Jeg vrikket litt med rumpa mot penisen hans, som fremdeles var stor og tykk, men kanskje ikke fullt så hard lenger.


Forfatter: OnkelWaldo

Læs første afsnit

Automatisk Google-oversættelse:

Jeg sto til konfirmasjon da jeg var fjorten og et halvt år – nesten femten, faktisk – og da hadde mamma vært borte i nesten to år. Selvsagt hadde vi aldri glemt henne, hverken pappa eller jeg, men savnet gjorde liksom ikke fullt så vondt lenger.

Da vi kom ut av kirken etter seremonien, ble jeg gledelig overrasket da en smilende jente kom bort og gratulerte meg.

– Alice! utbrøt jeg og ga henne en god klem. – Så hyggelig å se deg igjen! Så voksen du har blitt!

– Det har da sannelig du også! svarte hun – helt spontant, så jeg tror hun mente det også.

–Så fin kjole du har! fortsatte hun.

Vi sto og smilte til hverandre og holdt hverandre i hendene. Jeg visste selvsagt at hun var to år eldre – nesten sytten, måtte hun være nå, regnet jeg fort ut i hodet. Men likevel, akkurat denne dagen følte jeg meg nesten jevnaldrende med henne. Nå var vi omtrent like høye også. Men jeg la merke til at hun hadde fått litt større pupper.

– Hvorfor har jeg ikke sett deg på – nesten tre år? spurte jeg. Hun gjorde en liten grimase, men det gode smilet kom fort på plass igjen.

– Mamma og pappa ble jo skilt akkurat på den tiden, svarte hun. – Pappa måtte flytte, fordi leiligheten sto på hennes navn, og siden han hadde jobb i en annen by likevel – vanligvis pendlet han frem og tilbake – ja, så da skaffet han seg heller leilighet nærmere jobben – og jeg flyttet inn hos ham.

Hun kastet et blikk over skulderen, pappaen hennes sto er par skritt bak henne, og hun smilte strålende til ham.

– Hva sa moren din til det, da? spurte jeg spent. Nå ble smilet hennes litt tvungent, og det ante meg at det ikke var BARE et hyggelig minne.

– Hun var helt på tuppa, selvfølgelig! Hun hadde liksom fått det for seg at – når folk blir skilt, da skal barna bo hos mamma – uansett, liksom! Men jeg hadde fylt fjorten år, og jeg mistenkte at mamma ville få seg en samboer – snart! – en som jeg ikke likte – og det fikk jeg jo rett i! smilte hun triumferende.

Hele tiden mens jeg snakket med Alice, hadde vi stått et par skritt foran pappa. Nå snudde jeg på hodet, han sto for seg selv og kikket på folk rundt seg, og av og til nikket han til noen han kjente. Han møtte blikket mitt, kom nærmere, og hilste høflig på Alices pappa, som han så vidt kjente fra før. Han tok Alice i hånden også, smilte til henne og sa at han godt husket at hun og jeg hadde vært gode venninner

De to pappaene våre begynte å prate sammen, og Alice og jeg trakk oss et par skritt unna.

– Han er en veldig kjekk mann, pappaen din, bemerket Alice, og jeg nikket. – Din også.

Det syntes jeg nesten at jeg MÅTTE si, selv om hennes pappa var helt alminnelig å se på. Han var ikke særlig høy, heller, faktisk tror jeg at han og Alice var akkurat like høye. Litt tykkfallen var han også, men han hadde et vennlig ansikt og snille øyne. Men «kjekk», sånn som min pappa, det var han egentlig ikke – syntes jeg. Men det viktigste var jo at Alice likte ham, og at han var snill mot henne, tenkte jeg.

Som om hun hadde lest tankene mine, kniste hun lavt og bøyde seg mot meg.

– Hyggelig at du sier det, mumlet hun – for han er jo egentlig ganske alminnelig å se på. Men jeg er svært glad i ham, og han tar seg veldig godt av meg. Det har han alltid gjort, også før han ble skilt fra mamma.

