjøret som han følte måtte komme. Da hadde han gått lenge og irritert seg over denne prestemannen, som både hadde pisket jentene hans og påstått at kroppene deres var syndige. Så etter frokost reiste han seg og forkynte: – Jeg skal bare ta en tur bort i prestegården og snakke litt med presten. – Å, kan ikke vi bli med? kom det spontant fra Jenny. – Nei, hvorfor det? brummet han bryskt. – Jeg skal bare snakke litt – alvor – med den – den karen, han unngikk å komme med hva han egentlig mente om ham. – Ja, men vi vil så gjerne snakke med Rannveig, kom det fra Marte. – Henne likte vi så godt, og nå lurer vi på hvordan hun har det.

– Hmmmm, javel, da, brummet han. Jentene kunne jo alltids snakke med Rannveig på kjøkkenet, mens han selv gikk på kontoret hans og ga ham en omgang, tenkte han. Og inntil for – bare en ukes tid siden ville han nok ha gjort nettopp det, fiket ham opp noe skikkelig. I dag ville han kanskje nøye seg med å riste ham litt – og fortelle ham hvor David kjøpte ølet! Det sto antagelig ikke i bibelen, tenkte han med et innvendig flir.

Det var et stykke å gå til prestegården, og Vermund ble faktisk i bedre humør bare ved å høre på jentene, som frydet seg umåtelig over å være ute og gå i splitter nye klær og ikke minst de fine, nye kåpene,som de hadde tatt på seg for å vise Rannveig.

Det var også Rannveig som smilende tok imot dem da de kom fram. Hun var ei høyreist, lyshåret jente, med struttende bryster, et sjarmerende smil og en forbausende voksen kropp. Hun gledet seg helt synlig over at jentene var så sprudlende fornøyde, at de var så pent kledd og stolte av de dyre kåpene sine. Men hun skjønte øyeblikkelig på Vermunds bistre åsyn hva han hadde på hjertet da han spurte etter presten.

– Vær grei mot ham, Vermund, ba hun. – Han er en helt annen mann nå enn han var for bare tre-fire måneder siden. Og kom gjerne og snakk med meg etterpå, hvis du vil.

Vermund ble rent imponert over hvor rolig, voksent og modent hun snakket. Fjorten-femten år, hadde jentene sagt, «og hun holdt bedre orden på de slemme guttene enn det frøken Moen klarte» – hadde Marte sagt. Kanskje hun klarte å «holde orden» på presten også, tenkte han.

Han banket hardt på kontordøra to ganger og gikk inn uten å vente på svar. Presten satt og skrev, men så opp da Vermund kom inn. Han rykket til da han så den andres morske ansikt, men viste ikke tegn til frykt eller redsel. Han reiste seg og strakte fram hånden, men Vermund gjorde med hensikt en lang pause før han tok den, klemte den fort og hardt og slapp den igjen som om han hadde tatt i noe slimete og ekkelt.

Presten så opp, fremdeles uten å si noe, og møtte det sinte blikket til den store mannen. Vermund hadde selvsagt sett ham mange ganger, men alltid i svart prestekjole, alltid i kirken, alltid som en myndighetsperson. Nå så han foran seg en middels høy kar, noen få år eldre enn ham selv, med grånende hår som begynte å bli tynt og med antydning til kulemage. Ansiktet var vennlig, men det lå noe sørgmodig over det, som Vermund ikke helt greide å tolke. Tanken på å gi mannen en omgang juling, var plutselig som blåst vekk, men fremdeles var han i humør til å si ham i klare ordelag hva han mente om ham.

– Sitt ned, Vermund, ba presten med lav, mild stemme. – Jeg vet hvorfor du er kommet. Vermund satte seg på det han regnet med var besøkstolen, selv satte presten seg ned bak skrivebordet igjen.

– Jeg er en synder, Vermund Jansen, begynte presten. – Egentlig er vi vel alle syndere for Vårherre, men jeg er en større synder enn de fleste. For mitt kall er å lede andre på rett vei, men jeg er ikke lenger verdig. I lang, lang tid, helt fra min kone døde, har jeg vært uverdig. Hver dag ber jeg på mine knær om rettledning og tilgivelse, men det er som om Gud straffer meg med taushet.

– Ja, jeg vet hvorfor du er kommet, gjentok han. – Av ditt hjertes iboende godhet har du tatt til deg ikke mindre enn to småjenter som trenger trøst og omsorg. Og gjennom dem har du selvsagt hørt at jeg, som skulle være deres trøster og veileder, isteden har påført dem smerte og straffet dem for innbilte synder – synder de ikke hadde begått. Jeg vet ikke om det finnes tilgivelse for slikt, Vermund?

Han pustet ut og strøk seg over øynene. Det var som om hele mannen skrumpet sammen i stolen han satt i. – For – snart et halvt års tid siden tok jeg også til meg en ung pike fra det barnehjemmet som nå er nedlagt, fortsatte presten med lav stemme. – En ung pike som viste seg å være en frelsende engel. Hun fikk meg til å innse at det var mine egne, syndige lyster som var grunnen til at jeg straffet disse stakkars små så nådeløst. At det også var disse lystene som fikk meg til å ta henne i huset. Hun har holdt opp et speil for meg, Vermund, og det bildet jeg ser i speilet, har fått meg til å skamme meg dypt og føle at jeg ikke lenger er verdig til å være prest.

Det banket på døra, og en smilende Rannveig kom inn med et brett, der det sto to kopper, en kaffekanne og et fat med småkaker. – Her har dere litt å kose dere med, sa hun. – Jeg sitter nede og har en hyggelig prat med jentene dine, Vermund. De har bare godt å si om deg.

Presten hadde et forpint uttrykk i ansiktet, som lysnet litt da Rannveig bøyde seg over ham, ga ham en god klem og et kyss på kinnet. – Du er en god mann, du også, Andreas, sa hun med varm, lav stemme før hun gikk ut og lukket døra forsiktig etter seg.

Vermund så forbløffet etter henne. Andreas?

NEDE I KJØKKENET satt Marte og Jenny og nøt de gode kakene som Rannveig hadde bakt. – Hun er sannelig flink, altså, kommenterte Jenny. Søsteren nikket. – Jeg kan fremdeles nesten ikke tro det hun fortalte, altså! – hun hvisket nesten, enda begge visste at ingen kunne høre dem. Jenny kniste. – I senga med – presten! – begge slo hendene for munnen og brast ut i knisende latter.

Marte tok en kake til. – Jeg skal be Rannveig om oppskriften, erklærte hun. – Den skal du gjene få, Marte, lød Rannveigs leende stemme bak dem. – Mamma sa bestandig at veien til mannens hjerte går gjennom magen!

– Ikke etter det du nettopp fortalte oss! kniste Jenny ertelystent. – Den veien tror jeg heller går gjennom – mmmmmmfffffff – Marte la lynsnart hånden over munnen hennes og kniste forskrekket.

Rannveig lo høyt. – Du har nok rett, du også, Jenny, innrømmet hun. – Presten ble så mye, mye snillere – og mye, mye roligere – etter at jeg begynte å – holde ham varm om nettene!

Nå lo de tre jentene i kor. – Da må du gi oss oppskriften på det også, Rannveig! kniste Jenny. Den eldre jenta satte seg ned ved bordet, hun også, de tre stakk hodene sammen og begynte på en lavmælt, knisende samtale, avbrutt av små latterhikst fra Jenny og forskrekkede utbrudd fra Marte.

DET TOK SIN TID før Vermund kom ned på kjøkkenet for å hente jentene. De to kvakk til da de så at presten dukket opp like bak ham. Men så ble de svært overrasket da han satte seg på huk ved siden av dem og tok først Martes, deretter også Jennys hånd varsomt i sine. – Kjære småpiker, begynte presten, med en uvant varm og litt rusten stemme. – Kan dere være så snille å tilgi meg for at jeg har oppført meg så – så slemt og ondt mot dere? Jeg har syndet både mot dere og mot Gud. Ham har jeg allerede bedt om tilgivelse – flere ganger – nå ber jeg om deres også.

De to satt som lamslått på stolene sine og visste ikke hva de skulle si. – Jeg synes dere skulle si – Ja, vi tilgir deg, foreslo Vermund vennlig. Jenny var den første som sa det, deretter gjentok Marte de amme ordene, og opplevde at presten satt der med tårer i øynene. Han klemte hendene deres – nesten litt for hardt, nikket og reiste seg opp, mens han nesten hvisket fram: – Tusen takk skal dere ha, dere er – riktig noen små engler, er dere! Dere har vært heldige og kommet til en svært god mann også, som vil ta seg godt av dere. Og jeg kommer til å ta dere med i bønnene mine.

