Silje strakte hånden ned og kilte den vesle spalten som tittet fram under nattkjolen. Ingrid hylte igjen og ..

Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Nøkkelen hun hadde funnet, gikk til bakdøra, visste hun. Den gikk lett og lydløst rundt i låsen, og hun kom inn i en ganske liten gang, der det bare sto et stort skap på venstre side, som strakk seg fra gulv til tak. På høyre side var det et lite vindu, med bare én kvadratisk glassrute, som satt høyt oppe på veggen. Den eneste døra – utenom utgangsdøra – førte rett inn i kjøkkenet.

Silje åpnet den så forsiktig hun kunne. Musikken lød litt høyere nå, men fremdeles dempet. Radioen hadde skiftet til en ny melodi, som Silje såvidt kjente igjen, men hun husket ikke hvilken kvinnestemme det var som sang:

«Take me in your arms and never let me go – – »

Var det dét onkel Agnar holdt på med nå, tro? Det kom ingen andre lyder fra stua.

Hun lukket kjøkkendøra bak seg og listet seg gjennom kjøkkenet og bort til den halvåpne stuedøra. Forsiktig skjøv hun den litt mere åpen – nei! – det satt ingen i sofaen, heller.

Hun skjøv døra opp og våget seg inn i stua. Den var tom – helt tom. Peisen var slukket og svart, den var ganske stor og ruvende, og hun visste at bortenfor den var det ei dør som førte ut til en ørliten gang, med to nye dører: en som gikk til soverommet hans, og den andre til et rotete rom som han kalte «kontoret» sitt.

Huset var gammelt, visste Silje, ganske merkelig konstruert også, for den eldste delen var satt opp av onkel Agnars bestefar, og var siden påbygd i to omganger, etter hvert som familien fikk bedre råd.

Nå listet Silje seg forbi den digre peisen, til den døra som var halvveis skjult. Den sto også på gløtt. men hun skjøv den forsiktig opp, fordi hun visste at det eneste stedet noen kunne oppholde seg innenfor der, var i soverommet aller innerst.

Og ganske riktig – da hun skjøv den opp, kunne hun tydelig høre noen avslørende lyder:

– – hnhhh, hnhhh, hnhhh – – det var onkel Agnars anstrengte, stønnende stemme, akkompagnert av rytmiske sengeknirk, og det gikk straks en varm, bølgende strøm gjennom hele henne. Nå hørte hun plutselig Ingrids lyse stemme også: – åhh – åhh – ååååhhhh, den lyden var mere dempet, så hun gjettet at det var fordi Agnars store kropp lå over henne.

Soveromsdøra sto halvåpen, og hun visste at hodegjerdet vendte mot baksida av døra, derfor våget hun seg to skritt inn i den lille gangen. Musikken bølget bak henne, det var den samme kvinnestemmen og den samme sangen, som nå nærmet seg slutten:

– – «Come a little closer – Make love to meeeeee – – !»

– – – og der var sangen slutt.

Det var nok ikke mulig for de to der inne å komme nærmere hverandre! tenkte Silje og smilte for seg selv, mens de rytmiske lydene, sukkene og stønnene ble enda tydeligere, før radioen begynte på en ny melodi.

Den var langsommere, mere smektende og romantisk – mer avdempet, og her var det ingen som sang, slik at det nå var lettere å høre lydene fra soverommet:

– – hnhhh, hnhhh, hnhhh – – åhh – åhh – ååååhhhh – – hnhhh, hnhhh, hnhhh – – så noen hese, mumlende lyder, som om han spurte henne om noe – så Ingrids klare stemme igjen: – åhh – åhh – ååååhhhh – åh jaaaa, onkel! – jaaa – d- dei-liiiiiig – b- bare gjør s- sånn – mere – mere – mee – reeee – –!!

Den rytmiske knirkingen i madrassen ble gradvis langsommere, og plutselig lød Ingrids klare latter. Silje ble forbløffet, der hun sto og lyttet – hva var det hun lo av?

Bevegelsene stanset helt, så lød Agnars dype, varme stemme:

– Hva er det som er så morsomt, vennen min?

– Jooo, hihihi – jeg tenker på det du sa i går – om – om det vi gjør nå – at det heter «misjonærstillingen».

Hun kniste igjen, og Agnars velkjente humring blandet seg inn.

– Tror du det er sånn mamma og pappa gjør – hver gang de – gjør det?

– He-hehh, hmmm – jeg vet jo ikke om de gjør det sånn HVER gang, da, for – vi har jo prøvd et par andre ting, du og jeg også – ikke sant?

En lys, klingende latter trengte ut gjennom døråpningen.

Ingrids stemme lød klarere nå, så onkel Agnar hadde antagelig satt seg opp. Hun lurte på om han hadde pikken inni henne fremdeles – det hadde han sikkert, den grabukken! tenkte Silje.

– Å jaaa – kan jeg få sitte oppå deg nå, kanskje – sånn som vi gjorde den første gangen? Jeg liker så godt at du kjæler med puppene mine mens vi gjør det – og suger på dem – når vi gjør det sånn!

Agnar brummet samtykkende, og det hørtes ny knirking i sengen.

Silje fikk det plutselig travelt – hvert øyeblikk kunne Ingrid kanskje trenge å tisse, og det var liksom FOR flaut å stå der og lytte – som en annen spion! Akkurat nå la onkel Agnar seg sikkert på ryggen, med den digre penisen sin pekende rett opp i været.

Hun trakk seg lydløst tilbake, og lurte på hvor mange ganger Ingrid hadde blitt spiddet på den. Sannelig skulle hun forhøre henne – og forskrekke henne – i morgen, ja!

Før hun forlot stua, hørte hun svakt at Ingrid var begynt med de kjælne åhh – åhh – ååååhhhh-lydene sine igjen. De hørtes tydeligere nå som hun satt oppå ham.

Utenfor var det blitt nesten helt mørkt, men månen var full og kastet et blekt lys over hele landskapet, så det var ikke vanskelig å se veien.

Før hun satte seg på sykkelen, kikket hun på den eldgamle sykkelen til tante Andrea. Da hun følte på ringene, merket hun at det var svært lite luft i dem. Og det var ingen pumpe på den gamle sykkelen, heller.

Hun tok pumpen fra sin egen sykkel og pumpet opp Ingrids hjul, inntil de var så harde hun klarte å få dem. Så festet hun pumpen under setet sitt igjen og smilte for seg selv. Det var ganske ujevn og humpete vei tilbake til tante Andrea, og hun gjettet at Ingrid ville være ganske øm i – tissen sin – når hun tok veien hjemover.

Silje ble liggende lenge våken den kvelden, mens hun laget sine egne bilder i hodet:

– – «misjonærstillingen», der den tunge, hårete pungen til onkel Agnar klasket rytmisk mot den runde rumpa til Ingrid – Ingrid sittende over ham, spiddet på den digre staken hans, onkel Agnars store hender som kjælte med de nakne puppene hennes – – lydene: – – – hnhhh, hnhhh, hnhhh – – åhh – åhh – ååååhhhh – – gjør det – meee – reee – – !! – hun ble aldeles våt mellom bena når hun tenkte på det!

Noen raske, intense fingerbevegelser ga henne en varm, men ikke helt tilfredsstillende utløsning. Hun trakk puta over hodet og lå og vred seg fram og tilbake – lenge – før hun endelig sovnet.

Kapittel 12 – Ingrid har mye å tilstå

Bestemor var heldigvis alltid tidlig oppe, så frokosten sto klar da Silje sto opp. Da hun hadde vasket seg og kom ut på kjøkkenet, oppdaget hun at bestemoren var påkledd og klar til å gå ut.

– Jeg må gå noen små ærender, smilte hun – og så må jeg besøke Bertha og Magnhild, for jeg har jo vært borte en stund, og de er sikkert nysgjerrige. Du skal vel bort og besøke Ingrid, ikke sant?

Silje nikket. Hun håpet at Ingrid hadde sovet lenge den morgenen også, men lurte på om det hadde vært i armene til onkel Agnar – eller hjemme hos bestemor Andrea? Hvis de hadde knullet hele natta, var hun nok ihvertfall utslitt! tenkte Silje skadefro.

Andrea var også lys våken da Silje banket på kjøkkendøren hennes.

– God morgen, Silje, smilte hun. – Vil du ha litt mat, kanskje? Ingrid er ikke stått opp riktig ennå, så jeg lar bare maten stå på bordet. Jeg må straks løpe av gårde, skjønner du, men jeg lar henne sove – hun forsømmer jo ikke noe med det, nå i skoleferien.

– La hun seg sent i går, eller? spurte Silje. Hun var både spent og litt nysgjerrig.

Andrea ristet på hodet mens hun tok på seg en lett kåpe.

– Det vet jeg ikke, Silje, for jeg legger meg tidlig, skjønner du, og da er hun ikke alltid kommet hjem. Hun er jo stor jente nå, så jeg forlanger ikke at hun skal være hjemme til en viss tid, særlig ikke når jeg går og legger meg likevel. Jeg tror hun har besøkt et yngre ektepar som bor litt lenger oppe i bygda her, men jeg vet at hun også besøker stakkars Agnar, onkelen din – eller grandonkelen, blir det vel. Han går jo ingen steder, stakkar, med den klumpfoten sin, og jeg vet jo at du også har vært flink til å besøke ham. Dere er noen riktig snille og hjelpsomme jenter, begge to.

Ta deg en kopp kaffe hvis du vil, nå må jeg løpe. Hils bestemoren din, eller forresten – kanskje jeg treffer henne borte hos Bertha. Hun er også veldig ensom, stakkar, og setter pris på besøk. Bare sett deg ned og slapp av, du. Kaffekjelen står der på komfyren.

Dermed ble hun borte, og Silje pustet lettet ut. Bestemoren til Ingrid var både blid og hyggelig, men hun pratet som en foss! Gjennom vinduet kunne Silje se at hun trasket nedover veien, i retning landhandelen. Så hun brukte ikke sykkelen lenger, tydeligvis. Det var nok Ingrid glad for.

Silje satte seg på en av kjøkkenstolene. Det sto nok av mat på bordet, ferskt, oppskåret brød også, men hun hadde jo nylig spist frokost hjemme hos SIN bestemor, så hun hadde ikke lyst på noe.

Plutselig fikk hun en innskytelse. Hun spratt opp fra stolen og satte kursen for den bakerste kjøkkendøra. Andrea hadde et ganske lite hus, med en liten stue og bare to soverom. Silje kikket inn i det ene, det var tomt, senga var pent oppredd, så dette var nok der Andrea sov. Da hun kikket inn i det andre, måtte hun holde seg for munnen for ikke å knise.

Den lette dynen lå halvveis nede på gulvet, og tvers over senga lå Ingrid på magen – i dyp søvn. og med det høyre benet trukket opp i en skarp vinkel. Nattkjolen hennes hadde krøpet helt opp til hoftene på høyre side og dekket nå bare såvidt den stramme enden hennes og det som befant seg mellom bena!

Silje bøyde seg over henne og trakk nattkjolen enda litt lengre opp, slik at hun avslørte det som onkel Agnar nok hadde nytt synet av – like før han styrte pikken inn mot den svulne, dyp-rosa spalten som formelig lyste mot Siljes lattermilde blikk.

Hun løftet hånden og klapset til den runde, hvite enden som nå lå helt blottet. Ingrid bråvåknet med et forskrekket hyl og kastet seg nesten helt rundt i det uryddige sengetøyet. Det tok enda noen sekunder før hun ble helt klar over hva som hadde skjedd, men da sperret hun opp de blå øynene sine og gispet:

– Åhh, Silje – er du kommet hjem igjen? Så – så hyggelig!

Silje smilte ertende ned til den bustede skikkelsen som lå halvnaken foran henne.

– Det ble slitsomt i går, skjønner jeg?

Ingrid så forvirret på henne.

– H- – hva mener du?

Silje strakte hånden ned og kilte den vesle spalten som tittet fram under nattkjolen. Ingrid hylte igjen og trakk dynen lynsnart over seg.

Silje ristet på hodet og smekket medfølende med tungen.

– Tsk, tsk, tsk! Stakkars liten – sår og øm og litt opphovnet, ser jeg. Hvor mange ganger tok han deg i går? Eller omvendt – hvor mange ganger red du på den runde magen hans – og den store pikken?

Ingrid møtte blikket hennes og rødmet helt ned til halsen. Det var noe som sa henne at Silje ikke bare gjettet – hun VISSTE! Men – hvordan?

Hun svelget, men var helt tørr i munnen. Hun åpnet den for å si noe, men det kom ikke en lyd. I stedet løftet Silje en pekefinger for å stanse henne.

– Du har en masse å fortelle, du som nylig har blitt kvinne – hun kniste ertende, og Ingrid rødmet enda dypere – og så er du sikkert skrubbsulten etter gårsdagens anstrengelser!

Ingrid begynte å riste på hodet, men Silje fortsatte:

– Bestemoren din har latt frokostbordet stå, men jeg kan koke eller steke et par egg til deg. Hva vil du ha – kokte eller stekte? Drikker du kaffe, forresten?

Ingrid nikket.

– Og – og – helst kokte, takk!

– Greit, da går du og dusjer og kler på deg, så skal jeg forhøre deg grundig over frokostbordet – og etterpå!

Hun trakk pusten og smilte skjevt.

– For det kommer nok til å ta sin tid, tenker jeg. Sannelig godt at bestemoren din ikke er hjemme. Så – gå og dusj nå!

Silje kokte fire egg, hun tenkte at hun kunne ta en skive brød selv også, for hun hadde skyndet seg av gårde for å forsikre seg om å være på plass når Ingrid sto opp. Men hun kunne tydeligvis godt ha tatt det med ro!

Mens eggene kokte, tenkte hun seg om. Ingrid hadde sovet i sin egen seng, iallfall det meste av natta. Når hadde hun kommet hjem, tro? Det var bare ett av de spørsmålene hun hadde tenkt å stille. Men hun hadde mange andre.

Hun syntes Ingrid ble lenge på badet, for hun måtte ta kjelen med eggene bort fra komfyren så de ikke skulle bli for harde, og fremdeles hadde venninnen ikke vist seg. Men da hun hadde lagt eggene i en liten bolle og satt den på bordet, dukket hun opp i døråpningen, nydusjet, med litt fuktig, men nykjemmet hår, kledd i en dydig, blekblå bluse som gikk helt opp til halsen, og et mørkeblått skjørt som nådde halvveis ned på leggene hennes. Svært så skikkelig og ordentlig, alt sammen – helt forskjellig fra hvordan hun måtte ha sett ut kvelden før, og kvelden før – og sikkert – –

Med nedslått blikk smøg Ingrid seg ned på den harde kjøkkenstolen, og Silje syntes det gikk en lynrask liten grimase over det rødmende ansiktet idet hun satte seg. Men hun bestemte seg for å vente med forhøret til Ingrid – eller de begge – hadde spist. For Silje forsynte seg med et av de varme eggene, hun også, og grep en skive av det gode brødet som bestemor Andrea sikkert hadde bakt selv.

De snakket om løst og fast mens de spiste, Silje la ut om hvor kjedelig hun hadde hatt det, og Ingrid kniste litt mens hun hakket toppen av det andre egget.

– Jeg har jo ikke hatt det kjedelig, akkurat,da! lo hun, og Silje undret seg over hvor frimodig hun plutselig var blitt.

Ingrid merket det tydeligvis selv også, for hun rødmet plutselig og så Silje rett i øynene.

– Bare den siste uka har jeg blitt så mye modigere, liksom. Stemmen hennes lød forbauset, nesten forskrekket, syntes Silje.

Hun tømte kaffekoppen og reiste seg for å skjenke seg en ny. Samtidig fylte hun opp Ingrids kopp også, og ble møtt med et takknemlig smil.

Silje satte kaffekjelen tilbake på komfyren og satte seg igjen. Hun var ferdig med å spise, mens Ingrid var i gang med sin tredje brødskive. Men nå våget hun ihvertfall å møte Siljes blikk.

– Straks ferdig, smilte hun og dyppet teskjeen ned i egget for å grave ut det siste. – Du er veldig flink til å koke egg.

– Dette er alt sammen egg som ikke er befruktet, smilte Silje ertende. – Jeg håper det samme er tilfelle med dine!

Ingrid ble blodrød, men kunne ikke holde seg fra å sprute ut i latter heller. Heldigvis hadde hun nettopp svelget, så alt hun gjorde, var å bøye seg bort fra bordet, mens hun lo seg ferdig.

Da hun rettet seg opp igjen, var hun fortsatt nesten tomatrød i ansiktet, men hun våget å møte venninnens blikk.

– Ehhh – hvordan vet – jeg mener – hvordan skjønte du at – – ??

Silje smilte underfundig.

– Merket du noe spesielt med sykkelen din da du kjørte hjemover i går kveld?

Ingrid svelget den siste brødbiten og tok en slurk av kaffen.

– Merk- – sykkelen – ? – å ja – det var som om – ringene var ekstra harde, liksom – jeg fikk rent vondt i – – hun bråstanset og rødmet igjen.

– Tissen din var ekstra øm, tenker jeg? – og ringene var like hardt pumpet opp som pikken til onkel Agnar, hva?

Ingrid var nesten på gråten av forlegenhet, men hun bare måtte gi seg over i latter enda en gang, på grunn av måten Silje ordla seg på.

Hun møtte blikket til Silje igjen.

– Du var – der borte?

Silje nikket.

– Mmm. Jeg vet hvor onkel Agnar legger reservenøkkelen sin. Den går til bakdøra.

Ingrid gispet forskrekket og sperret øynene opp.

– D- du – du SÅ – oss?

– Neida, men jeg hørte dere – særlig deg. Godt å høre at du hadde det deilig. Men nå – nå må du fortelle! Helt fra begynnelsen, takk!

Ingrid var fremdeles blussende rød, men da hun reiste seg for å hente kaffekjelen, syntes Silje hun var slående vakker. Hun skjønte godt hvorfor Agnar hadde vært grådig etter den slanke kroppen hennes og de uskyldige, store og spørrende blå øynene. Nå var de forresten ikke fullt så uskyldige lenger, tenkte hun, da Ingrid skjenket i begge koppene og satte seg ned. Ansiktet var alvorlig da hun møtte Siljes blikk.

– Du – du er ikke sinna, altså? Jeg mener – det er jo din onkel?

Silje lo høyt.

– Nei, Ingrid, ikke i det hele tatt! Jeg kjenner den grabukken – godt. Han har vært ute etter meg lenge!

Ingrid gjorde store øyne, men sa ikke noe. Hun var blitt litt tryggere nå, virket det som, og det dukket til og med opp et lite smil i munnvikene hennes.

– Helt fra begynnelsen? gjentok hun. – Vel, egentlig begynte det vel med at – han plukket meg opp på veien – i bilen sin – og jeg ble med ham til butikken. Der var det et par sånne – sånne gubber som drakk øl, som mente at jeg var «mannbar». Det ordet hadde jeg ikke hørt før, så da vi kom hjem, spurte jeg onkel – Agnar – hva det betydde.

Plutselig lo hun, og smilte strålende.

– Det vil si, først bakte han en deilig kake, så fikk jeg smake både den og konfekt og – og en deilig likør, og – og så var han så hyggelig og grei, og da torde jeg spørre ham hva de mannfolkene hadde ment med at jeg var «mannbar».

– Hva svarte han på det da? spurte Silje ivrig.

Ingrid tok en liten pause og drakk litt av kaffen. Nå var den ikke så varm lenger, og hun lurte på hvor mye hun torde å fortelle. Men Silje visste jo allerede – hun hadde stått og hørt på – at – –

Hun rødmet ved den tanken.

– Jo, skjønner du – han svarte ikke sånn direkte, men – det var nesten som om jeg gikk på et kurs, liksom, for det var så mye han måtte forklare – og fortelle – og vise meg – –
Historien fortsætter under reklamen

Jeg kan tenke meg hva han ville vise deg, ja! tenkte Silje, men hun prøvde å være streng i stemmen:

– Fortell ALT, insisterte hun – vi har god tid!

Ingrid tok endelig mot til seg – og begynte.

Læs næste afsnit

11 kommentarer

1. OnkelWaldo

   09/11/2025 kl 19:13

   OK, OK – det kommer faktisk et kapittel til – om ikke så altfor lenge.

   Tusen takk for deres interesse – og tålmodighet! 😜😁

    

   0

   Besvar kommentar
   • Frank

     10/11/2025 kl 11:40 - som svar på OnkelWaldo

     Du er vel kjempegrei. Gleder meg, ser den ligger på vent. Håper den er laaang.

     (beklager at jeg har mast på deg😥)

     2+

     Besvar kommentar
2. Frank

   25/05/2025 kl 23:26

   Nå er jeg så spent at jeg nesten ikke greier å sitte stille. Hva er det Ingrid har å fortelle?

   2+

   Besvar kommentar
   • Onan

     02/08/2025 kl 23:59 - som svar på Frank

     Enig, fantasien min jobber overtid med å tenke ut hva Ingrid forteller.

     3+

     Besvar kommentar
3. Even

   05/05/2025 kl 23:20

   Mer, please…

   2+

   Besvar kommentar
4. Anonym

   01/04/2025 kl 20:06

   Dette er en av de bedre fortellingene jeg har lest.  Kommer det snart ett nytt kapittel?

   2+

   Besvar kommentar
5. Onan

   05/03/2025 kl 11:08

   Spent på neste kapittel. Kanskje Agnar kan ta dem bakfra også?  Og bladene som Frank er så interessert i må vi høre mer om.

   2+

   Besvar kommentar
   • Anonym

     20/08/2025 kl 23:10 - som svar på Onan

     Vil gjerne høre mer, kanskje Agnar også kan ha anal-sex med en av dem, og la oss gjerne høre mer om de bladene.

     0

     Besvar kommentar
6. Even

   10/02/2025 kl 13:45

   Gleder meg til Ingrids fortelling.

   3+

   Besvar kommentar
7. Anonym

   10/02/2025 kl 8:48

   Spennende – Agnar greier sikkert å kose med dem begge. Hvor mange ganger har Ingrid vært hos ham før Silje oppdaget dem?

   3+

   Besvar kommentar
8. Frank

   09/02/2025 kl 23:59

   Nå bare MÅ du hurtig skrive en fortsettelse Waldo. Og nå kan de vel besøke Agnar sammen? (Og hvis de kommer før han er kommet hjem, kan de jo lese bladene i hylla hans. Det er Frank’s hemmelige undring…)

   4+

   Besvar kommentar