Vi snakket i noen minutter til, hun spurte litt om gamle kjente, hvordan det gikk på skolen, hva jeg hadde tenkt å gjøre etter ungdomsskolen – og så videre. Like før jeg hadde tenkt å si adjø, kom jeg til å kaste et blikk nedover langs den velskapte kroppen hennes – det var da en liten kul jeg så på magen hennes? Ikke så stor, riktignok, men tydelig – hadde hun lagt på seg, tro – hun som alltid hadde vært så slank og fin?

Jeg så opp og møtte blikket hennes. Antagelig hadde jeg et spørrende eller overrasket uttrykk i ansiktet, for hun skjønte straks hva jeg hadde lagt merke til. Hun smilte litt hemmelighetsfullt – og nikket.

Jeg hevet øyebrynene, og hun holdt opp tre fingre. Tre måneder «på vei», altså!

– Woooooow! pustet jeg. – Hva sier – – ? Hun lo lavt.

– Pappa? Han tok det veldig pent, og mamma vet ikke om det ennå. Hun og jeg har ikke så mye kontakt lenger, heller, så – –

Akkurat da hadde de to mennene tatt hverandre i hånden og sagt adjø – «håper vi ses senere» – så jeg fikk ikke stilt henne noen flere spørsmål. Det var uansett lite sannsynlig at jeg kjente barnefaren, for nå bodde jo Alice i en annen by, og de guttene hun kjente, var naturligvis flere år eldre enn meg også.

Akkurat idet vi skulle til å gå fra hverandre, lyste hun opp og stakk hånden i lommen.

– Her er visittkortet mitt, forresten, smilte hun. – Har du fått deg mobiltelefon, eller? Det har jeg, nemlig.

Hun tok hånden ned i en annen lomme og holdt opp en liten mobiltelefon med en tydelig stolt mine.

Jeg ristet på hodet – det hadde ikke blitt så vanlig med mobiltelefon blant unge den gangen.

– Så synd – nådde Alice å si, før pappa innskjøt:

– Jeg skal kjøpe en til deg, jeg, vennen min, så kan dere to skravle sammen så mye dere vil – og akkurat når dere vil, smilte han.

Alices pappa, som sto litt bak henne, nikket fornøyd, mens jeg klemte pappas høyre arm.

– Tusen takk skal du ha, snille pappa!

Det gikk en god, varm bølge gjennom meg da jeg møtte det kjære blikket hans. Jeg følte at jeg hadde verdens beste pappa, og slett ikke for første gang, heller.

Vi kysset hverandre alltid god natt før vi gikk i seng sammen, og alt som skjedde etter at vi hadde krøpet under dynen, var at han la sine trygge, beskyttende armer rundt meg, og av og til kysset han meg lett på øret, før han hvisket: – Sov godt, jenta mi!

Som regel svarte jeg med et lavmælt: – Du også, elskede pappa’n min! – mens jeg lå med ryggen mot den brede brystkassen hans. Det sa jeg også denne kvelden, men etter – kanskje åtte – ti sekunder vred jeg meg rundt, litt mer enn halvveis, slik at vi lå med ansiktene mot hverandre og kunne se hverandre inn i øynene.

Han så litt spørrende på meg, ansiktet hans var så nær at jeg følte den varme Colgate-pusten hans stryke behagelig over kinnet mitt.

– Du pappa, hvisket jeg og strøk en finger over det ikke helt glattbarberte kinnet hans – kan vi ikke prøve å ligge – sånn, da? – før vi sovner, mener jeg. Så ligger jeg liksom på armen din, og så kan jeg se det varme, ømme blikket ditt før du lukker øynene?

Nå ble de øynene blanke, så jeg, og han klemte meg godt inn til seg og kysset meg på kinnet.

– Selvfølgelig, jenta mi! hvisket han – hadde han fått noe i halsen, tro?

Så smilte han det gode smilet sitt.

– Men jeg håper jo at det er jeg som holder meg våken lengst, da, humret han – sånn at jeg kan se de nydelige, blå øynene dine gli langsomt igjen. Det har jeg faktisk aldri sett, når jeg tenker over det! Ikke siden du var ganske liten og lå i barneseng.

Jeg kniste og gned det rødmende ansiktet mitt inn mot brystkassen hans. Noen av brysthårene hans stakk frem mellom knappene i pyjamasen.

– Kanskje vi kan gjøre det annenhver kveld, pappa?

