Johannes 15 – Ruth, del 2

ung-pige fisse rider sex med voksen mandVar hun virkelig i ferd med å – knulle! – sin sovende far? Det ville jo være både – incest – og voldtekt!


Forfatter: OnkelWaldo
Læs forrige afsnit

DET VAR IKKE MANGE TIL STEDE i det lille kapellet da Alette Richter ble stedt til hvile, Noen ganske få av de nærmeste naboene, advokaten hennes, legen hun hadde brukt i alle år, og så hadde Johannes tatt turen ned fra barnehjemmet, sammen med Angelika og Karin. De hadde alle hilst på den gamle frøkenen og satt pris på varmen og klokskapen hennes.

Etterpå, rundt et veldekket bord som Ragnhild hadde stelt i stand, ble det sagt mange varme ord om den nylig avdøde, og Ruth la merke til at faren fremdeles var blank i øynene. Men hun fikk en overraskelse da den gamle advokaten rettet på henne. – Det var ikke ungdomskjæresten hennes som omkom under første verdenkrig, frøken Iversen, det var sønnen hennes!

De fleste som var til stede, gispet og så forundret på ham. – Men – men hun fortalte meg jo selv – – innvendte Ruth, og en av naboene falt inn – en enke som så ut til å være nesten like gammel som frk. Richter. – Det er riktig som advokaten sier, erklærte hun. – Alette Richter var  MEGET gammel da hun døde, men ungdomskjæresten hennes – de var til og med forlovet, og bryllupsdatoen var fastsatt – han omkom allerede lenge før århundreskiftet, og da var Alette gravid. Barnefaren var franskmann, av adelsslekt, til og med, han var yrkesoffiser, men han døde ikke i krig, han omkom under en feltøvelse. Han hadde ganske riktig testamentert alt han eide til den som skulle bli hans fremtidige brud, men så langt kom de altså ikke – dessverre.

– Sønnen hennes ble født i 1892, fortsatte advokaten, – men istedenfor å ta en lang og god utdannelse, som de jo hadde god råd til, valgte han å gå til sjøs da han var femten. Han tok styrmannseksamen da han var atten, skipperskolen da han var tyve, og da krigen kom, var han kaptein på egen skute.

Den gamle enken overtok igjen. – Det gikk bra veldig lenge, fortsatte hun, det lille rederiet tjente svært gode penger under krigen, helt til skipet ble torpedert og gikk ned helt på slutten, i det siste krigsåret. Alette Richter arvet selvsagt sønnen sin og aksjemajoriteten i rederiet, og det har bare fortsatt å vokse siden dengang.

Det ble stille rundt bordet en stund. – Så hun blandet sammen de to – ulykkene, da? kommenterte Ragnhild forsiktig. Advokaten nikket. – Det var selvsagt stor skandale da hun satte barn til verden uten å være gift – enda verre den gangen enn nå, så i sitt stille sinn har hun nok fortrengt og omskrevet virkeligheten en smule.

– Kanskje det var derfor hun var ekstra vennlig og hyggelig mot meg, da, innskjøt Ragnhild, – for jeg har jo også et – uekte barn! Hun løftet hodet og så seg trassig rundt, men alle ansiktene var vennlige, og en annen nabo – også en gammel enke – la forsiktig hånden på armen hennes.

– Ingen barn er «uekte», vennen min, smilte hun, – ordet er forresten en misforståelse – det er en forkortelse som presten brukte når han skrev et barn av en ugift mor inn i kirkeboken – «u. Ægte» – betyr «utenfor ekteskap». – Det visste jeg ikke! brast det ut av Ragnhild. Enken smilte. – Jeg synes du skal tenke på lille, søte Annie som et «kjærlighetsbarn», jeg, frøken Iversen.

– Og det er hun sannelig også! smilte Ragnhild og vendte blikket mot Johannes, som rødmet litt, men nikket at han var enig.

DET BLE EN LYKKELIG TID FREMOVER for den lille, gjenforente familien. Lille Annie spurte noen ganger etter «tante ‘Lette», som hun savnet sårt, men gleden over å ha fått den store, godslige «besten» å leke med, overskygget snart alt annet. Ragnhild gikk med liv og lyst inn i kompaniskap med faren, som utvidet virksomheten og ansatte fire mann til. Faktisk overtok hun mye av den daglige driften også, slikt som kontorarbeid og kundebehandling,  selv om verksmesteren, som faren hadde ansatt, tok seg av det rent faglige.

Ruth hadde ikke så mye å ta seg til lenger, nå som pasienten hennes var borte. Faren satte seg stadig ned sammen med henne for å gjennomgå regnskaper, kvartalsrapporter og styrevedtak fra de mange forskjellige virksomhetene hun eide – sammen med Ragnhild – men hun fulgte bare halvhjertet med. Penger hadde aldri interessert henne, og nå som hun visste at hun hadde mer enn nok av dem, interesserte de henne enda mindre. Likevel satte hun pris på disse stundene sammen med ham, for hun følte, med stadig større visshet, at han virkelig hadde et oppriktig og inderlig ønske om at det skulle gå så bra med forretningene hennes som bare mulig – eller hennes og Ragnhilds, som var tilfellet nå.

Av og til tok hun seg i å betrakte ansiktet hans mens han pratet og forklarte. Det var nesten som et værhardt landskap, fant hun ut. Stormer og uvær hadde rast over det i mange år og satt sine tydelige spor. – Det er bare fordi du vet så mye om ham nå, sa hun til seg selv. Men i samme øyeblikk slo det henne at – det var jo SÅ mye hun ikke visste også! Han fortalte gjerne om hvor lykkelig han hadde vært sammen med dem og moren deres og sammen gjenopplevde de stundene da hun levde, da søstrene var små og hadde både mamma og pappa. Men tiden i fengselet og etterpå styrte han som oftest behendig unna. Det var da Ruth studerte furene og arrene i ansiktet hans. Hvilken historie var det DE fortalte? undret hun. Og han  hadde sikkert like dype arr i sjelen, tenkte hun videre. Arr som alltid ville være der, akkurat som dem i ansiktet.

Hun fortsatte med de lange spaserturene sine, men nå gikk faren ved siden av henne hele veien. De sa ikke stort til hverandre, men begge følte samhørigheten vokse mellom dem, og Ruth følte seg så usigelig trygg i hans selskap, noe som egentlig undret henne litt. Men det var en god følelse å ha.

Ofte satt hun ved vinduet og så ut på den vinterhvite hagen, der faren tumlet rundt i snøen som en liten unge og lekte med lille Annie, som forgudet ham. Latterhylene hennes nådde inn gjennom de doble vinduene, og Ruth smilte for seg selv. Slik hadde han lekt med henne og Ragnhild også, da barndommen deres fremdeles var lykkelig.