Jentene var i svært så godt humør, syntes Vermund, da de gikk hjemover. De tisket og hvisket sammen, og sprutet av og til ut i hikstende latter. Selv var han ganske taus størsteparten av veien. Men like før de svingte inn porten, stanset han og så ettertenksomt opp på den grå høsthimmelen. – Jeg har lært en del nytt i dag, mumlet han, nærmest for seg selv. – Vi også! kom det i kor fra de to jentene. Vermund så på dem og smilte. – Jeg mener – jeg har lært noe nytt – om presten. – Vi også! gjentok de, og dermed sprutet de ut i latter igjen. Han lo. – Skøyerjentene mine, klukklo han og rusket Jenny litt i håret. – Nå kan dere hjelpe meg å lage middag.

DE NESTE UKENE gikk livet sin vante, rolige gang. Det eneste som skjedde av noen betydning, var at Marte fylte fjorten år. Vermund spurte om hun ville invitere noen av klassevenninnene, men hun ristet bestemt på hodet. – Bare Rannveig, insisterte hun. Og Rannveig tilbød seg å lage bursdagskaken, i tillegg til at hun kom med et par pene selbuvotter, som hun selv hadde strikket, for nå hadde vinteren gjort sitt inntog.

Til Vermunds overraskelse kom ikke Rannveig alene – men sammen med presten! Han hadde forresten vært innom og hilst på Vermund etter det første besøket også. Da hadde de hatt en lang prat, og presten insisterte på å bli kalt Andreas. – Det er sånn en god trøst å snakke med deg, Vermund, hadde han sagt da han gikk.

Marte fikk et pent, lite rosemalt skrin som bursdagsgave av ham. – Der kan du ha småtingene dine, smilte presten, – og nå som du er blitt så stor og pen, kommer det kanskje friere på besøk etter hvert, som vil gi deg smykker som du kan ha oppi der! Tilfeldigvis hadde Vermund funnet fram et lite sølvsmykke som moren hans hadde båret for lenge, lenge siden, og alle fikk seg en god latter da det var det første som havnet i skrinet. Men Vermund fikk en riktig varm og god klem fra den blyge jenta, og et kyss som var farlig nær munnen, syntes han – presten var jo til stede!

Stemningen rundt bordet var god, de to mannfolkene overrasket hverandre og jentene med at de både hadde gode sangstemmer og kunne flere sanger som de sang duett på. – Dette må vi gjøre om igjen, Vermund, utbrøt presten da det nærmet seg tid for å gå hjem, og Vermund nikket og smilte. Andreas var faktisk en riktig trivelig kar, nå som han var så rolig og avslappet, og Vermund hadde forlengst sluttet å være bekymret for hvordan Rannveig hadde det sammen med ham. Det slo ham at de nesten oppførte seg som kjærester, selv om de prøvde å skjule det.

Etterhvert som ukene og månedene gikk, kom jentene hjem fra skolen, gjorde flittig og pliktskyldigst leksene sine, og de tok etter hvert over mer og mer av husarbeidet, også matlagingen. Vermund syntes de var riktig flinke, og han sparte ikke på rosen heller. Han syntes å merke at Jenny kom stadig oftere og satte seg på fanget hans om kvelden, og han ble mer og mer oppmerksom på hennes kvinnelige utvikling. Hun fylte tolv år like over nyttår, og de fem hadde et like hyggelig selskap som da søsteren fylte fjorten. I mellomtida hadde de også feiret jul sammen, i prestegården denne gangen, der presten hadde invitert en del av bygdas fattigste, slik at stua var stuende full. Alle fikk gaver og alle fikk mat med seg hjem, og Vermund så at både Andreas og Rannveig trivdes godt blant alle de takknemlige menneskene. Og Rannveig ble behandlet med respekt, hun også, rent som hun skulle vært fruen i huset.

En sjelden gang kom Marte og tok plass på fanget hans, og hos henne var utviklingen enda mere merkbar, sikkert fordi hun hadde vært så tynn og spinkel da de kom til ham første gang. Nå føltes det nesten som det var en ung kvinne som satt der, med en rund, fast rumpe og slanke varme lår. Som regel la hun kinnet inn mot skulderen hans også, og de bare nøt intimiteten og samværet. Stadig oftere tok han seg i å kysse henne på pannen, og stadig oftere strakte hun hals, slik at leppene deres møttes. Da kom gjerne Jenny bort og ville ha kyss og kos, hun også, og etter hvert ble det en vane at de satt der, tett sammen, alle tre, og hadde det deilig. Det var ikke til å unngå at tankene hans stadig streifet innom de unge, faste kroppene som smøg seg inn til ham – og han visste at de var nakne under de lange nattkjolene. Hver kveld fikk han en god klem og et ekstra langt og varmt kyss før de gikk og la seg.

Og en kveld, litt før leggetid, smøg Jenny seg opp på fanget hans, satte de blå øynene i ham og smilte forførende. – Pappa Vermund, begynte hun, – vi vil gjerne – veldig, veldig gjerne – at du bader oss – sånn som første gang – vær så snill?

Vermund begynte å riste på hodet, men så kom Marte også og la kinnet inntil hans. – Vær så snill, Pappa Vermund, hvisket hun – nesten kjælent? – syntes han, og automatisk la han armen rundt det slanke, men ikke lenger magre, livet hennes. – Så kan du se hvor flinke vi har vært til å spise også, kniste Jenny og vrikket litt på den stramme, lille rumpa si. – Og så, – nå hvisket hun knisende i øret hans, – så skal vi – kanskje – fortelle deg en hemmelighet!

– Hva er det for en hemmelighet, da? smilte Vermund og strøk henne over det lyse, viltre håret. Han visste jo at barn – kanskje særlig jenter – elsket hemmeligheter, og ikke minst å fortelle dem. Men denne gangen ristet Jenny bestemt på hodet. – Det sier vi ikke før etter at du har badet oss!

Han nølte fremdeles, men begge så bedende på ham, og han klarte ikke å stå imot lenge. – Jeg har jo nylig fylt tolv år også, så da kan det være en liten ekstragave til meg, kniste Jenny og klemte ham varmt. For Vermunds del var den opplysningen mer et argument for at han kunne nekte, men han ga motstrebende etter og smilte overbærende da jentene jublet og stormet i vei til baderommet.

Med vilje somlet han så lenge som han fant rimelig, og da han kom fram, var det et både yndig og pirrende syn som møtte ham. Begge var splitter nakne og begge sto bøyd over det store badekaret – Jenny for å sette i proppen og Marte skrudde på både det varme og det kalde vannet, så dampen bølget som en sky rundt dem begge.

Han svelget og kjente at det begynte å krible faretruende i kroppen. Likeledes syntes han at de brukte unødvendig lang tid på å utføre de enkle oppgavene, det var som om de med vilje lot ham studere de hvite, glatte jentekroppene bakfra. Marte var den som tydeligst hadde lagt på seg – hoftene var fremdeles slanke, men mykt og kvinnelig avrundet, og den vesle baken hennes kunne ikke lenger kalles mager. Mellom de lett atskilte lårene presset den lubne spalten seg fram, og det ante ham at de få mørke hårene han husket fra den første dagen, nok hadde fått selskap av atskillig flere.

Den voksne mannen skammet seg der han sto, men kunne ikke unngå å få en kraftig reisning. – Fjorten år! tenkte han, – og snart mannbar! Det verste var kanskje – hvor like de to søstrene var bakfra. Var det uanstendig å tenke ordet «fitte» om det en tolvåring hadde mellom bena? lurte han på, men Jennys vesle – mus – var like lubben og fristende som søsterens. Han stakk hånden i lomma for å skjule den voksende ståpikken lengst mulig, men – hvis han skulle bade dem, så nyttet jo ikke det heller!

Begge kikket seg skjelmsk over skulderen og smilte til ham før de snudde seg. Vannet bruste fremdeles ned i det store karet – og blodet bruste i Vermund, som nå fikk se de to yndighetene forfra. Det ville fremdeles ta en stund før badekaret var noenlunde fullt, så han kunne ikke beordre dem til å sette seg oppi det ennå. Han fuktet leppene og svelget igjen. Han husket den magre, forskremte jentungen fra den første kvelden – tretten år, men så ut som elleve, med bare noen sparsomme hårstrå på det framtredende venusberget. Nå festet blikket seg på en frodigere dusk, som fremdeles bare dekket øverste del av den kløvde forhøyningen, men lot selve spalten være hårløs – og slikkevennlig! slo det ned i ham, og han skammet seg enda mer.

Den største forandringen var skjedd med brystene hennes. Fremdeles var de små, men vakkert avrundet, og det så ut som om knoppene svulmet atskillig mer enn han husket dem. To år yngre Jenny hadde også fått skikkelige bryster, men de var enda mindre og spisse. Og venusberget hennes var fremdeles helt glatt og hårløst.

Det gikk noen lange, åndeløse sekunder, der ingen av dem sa noe, men jentene smilte strålende mot ham, før de snudde seg og klatret opp i det store badekaret. – Takk for at du vil bade oss, Pappa Vermund! kniste Jenny. – Og takk for all den gode maten du har gitt oss, kom det litt stillferdigere fra søsteren. – Nå er vi ikke så tynne og magre lenger, heller.

Vermund svelget og følte seg keitet, forlegen, utilpass – og skamfull, fordi han kviet seg for å ta hånden ut av bukselomma og avsløre sin opphissede tilstand for de to småjentene. Ja, det var SLIK han måtte tenke! – dette var to småjenter som han hadde ansvaret for, to barn som – som sikkert hadde opplevd mye vondt og som trengte hans omsorg – ikke hans – hmmmmm – lyster! Han kremtet.

– Ehhh, nei, dere har blitt riktig – riktig søte, har dere. Ehhhmmmm – dere vet vel at – – at det er egentlig ikke riktig at – at en voksen mann – bader så store jenter som dere!

Jentene så på hverandre og kniste hemmelighetsfullt. – Vi kan fortelle deg litt av hemmeligheten vår nå, vi. Men da MÅ du bade oss etterpå, altså?

Vermund sukket resignert og grep en vaskeklut. – Hva er det, da?

Igjen var det Jenny som tok ordet. – Men det er bare DU som får vite det, altså! – ingen andre? Vermund smilte, dette var som å være barn igjen. – Kors på halsen!

Begge jentene lo høyt. – Passer veldig bra, hikstet Jenny mens hun holdt seg for magen. – Altså – presten – Andreas – han bader Rannveig – og hun er ENDA større enn oss!

Marte var helt rød i ansiktet av forlegenhet, men hun nikket, som for å bekrefte at det var sant.

Vermund kremtet. – Hmmm, sier dere det, ja. Vel, vel – hmmmm, sett dere ned i karet nå, så jeg kan få vasket håret deres. Han var egentlig verken sjokkert eller overrasket, for – Andreas – det var uvant å tenke på ham ved fornavn – hadde vært ganske åpenhjertig overfor Vermund de få gangene de hadde møttes, og etter at han forsto at Vermund var både forståelsesfull og til å stole på.

Mens han såpet inn det lange, glinsende håret til Marte, kniste Jenny enda en gang. – Vi har enda en hemmelighet å fortelle deg, vi, når du er ferdig med å bade oss! Vermund smilte til henne og blunket. – Kanskje jeg har en liten hemmelighet å fortelle dere også. Begge jentene lo forventningfullt og lente seg bakover i badevannet for å skylle håret rent for såpe.

Så reiste de seg opp, der de sto, var de litt høyere enn ham nå, og de tittet smilende ned på ham. De to skøyerjentene visste godt at han var forlegen, og de visste hvorfor også. Han gjorde tegn til at de skulle snu seg, slik at han kunne vaske skuldrene, ryggen og – de yndige hvite halvkulene nedenfor. Selv om det var nesten to år mellom dem, var det vanskelig å avgjøre hvilke om var mest fristende og eggende – de to søstrene var faktisk ganske like akkurat der. Han unnet seg å klemme litt forsiktig og kjærtegnende på de små, faste rumpene og ble belønnet med et tostemt lite knis.

Han skylte dem omhyggelig, deretter snudde de seg, helt på likt, og med et lite – var det forventningsfullt? – smil i munnvikene, syntes han. Da han forsiktig, og med kluten som beskyttende lag mellom hånd og naken, våt jentehud, begynte å vaske de struttende, små brystene til Marte, merket han at hun skjøv brystpartiet fram mot ham, heller enn å trekke seg litt unna, som han hadde forventet. Selv gjennom kluten kjente han at knoppene var harde, og da han tittet opp i ansiktet hennes, så han at leppene sto litt halvåpne, de smilte til ham, liksom drømmende, og selv om ansiktet virket yngre enn hennes fjorten år, så visste han med sikkerhet at hans unge pleiedatter var – rett og slett kåt!

Han sjokkerte seg selv ved å la begge hendene gli kjærtegnende nedover den slanke kroppen, og selv om han fremdeles tviholdt på vaskekluten, så visste han at han kjælte med henne mer enn han vasket henne. Og da han nådde nedenfor midjen, flyttet hun bena ørlite grann fra hverandre, for å gi den store hånden hans plass mellom dem.

Marte skjøt fram hoftepartiet også, kniste litt og fuktet leppene da hun kjente hendene hans – der! – nettopp – åååhhh jaaa, der! Hun ga fra seg et lite gisp, presset den vesle, uåpnede sprekken sin mot den store, varme hånden og tigget ham med øynene om å fortsette. Hvis hun tittet ned, tenkte han, så ville hun oppdage den store bulen i buksene hans – ja, kanskje det var nettopp det hun gjorde, men – visste hun hva det betydde?

Det var som om noe ga etter inni ham da blikkene deres møttes, han kjente at blodet steg opp i hodet, han kjente på de brennende kinnene at han rødmet som en jentunge, og det føltes som om han hadde svelget et glass med bart brennevin i en eneste sup! Noen få centimeter foran øynene sine så han en mørk, småkrøllete dusk og under den – et par hovne fittelepper, fremdeles glinsende våte av badevannet, men det ante ham at de ville fortsette å glinse også etter at vannet var tørket bort. Lille Marte ønsket å bli – tatt! – helt uten å være klar over det selv, det var han sikker på! De to søte småjentene hans var så uskyldsrene, så uvitende om den virkningen de nakne kroppene deres hadde på en mann at – –

Da var det at uskyldige Marte sjokkerte HAM! – over hodet sitt hørte han den nesten hviskende, myke stemmen: – Kyss meg – der – værsåsnill! Det rykket til i ham, og han følte at han stønnet lavt. Hvordan kunne hun vite om – – ? – hans kone hadde elsket å bli slikket der, kjønnet hennes hadde duftet så herlig hissende, og lårene hennes hadde vært modne og kvinnelig runde – han skjønte ikke hvorfor Martes jenteslanke lår skulle pirre lystene hans så sterkt – hun var jo bare barnet! – skjønt – ikke helt – fjorten år! – han visste om jenter som hadde født barn i den alderen.

Vermund visste at han kunne gjøre en seksuell handling ut av det – han kunne kile Marte mellom de villige skamleppene, han kunne få henne til å knise og gispe og skyve kjønnet sitt enda tettere mot munnen hans, han kunne slikke og suge henne til en deilig, stønnende orgasme, men – han tvang seg til å gjøre en spøk ut av det – han plantet et vått kyss på det vesle kjønnet hennes og rakk såvidt å kjenne de myke hårene kile seg i nesen, så ga han henne en leken, liten klaps på den våte enden. – Sånn! – nå må jeg vaske lillesøsteren din litt også, smilte han.

Jenny, som hadde fylt tolv for bare noen uker siden, hadde også fått litt større bryster i løpet av de få månedene hun hadde vært hos ham, og smilet hennes var like skjelmsk og ertende da han lot den såpefylt kluten gli varsomt over de små, rosa knoppene, – Ååååhhh, det kiiiiiler – så deilig! kniste hun. Da han tok bort kluten, så han at de var minst like svulmende stive som søsterens. Selvsagt husket han fra guttedagene at jentunger i den alderen kunne bli like opphisset og kåte som guttene.

Det var som om hemningene hans nærmest ble vasket av ham sammen med såpevannet som rant ned i badekaret. Og da Jenny i tillegg tok den ene hånden hans og skjøv den nedover magen sin, gjorde han som hun ønsket og strøk forsiktig over de glatte, hårløse skamleppene, hørte henne trekke pusten skarpt inn og merket seg at hoftene hennes rykket framover mot den kjælende, ertende fingeren. Men han nøyde seg med tre-fire glidende bevegelser, og han passet seg vel for å smyge fingertuppen inn i spalten hennes, selv om han hørte at hun ga fra seg et lite, utilfreds klynk da han tok hånden bort. – Du må kysse MEG også der! forlangte hun, og han ga henne et like kortvarig kyss som det han hadde gitt søsteren, til tross for at hun grep etter hodet hans og prøvde å holde ham fast litt lenger. Han vred seg fri med en liten, spøkefull latter og klapset henne lett på rumpa. – Sånn, ja – nå er dere fine og rene, begge to. Kom opp og tørk dere nå, så kan vi kose oss litt foran peisen før dere legger dere.

Men de nye pleiedøtrene hans overrasket ham nok en gang. Riktignok klatret de begge raskt ut av badekaret, men istedenfor å tørke seg, overfalt de ham nærmest og begynte å kle av ham. Marte knappet opp skjorten hans og Jenny hektet løs bukseselene så plagget begynte å gli nedover bena hans før han fikk summet seg. – Nei, vent nå litt – — begynte han, men Jenny fniste og avbrøt ham. – Vi har ENDA en hemmelighet å fortelle deg, nemlig! lo hun. – Det er ikke bare det at Andreas bader Rannveig, men hun bader HAM også! – altså – de bader sammen, – splitter nakne – og vasker hverandre!

Alt hadde gått så fort at han sto der halvnaken før han visste ordet av det – i de lange underbuksene sine, og plutselig ble han pinlig oppmerksom på at han jo hadde skaffet seg en skikkelig ståpikk mens han kjælte med de nydelige, unge jentekroppene. Han visste at de hadde besøkt venninnen i prestegården flere ganger etter det første besøket, og Rannveig hadde åpenbart fortalt dem ganske mye – og sikkert gitt dem noen gode råd også. Han fikk bekreftet sine mistanker da Marte strakte de spede armene sine opp, la dem rundt nakken hans og trakk ansiktet hans nærmere sitt eget. – Rannveig har lært oss en masse, skjønner du! mumlet hun smilende, så kysset hun ham – inderlig og lenge, samtidig som han følte at Jenny trakk underbuksene av ham, slik at han måtte løfte føttene, en etter en – deretter lukket den vesle hånden seg om den stive pikken – og så kysset hun den på tuppen!

Han rev seg løs fra Martes myke munn og gispet: – Du verden! – hun har visst lært dere litt av hvert! – idet Jenny åpnet munnen og tok ham inn i den fuktige varmen. Han stønnet – av de relativt få kvinnene han hadde hatt i sitt liv, var det bare én som hadde gjort det før henne.

unge piger sutter pik dobbelt blowjob – Åååååhhh, Jenny! hikstet han, og dermed sank også Marte ned på kne og ville ikke være noe dårligere. Det var helt uvirkelig å se – Marte – som han hadde tenkt på som litt sky og sjenert, nå la kinnet sitt inntil søsterens, strakte ut en liten, leken og lyserød tungespiss – og dermed samarbeidet de to om å suge, slikke og kjærtegne pikken hans! «Rannveig har lært oss en masse, skjønner du!» – og presten Andreas var blitt en helt annen mann i løpet av det snaue året han hadde hatt jenta hos seg.

Med en kraftanstrengelse tvang han seg til å skyve bort de ivrige små jentehodene – ikke altfor hardt – mens han pustet tungt: – Dere bare MÅ slutte, jenter – ellers – ellers skjer det – – ehmmm – noe her – – han var for forlegen til å si det rett ut.

Men de knisende jentene var over ham igjen – nå var han naken, og dermed veltet de ham resolutt opp i det halvlunkne badevannet. – Jeg skrur på litt mere varmt vann, jeg! erklærte Marte, mens Jenny klatret opp i badekaret og satte seg skrevs over bena hans. – Gi meg såpa, er du snill, ba hun, og søsteren rakte henne det hvite såpestykket. Hun smilte inn i det forvirrede ansiktet hans, deretter begynte hun varsomt å såpe inn de kraftige skuldrene og det hårete brystet, så lente hun seg fram og kysset ham ømt mens de små hendene beveget seg enda lengre ned og under vannet.

En ting var at de nyfikne jentehendene kom farlig nær – til og med berørte og kilte – det svulmende lemmet hans, – men han var også pinlig oppmerksom på at den nakne jentungen hadde satt seg oppå lårene hans og sprikte med bena, slik at både den vesle rumpa og den lille spalten hennes gned seg mot undersiden av den pulserende staken etterhvert som hun såpet ham inn og beveget seg fram og tilbake. Det tok ikke lang tid før han oppdaget at de gnidende fram-og-tilbake-bevegelsene var gjort med vilje og hensikt – og et par ganger var den lille åpningen i «riktig» posisjon, slik at han var redd for at hun ville komme til å la den glippe innenfor – helt uforvarende, selvsagt, for – akkurat slikt kunne hun ikke vite noe om – eller kunne hun det? «Rannveig har lært oss en masse, skjønner du!» – de ordene lå stadig i bakhodet hans, pirret ham og fikk ham til å lure på nøyaktig HVA de tre jentene hadde tisket og hvisket og knist sammen om under besøkene i prestegården. Ihvertfall ante det ham at presten Andreas – kanskje akkurat i dette øyeblikk? – var kommet enda litt lenger i «badeprosessen» – og at den yppige Rannveig satt, våt og naken, og red ham – slik Jenny gjorde nå – bortsett fra at lille Jenny selvsagt ikke kunne ta en voksen stake inn i den trange, hårløse musa si – eller kunne hun det?

Han lukket øynene halvveis og bare nøt behandlingen, mens han beholdt grepet om de slanke hoftene – både for å la henne fortsette den rytmiske gnidningen og for å forhindre at det ikke skjedde noe alvorlig. Ansiktet hennes var like ved hans mens hun såpet inn nakken og skuldrene hans – hadde hun ikke nettopp gjort det, forresten? – to ganger, til og med!

Så kom det unge blussende ansiktet over hans igjen, og hun kysset ham nok en gang, lenge, dvelende og inderlig denne gangen. Samtidig merket han at vannstanden i badekaret begynte å synke – Marte måtte ha tatt ut proppen – og snart skjønte han hvorfor også. Snart stakk pikken hans over vannflaten, og Marte skjøv Jenny litt oppover kroppen hans, deretter bøyde hun seg over badekaret og lukket de varme, bløte leppene om det følsomme, svulmende pikkhodet. Vermund stønnet høyt, nå var rumpa til Jenny helt oppå brystet hans, og han kunne strekke nakken fram, slik at han nådde den våte, men hårløse sprekken med tunga. – Ååååhhh, han slikker meg, Marte! hvinte Jenny, – akkurat sånn som Rannveig sa – – – – åååhhhh, jaaaa – Papp -aaa Ver – mund!

Marte lot leppene gli langsomt nedover og oppover pikken hans, og de neste par minuttene måtte han anstrenge seg for ikke å sprøyte den sugende munnen hennes full av det som så lenge hadde demmet seg opp i ham. Det lyktes han med bare fordi unge Jenny presset den vesle fitta si ned mot den lekende tungen hans og hylte: – ÅÅÅÅhhhh, Marteeeee, jeg tror jeg – besviiiiiiiimer! – og så rykket det til i den slanke kroppen, hun hikstet og stønnet, deretter kjente han at hun ble slapp og han kunne løfte henne bort. Dermed skjøv han også vekk Martes ivrige hode, pikken glapp ut av munnen hennes og traff rumpa til Jenny med et lite klask, og begge jentene brast i hylende latter.

Badekaret var nå nesten tomt, og Vermund strevde seg opp og klatret ned på golvet. Jenny kastet seg om halsen hans og klemte ham hardt. – Ååååhhh, Pappa Vermund, du gjorde det såååååå deilig for meg! pustet hun. – Sånn må du gjøre for Marte også!

Han klemte begge de våte, nakne og knisende jentene varmt inn til seg og kysset dem etter tur. – Det skal jeg nok gjøre, for Marte var VELDIG flink til å gjøre det deilig for meg! smilte han, og Marte rødmet forlegent. – Vi har – ehmm – – lært en masse av Rannveig! fullførte Vermund og blunket ertende.

Jentene fniste og lo høyt mens Vermund tørket kroppene deres. – Det er helt riktig! kniste Jenny. – Du skulle bare sett – – Vent litt til vi har satt oss i peisestua, avbrøt Vermund. – Da kan vi kose oss og prate samtidig.

De smatt i nattkjolene, mens Vermund tok på seg sin gamle slåbrok, deretter slo han armene om dem og bar dem ned i peisestua, mens de satt på hver sin arm, kniste og kysset ham over hele hodet, pannen, ørene, kinnene, munnen og halsen. – Gi dere, jenter, jeg ser ikke hvor jeg går! stønnet Vermund, som merket at lemmet nektet å gå ned på grunn av de kilende kjærtegnene deres.

Vel nede plasserte han dem i hver sin stol og pustet ut. – Jeg merker at dere har blitt tyngre siden sist, ja! smilte han og peste overdrevent. Jenny la hodet på skakke og blunket til ham. – Mener du at vi bør slanke oss, altså? spurte hun, liksom-bekymret, hvoretter hun trakk opp nattkjolen og betraktet lårene sine – mens Vermund betraktet det hun hadde mellom lårene! – Nei, nei, slett ikke! skyndte han seg å si og prøvde liksom tilfeldig å dekke til den gjenstridige ståpikken.

Plutselig sank Marte ned på kne foran ham og frigjorde det bankende lemmet. Hun smilte søtt til ham mens hun gjorde regelrette, langsomme runkebevegelser opp og ned langs skaftet. – Vet du, Pappa Vermund, kurret hun med den myke, innsmigrende stemmen sin, – Rannveig lærte oss en ting til – at når – denne her – har vært stiv og hard veldig lenge – slik som din har vært nå – da trenger den noe hun kalte utløsning. Og så viste hun oss hvordan vi skulle gjøre det for en mann.

Hun smilte strålende til ham og holdt blikket hans fast mens hun klemte hardere og økte tempoet. – Hun fortalte at det var flere måter å gjøre det på – denne her – altså med hånden! – eller sånn – – – !

Nesten sjokkert så Vermund hvordan hun bøyde den slanke nakken og langsomt lot hun pikken gli inn mellom leppene for annen gang – denne gangen stanset hun ikke før han kjente baksiden av munnhulen hennes. Tungespissen hennes gjorde langsomme, kilende bevegelser, rundt og rundt det glatte, følsomme pikkhodet, og Vermund stønnet høyt igjen. Ytterst langsomt og ertende lot hun hodet gli fram og tilbake, hele tida med den vesle tunga kilende aktiv.

Øynene hans gled halvt igjen – det var så lenge siden – mange år siden – han hadde hatt sex eller til og med TENKT på noe seksuelt – og nå hadde han ei pur ung, nydelig jente liggende på kne foran seg, og hun så ut til å like det hun gjorde! Men plutselig kjente han TO kilende tungespisser! – og da han sperret øynene opp, så han at vesle, lyshårede Jenny sto på kne tett ved siden av søsteren og hjalp til det beste hun kunne. – Jenter, jeg – jeg kommer s- snart! hikstet han, og følte at Marte strammet det melkende grepet rundt pikkskaftet, samtidig som munnen beveget seg fortere, han gispet, skjøv hodet hennes bort med skjelvende fingre, og dermed kunne han ikke lenger holde vellystbrølet tilbake, men sprøytet den gråhvite sædvæsken ut i fire-fem krampaktige ladninger. Jenny var skøyeraktig nok til å styre den første spruten mot ansiktet til Marte, og den traff henne på kinnet, men Marte kniste bare og sørget for at de to neste landet på nesa til lillesøsteren og rant nedover munnen og haken hennes.

Vermund følte seg svak i knærne og dumpet ned i en stol, med slåbroken hengende vid åpen. Jentene sto fremdeles på kne og hikstet og lo mens de pekte på de oversprøytede ansiktene til hverandre. Jenny dro nattkjolen resolutt opp og tørket ansiktet sitt grundig, deretter trakk hun den over hodet. Øyeblikket etter gjorte Marte akkurat det samme, og Vermund drakk inn det eggende synet av to splitter nakne nymfer, knelende foran peisen, den ene blond, blåøyd og rødkinnet, den andre med langt, glinsende mørkt hår og glade brune øyne, som glitret av lattertårer.

– Så nydelige dere er! brast det ut av ham. Begge de to yndighetene reiste seg, nesten på likt, kom bort til ham, helt usjenert, som vanlig, og smøg seg ned på fanget hans. Marte kysset ham takknemlig på kinnet. – Det er Jenny som er pen! mumlet hun i øret hans. – Jeg har bestandig vært ei sånn lita, grå mus, jeg!

Hendene hans lå rundt hoftene deres, og han kilte de faste små rumpene deres litt. Han elsket å høre de små kniselydene. Så vendte han blikket mot Marte, som hvilte sin vesle, velskapte ende på det høyre låret hans. – Vet du, jenta mi, smilte han, – den dagen dere kom og jeg så dere for første gang, da forsto jeg hvorfor den kåte gubben fra Vestlandet hadde valgt nettopp Jenny! Men, Marte, i løpet av disse få månedene har du sprunget ut i full blomst, og nå er du riktig nydelig, du også! Han kysset henne varmt på munnen, og Marte slo de – ikke lenger så tynne, men slanke – armene om halsen hans og kysset ham lidenskapelig tilbake.

Jenny ville ikke være noe dårligere, så han fikk et like varmt og like langvarig kyss av henne. Og pikken hans, som nå var klemt mellom to varme jentelår, våknet til fullt liv igjen. Jenny strøk over den og kniste. – Tror du at den – mannen – hadde tenkt å – pule med meg? spurte hun lavt. Vermund nikket alvorlig. – Helt sikkert, Jenny. Det er noen menn som liker best å – pule – helt unge jenter, skjønner du.

Så lo han forlegent. – Se på meg! Jeg er visst ikke det spor bedre her jeg sitter. Men – ÉN ting skal dere huske på, begge to! Han så fra den ene til den andre med alvorlig mine, og de møtte blikket hans – helt uten engstelse, bare oppmerksomt lyttende. – Dere skal ALDRI gå lenger – eller gjøre noe mere med en mann – hvilken som helst mann, meg også – enn det dere selv har LYST til å gjøre! Skjønner dere hva jeg mener?

Begge nikket samtidig. – Altså, fortsatte han, – dere sier hele tida at jeg er så snill mot dere, og det er selvsagt hyggelig. MEN – dere må aldri tenke på å la meg – ehmmmm – leke med kroppene deres fordi dere er takknemlige – eller tror at dere skylder meg noe! Jeg er blitt veldig, veldig glad i dere begge to, den tida dere har vært hos meg. Bare det å ha dere rundt meg hver dag, det gjør meg lykkelig. Så dere kan godt beholde klærne på i tida framover – helt uten å tenke på MEG. Jeg kommer til å være akkurat like glad i dere for det! Det er nok for meg å se dere smile, høre dere le, og vite at dere er lykkelige! Forstår dere hva jeg mener?

Jentene nikket igjen. – Da skal du høre litt på meg – Pappa Vermund, begynte Marte litt forsiktig. Som Vermund hadde sagt, hun hadde sprunget ut og blitt riktig vakker i den tida hun hadde bodd hos ham. Men hun var også blitt tryggere og mere selvsikker, selv om hun fremdeles var litt mer tilbakeholden enn sin yngre søster.

Men nå møtte hun blikket hans, tillitsfullt og trygt, og med et lite smil om munnen. – Den første dagen, da jeg så hvordan du tvang frøken Moen til å gi fra seg Jenny, da ble jeg – forelska i deg – veldig! – Jeg også! innskjøt Jenny, men Marte fortsatte: – Jeg visste om – det som menn og damer gjør med hverandre når de er – glad i hverandre, og Rannveig har fortalt oss en MASSE mere! Nå kniste begge søstrene i kor. – Og jeg har ønsket meg hele tida, avsluttet Marte, – at – at du ville like meg så godt at – at du ville gjøre det med meg – sånn – sånn ordentlig! – Hun vil at du skal pule med henne! kom det kontant fra Jenny, og Marte dultet til henne i skulderen, men kunne ikke la være å knise heller, selv om hun ble helt mørkerød i ansiktet. – Og det vil jeg også! mumlet Jenny, plutselig forlegen og sjenert, hun også nå.

Vermund svelget. – Jeg føler meg – ehhhh – både smigret og rørt, jenter, og – og dere kan jo se på – på kroppen min at – at jeg har lyst – jeg også. Men – aaaaahhh! utbrøt han da Jenny tok et fast grep om den stive pikken hans igjen, kjælte med den og lukket munnen om den nok en gang, – men – Jenny, jeg – jeg klarer nesten ikke å tenke – det er bare det at – dere er så altfor unge – aaaaahhhh – ahhh – særlig – du, Jenny! – men den dyktige, lille munnen hennes motsa ham uten et ord, og Marte benyttet anledningen til å smyge den nakne, varme kroppen så tett inntil ham hun kunne og kysse ham varmt, ømt og lidenskapelig på munnen.

– Nå skal jeg fortelle deg den siste delen av hemmeligheten vår! pustet hun hett mot kinnet hans, – Rannveig puler med Andreas – ofte – og hun var akkurat like gammel – eller ung – som jeg er nå, da de begynte!

Vermund åpnet munnen for å si noe, men Marte dekket fort over den med hånden. – Neida, det er ikke sånn som du tror! forsikret hun – mens Jenny fortsatte sin pirrende lek med tunge og lepper rundt det hamrende lemmet hans. – Det var ikke han som tvang seg på henne – det var HUN som sjokkerte ham aldeles da hun krøp naken opp i senga hans for første gang!

Jenny lot pikkhodet gli ut av munnen sin og så smilende opp på ham. Du verden, så nydelige de ertende, blå øynene hennes var! – Rannveig fortalte oss at han gråt da hun lokket ham til å ta henne den første gangen! kniste hun. – Og etterpå la han seg på kne foran senga og tigget Gud om tilgivelse.

– Det tok flere uker før Rannveig fikk ham til å forstå at dette var noe som HUN ville, fortsatte Marte, – og da hun sa at hun var blitt glad i ham, begynte han å gråte igjen.

– Men nå går det mye bedre, innskjøt Jenny igjen. – Rannveig sier at etter at dere to ble venner, så er han liksom blitt et helt nytt menneske – og hun er blitt enda mere glad i ham.

– Og jeg har en overraskelse til dere også, smilte Vermund. – Andreas har fortalt meg at han vil søke biskopen om lov til å gifte seg med Rannveig når hun blir seksten. Men jeg måtte holde det hemmelig – det må dere også – for han har ikke fridd til henne ennå.

Jentene så på hverandre, så kniste de i kor. – Vi vet det også, så – det vil si – Rannveig sa for noen uker siden at hun var nesten HELT sikker på at hun ville bli prestefrue snart!

– Det tror jeg hun vil passe svært godt til også! mumlet Vermund, halvt for seg selv, men han så at jentene nikket enig.

Så var det som om alle tre plutselig ble oppmerksomme på at de jo var splitter nakne, og at Vermund satt med en kneisende ståpikk. Jentene brast i knisende latter omtrent på likt, og Vermund ble forlegen. – Ehhmmm, kremtet han, – det er vel sengetid for dere småjenter nå snart?

Han visste at de ville reagere på det ordet og han ble ikke skuffet. – «Småjenter», du liksom! fnyste Jenny forarget. – Du har vel ikke sex med «småjenter», vel?

Det gledet ham at de nå var blitt så frimodige og – modige, at de torde si ham imot. – Vel, mmmm – vi har jo ikke hatt ordentlig – sex, da – det har liksom vært – – –

– Ikke ennå, nei! repliserte Jenny kvikt. – Men i natt skal jeg ligge alene for en gangs skyld, og så kan Marte – hun kniste litt frekt – så kan storesøsteren min varme senga di! – sånn som Rannveig gjør med presten!

Han kikket bort på Marte, som slett ikke protesterte, men rødmet dypt og slo blikket ned. I den lille pausen som oppsto, reiste Jenny seg, kom bort til dem, trykket den slanke, nakne kroppen inntil ham og kysset ham varmt og lenge på munnen. – Jeg vet at du kommer til å være god mot søsteren min! hvisket hun, – og hun har lengtet etter det lenge!

Så reiste hun seg opp og smilte strålende til ham. – Det har jeg også, forresten, men jeg kan vente – litt, iallfall!

– Hmmm, lille Jenny, jeg – ehhh, jeg tror nok at vi bør vente en – en ganske god stund med det! innvendte han. Men tanken på å trenge inn i den hårløse, glatte, trange – og villige – spalten hennes, fikk det il å krible i ham, og det rykket merkbart til i det allerede stive lemmet.

Jenny merket det øyeblikkelig og smålo henrykt. – Ser du, Marte, han er enig med meg! og hun pekte mot den struttende staken. Så grep hun nattkjolen og dro den over hodet. Da det lille ansiktet dukket fram igjen, smilte hun til søsteren. – I morgen må du fortelle meg hvordan det føles! forlangte hun. – For snart er det min tur!

Da de var blitt alene, følte begge seg forlegne, Vermund kanskje mest. – Ehhh, Marte, begynte han nølende, – du vet jo at jeg er veldig, veldig glad i deg, men – altså – du er jo ung, og vi – vi har jo ikke kjent hverandre mer enn et halvt års tid, så – – –

Marte smilte varmt til ham, så la hun armene om halsen hans og ansiktet kom tett inntil hans. – Husker du ikke hva jeg sa for litt siden? hvisket hun. – Allerede den første dagen visste jeg at – at jeg ville ha deg – og det betyr at jeg har ventet – og lengtet – i mer enn et halvt år!

Så lo hun og reiste seg fra fanget hans. – Se på meg, Vermund! – plutselig var han ikke «pappa Vermund» lenger – vet du, i disse månedene har jeg spist litt MER enn jeg egentlig hadde lyst på, bare for at – at JEG skulle legge på meg – og DU skulle legge merke til meg – og like meg – og – og få lyst på meg!

De siste ordene kom med lav stemme, hun slo blikket ned og rødmet over sin egen frimodighet. Vermund reiste seg også og løftet den nakne, slanke skikkelsen opp i armene sine. Hun la armene om halsen hans og de kysset hverandre sultent. – Jeg likte deg også – dere begge to – allerede den første kvelden, mumlet han mot kinnet hennes, mens han bar henne skyndsomt gjennom den iskalde gangen og inn på soveværelset.

Han la henne varsomt ned på senga, hun klynget seg til halsen hans, var for forlegen til å gi slipp på ham. – Allerede den første kvelden på badet, hvisket han i øret hennes, – så skammet jeg meg over at de nakne, altfor unge kroppene deres vekket sånne lyster i meg! Og nå – nå klarer jeg ikke å la deg være!

Marte lo lykkelig da han knelte over henne. – Og jeg klarer nesten ikke å vente! kniste hun. – Kjenn hvor våt jeg er! hvisket hun da hendene hans gled kjærtegnende over den slanke, dirrende kroppen. – Jeg har – kjælt med meg selv – og med Jenny – hver kveld i lang tid nå. Du må ikke la henne vente så mye lenger heller!

Mens hun snakket søkte munnen hans seg nedover den unge, faste kroppen, og Marte hylte litt da tungespissen fant hennes mest følsomme sted. – Åååååhhhh, Vermund, jeg – jeg EEEEEELSKER deg! hikstet hun, og det rykket i de smekre hoftene. – Gjør det med meg – NÅÅÅÅÅÅÅ – vær så snill – jeg klarer ikke å – vente lenger!

Plutselig klarte ikke Vermund det heller, han gled ned mellom de sprikende lårene hennes, og det var hennes ivrige hånd som førte ham på plass, og den klemmende trangheten som omsluttet ham, føltes så riktig, så uunngåelig, og da han hørte det frydefulle, hikstende stønnet mot brystkassen, hadde han ikke lenger noen dårlig samvittighet heller.

De elsket lenge, først langsomt, så heftig, men hele tida inderlig, ømt, hele tida intenst oppmerksomme på hverandre, og Vermund hadde gleden av å høre de krampaktige, hikstende skrikene hennes, føle at hun skaket og skalv under ham fire – fem ganger, før hun pustende og pesende ba for seg. – Jeg er helt – helt – utmattet, Vermund, det – det er deilig – skjønt, men – men jeg klarer ikke mer! kom det andpustent fra den spinkle, men forbausende sterke ungjenta under ham. Da hadde han selv kommet i henne to ganger, og nå lå de begge, svette og avslappet, i hverandres armer.

Han ante ikke hvor sent det var, men etter noen minutter hvisket han i øret hennes: – Jeg tror vi trenger et deilig, varmt bad, elskede! Skal jeg vaske deg på ryggen?

Han løftet seg bort fra henne og møtte blikket hennes. Hun smilte skjelmsk og ristet på hodet. – Ikke hvis du BARE skal vaske ryggen min, nei!