– Det er en avtale! humret han.

Jeg elsket den lyden, den kom liksom innenfra der hvor jeg akkurat nå hadde kinnet mitt. Samtidig hørte jeg de rolige og rytmiske – ka-dunk – ka-dunk – ka-dunk-lydene der innefra, og jeg tenkte – hjertet ditt banker for meg, pappa! – eller for oss begge to, selvsagt. Men jeg sa ingenting, bare hvilte hodet mot brystet hans til jeg sovnet.

Det var en aldeles herlig rytme å sovne til – og sove til – og våkne opp til, da det begynte å lysne av dag. Over pappas høyre skulder så jeg de lysegrønne tallene på den elektriske vekkeklokka som sto på nattbordet hans: 05.45.

Jøss! – kvart på seks, og jeg var helt uthvilt! Spill våken, selv om jeg aldri pleide å stå så tidlig opp.

Den ene armen hans lå bare løst om skulderen min, så det gikk greit å frigjøre meg og gli helt lydløst og ubemerket ut av sengen. I dag kunne jeg ha frokosten klar til ham når han sto opp! Som oftest var det motsatt.

Og denne morgenen klarte jeg å gjøre meg ferdig på badet, kle på meg, sette over kaffen og være godt i gang med frokosten før han våknet. Da han kom gjespende ut på kjøkkenet, fremdeles kledd i pyjamasen sin, freste baconet i pannen, mens jeg sto ved kjøkkenbenken og skar opp brød og tomatskiver.

Han smilte over hele ansiktet da han kom bort til meg – og la armene rundt meg.

– Du verden, så godt det lukter! mumlet han ned i håret mitt. Så kysset han meg på kinnet og så på meg med «pappablikket» sitt.

– Du lukter forresten riktig godt, du også, smilte han, ansiktet hans var så nær, og det var rent så jeg kunne lese varm kjærlighet ut av øynene hans. Jeg følte meg så trygg og god i armene hans, og jeg skyndte meg å legge fra meg den skarpe kniven og smyge armene rundt nakken hans.

– Jeg elsker deg også, pappa! sa jeg så varmt jeg kunne. Deretter kysset jeg ham like varmt – på munnen. Det hadde jeg nok gjort før også – men ikke sånn, og ikke så langvarig, heller.

For denne gangen trakk han seg ikke unna, men kysset meg tilbake, nesten som om vi var kjærester eller noe! Armene hans strammet seg om meg, og jeg avbrøt ikke kysset før jeg kjente lukten av svidd bacon i neseborene!

Da rev jeg meg løs og styrtet bort til komfyren. Jeg hørte ham humre lavt bak meg.

– Ja, så hett var kysset ditt i dag, jenta mi, lo han, idet han forlot kjøkkenet for å gå på badet. Jeg smilte til ryggen hans, idet hendene mine reddet baconet fra å bli helt ødelagt. Litt svidd var det nok, men heldigvis visste jeg at pappa likte det godt stekt.

Mens pappa var på badet, fortsatte jeg å dekke frokostbordet ferdig. Og jeg kom plutselig på at – like før jeg rev meg løs fra omfavnelsen hans, hadde jeg faktisk kjent at lemmet hans – penisen hans! – hadde begynt å vokse under pyjamasen!

Jeg kniste høyt for meg selv der jeg sto, og følte at jeg ble varm i kinnene – og ikke bare der heller, forresten! Tenk, pappa hadde fått – – jeg torde ikke tenke ordet, engang! – på grunn av at han hadde holdt meg så tett inntil seg – fordi han hadde holdt MEG så tett inntil seg! Nå håpet jeg bare at han ikke var blitt altfor forlegen på grunn av det.

Men ved frokostbordet oppførte han seg helt som vanlig, bare kanskje enda litt blidere, varmere og kanskje enda vennligere enn ellers – hvis det overhodet var mulig! Jeg gikk ut fra at det var fordi jeg hadde laget så deilig frokost til ham. og at han hadde sluppet å gjøre det. Og da han takket for maten og reiste seg, ga han meg nok et kyss på munnen – men bare ganske kort denne gangen.

Da vi la oss den kvelden, banket nok hjertet mitt litt fortere enn vanlig, for nå lå jeg på ryggen, med den sterke armen hans bak nakken min, og hodet på den store, hvite puten. Jeg elsket store, myke hodeputer, og det gjorde visst pappa også, for han hadde ikke sagt noe da jeg byttet ut begge to for et par uker siden.

Nå lå vi ansikt til ansikt, han lå halvt på siden, og de sterke, muskuløse lårene hans trykket seg fast mot mitt høyre. Det lille hjertet mitt slo enda fortere da blikkene våre møttes, og jeg følte det som om kjærligheten bare lyste ut av øynene hans. De var blå, slik som mine, men ikke helt samme fargenyanse. Jeg håpet at mine øyne viste det samme som hans, og for å understreke det, strakte jeg opp min venstre hånd og la den om nakken hans.

– Jeg elsker deg altså sååå mye, pappa! hvisket jeg og trakk hodet hans nærmere.

Øynene hans bare vokste og vokste, til de fylte nesten hele synsfeltet mitt, og den varme pusten fra hans halvåpne munn strøk meg snart over hele ansiktet. Leppene hans nærmet seg mine.

– Og du vet at du er hele mitt liv nå, Carys! nesten hvisket han, sekundet før leppene våre møttes.

Det var ikke vårt første varme kyss, men det skulle bli nettopp dette kysset som jeg kom til å huske i tiden – ja, i årene framover! Vi brukte ikke tungen, noen av oss – det er slikt som kjærester gjør, visste jeg – men kysset ble varmere, det varte mye lenger, og – jeg skammer meg kanskje litt for å innrømme det – det var den mest opphissende opplevelse jeg – inntil da – hadde hatt i mitt unge liv!

Etter noen få åndeløse sekunder virket det som om han ville trekke seg unna, men jeg strammet grepet om nakken hans og bare holdt ham fast. Tidligere hadde jeg nok kysset et par gutter på min egen alder, de hadde stukket tungene langt inn i munnen min også, men det syntes jeg bare var ekkelt! Nå fikk jeg plutselig lyst til å gjøre det med pappa, bare for å vise ham hvor høyt jeg elsket ham, men – det var noe som holdt meg tilbake, en advarende røst som sa meg at da ville han helt sikkert komme til å avbryte kysset med en gang!

Men – nok en gang følte jeg at lemmet hans vokste mot magen min. Det ble tykkere, lengre – og hardere! Det kriblet søtt i hele meg, jeg trykket meg bare fastere inn mot ham, og selv om jeg merket at han trakk seg bakover, så fulgte kroppen min etter.

Sånn i ettertid har jeg tenkt på hvor pinlig det må ha vært for ham – det at han liksom ikke kunne kontrollere kroppen sin mens han kysset sin datter god natt! Han måtte faktisk bruke litt makt for å rive hodet sitt fritt fra det lidenskapelige nakkegrepet mitt. Ja, for først etterpå skjønte jeg at det var slik han måtte ha oppfattet omfavnelsen min – lidenskapelig! – og kanskje var det riktig også! Men akkurat da det skjedde, var det slett ikke slik jeg tenkte på den, jeg ville bare vise hvor glad jeg var i ham.

Akkurat da han rev seg løs fra meg, lå jeg så tett inn til ham at jeg nesten kunne høre – ihvertfall føle! – at hjertet hans hamret helt vilt inne i den brede brystkassen hans – akkurat som hos meg!

Han pustet tungt og andpustent, ansiktet hans var så tett på mitt at ånden hans kom i varme støt mot kinnet mitt, og det store lemmet hans dunket og pulserte mot magen min. Han var rød i ansiktet, og jeg visste hva som hadde gjort ham så forlegen.

– U- unnskyld, jenta mi! mumlet han. – U- unnskyld, det – det var ikke meningen, og – og jeg tror det er best at – –

Jeg visste hva han skulle til å si, og jeg stanset ham før han kom så langt. Lynsnart la jeg to fingre på leppene hans.

– Jeg vet hva du vil si, pappa! hvisket jeg så mykt jeg kunne, samtidig som jeg smilte trygt til ham. Det elskede ansiktet hans var så nær at jeg bare MÅTTE kysse ham igjen, men bare helt kort at denne gangen. Han rykket til, men sa ingenting, fordi det skjedde så raskt.

– Jeg vet at du er forskrekket, pappa, fortsatte jeg – men du har ikke noen som helst grunn til å skamme deg – eller å være forlegen. Jeg har kysset noen gutter før, og dette her – jeg dyttet borti ham med magen min – det har skjedd med dem også, og jeg vet at dere ikke kan noe for det.

Nå trakk jeg pusten dypt, så inn i de engstelige øynene hans, og strøk ham lett over kinnet.

– Noen ganger har jeg kjent den mot rumpa mi mens jeg sover også, smilte jeg – og det føles bare – deilig, rett og slett. Ofte skjer det om morgenen, før du våkner, og jeg har lest om slike «morgenereksjoner» – at de kommer helt av seg selv, hos de aller fleste mannfolk – og gutter.

Nå tok jeg hånden bort fra kinnet hans og smilte sånn – ertende til ham. Fremdeles var han rød og forlegen i ansiktet, men litt mer avslappet nå, syntes jeg.

– Jeg vet selvsagt ikke om du – mmmm – onanerer etter at jeg har sovnet, avsluttet jeg – men jeg håper det, for det ville være helt, helt naturlig, nå som du er enkemann.

Det var første gang jeg brukte det ordet, og jeg så at han sperret øynene opp i ren overraskelse, men fremdeles sa han ingenting.

– Du behøver ikke engang vente til jeg har sovnet, pappa, hvisket jeg – for – hvis du har det godt, så får også jeg en sånn deilig, kriblende følelse inni meg, skjønner du!

Jeg pustet ut, blikkene våre møttes igjen, og plutselig – endelig sa han noe. Men stemmen hans var uklar, og det virket nesten som om han var på gråten.

– Du – du er så – plutselig er du blitt så – voksen og forstandig, og så – forståelsesfull, jenta mi! Hvis du bare ante hvor høyt jeg elsker deg – –

Stemmen hans brast, og jeg så¨et par tårer dukke frem i øyekrokene hans. Igjen la jeg min venstre arm om nakken hans. Pappa var alltid så god å holde i, og det var alltid så godt å bli holdt av ham også.

– Jeg ikke bare aner det, pappa, hvisket jeg – jeg VET det! Du viser meg det hver eneste dag, du forteller meg det – uten ord, hver gang du ser på meg! Nå skal vi sove – du vet at jeg elsker å ligge i skje med deg, ikke sant? God natt, da – elskede pappa!

Så kysset jeg ham kort – bare på kinnet denne gangen – og vendte meg i armene hans, slik at jeg lå med ryggen til, akkurat slik vi pleide å ligge.

Jeg vrikket litt med rumpa mot penisen hans, som fremdeles var stor og tykk, men kanskje ikke fullt så hard lenger. Den høyre armen hans la seg lett på magen min, slik den også pleide, og så hørte jeg at han trakk pusten dypt et par ganger.

– God natt, elskede veslejenta til pappa, mumlet han mot øret mitt.

Det var godt å føle seg – eller å VITE seg elsket. Men selv følte jeg at jeg ikke var noen «veslejente» lenger! Og det tok lang tid før ereksjonen hans ble mykere – der bak rumpa mi. Jeg holdt meg våken så lenge jeg klarte, for jeg var spent på om han ville snu seg om på ryggen og – hva het det nå? – «tilfredsstille seg selv».
Historien fortsætter under reklamen

Men det gjorde han ikke. Han sovnet, med armene sine rundt meg, og mens vi stadig lå i skje sammen. Lemmet hans – det la seg resignert til hvile, det også – mellom endeballene mine.

Det var en deilig måte å sovne på.

Læs næste afsnit

2 kommentarer

1. Felix

   11/08/2024 kl 18:30

   Mange tak for endnu en lækker og velskrevet novelle, OnkelWaldo.

   Jeg glæder mig til næste afsnit.

   Bh. Felix

   8+

   Besvar kommentar
2. Jørgen

   11/08/2024 kl 7:59

   Det kan vist ikke vare længe før Pappa får hans Lem ind i hans jentes fitte

   5+

   Besvar kommentar