Fremdeles husket han de gamle eventyrene og historiene han hadde fortalt Ruth og Ragnhild da de var små, og når han nå satt med Annie på fanget, var det som om bildene fra deres lykkelige barndom ble gjort levende igjen når de lyttet til stemmen hans. Disse eventyrstundene var en fryd, ikke bare for den lille, men for begge søstrene også, det var som om han – helt uten å være klar over det og helt uten fakter –  vevde en kappe av kjærlighet og omsorg som omsluttet, ikke bare det yndige, lille barnebarnet som kikket opp på ham med henført blikk, men også de to voksne jentene hans. Da følte Ruth at hun kunne se det gode mennesket som faren hennes EGENTLIG var – det som hadde blitt overskygget av overgrepet han hadde begått mot henne i barndommen. En kveld da det nærmet seg sengetid, og Annie begynte å gjespe, tittet hun opp på ham med et bedende blikk. – Bestefar skal bade meg! forlangte hun bestemt, og da Arne kastet et spørrende blikk på sin yngste datter, nikket hun smilende, reiste seg og fulgte med dem begge opp trappene til annen etasje. Barnets lille arm lå tillitsfullt rundt den kraftige nakken hans.

Når Johannes var på besøk, lekte både pappa og bestefar med den lille. Etterpå, når veslejenta hadde lagt seg, satt de fire voksne foran peisbålet med en kopp kaffe og småpratet. Ruth gledet seg over at faren fant tonen med Johannes også, som jo visste alt om det triste som var skjedd for så mange år siden. Men det var tydelig at – siden søstrene hadde tilgitt sin far fullt ut, var det ingen grunn for Johannes til å bære nag, heller. Han så jo hvor lykkelige de var sammen og hvor glade de var i hverandre, alle tre.

Disse hyggestundene ble vanligvis ikke særlig langvarige. Ruth hadde forlengst lært seg å tolke de små signalene de to sendte hverandre når det nærmet seg tiden for å trekke seg tilbake. Av og til, dersom de to mennene var inne i en interessant samtale,  måtte Ragnhild sende ut ENDA tydeligere signaler.  Da hendte det at hun strakte armene over hodet så de fulle, modne brystene hennes spente ut det hvite blusetøyet, og gjespet så det knaket. – Nei, sannelig begynner jeg å bli søvnig. Kommer du, Johannes?

Da varte det ikke lenge før hennes lydige elsker reiste seg og takket høflig for hyggelig samvær. Ofte var det ikke SÅ sent på kvelden, heller, så de to andre kunne bli sittende og småprate over kaffen. Frøken Richter hadde hatt en velfylt vinkjeller, men det var ingen av dem som drakk noe særlig, og faren slett ikke. Når Johannes var på besøk, tok Ragnhild som regel fram en flaske portvin til kveldskosen, og det hendte at Ruth også nippet til et lite glass.

Nå satt Ruth og faren i den koselige salongen og nøt sprakingen fra de flammende bjørkekubbene i peisen. Det var oppstått en pause i samtalen – en av mange, men de var aldri pinlige. Vanligvis satte de på radioen – begge elsket rolig, smektende dansemusikk og storbandjazz, men akkurat i kveld nøt de bare det å være sammen.

Ruth reiste seg for å legge et par kubber bedre til rette. Da lød det, som langt borte fra, et par langtrukne, ekstatiske hyl, og Ruth smilte for seg selv. Slike lyder hadde hun hørt mange ganger før, men da hadde hun som oftest sittet alene. Og faren hadde heller aldri latt seg merke med noe, men ofte hadde han grepet en avis og bladd igjennom den. Da hun tittet bort på ham denne kvelden, så hun at han satt med bortvendt ansikt og et ytterst forlegent uttrykk i ansiktet.

Ragnhild hadde ofte betrodd seg til søsteren om hva hun opplevde i sengen sammen med elskeren sin – eller kjæresten? – Ruth var ikke helt sikker på hva hun skulle kalle ham.  – Du MÅ jo se til å få opplevd elskovens gleder, du også, Ruth! hadde søsteren sagt mer enn én gang. – Jeg tror ikke du helt blir kvitt disse vonde minnene før du har opplevd ekstasen når en kjærlig mann glir opp i deg og fyller deg helt!

Så hadde hun lent seg over mot søsteren og grepet hånden hennes. – Johannes synes du er en av de nydeligste og mest sjarmerende kvinnene han har kjent, hvisket hun lavt, selv om de akkurat da var helt alene. – Jeg bare VET at hvis du lar ham få lov, vil han mer enn gjerne gi deg en herlig opplevelse i sengen! Du liker Johannes, gjør du ikke det, Ruth?

Ruth hadde ledd høyt. – Joda, Ragnhild, jeg liker ham, han er en kjekk og sjarmerende mann, men jeg betrakter ham liksom som DIN kjæreste, da – selv om jeg VET at han har flere andre også, skyndte hun seg å legge til. – Men så er det heller ikke alle kvinner som har sånne sterke seksuelle behov heller, vet du. Alette Richter, for eksempel, hun så aldri på en annen mann etter at forloveden hennes døde!

Men hun måtte motstrebende innrømme for seg selv at hun HADDE følt visse kildrende følelser i mageregionen når hun lyttet til elskovslydene fra annen etasje, uansett hvor avdempet de var. Og etter at hun hadde lagt seg, HADDE det hendt at hun hadde rørt ved seg selv, kjent at hun var fuktig – der! – og at fingrene hadde rørt ved det forbudte stedet. Selv om hun visste at søster Umulia hadde straffet flere av jentene så de hadde hylt høyt – for nettopp det.
Nå hvilte blikket hennes på den forlegne mannen i sofaen. De kjælne elskovslydene som nådde dem begge fra annen etasje, dem hadde hun også hørt fra sin egen mor da hun var barn og lå våken om kvelden. Den gangen hadde hun aldri tenkt nærmere over dem, men nå, som voksen, visste hun at pappa hadde gjort det deilig for moren hennes, slik Johannes nå gjorde det for søsteren hennes.

Hun hengte fra seg ildraken, gikk langsomt tilbake og sank ned i  sofaen ved siden av faren. Begge stirret inn i de sprakende peisflammene, hver i sine egne tanker, som så ofte før. Det var jo slett ikke nødvendig å prate for å være lykkelige sammen, tenkte Ruth, og lurte på om faren tenkte det samme. Hun tittet bort på ham, møtte blikket hans og så at han smilte, avslappet og tilfreds. Han la hånden sin over hennes og klemte den lett – en taus bekreftelse på det de begge følte.

Flammene i peisen var i ferd med å sovne hen. Uten helt å vite hvorfor, trakk Ruth pusten dypt,  grep det nesten urørte portvinsglasset og tømte det i tre slurker, noe hun aldri hadde gjort før. Snart kjente hun den uvante varmen fra alkoholen skylle gjennom kroppen. Varsomt satte hun glasset tilbake og møtte farens blikk. Arne stirret forbauset på henne. Hun smilte halvt og strakte ut hånden. – Kom, pappa! oppfordret hun.