Det ble ikke bare ryggvask, akkurat, de to lekte i badekaret som småunger, og de knisende hylene fra Marte gjorde at søsteren hennes plutselig dukket opp i baderommet også. – Jeg tror at JEG må overta såpe og vaskeklut hvis det skal bli noe greie på det! erklærte hun. – Nei nei, vi er ferdige, vi, skyndte Vermund seg å si, og klatret ut av badekaret, tett fulgt av sin unge elskerinne. Han begynte å tørke henne, mens Jenny grep et annet håndkle og begynte å tørke HAM – over hele kroppen.

Tørkeprosessen var mer kjærtegn, egentlig, og Jenny strakte seg først på tå og kysset ham, deretter bøyde hun seg ned og tok pikken hans i munnen. – Bare for å finne ut om all såpa er borte, kniste hun. Den var nesten helt slapp, men den vesle, varme munnen fikk den til å våkne til liv igjen. – Nå må du gi deg, Jenny! stønnet han, – nå må vi sove, alle tre!

– Alle fire, mener du! kniste Jenny ertelystent og ga fjerdemann en klem med de små fingrene sine. – Er dere ferdige med å knulle, forresten, slik at jeg kan kose meg sammen med dere?

– Ihvertfall jeg! sukket Marte fornøyd. – Den stakkars musa mi er helt sår og mørbanket, så!

– Stakkars lita! utbrøt Vermund medfølende. – Vi skynder oss i seng, så skal jeg kysse den og gjøre den mye bedre. – Åååå neiiiiii! protesterte Marte forskrekket. – Da vet jeg hva som skjer – og da blir hun bare ENDA ømmere!

Alle tre lo, og Vermund tok dem begge på armene igjen og bar dem nakne inn i senga mens de fniste og sprellet litt med bena. Marte kysset ham varmt, før hun krøllet seg sammen under dyna. – God natt da, elskede – og tusen takk for i dag! hvisket hun søvnig. – Takk i like måte, vennen min, hvisket han tilbake.

Et par minutter senere sov hun, men nå var Jenny blitt spill våken. Hun ville kose, kjæle og kysse, og det hadde ikke Vermund noe imot, men da hun hadde kjælt og kysset pikken hans stiv igjen, ville hun absolutt klatre opp på ham og få ham inn i seg. Han følte at han måtte bremse henne, selv om han hadde en aldri så hamrende, pulserende reisning. Mens hun lå oppå ham i hele sin nakne lengde, strøk han henne ømt over den vesle struttende rumpa, hørte henne knise, mens hun gned den silkemyke magen mot den stive pikken og klynket litt utålmodig.

– Jenny, hvisket han, – du vet at jeg er glad i deg, ikke sant? – både i deg og søsteren din? – Mmmm, hvisket hun tilbake, – og derfor vil jeg ha det like deilig som du gjorde det for Marte!

Han tok det lille ansiktet varsomt mellom begge hender og så henne inn i øynene. – Og det er flere måter å gjøre det på, Jenny, det er ikke nødvendig å gå – hele veien for å ha det deilig sammen.

– Men jeg vil så gjerne ha – den – inni meg, sånn som Marte! klynket hun og klemte pikken hans mellom de varme, slanke lårene sine.

Han holdt henne tett og varmt inntil seg. – Hør her, Jenny, hvisket han – hvis jeg gjør det med deg – så ung som du er – da er ikke jeg noe bedre enn hann rikingen fra Vestlandet, husker du? Det var akkurat det han ville gjøre med deg, det skjønner du, ikke sant?

Hun nikket inn mot brystet hans, så ble det stille en stund. – Men – men han ville sikkert ha – tvunget meg til å gjøre det, enten jeg ville eller ikke, hvisket hun tilbake. – Med deg er det jo akkurat motsatt, jeg VIL så gjerne – og så er det DU som – som ikke vil! Jeg elsker deg, jeg også – sånn som Marte gjør!

Vermund kjente at betenkelighetene og forsvarsverkene hans bare smuldret sammen. – Du vil det jo selv også – din gamle gris! føyde han til i tankene. Med hes, grøtete stemme kvekket han fram. – Snu deg rundt, jenta mi – slik at du ligger med – rumpa mot meg!

Hun gjorde som han sa, men kniste litt forskrekket. – Skal du – stikke den inn i – rumpa mi?

Nå lå de tett sammen i skjeformasjon, og han kysset henne på øret. – Nei, vesla, jeg skal gjøre det godt for deg. De store hendene hans klemte mykt om de små, spisse brystene og Jenny kniste henrykt. Den store, stive pikken hadde smøget seg inn mellom de slanke, silkeglatte lårene, og den fuktige spalten gned mot oversiden av den svulmende staken. Nå beveget han den ene hånden ned til den glatte, svulne musa hennes, der den fant en ørliten knopp, og Jenny rykket til og ga fra seg et lite, gispende hyl da han gned forsiktig på den.

– Sånn, mumlet han i øret hennes, – sånn går det også an å ha det deilig, forstår du. Du skjønner det, Jenny – elskede, vesle jenta mi – at FØR dere kom til meg, så hadde jeg aldri – ligget med – hatt sex med annet enn voksne damer. Den yngste var – femten år, og da var jeg ikke stort eldre selv, heller.

Han pustet litt ut og tenkte seg om, men fingrene han kjælte mykt med de små, struttende knoppene hennes, og han kjente at hun gned lårene lett fram og tilbake over pikken hans. – Jeg – burde ikke ha ligget med søsteren din, heller! hvisket han, – men – hun er i det minste i konfirmasjonsalderen og er – NESTEN voksen, ihvertfall. Du, Jenny – selv om du synes at du er stor jente, og selv om du kan hisse opp en stakkars mann så han nesten ikke vet hva han gjør! – her hørte han at hun kniste fornøyd og vrikket med den vesle, nakne rumpa si – så er du et BARN, jenta mi! – og hvis jeg skulle gjøre det samme med deg som jeg gjorde med Marthe, så VET jeg at jeg ville ha dårlig samvittighet, kanskje i mange år framover! Selv om du kanskje ville ha glede av det, til og med, så ville jeg gå og tenke på at – dette var for tidlig. Jeg ville rett og slett gå og bekymre meg hele tida, Jenny – kan du forstå det, tror du?

Jenny ble stille en stund, og han nøt den silkemyke varmen fra den slanke, nakne – og altfor unge kroppen hennes. Endelig kom det, stillferdig: – Så du – vil ikke ha meg, da – sånn som Marthe? Det lød nesten som om hun skulle briste i gråt, syntes han, og han klemte henne godt inn til seg. Han snuste ned i den duftende nakken hennes, og hørte til sin glede at hun kniste kilent. – Jenny, hvis du klemmer lårene dine enda litt mere sammen – det gjorde hun – så kjenner du at jeg vil ha deg, så mye at det nesten verker i kroppen. Men, kjære deg – ikke nå – ikke ennå – la oss vente – og så er det så mye deilig vi kan gjøre med hverandre – og for hverandre – mens vi venter!

Han kjærtegnet de små puppene hennes igjen og kysset henne i nakken så hun vred og vrikket på seg, kniste, og masserte den stive pikken hans med de unge lårene. – Hvor lenge må jeg – vente da? – hun pustet litt fortere nå og kjente de store, varme hendene hans gli nedover magen og ned til den fuktige, hårløse sprekken hennes.

– Vel, Marthe er jo fjorten, vet du – – begynte han. – Ååååå neiiiii, det er ALTFOR lenge! klaget hun. – To år! – jeg – jeg vil ikke vente sååååååå lenge! Hun hulket nesten, og den våte spalten gned seg eggende mot oversiden av det hamrende, pulserende lemmet hans. Det var bare såvidt han ikke ga etter – både for sine egne og for hennes lyster. Men han prøvde å være standhaftig.

– Altså – Marthe har hatt disse månedlige blødningene en stund, ikke sant? Hun nikket. – Mmmm. De begynte like etter at vi hadde flyttet hit. – Nettopp, Jenny. Sånne blødninger er liksom – et signal fra kroppen om at «nå holder jeg på å bli voksen» – «nå kan jeg snart føde barn». Han hørte henne knise litt forskrekket og skyndte seg å legge til: – Altså, Marthe skal selvsagt ikke ha barn, ikke du heller, men – – vi kan si det slik, Jenny, at – når du får dine første blødninger, og HVIS du har like mye lyst da, så – ja, så – –

Han stammet og visste ikke helt hvordan han skulle fullføre. Etter et ertende, lite knis hørte han hennes hviskende, kjælne stemme: – Da vil du stikke den store, lange – dingsen din inn i meg og gjøre det deilig for meg? – Ehmmm, – jaaa-ahh, jeg – tror det, mumlet han forlegent. – Eller – når jeg får hår på – tissen? lokket hun videre. – Hmmmmm, kanskje det – ehhhh, vi får se – – – bildet av en svullen, kløvd forhøyning med noen små, lyse hår helt øverst dukket opp for hans indre blikk og gjorde ham ekstra hard. – Eller – SENEST den dagen jeg fyller tretten? hvisket hun kjælent og gned lårene inviterende mot pikken hans, som var i ferd med å bli stiv igjen. – Ehhhh, mmmmm, mumlet han mot den varme, fuktige munnen hennes.

– Og i mellomtida vil du slikke meg og kjæle med meg – overalt? – Jada, Jenny, det lover jeg. – Og jeg får lov å ta – den – i munnen når jeg vil? – JAAAAA, Jenny, hvisket han febrilsk, – men nå MÅ vi altså sove!

Hun snudde seg i armene hans, så pikken glapp fri, så kysset hun ham igjen, heftig og sultent. – Jeg tror ikke – den – får sove før jeg har – kysset den skikkelig godnatt! hvisket hun, og i mørket kunne han føle hvordan det glødende lille ansiktet trakk seg ut i et ertende smil. – Får jeg lov å – suge den for deg – pappa?

– Øøøøhhh, hvis du – har lyst, så – – stønnet han, mens den lekne, vesle tungen hennes kysset seg en fuktig sti ned til det verkende lemmet hans. – Åååååhhh, Jennyyyyy! hikstet han, og gispet med åpen munn da den vesle, varme munnen åpnet seg og tok det glatte, følsomme pikkhodet innenfor leppene. Han kjempet for å holde seg tilbake, men selv om hun var uerfaren, var hun så ivrig og frimodig at den kildrende følelsen og spenningen nesten ikke var til å holde ut, – Pass deg, jenta mi! rakk han å stønne fram før utløsningen kom, han rev henne i håret, men munnen slapp ikke taket, og snart ble den fylt av de rykkende, tyktflytende strålene. Han hørte henne knise forskrekket, så bare MÅTTE hun ta munnen bort, hoste litt – deretter søkte de myke, unge leppene igjen det stive, klissete lemmet og dekket det med bittesmå kyss over det hele.

– Mmmmm, jeg skal leke med deg hver dag heretter! mumlet hun. Han trakk den slanke jentungen opp til seg og tørket ansiktet hennes med teppet. – U- unnskyld, Jenny! mumlet han mot det viltre håret.

– Det gjør ingenting – pappa! kniste hun mot halsen hans, mens hun la seg godt til rette oppå ham, og han kjente at det halvstive lemmet strøk mot innsiden av de varme jentelårene. – Som du sa – det er mange måter å ha det deilig på! Jeg gleder meg! – til jeg får hår der nede! det siste pustet hun kjælent inn i øret hans.

Før han sovnet, tenkte han på – hvor lenge ville han klare å være så karakterfast og standhaftig? – og om den yngste pleiedatteren hans fremdeles ville være jomfru den dagen hun fylte tretten!

– Slutt –

Aldersforskel Jomfru Mindreårige

GIV STJERNER:
1 Stjerne2 Stjerner3 Stjerner4 Stjerner5 Stjerner (99 har stemt, 4,68 af 5)
Loading...
SKRIV EN KOMMENTAR
KLIK HER!

13 kommentarer

  1. gjert

    05/12/2017 kl 16:07

    Hei onkelwaldo

    likker å lese dine noveller.
    kommer det en fosettelse her?

    5+
    • OnkelWaldo

      05/12/2017 kl 16:56 - som svar på gjert

      Tusen takk, gjert – det er SÅ hyggelig at noen leser også mine tidligere noveller. Det er nok ikke planlagt noen fortsettelse på “Pleiedøtrene” – jeg har ikke engang tenkt over hvordan den skulle arte seg. Men igjen – tusen takk for interessen!

      1+
  2. Den Ældre

    15/01/2017 kl 17:17

    super historie meget velskrevet, det er som om at man selv oplever det.

    4+
    • OnkelWaldo

      21/01/2017 kl 2:21 - som svar på Den Ældre

      Tusen takk, Ældre, det er nesten så man får lyst til å skrive mere! ?

      1+
  3. OnkelWaldo

    07/01/2017 kl 0:28

    Og det er naturligvis bra at det blir litt diskusjon. De aller, aller fleste av mine historier er fri fantasi, selv om noen kan være inspirert av virkelige hendelser. Så kanskje jeg burde skrive en “disclaimer”, som amerikanske sexforfattere ofte bruker? ? Men jeg nøyer meg med å si noe som ble sagt i kjemitimene på gymnaset: – Ikke prøv dette hjemme! ??

    1+
  4. OnkelWaldo

    06/01/2017 kl 12:31

    Igjen sier jeg tusen takk til dere begge to, sugardaddy og bestefar, for de varme og rosende ord. Intet er mere deprimerende og demotiverende for en forfatter enn å bli tiet ihjel. Takk for at dere stadig stimulerer min lyst til å skrive!

    2+
  5. Den liderlige bedstefar

    06/01/2017 kl 12:12

    Kære fantastiske OnkelWaldo!

    Endnu engang har du overgået dig selv, ved at skrive en erotisk novelle, om de skønne små / unge elskeringer, som de fleste af os nok drømmer om, og de færreste nok elsker med.

    Det er kun, hvis der opstår et helt specielt tæt og gensidigt tillidsforhold, at det lader sig gøre – selv om loven jo siger fy fy skamme, det må man ikke.

    Men der er jo ind imellem (især blandt lillesøstre, der ofte modnes hurtigere end storesøstrene, da de tit “oplæres” af den ældre søster) unge piger, der trods lovens alderskriterie, både har lysten og viljen, til at “hygge” med en storebror, fætter, far, onkel, bedstefar og andre mænd — og som kan nyde det, hvis der er en gensidig respekt.

    Glæder mig til flere af dine noveller.

    Har selv ideer til flere historier, som jeg forsøger at få skrevet. Men det er svært, ikke at få det til at lyde som en tvangs- eller voldtægtslignende situation.

    Men det skal nok lykkes.

    Og igen sex ud af de 5 mulige stjerner herfra!!

    4+
    • Ond Stedfar

      06/01/2017 kl 13:04 - som svar på Den liderlige bedstefar

      Er enig i rosen af OnkelWaldo ?

      Men jeg synes resten af kommentaren her er over stregen, da den antyder, at det i visse tilfælde kan være okay, at indlede seksuelt forhold til et barn i virkeligheden. Det er aldrig i orden!

      5+
      • Jann

        06/01/2017 kl 14:55 - som svar på Ond Stedfar

        ?

        3+
      • Den liderlige bedstefar

        06/01/2017 kl 20:24 - som svar på Ond Stedfar

        Kære Ond Stedfar.

        Hvis du læser rigtigt, er der ikke tale om at indlede forhold til mindreårige.
        Men om mindreårige, der søger information, hjælp og kærlighed ved mænd.
        Jeg har selv lært flere unge piger om det, at de skal være påpasselige med hvem de søger omgang med. Samt lært dem om hvad de skal forvente og kræve af unge han-løver – samt givet dem udvidet seksualundervisning ud over skolens ofte ringe tilgang til emnet.

        1+
        • Altid NEJ!

          06/01/2017 kl 22:03 - som svar på Den liderlige bedstefar

          Citat: “…selv om loven jo siger fy fy skamme, det må man ikke.” “…unge piger, der trods lovens alderskriterie, både har lysten og viljen, til at “hygge” med en storebror, fætter, far, onkel, bedstefar og andre mænd” “Men det er svært, ikke at få det til at lyde som en tvangs- eller voldtægtslignende situation.”, fordi det er netop hvad det er, i virkelighedens verden, ikke i vrangforestillingens, hvor loven siger én ting, men nogle “mænd” ved bedre.
          Og deres vrangforestillinger får spalteplads?

          3+
        • Den liderlige bedstefar

          07/01/2017 kl 0:04 - som svar på Den liderlige bedstefar

          Jeg glemte lige at skrive, at jeg i forbindelse med en fejloperation for over 20 år siden blev impotent.

          Så der har kun været tale om snak, instruktion, kys og kram – samt lidt petting siden dengang.

          1+
  6. sugardaddy

    05/01/2017 kl 21:19

    Tak for afslutningen. Jeg blev bestemt ikke skuffet..endnu en gang 5 stjerner herfra…Håber på snart at læse mere fra din hånd

    4+

Skriv et svar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret.