Hun kledde utrolig godt å ha trange shorts på seg. Brystene satt forholdvis høyt på kroppen,de sto rett ut


Forfatter: kinky1

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

– Er hun flink til å massere, eller? spurte Vibeke med et smil.

– Å ja, veldig flink, sukket han.

Etter ei stund flyttet Anne den venstre foten hans bort og tok den høyre i fanget i stedet. Det gjorde også utrolig godt. Alt som var av spenninger i ham, løsnet, bortsett fra at han kjente en annen slags spenning bygge seg opp. Det var litt upassende, følte han. Jenta så ikke ut til å være mer enn tolv år, syntes han. De hadde sagt at de var fjorten, men de virket yngre, alle unntatt Vibeke. Hun virket faktisk eldre enn det hun hadde sagt, nærmest som ei storesøster for de andre – eller en slags morsskikkelse, syntes han.

Anne spredte bena litt og førte hoftene litt framover. Hælen presset mot underlivet hennes, noen få centimeter over bakken. Det gjorde godt og vekket noe i henne, noe som nærmest boblet oppover i kroppen. Hun hadde kjent at det var godt å ha noe presset mot underlivet før også, men nå var det noe levende hun hadde der. Det hadde det ikke vært før. Selv om Fabian ikke rørte så mye på seg, var det nok. Hun strøk med fingrene rundt anklene hans. Det var tydelig at han likte det. Han vred litt på foten. Hun følte nærmest at hun kjærtegnet seg selv samtidig, noe hun aldri hadde gjort, men nå føltes det altså som om hun stimulerte seg selv gjennom foten til den eldre mannen.

– Jeg tror kanskje jeg vil gå inn nå og si at jeg har kommet. Kanskje jeg må ta noen prøver eller sånt, før jeg skal inn til legen, sa Fabian.

– Men det spørs om jeg får på meg skoene, la han til.

– Kanskje du heller skal gå barbent? sa Vibeke.

– Nei, det kan jeg ikke.

– Da må vi vel få på deg skoene igjen, da.

Vibeke så ned på Anne, som nikket og grep den ene sokken, som hun hadde lagt i den høyre skoen. Hun skulle gjerne ha kjælt mer med den koselige, gamle mannen, men det var kanskje like greit å avslutte nå. Det hadde føltes litt pirrende, men hun trodde ikke noen av de andre hadde merket det på henne. Hun tok på ham sokken og deretter skoen. Foten gled lett nedi. Hun knyttet også lissene hans, før hun grep den venstre foten.

– Sikker på at du ikke vil ha litt mer massasje, smilte hun.

– Jeg vil gjerne ha mye mer massasje, smilte han tilbake.

– Sa jeg ikke at hun er god til å massere? sa Vibeke. – Hun har magiske fingre!

– Ja, det har hun virkelig! Tusen takk! Det var virkelig deilig.

– Selv takk! sa Anne – Jeg liker veldig godt å massere. Det gjør godt for meg også.

Men det hadde aldri gjort så godt som nå! Hun rødmet litt da hun tenkte på det. Stella la merke til det, men ingen av de andre.

Den andre skoen kom på, og Fabian reiste seg tungt fra benken. Det føltes mye bedre nå. Faktisk gjorde det ikke vondt lenger, ikke da han begynte å gå, heller. Han følte stor takknemlighet overfor disse jentene som hadde reddet ham, både fra å falle og fra å bli ranet. Og denne lille Anne var virkelig noe spesielt, følte han.

De gikk samlet rundt hjørnet, inn i bygningen og tok heisen opp. Fabian visste hvor han skulle. Nå gikk han ikke ustøtt heller.

– Jeg må si fra at jeg har kommet, opplyste han.

Det var en resepsjon like innenfor døra. Fabian gikk bort til den og presenterte seg. Jentene holdt seg i bakgrunnen.

– Og så må jeg på toalettet. Dere kan godt sette dere i den store sofaen der inne, hvis det er ledig.

Han pekte forbi inngangen og bortover en korridor. Tre av jentene begynte å gå. Lotte ble stående igjen:

– Jeg må også tisse, smilte hun.

Fabian gikk først inn på toalettet. Lotte ventet utenfor. De andre gikk til rommet med den store sofaen.

Da Fabian kom etter, satt de tre jentene ved siden av hverandre i sofaen. Vibeke satt i midten. Stella reiste seg og lot Vibeke flyttet seg mot venstre. Så satte hun seg på fanget hennes. Dermed fikk Fabian sette seg i midten.

Han la merke til at Stella var tynn og hadde lange ben. Brystene sto veldig rett ut. Han lurte litt på om hun hadde brystholder, eller om hun virkelig hadde så faste bryster.

Anne var ganske lita og tynn. Hun så mye yngre ut enn sine fjorten år, men hun virket også veldig stille og tankefull, ikke akkurat noen typisk fjortis. Hun hadde ikke fullt så store bryster som de to andre, heller.

Det tok lang tid før Lotte kom. Hun hadde gått seg bort igjen, og vært innom flere korridorer, før hun fant den riktige. Et øyeblikk hadde hun lurt på å ringe og be dem lete etter henne, men like etter fant hun dem.

Hun gikk ned på kne foran Fabian. Knærne hennes gled fra hverandre og hun ble sittende i W-stilling på gulvet. Hun så opp på Fabian med store øyne. En sykepleier åpnet døra like ved der de satt. Hun så på Fabian og smilte:

– Fabian!

Han reiste seg. Det var knapt plass mellom sofaen og Lotte. Hun flyttet seg ikke, lente seg bare bakover. Han strøk forbi henne mot døra.

Ikke lenge etter at døra hadde blitt lukket, var jentene i gang med å snakke om de tingene de vanligvis snakket om. Vibeke og Stella snakket mest. Anne sa ikke så mye, men hun var likevel med i praten. Lotte brøt inn i samtalen nå og da, men falt fort ut igjen.

Fabian kom ut igjen fra kontoret. De så spørrende på ham. Skulle de gå? Han fortalte dem at han nå skulle gå og vente på et annet venterom, men at de kunne bli der.

Selv om det var en ledig plass i sofaen, ble de sittende som de satt, Stella på fanget til Vibeke, Anne for seg selv i motsatt ende, og Lotte på gulvet.

Etter ei lang stund kom Fabian tilbake, men jentene hadde knapt merket at tida hadde gått. De hadde alltid nok å snakke om. Nå skulle de gå.

Nå var Fabian ustø igjen, fordi det var nedoverbakke. Vibeke og Lotte stilte seg på hver side av ham. Han tok dem under hver sin arm og de gikk tett sammen. Stella og Anne gikk bak.

I skobutikken gikk Vibeke rett bort til en selger:

– Hei! Fabian trenger noen pene sko som også er gode å gå i. De skoene han har på seg nå, er vonde.

Fabian prøvde mange par. Samtidig prøvde Stella noen støvletter som hun syntes var fine. De var høye med snøring. Hun gikk litt rundt med dem.

– De passer helt perfekt, altså! Men jeg kommer jo aldri til å få lov til å kjøpe dem. De er altfor dyre. «Og du trenger jo ikke støvletter nå som det er sommer!» – det er det jeg får høre!

Hun sukket oppgitt.

Fabian tok seg en ekstra gåtur med de skoene som han nesten hadde bestemt seg for å kjøpe. Han fikk med seg selgeren litt unna jentene. Lavt sa han:

– Jeg tar disse skoene her. Og så vil jeg gjerne at du skriver navn og størrelse på de støvlettene på en lapp for meg. Så kommer jeg kanskje tilbake og kjøper dem en annen dag. Men det skal ingen vite.

Han blunket til henne, og hun smilte. De gikk til kassen, og han betalte for skoene han hadde på seg. Mens han ventet, gikk hun bort og la de gamle skoene hans i en pose. Samtidig tok hun en rask kikk på de støvlettene som Stella hadde på seg.

Stella virket nedslått da de gikk ut av skobutikken igjen. Vibeke holdt omkring henne for å trøste henne. Fabian gikk mellom Lotte og Anne.

De hadde ikke gått langt, da Vibeke styrte Stella inn i en klesbutikk. Fabian, Lotte og Anne fulgte etter.

Siden det snart var vår, ville de prøve sommerklær. Kolleksjonene hadde nettopp kommet. Nå ville jentene først og fremst kikke og se hva som gjaldt, før de kanskje neste gang, ville komme tilbake med penger og handle.

Fabian satt på en stol og så på at jentene kom ut av prøverommet i stadig nye antrekk. Det var korte kjoler, korte skjørt, korte topper og shorts. De poserte for hverandre, for Fabian og for seg selv foran speilet.

Jentene tok også bilder av mange av antrekkene. Han antok at det var dem som de likte best. Fabian fikk sett dem fra flere vinkler og gjorde seg opp sin egen mening om hvilke klær de forskjellige kledde.

Særlig Stella hadde en nydelig kropp. Selv om hun var tynn, hadde hun også fine former. Hun kledde utrolig godt å ha trange shorts på seg. Brystene satt forholdvis høyt på kroppen, de sto rett ut, og det gjorde rumpa også.

Han syntes også at Anne kledde trange klær best. Kroppen hennes hadde ikke noe særlig med former, så kanskje hun var sent utviklet? Det var i så fall bare fysisk, for hun virket veldig moden mentalt.

Vibeke og Lotte kledde skjørt best, synes han, Lårkort på Vibeke og minimini på Lotte, var det han valgte seg ut, og en kort, trang topp på Lotte og en løsere, heldekkende på Vibeke. Hun hadde så mye former at hun ikke trengte å fremheve dem.

Fabian hadde alltid interessert seg for mote og for unge jenter. Det var underholdende for ham å være passivt vitne til at de prøvde klær. Hele tida merket han seg hvor de la de plaggene han mente de burde kjøpe.

Da de var ferdige med å prøve klær, plukket han opp sine utvalgte plagg og gikk til kassen. Jentene sto igjen og så uforstående på ham. Det var faktisk Lotte som først forsto hva som skjedde:

– Skal han kjøpe klær til oss?

De andre svarte ikke, så hun fortsatte:

– Åh! Jeg liker Fabian, altså! Han er så fin! Og snill!
Historien fortsætter under reklamen

Fabian fikk klærne i en stor pose og puttet den mindre posen med de gamle skoene oppi. Jentene sto og så forundret på ham. Han lot som han ikke la merke til det og sa bare:

– Skal vi gå?

Læs næste afsnit

6 kommentarer

1. kinky1

   28/07/2024 kl 12:12

   Takk, alle sammen! Jeg har postet fortsettelse nå.

   0

   Besvar kommentar
2. Spankmaster

   11/07/2024 kl 0:08

   Virkelig ett fint kapittel. Du har tatt noen steg i din utvikling som skribent, og det er en selvfølge at du kommer med fortsettelse. Ser Virkelig frem til å lese kommende kapittel

   2+

   Besvar kommentar
3. marco

   10/07/2024 kl 17:54

   veldig bra, fortsett med å beskrive jente fysisk (figur, øyne og hår). Blir megakåt av de bildene jeg får i hodet av Stella! Håper hun viser seg frem for Fabian med sine trange denimshorts og en tettsittende top;)

   4+

   Besvar kommentar
4. Damernes Ven

   10/07/2024 kl 16:16

   Det var faktisk Lotte, der først forstod, hvad der skete:                                                                 – Skal han købe tøj til os?
   De andre svarede ikke, så hun fortsatte:
   – Åh! Jeg kan godt lide Fabian, altså! Han er så smuk! Og venlig!
   Fabian kom tøjet i en stor pose og lagde den mindre pose med de gamle sko i. Pigerne stod og så forbløffet på ham. Han lod som om han ikke lagde mærke til det og sagde bare:
   – Skal vi gå?
   Hvad synes du?
   Vil du have en fortsættelse+?
   VIL så gerne ha’ en.. mener flere, mange fortsættelser. Nyder alle ord og linjer og!

   TAK fra mig, Damernes Ven og brevven69@yahoo.dk

   2+

   Besvar kommentar
5. OnkelWaldo

   10/07/2024 kl 14:53

   Bra avsnitt og fin utvikling, Renate! Bare hold fram som du stevner! 😁👍

   4+

   Besvar kommentar
6. Anonym

   10/07/2024 kl 13:35

   Ja, blir så kåt av all förväntan 🍆💦❤️❤️❤️.

   8+

   Besvar kommentar