Faren tittet spørrende opp på henne. – Hva er det – – ? begynte han, men Ruth ristet bare smilende på hodet og la en finger på leppene. – Ikke spør – bare bli med meg, – det lød nesten som en befaling, og Arne visste at han aldri ville kunne nekte noen av døtrene sine noe. Så han reiste seg fra sofaen og fulgte lydig med.

Oppe i annen etasje var det blitt helt stille. Både trappen og gangen var teppebelagte, så skrittene deres var lydløse da de passerte døren til Ragnhilds rom. – Turtelduene sover nok nå! hvisket Ruth smilende, men Arne fortrakk ikke en mine. Selv om han likte Johannes godt, så var det vanskelig å venne seg til tanken på at hans yngste datter hadde en elsker som var bare noen få år yngre enn han selv.

Døren ved siden av førte inn til Annies soverom, og Ruth gløttet såvidt på døren. Faren elsket å se på at den lille sov, og han fikk alltid et ømt, nesten henført uttrykk i ansiktet hver gang han betraktet henne. Da var det heller ikke vanskelig å se at han hadde vært en både pen og kjekk mann da han var yngre.

Hun lukket døren forsiktig bak dem og fortsatte bortover gangen til de kom til det største og staseligste soverommet. Her hadde frk. Richter sovet til hun ble syk og skrøpelig, da hadde hun flyttet ned i første etasje for å unngå trappene. Rommet hadde ikke vært i bruk på mange år, og Ruth hadde flyttet inn der for bare et par uker siden.

Arne gjorde store øyne da blikket hans gled over det overdådig utstyrte soverommet, den store himmelsengen med tunge silkeforheng, toalettkommoden med forgylt speilramme, på veggene hang vakkert innrammede fotografier og akvareller, og på gulvet var det tykke, myke tepper. – Du verden, så flott du bor, jenta mi! han nesten hvisket av ærefrykt. – Jeg tror ikke engang – en dronning – bor finere!

Ruth hadde lukket døren bak dem, nå snudde hun seg mot ham og smilte skjelmsk. – Akkurat nå har vi ikke noen dronning, vet du, så stakkars kong Haakon må sove helt alene – hun trakk pusten i noen sekunder, så hvisket hun: – akkurat som jeg!

Arne så seg rundt igjen, usikker på hvorfor hun hadde tatt ham med hit – til soverommet sitt. Han følte seg litt forlegen også, det passet seg liksom ikke å være alene sammen med datteren akkurat her.  Hun sto med ryggen mot den store sengen, ikke mer enn to fot fra ham. Det var vanskelig å tolke ansiktsuttrykket hennes, blikket hennes var forskende, men det var noe annet der også, syntes han, noe uutgrunnelig, og et lite halvsmil lekte rundt den fulle, vakre munnen. Han lurte på hvorfor hun ikke var gift, og det jóg et sting av dårlig samvittighet gjennom ham – for grunnen til det var kanskje nettopp det forferdelige han selv hadde gjort mot henne da hun var bare jentungen.

Tausheten dem imellom begynte å bli trykkende, han åpnet munnen for å si noe, men visste ikke helt hva han skulle si – han var fullstendig i villrede om hvorfor hun hadde bedt ham bli med inn på soveværelset sitt. Det var Ruth som til slutt brøt stillheten, og ordene hennes kom som et sjokk, selv om hun var lavmælt. Han visste ikke at det faktisk var et like stort sjokk for henne selv!

– Kle av deg, er du snill, pappa!

Faren rykket til og åpnet munnen for å protestere, men Ruth tok et skritt mot ham og la en finger på leppene hans. – Pappa, du sier du ikke har sett på en kvinne på over seksten år. Og jeg har heller ikke sett på, eller tatt på, langt mindre kysset en mann i hele mitt liv. Og aldri har jeg sett en naken mann, heller. Nå vil jeg se deg, pappa – HELE deg – nå som jeg føler meg helt trygg og sikker. Men – selv mens hun sa det, visste hun ikke helt sikkert hvorfor. Det hun visste, var imidlertid at det ikke hadde noe med sex å gjøre! Hun var bare nysgjerrig – og litt spent. Det kriblet i magen, men det var vel ikke så rart, tenkte hun – dette var jo noe helt nytt for henne.

Hun lot hånden gli fra munnen hans, over haken og halsen, inntil hun nådde den øverste skjorteknappen. Den åpnet hun, så en til – og en tredje, mens hun så oppfordrende på ham. Med nølende, langsomme fingre åpnet han selv resten av knappene, og Ruth tok et lite skritt tilbake, mens hjertet hamret vilt i henne.

Da han sto der med bar overkropp, nølte han lenge og så på den eldste datteren sin. – Ruth, begynte han, – dette er ikke riktig – – – Men hun tok et skritt nærmere ham igjen og la en finger på leppene hans. – Ssssh, pappa, hvisket hun. – Jeg er en voksen kvinne nå, dette er noe jeg vil – og det føles riktig for meg!

Men fremdeles visste hun ikke helt hvorfor. Riktignok kjente hun en dirrende spenning i kroppen, men – seksuell opphisselse kunne det selvsagt ikke være.  Det hun følte, lignet riktignok – litt – på det hun hadde følt mens hun lyttet til elskovslydene fra rommet til Ragnhild. Men – hennes egen far? Så mye hadde hun da lest at hun visste slikt var fryktelig galt – og strengt forbudt! Skjønt – hun visste også at Angelika var Johannes’ datter – og at de hadde to barn sammen!

Tanken på det pirret henne ytterligere, det kriblet mellom lårene hennes, og hun følte en egen, sødmefylt tyngde i lendene. Fingrene hennes hadde ikke forlatt ansiktet hans, nå lot hun dem gli mykt langs arrene og furene, som livets lidelser hadde etset inn i det som hun husket som et smilende og ømt ansikt, hos en mann som hadde løftet henne opp og holdt henne i armene når han kom hjem, som hadde kysset moren varmt, mens hun satt knisende i armkroken hans, klemt mellom de to menneskene hun hadde elsket høyest.

Som av seg selv fortsatte hånden hennes sin glidende vandring, nedover den arrete overkroppen som svulmet av muskler. – Du har lidd mye, pappa! hvisket hun igjen, – men du har blitt fryktelig sterk!

Han nikket svakt. – En må være sterk hvis en skal overleve i fengsel, stemmen hans skurret litt hest nå, – særlig når en er blitt dømt for noe så forferdelig som jeg var. Den som har voldtatt en liten jentunge, sin egen datter, til og med, han står aller lavest på fangenes rangstige! Han er så å si fritt vilt.

Ruth ble helt overveldet av følelsene som vellet opp i henne. Hennes egne lidelser i barndommen hadde hun forlengst bearbeidet, nå var det som om de var vasket bort – det hadde vart så kort, det hadde gjort vondt der og da, men ikke nå lenger. Nå husket hun bare ømheten og kjærligheten mellom ham og moren, og at de begge hadde elsket både henne og lille Ragnhild. Hun strakte seg opp på tærne – han måtte være like høy som Johannes! – og kysset ham varmt og ømt på munnen.

Arne merket straks at det ikke lå noe erotisk i kysset – det var bare nok et uttrykk for – det som fremdeles føltes så utrolig – at det gamle var glemt og at hun følte samhørighet med ham. De kraftige armene la seg varsomt rundt det slanke livet og han holdt henne varmt og mykt inntil seg.  – Lille Ruth! hvisket han grøtet da leppene deres slapp hverandre. – Min lille, elskede Ruth!

Hun kniste mot kinnet hans. – Ikke SÅ liten lenger, pappa. Ruth var en høy kvinne, men nå som hun hadde armene rundt halsen hans,  merket hun at det var bare såvidt hun nådde ned til gulvet med tærne, selv om han hadde bøyd seg litt fremover. Ragnhild, som var en god del mindre, hang alltid i luften når Johannes kysset henne.  Ruth kniste litt ved den tanken. Så løsnet hun grepet, gled ned på gulvet og tok et lite skritt bakover. Hun møtte det spørrende blikket hans.

– Resten også, pappa! hvisket hun. – Jeg vil at du skal ta av deg – alt sammen.

Han ristet på hodet. – Det går ikke an, jenta mi! Det – passer seg ikke!

Ruth smilte trygt mot ham. – Vet du, pappa, jeg er blitt seksogtyve år, og jeg har bare sett  nakne menn av stein – i Vigelandsparken! Jeg vil at den første virkelige mannen jeg ser, skal være en som jeg føler meg trygg sammen med.

Hennes far åpnet munnen for å protestere igjen, men hun la en slank finger på leppene hans. – Vær så snill, pappa!

Det var stadig like vanskelig for ham – for ikke å si umulig – å nekte noen av jentene sine noe som helst. Men fingrene hans var nølende og motvillige da de åpnet buksene og lot dem gli nedover de muskuløse bena. Kle seg naken for sin voksne datter! – han kjente at han rødmet og ble varm av forlegenhet. Ønsket hun å ydmyke ham? – lurte han på – men det trodde han egentlig ikke om snille, vennlige, varmhjertede Ruth – hun som kunne tilgi og glemme. Ragnhild ville heller aldri ha funnet på noe slikt.

Da han til slutt sto der naken, var han glad for at han ikke hadde fått ereksjon. Om det hadde skjedd, fryktet han at han ville ha sunket gjennom gulvet av skam. Selv da hun tok et skritt nærmere ham og la den varme, slanke hånden på et av arrene hans – selv ikke da reagerte kroppen på berøringen hennes. Lettelsen bølget gjennom ham, og han klarte å slappe litt mere av.

I noen lange sekunder – kanskje så mye som et helt minutt – sto hun og lot blikket – og fingrene – gli langsomt over den kraftig kroppen. Faren var fremdeles en kjekk mann, uten overflødig fett på kroppen., og med ett slo det henne at hun faktisk ikke visste nøyaktig hvor gammel han var. Men hun visste at foreldrene hadde giftet seg  svært unge, og at de hadde vært inderlig forelsket i hverandre. Kanskje var han ikke mer enn – 45-46 eller så?

De lette fingrene stanset ved det største og styggeste arret, som gikk fra hans høyre hofte og skrått oppover magen. Det var uregelmessig og ikke særlig pent sydd sammen, heller. – Knivstikk, pappa? hvisket hun forferdet. Han nikket og trakk leppene ut i noe som lignet et smil. – En slags hjemmegjort kniv – eller «fengselsgjort», burde jeg kanskje si.

– Du kunne jo ha blitt – drept? Ruth var blitt blek, og de store, blå øynene sto vidt åpne.

Faren nikket med et bistert uttrykk i ansiktet. – Det var nære på også! Som jeg sa – sånne forbrytere som jeg står aller nederst på rangstigen, og – han gjorde en liten pause – det er ikke bare kvinner – eller jenter – som kan bli voldtatt, skjønner du, Ruth! Nå var han blitt hard og raspete i stemmen, hørte hun, og han så ikke på henne lenger. – Derfor begynte jeg å trene – hardt – så snart jeg kom ut fra sykehuset, men jeg passet meg vel for å være alene, for jeg ville unngå å havne i slåsskamp igjen. Han pustet tungt nå og strøk hånden over øynene. – Men så skjedde det likevel, og denne gangen var det like før JEG ble drapsmann! Begge de to andre havnet på sykehuset, den ene fikk brukket et ben og en arm, og han halter fremdeles. Den andre fikk knust nesen og ødelagt tennene – og brakk to ribben.

Faren gjorde en pause igjen, han pustet fortere, og Ruth så at han var opprørt, men – det så ut som om han var mere lei seg enn egentlig sint. Han strøk hånden over øynene og trakk pusten dypt et par ganger før han møtte blikket hennes igjen. – Tro ikke at jeg er stolt over å ha vært en brutal slåsskjempe, jenta mi, men jeg følte at jeg MÅTTE sette meg i respekt, rett og slett for å overleve! Og ingen rørte meg mere heller, etter at dette siste skjedde. Han smilte skjevt. – De to slapp ut av fengselet bare noen måneder etter meg, og nå er de mine beste arbeidsfolk.

Følelsene vellet opp i henne, hun gikk tett inntil ham igjen og la armene om halsen hans. – Og så havnet du i slåsskamp igjen på grunn av meg! smilte hun, mens tårene steg opp i de vakre, blå øynene. Arne klemte henne varmt og snuste ned i det duftende, lyse håret. – Det var ikke mye til slåsskamp, akkurat, smilte han. – Og heretter kommer jeg aldri til å slåss, hvis det ikke er for å forsvare jentene mine!

For Ruth føltes det så utrolig godt å ha de sterke armene rundt seg. Igjen følte hun denne varme trygghetsfølelsen strømme gjennom seg. Hun lot omfavnelsen vare i nesten et minutt til, så frigjorde hun seg lempelig, og merket at han slapp henne øyeblikkelig. Deretter tok hun to skritt tilbake og møtte blikket hans igjen. Denne gangen smilte hun på en litt underfundig måte, og Arne skjønte ikke helt hva som lå i det smilet. Men han rykket forskrekket til da de slanke fingrene begynte å åpne de små knappene i blusen. Han ville til å si noe, men Ruth ristet bestemt på hodet.  – La meg bare få vise meg for deg, pappa! hvisket hun. – Jeg vil være naken sammen med en mann jeg vet jeg kan stole på – en jeg er glad i – og som jeg vet er glad i meg!

«En jeg er glad i» – de ordene ringte i ørene hans om og om igjen mens den unge kvinnen – plutselig føltes det ikke riktig å tenke på henne som «datteren min» –  langsomt kledde av seg foran øynene hans. Han svelget fortvilet da de fulle, melkehvite,  struttende brystene kom til syne, han tenkte på kunstverk han hadde sett – malerier, skulpturer – og ble igjen lettet over at kroppen hans ikke reagerte på nakenheten hennes. Likevel lukket han øynene da fingrene hennes begynte å trekke ned det siste plagget.

– Se på meg, pappa! – det var såvidt han hørte den myke hviskingen – og han fuktet leppene nervøst da han åpnet øynene. Synet som sto foran hans, tok nesten pusten fra ham – men det var ikke fysisk begjær som fikk pulsen hans til å hamre heftigere – det var opplevelsen av noe usigelig vakkert. Det lyse håret flommet nedover den ene skulderen, de markerte øyebrynene, som var litt mørkere, buet seg over et par fiolblå, spørrende øyne, og det ovale ansiktet gled naturlig og fullkomment over i en lang, slank hals. Han kjente igjen flere av trekkene til sin elskede Elise – det lyse håret, de  nydelige, blå øynene, smilet, men – – av og til hadde han bevilget seg et kinobesøk, og nå slo det ham at den yndige datteren hans lignet  litt på –  Audrey Hepburn – hvis hun hadde vært lyshåret. – Du – du er så uendelig, usigelig vakker! hvisket han med hes og grøtete stemme, og hadde vanskelig for å få  fram ordene. Det var såvidt han våget å la blikket gli videre nedover, men de faste, struttende brystene, det slanke livet og de mykt rundede hoftene fikk ham til å tenke på et aktmaleri – en akvarell han hadde sett i et kunstgalleri for bare noen måneder siden. Lyset fra nattbordlampen glitret i den småkrøllete hårveksten mellom bena hennes, og igjen var han lettet og takknemlig for at den fullkomne kroppen til datteren hans ikke hadde noen som helst innvirkning på hans egen kropp.

Ruth hadde også merket seg at det tykke, pølselignende lemmet hang slapt ned – og pekte litt til venstre. Dette var det samme lemmet som hadde trengt inn i henne i barndommen og gjort så splintrende vondt at hun hadde hylt høyt. Nå kunne hun tenke den tanken helt uten å føle frykt – og uten å bære nag. Nå så det helt ufarlig – ja, nesten litt komisk – ut. Hun kniste litt for seg selv, møtte farens blikk og så at han var ytterst forlegen. Faktisk rødmet han, det var åpenbart svært pinlig for ham å være naken sammen med henne.

Hun tok de to skrittene mot ham, følte varmen fra den sterke, nakne kroppen, og nok en gang la hun armene om halsen hans. Denne gangen kysset hun ham ikke, bare la kinnet inntil den kraftige brystkassen og nok en gang følte hun  armene hans legge seg uendelig mykt og forsiktig, liksom beskyttende, rundt henne. – Jeg er så glad i deg, pappa! hvisket hun inn mot den muskuløse brystkassen, og følte at hun snakket sant.  – Og jeg elsker deg så det nesten gjør vondt – vesla mi! følte hun at han mumlet ned i hårfylden hennes. Samtidig strammet han grepet ørlite grann, og nå var det tydelig og merkbar kontakt mellom venusberget hennes og det hårete, høyre låret hans. Penisen hans, som fremdeles var slapp, strøk mot mageregionen hennes. – Han begjærer meg ikke! fór det igjennom henne. – Jeg er ikke en kvinne for ham, jeg er bare datteren hans! Merkelig nok visste hun ikke selv om hun var lettet eller skuffet over den erkjennelsen, men hun nøt omfavnelsen hans og den intime kroppskontakten.

Han strøk henne mykt og forsiktig over hodet og nedover ryggen, men voktet seg vel for å la hånden gli for langt ned. Isteden lot han den hvile like ovenfor korsryggen, og brukte den andre hånden til å kjærtegne henne over håret, halsen og skuldrene. Slik ble de stående lenge, og Arne følte den varme pusten som kom i rolige, langsomme sveip over brystkassen hans. Hvor lenge de sto slik, visste ingen av dem, men til slutt frigjorde Ruth seg lempelig, tok hånden hans og smilte: – Kom, pappa, så legger vi oss.

Nå hadde han ikke lenger noen betenkeligheter, for han visste at det ikke lå noe seksuelt i invitasjonen. Han la seg under dynen, som var stor nok til å dekke hele den brede himmelsengen, og betraktet sin – nakne – eldste datter, som gikk rundt i rommet og slukket de tre lampene som lyste. Til slutt var det bare gjenskinnet fra gatelyktene og den hvite snøen utenfor som trengte inn gjennom de hvite, gjennombrutte gardinene. Ruth smøg seg smidig inn under dynen, hun også, og la seg tett inn til den varme kroppen hans. – Det skal bli så godt å sove på armen din, pappa! hvisket hun og la ansiktet til rette på skulderen hans. Han klemte henne ømt og mumlet ned i hårfylden hennes: – Å få sovne med deg i armene har jeg aldri våget å drømme om engang – elskede datteren min!

Under den varme dynen lå de som svøpt i en felles kokong. Ruth sukket tilfreds, strakte seg opp, kysset ham ømt og dvelende på munnen og følte grepet hans stramme seg ørlite grann. Slik ble de liggende, tett sammen, inntil begge langsomt gled inn i søvnen.

HUN VISSTE IKKE HVOR LANG TID DET VAR GÅTT, da hun plutselig våknet av et rasende utbrudd fra faren. Grepet hans rundt henne var borte, men hun lå bare noen centimeter fra den nakne kroppen hans. – Nei, nei – kom dere vekk! lød den barske stemmen hans, men det var noe sårt og panisk over ordene, som om han var livende redd for noe. Den armen som var lengst fra henne, slo i luften.  – Vekk, sier jeg! – ellers blir jeg skikkelig hardhendt! Han slo i luften igjen.

Ruth gled inn over ham og la en myk hånd over munnen hans. – Pappa, pappa, du drømmer bare! hvisket hun. – Du har bare en vond drøm! Nå er du her, sammen med meg – Ruth!

Hun kjente at kroppen hans slappet av under henne og han roet seg. – Ruth? mumlet han, søvndrukken og forvirret. – Er – er du her? – i min seng?

Det lød en dempet, ungpikeaktig knising. – Nei, pappa, det er du som er i MIN seng, og nå sov vi så deilig i armene til hverandre. Hun aket seg lengre inn over den store, sterke kroppen hans, søkte munnen hans og kysset ham varmt, mens hun igjen kjente at armene strammet seg rundt det slanke livet hennes.

– Jeg – jeg drømte så vondt, Ruth! lød den søvndrukne stemmen hans, og hun kjente noe fuktig mot kinnet, som hun skjønte var tårer. – Jeg vet det pappa, men nå kan du trygt sove videre. Jeg er her – og vi er sammen igjen!

Det kom et lite hikst fra strupen hans, og denne gangen var det han som kysset henne. Samtidig kjente Ruth at noe begynte å vokse mot låret hennes, og det gikk en het bølge gjennom henne da hun skjønte hva det var. Men hun skjønte også at dette var noe som skjedde helt ufrivillig – og han mumlet da også et: – unnskyld, jenta mi! – jeg mente ikke å – – –

Leppene hennes hvilte mot det – litt ru kinnet hans, og hun smålo lavt. – Det gjør ingenting, pappa, jeg vet at slikt skjer med mannfolk uten at de kan noe for det! Akkurat da slo det henne at det hun visste om mannfolk – det LILLE hun visste om menn – det var det lillesøsteren som hadde fortalt henne. « – Åååååhh, Ruth, du aner ikke altså! – etter at jeg hadde sett ham pule med Rannveig, og da han kjælte med kroppen min og kysset meg så deilig! – da dro jeg ham over meg og han gled inn i meg, fylte meg HELT – og det var bare så aldeles skjønt og – og RIKTIG! Du bare MÅ prøve det, Ruth! – du kan få låne Johannes neste gang han kommer – han synes du er sååååå vakker!»

Men Ruth hadde bare ledd det bort. Søsteren hadde beskrevet seksuallivets gleder flere ganger og gitt så levende og ivrige skildringer at også Ruth hadde følt det krible i kroppen og kjente at hun ble fuktig mellom bena.  Nå lå hun her – naken! – sammen med faren sin og merket til sin forskrekkelse at hun faktisk VAR blitt våt i «den kåte, lille musa di» som Ragnhild hadde sagt en gang. –  «for det MÅ den jo være! Når det går mer enn to uker og jeg ikke ser noe til ham, da blir jeg såååååå sprengkåt, altså!»

Det hadde gått noen minutter mens disse tankene flimret gjennom hodet hennes, og nå hørte hun at han sov igjen. Armen hans lå lett rundt livet hennes, hånden hans hadde faktisk glidd ned på rumpa, og det føltes kriblende søtt å ha den der. Pikken hans, som han hadde unnskyldt seg for, var blitt – ikke helt slapp, men halvstiv, og når hun rørte litt på seg, kjente hun at den runde, glatte tuppen gned seg mot – og liksom kjærtegnet – innsiden av det ene låret hennes. Hun beveget seg litt til – uendelig forsiktig, og kjente at det varme lemmet vokste og liksom – strakte seg – opp mot – – hemmeligheten hennes – hun var for blyg til engang å TENKE det ordet søsteren hennes hadde brukt!

Lendene hennes var tunge av kriblende sødme. Faren sov – nå kom det til og med en liten snorkelyd fra ham – av og til – men likevel vokste lemmet hans og ble hardere mellom lårene hennes. Hun lurte på om det var noe han drømte – eller om kroppen hans reagerte på hennes nærhet, selv nå i søvne. Hun torde ikke vekke ham – ikke for alt i verden – da visste hun at han ville skyve henne bort og unnskylde seg tusen ganger. Det eneste hun torde gjøre, var å løfte overkroppen litt og la de runde brystene – med de stive brystvortene! – gni lett frem og tilbake over brystkassen hans. Samtidig vokste lemmet hans – pikken hans! – enda mere – den ble stor og stiv og hard, og nå følte hun også de store, varme hendene hans bevege seg kjærtegnende over rumpa hennes. Men bare i noen få sekunder, så mumlet han noe, beveget seg litt urolig, før han ble liggende stille igjen.

Men akkurat den lille bevegelsen hadde brakt kroppene deres i ENDA nærmere og mer intim kontakt. Nå lå det glatte, runde, svulmende –  pikkhodet – jøss! at hun torde å TENKE det ordet! – mellom – de fuktige! – skamleppene hennes, det var som om det – kysset åpningen hennes! – og nok en gang bølget det hett gjennom den unge kvinnekroppen. Hun hørte at han mumlet et eller annet i søvne som hun ikke kunne oppfatte, og han begynte å klemme på rumpa hennes igjen, hun følte at pikken kilte spalten hennes, slik at det gikk et ilnende støt gjennom hele henne. Hun visste såpass om kvinnekroppen at akkurat nå hadde – den store, stive pikken hans! – gnidd seg mot klitorisknoppen hennes. Det ville hun gjerne føle igjen, så hun beveget hoftene nesten umerkelig mot det harde lemmet, og den kilende – og fullstendig uvante – følelsen tvang et lite gisp ut mellom leppene hennes.

Plutselig hørte hun også noen svake lyder fra det andre soverommet, og hun visste at nå – akkurat nå – var Johannes og Ragnhild i gang igjen. Hver gang han overnattet, knullet de med hverandre tre ganger – først, like etter at de hadde lagt seg, så våknet de midt på natten og gjorde det nok en gang, og så våknet de gjerne grytidlig om morgenen og gjennomførte «morgennummeret vårt», som Ragnhild knisende kalte det.

Nå kniste hun innvendig selv også. Var hun virkelig i ferd med å – knulle! – sin sovende far? Det ville jo være både – incest – og voldtekt! Helt bakerst i bevisstheten hennes steg et halvglemt minne til overflaten – de VIRKELIGE voldtektene som hun hadde opplevd i barndommen – frykten og den rivende smertefølelsen.  Frykten var borte, men – ville det fremdeles gjøre vondt hvis – – – ? Nå hadde hun sjansen til å finne ut akkurat det, og de vellystige stønnene, jamringen og de søte klynkene fra lillesøsteren gjorde henne både mere opphisset og – modigere. Selv om det kunne høres slik ut, visste hun at Ragnhild slett ikke hadde det vondt akkurat nå!

Ruth gned den våte spalten sin forsiktig frem og tilbake over det svulmende, glatte pikkhodet før hun varsomt tok hånden ned mellom kroppene deres og lukket fingrene om den stive staken. Hun kunne føle de spente blodårene som snodde seg langs skaftet og kjærtegnet – den – uendelig lett med fingertuppene. Bare han ikke våknet nå! fór det gjennom henne. Men da han glapp innenfor, strammet de store hendene hans grepet om rumpa hennes, og hun hørte ham mumle – ååååh, Elise – jeg elsker deg såååå – – –

– Han drømmer om mamma! tenkte hun og følte det store lemmet gli langsomt opp i henne, samtidig som hun følte et lite stikk av sjalusi. Til sin store fryd gjorde det ikke det minste vondt – tvertimot, en tung, sødmefylt varme bredte seg fra den sprengfylte – fitta hennes! – og videre utover, inntil den fylte hele henne. Det var første gang hun hadde tenkt dette «stygge ordet» i forbindelse med seg selv, og merkelig  nok ble hun bare enda kåtere – og våtere – ved den tanken.

Akkurat idet hun følte den grove hårveksten hans mot sin, ble de kjælne klynkene fra søsteren hennes raskere og mere andpustne. Men Ruth ble bare liggende helt stille – med hele det varme lemmet inni seg – og følte at hun nøt det! – frydet seg over at både frykt og smerte var helt fraværende, at hun kunne glede seg over intimiteten med en mann – en som hun var glad i og som hun visste elsket henne med hele seg!

Pappa! Hun knullet, nei – hun elsket – med pappa! Skjønt, hun visste ikke om det var riktig elskov når de lå helt og aldeles stille – slik som nå – ikke når hun lyttet til de stadig mer ekstatiske lydene fra søsterens værelse! Det rykket litt ufrivillig i det utspilte kjønnet hennes, og hun oppdaget at hun kunne klemme rundt den tykke, levende – pikken! – uten å bevege hoftene. Nå lå hendene hans stille på rumpa hennes også. Det føltes som om hun smeltet sammen med den harde, muskuløse kroppen under seg, som om kjærligheten hans bare fløt over i henne – og hennes tilbake til ham.

Skulle hun vekke ham? Om han våknet nå, ville han – kanskje ikke skyve henne bort, ikke når de var så dypt og inderlig forenet. Ikke når det føltes så riktig, så – deilig – og så fullkomment. Men ville det føles slik for ham også? Eller ville skyldfølelsen hans våkne til live igjen og ødelegge den vidunderlige intimiteten? Hun bestemte seg for å la ham sove videre, så senket hun hodet mot brystkassen hans og lukket øynene.

DA HUN IGJEN ÅPNET ØYNENE,  grydde det av dag, og det første hun så, var farens vidåpne, skrekkslagne blikk. – H- herregud, jenta mi – Ruth – – hva – hva har jeg gjort med deg – – kvekket han fortvilet, og hun skjønte på stemmen hans at han nettopp hadde våknet, han også. Hun smilte beroligende til ham og strakte seg opp for å kysse ham. Samtidig kjente hun at lemmet gled halvveis ut av henne, og det bølget søtt igjennom henne at – han hadde vært inni henne hele natten!

Med leppene halvt hvilende mot hans hvisket hun: – Du har ikke gjort noe som helst, pappa, men jeg har – brukt deg – mens du sov. Hun sank litt nedover ham igjen, kjente at han kom helt opp i henne igjen og klemte ertende rundt ham med de indre musklene. – Jeg ville vite – helt sikkert – om jeg kunne føle meg som kvinne sammen med en mann, pappa, og nå – nå føler jeg meg fullstendig hel – og helt full – av deg! — og jublende lettet og glad! –  hun klemte ertende til igjen.
Hun kysset ham igjen, mere intenst og stormende denne gangen – og merket at han besvarte kysset. – Unnskyld at jeg brukte deg mens du sov, pappa! hvisket hun mot munnen hans. I bakgrunnen hørte hun svakt at søsteren hennes og Johannes hadde begynt på «morgennummeret» sitt, og nå som han var våken, torde også hun å sette hoftene i bevegelse mens hun stønnet henrykt. Nå som dagen grydde, ble hun helt og fullstendig klar over det forbudte hun var i ferd med å gjøre! – og bare tanken gjorde at det skyllet en varm, kriblende bølge gjennom henne og nesten ga henne orgasme med en gang!

Faren prøvde panisk å holde hoftene hennes i ro. – Ruth, de – de kan høre oss! hvisket han. – Far og – og datter – vi må ikke – – – ! Men hun lo bare lavt og vrikket hoftene fri fra grepet hans. – Du behøver ikke å – bekymre deg, pappa! – pustet hun hektisk, mens det kriblet intenst i lendene hennes og øynene glitret av fryd. – Du har jo truffet – Angelika et par ganger –  ikke sant? Hun er Johannes’ datter –  de har to barn sammen –  og de er like forelsket nå som for – – jeg tror det er syv år siden!

Arne var som lamslått av det hun fortalte – mens hans egen datter fortsatte å ri ham. Hun bøyde seg over ansiktet hans med halvåpen, glinsende munn og det lange lyse håret falt fremover kilte ham i nesen. – Ingen av oss fikk orgasme i natt, pappa! hvisket hun, – det ordet har jeg bare lest om –  men nå har jeg lyst til å kjenne hvordan det føles også! Nå er jeg såååååååå nær – føler jeg!

Motstrebende, men med gradvis voksende lyst, lot han henne fortsette de inderlige, langsomt glidende bevegelsene – og lyttet til de små, kjælne, frydefulle sukkene, så at øynene hennes gled halvt igjen, og følte at rytmen ble gradvis mere hektisk, mer intens – helt til det yndige, elskede ansiktet fortrakk seg som i smerte, til det trange kjønnet hennes klemte rundt ham i små, pulserende rykninger og hun ikke klarte å holde tilbake den jamrende, klynkende lyden, selv om hun prøvde. I det underlige halvlyset som sildret inn gjennom gardinene, fremsto den nakne kvinneskikkelsen med det glinsende, dansende, lyse håret som en eggende, nesten eterisk skapning, og i noen lange sekunder undret han om han egentlig drømte – som om den halvt mytiske Lady Godiva var gjenoppstått i hans egen fantasiverden, hun som ingen mann hadde lov til å feste sitt lystne blikk på. Først da hun stønnet ekstatisk – åååhhh, pappa! – jeg eeeeeeelsker deg! – og han følte de smidig arbeidende hoftene under hendene sine, visste at nå – nå gikk det for henne! -og da hun bøyde seg ned for å kysse ham, hett og glødende, først da gikk det endelig opp for ham at – hun var virkelig  – og at dette var noe hun ønsket – noe hun trengte, noe hun hadde lengtet etter!

Etterdønningene etter hennes unge livs aller første ekstatiske orgasme ebbet ut, og det dvelende, vakre smilet hennes gikk rett til hjertet på ham. I et langt, andpustent minutt lå hun helt stille over ham, han nøt vekten av den smekre, nakne kvinnekroppen, nøt å være dypt forenet med henne, nøt de små, ufrivillige rykningene i det stramme, trange kjønnet hennes.

Han visste ikke hvor lang tid det hadde gått før hun løftet det rødmende ansiktet og begynte å bevege seg igjen – uten et ord, med det tilfredse smilet bare centimeter fra ansiktet hans og med pusten strykende som en vårbris over kinnet. Hun senket leppene mot hans og lot dem hvile der, mens kroppene deres nynnet en hissende, erotisk duett. Så løftet hun seg litt, slik at øynene deres møttes, og nå våget han å la hendene gli langsomt oppover den silkeglatte kroppen og fylle dem med de ungpikefaste, stramme brystene hennes og kile de følsomme, stramme knoppene. Han våget også å la blikket gli over de hvite, gyngende brystene og nedover dit hvor den intime foreningen deres lå i skyggen og han bare såvidt kunne oppfatte glinsende glimt av fuktighet som kom og ble borte, kom og forsvant i en eggende, stadig stigende  rytme. Og da han hørte henne stønne: – åååååhhhh, jaaaa – ta meg, pappa! – la meg føle at jeg er kvinne! –  jóg det gjennom ham – du verden! -–hun nærmer seg igjen! – allerede! Han strammet grepet om enden hennes og rullet henne over på ryggen mens hun hylte og kniste om hverandre.

– Du vet jo at pappa alltid gjør som jentene hans ønsker! smilte han ned i det blussende hete ansiktet og boret seg langsomt og glidende til bunns i henne – igjen og igjen. Mens han beveget seg, ømt og mykt og hengivent, studerte han ansiktstrekkene hennes, fremdeles hadde han denne følelsen av salig, kriblende undring i kroppen. Men den fuktige, smilende munnen innbød til kyss, han sugde seg fast til den og kjente at hun svarte. Hun strammet armene om nakken hans, de kjælne åh-åh-åååååhhhh-lydene ble støtt rytmisk ut mellom de glinsende, fuktige leppene, og hennes « – pappa, jeg – elsker deg!» og hans halvkvalte « – min dyrebare, elskede Ruth!»  –  kom så samstemt at ordene smeltet sammen. Øynene hennes åpnet seg halvt, møtte blikket hans, og det han leste der, beroliget ham, stimulerte ham og bølget varmt og frydefullt gjennom ham. Hun gispet overgivent, han hørte den lave, henrykte latteren hennes,  og da hun spente hoftene mot ham, igjen og igjen, ble elskoven deres enda mere intens, de lange, slanke bena slynget seg rundt hoftene hans, klemte ham inn til seg, og begge lot seg rive med av den andres ekstase.

For Arne var det en helt uvirkelig følelse – og han visste at det måtte det være for henne også. Han så ned i den rødmende, smilende ansiktet under seg, de slørede, halvt lukkede øynene som knapt så ham, men som av og til møtte blikket hans, mens kroppene deres beveget seg i samstemt harmoni – det var første gang for begge to! – og det var – ja, fullkomment – var det eneste ordet han kunne komme på. For dem begge var det mange års tilbakeholdt lidenskap som nå kom til – utløsning – lang tids innestengt kjærlighet som ble fullbyrdet, og han hørte de hikstende gispene hennes da klimaks nærmet seg, og stønnet hest idet den sprengende følelsen overmannet ham og han overga seg helt til henne – og fylte henne i støt etter støt!

Da de endelig kom ned til frokost, hadde Ruth hylt ut i svimlende orgasme tre ganger – og hver gang fått oppleve den ekstatiske, svevende følelsen som Ragnhild hadde beskrevet for henne – med flammende, røde kinn  og opphisset,  hviskende stemme: « –  når en kraftig, ordentlig MANN stønner i øret ditt og fyller deg med den deilige, varme spruten sin!»

De andre var forlengst dusjet og påkledd, og de to voksne hadde ventet med å spise. Men mens hun ga datteren sin frokost, hadde Ragnhild satt radioen på litt høyt, slik at vesla ikke skulle begynne å undre seg. Alle reiste seg da far og eldstedatter kom inn, hånd i hånd, rødmende, smilende – og litt forlegne. Annie klamret seg til bestefarens ben, mens Ragnhild strakte seg opp, la armene om halsen hans så den unge, yppige kroppen ble presset mot ham og hvisket i øret hans: – Takk for at du har gjort søsteren min så lykkelig, pappa!

Tilfeldigvis var det akkurat de samme ordene Ruth sa til Johannes da hun – for første gang! –  kysset ham god morgen.
Læs næste afsnit

GIV STJERNER:
1 Stjerne2 Stjerner3 Stjerner4 Stjerner5 Stjerner (44 har stemt, 4,64 af 5)
Loading...
SKRIV EN KOMMENTAR
KLIK HER!

10 kommentarer

  1. K. B. Pedersen

    15/08/2017 kl 10:04

    Nogle utrolig gode noveller du skriver. Utrolig at nogen har så stor fantasi, så man kan skrive så flot. Som en tidligere skriver, synes jeg også godt der kan komme en fortsættelse til denne novelle, da du selv lægger op til mere, end du allerede har skrevet. Jeg kan i hvert fald godt forestille mig, noget som kunne være med i næste fortsættelse, selv om du har skrevet slut.
    Tak for endnu en god novelle.

    4+
    • OnkelWaldo

      17/08/2017 kl 14:51 - som svar på K. B. Pedersen

      Hmmmm, du osse, K.B. Vel, jeg må tilstå at jeg nå HAR begynt på en fortsettelse av “Ruth” – selv om jeg har skrevet “Slutt” – LOL – men om eller når den blir ferdig, det er høyst uvisst. Men tusen takk for oppmuntrende ord!

      1+
  2. Kari B

    05/08/2017 kl 8:30

    Virkelig deilig historie å lese, jeg håper virkelig det kommer en fortsettelse på denne 🙂
    Stå på 🙂

    6+
    • OnkelWaldo

      05/08/2017 kl 8:45 - som svar på Kari B

      Gosh, Kari! – fortsettelse på DENNE også? – det hadde jeg virkelig ikke tenkt meg muligheten av! Den måtte jo i så fall bli ENDA mer utrolig – og usannsynlig! Hmmm – er det en utfordring, kanskje?

      3+
  3. Sofie

    05/08/2017 kl 4:01

    Tak for den virkelig gode historie ? 🙂

    6+
    • OnkelWaldo

      05/08/2017 kl 6:47 - som svar på Sofie

      Tusen takk skal du ha, Sofie. Anerkjennelse fra en kvinne betyr mye for meg, kanskje særlig for DENNE historien, som jeg fryktet var FOR usannsynlig! ?

      1+
  4. pcpdk

    04/08/2017 kl 1:10

    Tusind tak for en rigtig god historie. At den er på norsk gør at jeg læser langsommere og derfor får flere tanker om pigerne selv undervejs.
    Rigtigt godt opbygget og rigtig dejlig lang historie. Håber at se en ny historie fra din pen snart!

    5+
    • OnkelWaldo

      04/08/2017 kl 15:42 - som svar på pcpdk

      Og tusen takk til deg, pcpdk, for hyggelige og oppmuntrende ord. Men blant alle mine ufullførte historier ser jeg ingen som kan utvikle seg til å bli skikkelig LANGE – kanskje bortsett fra én, men der er jeg bare såvidt forbi synopsis. ?

      0
  5. Jon

    03/08/2017 kl 17:56

    Veldig deilig lesing. Du skriver utrolig bra.
    Venter spent på neste føljetong 😉

    5+
    • OnkelWaldo

      03/08/2017 kl 18:15 - som svar på Jon

      Takk skal du ha, Jon – vel, det neste blir bare en novelle i to deler.

      0

Skriv et svar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret.