Onkel bestefar 4
Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen
Kapittel 4 – Fallosklubben
Dagen etter var de tre medlemmene av «Fallosklubben» sammen i friminuttene på skolen, og det var faktisk noe nytt, fordi de gikk i tre forskjellige klasser, til og med på tre forskjellige klassetrinn. Hanne gikk i syvende, Emilie i åttende og Anastasia i niende. Selvsagt snakket de overhodet ikke om den nystiftede klubben sin, men nå følte de liksom at de hadde noe til felles, noe å knise sammen over og de kunne komme med små, underfundige replikker som ingen kunne få noe ut av hvis de tilfeldigvis skulle bli overhørt.
Etter skoletid møttes de hjemme hos Hanne, slik de hadde avtalt. Emilie stekte hamburgere, og Hanne hadde kjøpt inn nok Cola til dem alle. I tillegg tok hun ut noen koteletter fra fryseren, som hun tenkte å steke til middag. – Da kan jeg gjøre klar poteter og grønnsaker, tilbød Emilie, og det var Hanne takknemlig for. – Men vi behøver jo ikke sette dem over før omtrent en halvtime før mamma kommer hjem? mente Hanne, og Emilie nikket. – Hvem er det som spiser mest av oss, da? spurte Anastasia – for vi må jo sjekke at vi har nok til alle sammen! – Sikkert Emilie! kniste Hanne ertelystent. – Hun har jo allerede vist frem fitta si til Onkel bestefar, og hvis han nå tar frem den svære pikken sin – og lar henne prøve den – så blir hun kanskje mamma om ni måneders tid!
Alle lo, til og med Emilie, som lot som om hun dasket til Hanne på rumpa. – Nei, Hanne har nok førsteretten der! smilte hun. – Hun er den eneste av oss som har sett den, og dessuten er hun leder i «Fallosklubben» – så hun må selvsagt gå foran med et godt eksempel! De lo sammen igjen, og Hanne innvendte: – Men jeg har ikke fått mensen ennå, det har dere, så – –
– Det passer utmerket, lo Anastasia – da kan du ikke bli gravid, heller! – for ingen av oss er ute etter å få BARN, akkurat – er vi vel? Vi skal bare studere og utforske fenomenet «fallos» – og det som hører sammen med det!
– Og da begynner vi altså med et – «fenomenalt» – eksemplar også, ikke sant? fastslo Hanne. Alle kniste og nikket enig. – Da er vi vel forresten i gang med møtet vårt, hva? De to andre nikket igjen, og lederen fortsatte: – OK, møtet er satt! Jeg har bare ett punkt på dagsorden, og dere vet alle hva det er! Forslag til flere punkter?
– Kontingent! innskjøt Emilie. – Hvis jeg skal være kasserer, så må vi jo ha noe i kassen, ikke sant? Vi kan jo begynne med en – symbolsk kontingent, for eksempel – hva sier dere om ti kroner? – For et år? spurte Anastasia. – Nei, pr. måned, mente Emilie. – Da blir det jo LITT penger av det, iallfall. Tre hundre og seksti kroner i året, fra oss tre. Og kanskje vi får flere medlemmer etter hvert.
– Og hva skulle vi så bruke disse pengene til? spurte Hanne. – Jeg har tenkt på det også! erklærte Emilie med en viktig mine. – Vi kunne for eksempel dra på studietur – til Danmark, for der er det flere sånne – nakenstrender, der vi kan studere «fenomenet», som du sier, Nastya – altså «Fenomenet Fallos» – på nært hold!
– Nøyaktig HVOR nært hold hadde du tenkt deg, da? spurte Hanne med et skøyeraktig glimt i øynene. – Så nært som mulig, kan jeg tenke meg! innskjøt Anastasia, som raskt var med på spøken. – Jeg går ut fra at du tenker på en kombinasjon av «feltstudium» og «hands-on»-aktivitet, ikke sant, Emilie?
Alle lo, Emilie også, selv om hun nok rødmet litt dypere enn de andre to.
– Men det første «hands-on»-studiet kan vi kanskje få til her hjemme? mente Hanne. – Jeg går ut fra at alle skjønner hva jeg sikter til?
Alle nikket, og Anastasia innskjøt: – Eller HVEM du sikter til! Hanne nikket, og fortsatte: – Spørsmålet – som dere jo skulle tenke over til i dag, er bare – hvordan skal vi få det til på best mulig måte?
– Altså – hvordan skal vi få Onkel bestefar til å – vise oss – «studieobjektet» vårt? klargjorde Anastasia, og jentene kniste sammen igjen. – Nettopp! nikket deres unge leder. – Har dere noen forslag å komme med? Forresten – la oss først ta en hamburgerpause, hva?
Det forslaget fikk entusiastisk tilslutning, og etter «hamburgerpausen» begynte forslagene – om ikke akkurat å STRØMME inn, så kom det ganske mange – det ene dristigere og mere fantasifullt enn det andre. Det ble iallfall et muntert og latterfylt møte, og sekretær Anastasia skrev omhyggelig ned ALLE forslagene i «møteprotokollen» – som var en egen mappe hun hadde opprettet på iPhonen sin. Emilie var betenkt. – Herregud, Nastya! utbrøt hun forskrekket – jeg håper ikke du lar noen – ehhhh – utenforstående – få se dette møtereferatet?
– Ikke noe problem! smilte sekretæren – jeg overfører det til laptopen min når jeg kommer hjem og krypterer hele mappen! – Hvordan gjør du det, da? spurte Hanne. – Det er enkelt, det også, smilte Anastasia – jeg skal vise deg når møtet er over.
Regnet holdt seg også de neste dagene, men Alfred forsømte ikke spaserturene sine. Noen av ungene var ute og lekte, godt innpakket i regntøy og farverike gummistøvler, men de aller fleste var yngre enn «hans» jenter. Dem så han ikke noe til, så de holdt seg nok inne og hørte på øredøvende musikk – eller drev med spill av et eller annet slag – «gaming» het det visst nå for tiden, hadde han hørt.
Turene ble ikke så lange, han hadde vært innom biblioteket og skaffet seg et godt lager av spennende lesestoff, så det var alltid godt å komme hjem, brygge seg en god kopp kaffe og sette seg makelig til rette i godstolen. Enkelte kvelder tok han en tur på puben og slo av en prat med «gamlegutta», men det var ganske sjelden, det også. Han trivdes egentlig ganske godt i eget selskap. Nå så det ikke ut til at han fikk noe jentebesøk lenger, heller.
Han fant frem litt dempet musikk og slo seg ned under leselampen. Nana Mouskouri – «Athina» – svært behagelig og avslappende. Litt rart å tenke på at hun antagelig ville ha endt opp på operascenen hvis ikke de høye herrer på musikkakademiet hadde vært så høynesede og puritanske. Men fordi hun tillot seg å underholde folk med lettere sanger, ble hun utestengt fra videre operastudier – og i løpet av få år var hun isteden blitt en verdensstjerne – og allemannseie! Det gledet ihvertfall Alfred, som nynnet med på de smektende melodiene og nøt den behagelige stemmen som han hadde lyttet til så ofte.
Da måtte det selvsagt ringe på døren! I noen lange sekunder diskuterte han med seg selv om han skulle åpne eller ikke. Han ventet ikke noen, det var ingen som visste om han var hjemme eller ikke, men så kom han på at de som sto utenfor, antagelig kunne høre musikken gjennom døren – selv om den ikke sto ALTFOR høyt på, heller, etter hans mening. Han sukket resignert og reiste seg.
Først da han sto med hånden på dørhåndtaket, kom han på at han kanskje ikke var særlig presentabelt kledd! Etter turen hadde han dusjet og tatt på seg et par løstsittende treningsbukser og en slitt – men ren! – kortermet T-skjorte. Vel – det fikk klare seg!
Da han åpnet døren, sto det hele tre smilende jenter utenfor. – Hei, Onkel bestefar! kom det fra Emilie. – Har du savnet oss? spurte Hanne og blunket til ham. – Kan vi komme inn litt,kanskje? lød den – litt mørkere, nesten sexy stemmen til Anastasia – for vi har noe å spørre deg om! avsluttet Hanne.
– Du verden – for en overraskelse! – rakk han nesten å si før den yndige trioen strømmet forbi ham og inn i entréen. Han lukket og låste døren bak dem, og da han snudde seg, var de i ferd med å ta av seg regntøyet. De avsluttet med å smyge sine små, yndige føtter ut av regnstøvlene, og han merket seg at ingen av dem hadde tatt på seg sokker. Men støvlene var mykt foret innvendig, så han gikk ut fra at det var behagelig å gå slik.
Det var første gang at alle tre besøkte ham samtidig, og nesten før han fikk tenkt tanken ferdig, hørtes Hannes lattermilde stemme: – Du er sikkert overrasket over å se oss alle på en gang, ikke sant? Han nikket, og fikk med ett igjen talens bruk. – Ja, det er det sannelig – og en riktig hyggelig overraskelse er det også! Gå inn og sett dere, så skal jeg se om jeg har noe å drikke til dere. Hva vil dere ha?
– Bare Cola, takk! lød det – unisont – fra alle tre, deretter kniste de fordi alle svarte i kor. – Et øyeblikk, bare, så – – men da han satte kursen for kjøkkenet, fulgte Anastasia i hælene på ham. – Jeg skal hjelpe deg, jeg! tilbød hun, og mens de fant frem flasker og glass, syntes han å merke at hun – to ganger! – strøk de faste, struttende brystene ganske kort mot kroppen hans – mens hun smilte skjelmsk. Var det bare innbilning? undret han – kanskje fordi han ikke hadde hatt ungt pikebesøk på så lenge. Litt beskjemmet tenkte han på det forrige besøket til den godt utviklede ungjenta, men det så jo absolutt ikke ut til at hun bar nag, iallfall! beroliget han seg selv med.
Da de hadde satt seg ned og jentene hadde skjenket sine Colaglass halvfulle, lot han et anerkjennende blikk gli over de tre smilende skjønnhetene. – Ja, dette var sannelig en hyggelig overraskelse! gjentok han med et bredt smil på leppene. – Hva skylder jeg den uventede æren, om jeg må få spørre? Riktig pent kledt er dere jo også, alle sammen. Er det kanskje en spesiell begivenhet som skal feires? I så fall er jeg jo ytterst takknemlig for at jeg får lov å være med!
Han ble enda mer forbløffet da de tre plutselig brøt ut i en knisende, samstemt latter. Den varte i – sikkert et halvt minutt også, inntil den gradvis stilnet av, og Hanne tørket øynene med en Kleenex fra esken som sto på den ene enden av det lille, ovale salongbordet. Men det var Emilie som fattet seg først. – Ja, vi kan godt si at det er en – begivenhet, kniste hun – selv om den riktignok skjedde for noen få dager siden. La meg presentere deg for styret i den nye klubben vår, fortsatte hun, stadig med en liten latter boblende i halsen, hørte han. – Der på din høyre side sitter vår form- – ehhhh, leder – altså Hanne, der på din venstre sitter sekretæren vår – Anastasia – og så er det jeg som har det ærefulle verv å være kasserer!
– For en kasse som foreløpig er helt tom! innskjøt Hanne, og det ble mere – om enn kortvarig – latter.
– Og så vil vi så VELDIG gjerne at du skal bli – æresmedlem i klubben vår! kom det fort fra Anastasia. – Da blir du det eneste æresmedlemmet. – Og æresmedlemmer betaler ikke kontingent! kniste Emilie. De to andre nikket – og kniste litt, de også.
Alfred lurte på hvorfor HAN – en eldre mann – skulle bli medlem i en klubb for unge jenter – SVÆRT unge jenter! – og «æresmedlem», til og med! Han begynte å ane – – et eller annet – –
– Hvor mange medlemmer er det i denne klubben deres, da? spurte han vennlig. De tre yndighetene kniste forlegent. – Bare oss – fire – hvis du blir med! erklærte Emilie rødmende.
– Vær så snill! kom det bedende fra Hanne. – Pleeeeeease? – fra sexy, lille Anastasia. Hun slikket seg langsomt om munnen, la han merke til – bare en tilfeldighet – antagelig? Men – –
– Hva heter denne klubben deres, da? ville han gjerne vite. – Og hva – hva driver dere med?
Nå brøt det ut alminnelig latter blant de tre, og da den ebbet ut, satt de alle med røde kinn og så på hverandre. – Si det du, Hanne! oppfordret Emilie. – Det er du som er formann!
– Leder! korrigerte Anastasia raskt. Hanne smilte. – Jeg liker i grunnen å være «formann», jeg! lo hun. – Vi har vedtatt «leder», innvendte Anastasia. – Da må vi ha en ny avstemning, i tilfelle.
– Vel, det står ikke på dagsorden! repliserte Hanne kvikt. – Da må vi ha et nytt møte, hvor vi setter det opp som eget punkt! Hun visste godt at hun var pirkete, men frydet seg litt over å være så formell og korrekt. Det ga henne en underlig – maktfølelse, liksom, selv om hun ikke akkurat tenkte det sånn. Det var bare en – god følelse.
Æresmedlemmet tok ordet. – Dere har ennå ikke fortalt meg hva klubben heter, minnet han dem på – eller hva som er hensikten med den? Det var visst du som skulle fortelle det – formann Hanne! smilte han og blunket til henne. I bakgrunnen kniste de to andre forventningsfullt.
Hannes blå øyne glitret ertende mot ham. – Klubben heter «Fallosklubben», erklærte hun. – Og formålet med den er å studere – fenomenet «fallos»!
– Eller «penis»! kniste Emilie. – Derfor er det Hanne som er leder, lo Anastasia – for hun er den eneste av oss som har sett en skikkelig en!
«Onkel bestefar» hevet øyebrynene spørrende. Hanne lo forlegent. – Derfor har vi valgt deg til æresmedlem også, forklarte hun – fordi din – p– p– –ehhh – fallos –er den eneste jeg har sett – og bare én gang! Men den var så – så flott! kniste hun, og alle jentene lo med henne. Deretter fortalte hun om den lille episoden i parken, som Alfred selvsagt ikke var klar over.
Anastasia overtok. – Og så syntes vi at – at siden vi dannet denne klubben, at – det ville være fint hvis – hvis vi kunne få se den, alle sammen! buste hun ut, rød i kinnene. – Så blir det liksom likt for alle! supplerte Hanne, og Emilie nikket samstemt. Alfred hadde aldri sett Anastasia så usikker og forlegen før, og han smilte til henne. Lå det kanskje litt – opphisset forventning i det blussende ansiktet hennes, mon tro? Det kriblet faretruende i «studieobjektet» hans, jentungene ville altså gjerne se pikken hans! – men han hadde jo en alvorlig innvending å komme med, da!
Men – da han åpnet munnen for å komme med innvendingen sin, ble han avbrutt av «formann Hanne»: – Vi vet hva du kommer til å si, så! kniste hun. Og Emilie falt øyeblikkelig inn: – «Det er ikke lov for en voksen mann å blotte seg for sm- – ehhhh – for unge jenter!» – Men det ville jo ikke bli sånn ordentlig «blotting», understreket Anastasia, som nå var blitt litt modigere igjen – for det er jo VI som ber om det, og vi er jo bare ute etter – – et studieobjekt! avsluttet Hanne, og alle de tre skøyerjentene brast ut i knisende latter. – Nettopp! forsikret Hanne. – Jeg har til og med tatt med et målebånd, for vi tror at – at DIN pe- – fallos – er godt over gjennomsnittet! Så – kan vi få se den, alle sammen – pleeeeaze? – Vi har lovet hverandre fullstendig taushetsplikt! erklærte Emilie, og tre hoder nikket samstemmig igjen.
Onkel Alfred tok seg en liten tenkepause. Dette var både uventet – og nytt! Hele TRE nydelige nymfer som ville se pikken hans! De ville sikkert ønske å berøre den også – kanskje ville en av dem være villig til å kysse den eller – suge den, til og med? Kriblingen ble stadig sterkere. Men – – –
Han kremtet og prøvde å gjøre seg alvorlig. Tre par øyne så forventningsfullt på ham. – Hmmm – det er jo litt – flaut og pinlig for meg å ta frem – hmmmmm – «studieobjektet» mitt – det lød en trestemt kniselyd – når dere sitter her – fullt påkledd!
«Formann Hanne» smilte triumferende. – Det har vi faktisk tenkt på! lo hun. – Klar, jenter?
Alle nikket, alle smilte, alle reiste seg, og på et signal fra Hanne, trakk de alle sammen skjørtene sine helt opp til hoftene. Først nå la Alfred skikkelig merke til at de gikk i skjørt og bluse – vanligvis var det jo slitte jeans og T-skjorter! – og så la han ekstra godt merke til at – ingen av dem hadde truser på seg!
– Aldeles – nydelig! glapp det ut av ham. Han kjente tydelig at pulsen begynte å slå raskere – og at «studieobjektet» begynte å vokse faretruende. Helt stum av beundring – og med en voksende, stadig mere synlig opphisselse! – lot han sitt grådige blikk vandre fra Anastasias mørke, lille dusk, som likevel ikke gjorde NOE for å skjule den loddrette, fyldige spalten hennes – over Emilies yndige, rosa, lille kjønn, som var ganske svakt behåret – og som han kjente så godt og intimt til! – inntil han lot det hvile på Hannes fast lukkede og helt glatte pubertetskjønn. Han hadde full reisning nå, og det var nesten så han kviet seg for å vise den frem – herregud! – blotte seg for disse søte, uskyldige jentene! – kunne han virkelig gjøre det?
På et tegn fra Hanne satte de tre seg ned igjen, men de satt med sprikende ben og skjørtene helt oppe rundt hoftene. Alle la nå to slanke fingre foran de lett svulne spaltene sine og begynte å bevege dem langsomt opp og ned. De slikket seg dvelende om munnen og møtte blikket hans, ertende og – nesten inviterende! syntes Alfred. Men han visste selvsagt at akkurat DET var ønsketenkning! Men plutselig kom en kort, spørrende bemerkning fra Anastasia: – Hanne?
Den nyvalgte lederen av «Fallosklubben» rykket til. – Åja – det er sant! Nå så det ut som om hun var ekstra forlegen – kinnene var blussende røde. – Ehh-hmmmm, Onkel bestefar – mmmm, styret har bedt om å – altså, om jeg kan be om – hun snublet litt i ordene – om jeg kan få lov å – å ta den – frem? Alle tre kniste forventningsfullt og nikket bekreftende.
Alfred smilte ned i det unge, rødmende ansiktet. Han visste at Hanne var yngst av de tre, men hun var altså valgt til – formann, så kanskje det var rimelig. Hun var ganske frimodig også, så – – Han nikket velvillig. – Gjør det, du, Hanne! Det blir nok ikke den siste pikken du lirker frem, tenker jeg!
– Men den første! lo Emilie. – Og den største! repliserte Anastasia – iallfall på en lang stund! Alle lo, også Onkel bestefar, og Hanne ble litt modigere. Hun strakte frem en dristig, om enn litt nølende hånd, og hektet to fingre under elastikken i treningsbuksene hans. Nå var det Alfreds tur til å utstøte et lite gisp da de slanke jentefingrene så vidt berørte huden på det spente, oppsvulmede lemmet hans. Hanne utvidet strikken, trakk den nedover, og plutselig poppet den blårøde knollen ut i det fri.
De tre oppspilte nymfene gispet henrykt nok en gang, og Hanne utløste et lite stønn fra Onkel bestefar da hun lukket to fingre prøvende rundt den årete penisen. – Åh! – klemmer jeg for hardt? utbrøt Hanne bekymret. Alfred ristet stumt på hodet. – N- neida – tvert imot! sukket han. B- bare fortsett, du!
Hanne kniste og fuktet leppene litt nervøst, mens hun fortsatte å bevege sin varme, lille hånd – langsomt – oppover og nedover det tykke skaftet. Hun visste at nå «runket hun pikken» til Onkel bestefar!
Det visste også Anastasia, som plutselig brøt inn: – Hanne, vi skulle jo måle – – Åja! kom Hanne på og avbrøt brått den pirrende prosessen. Vent litt, jeg har målebåndet her!
Hun måtte trekke ned plagget som nå lå i en krøll rundt hoftene hennes, og dermed skjule den yndige, lille skatten sin for å få stukket hånden ned i lommen på skjørtet sitt. – Kan vi få lov å – måle – ehhhh – fallosen din, Onkel bestefar? spurte hun høflig og holdt det lille båndet opp i luften.
Emilie innskjøt plutselig: – Jeg synes vi skal ta av ham buksene, jeg – for å komme ordentlig til! Vi må jo måle helt ifra – ifra roten, liksom – og ut til tuppen – ikke sant?
De to andre nikket og smilte enig. – Er det OK – Onkel bestefar? spurte Anastasia og smilte innsmigrende. Alfred fuktet de tørre leppene sine og nikket. – Men da – hvis jeg skal være – naken, liksom – så synes jeg at dere skal ta av dere resten av klærne også! – slik at jeg får noe pent å se på!
De yndige små – slett ikke SÅ små, heller – nølte ikke mange sekundene. Det var som om de hadde ventet på en slik oppfordring, tenkte den opphissede Alfred, da de tre venninnene bare vekslet et blikk seg imellom, kniste igjen – deretter reiste de seg, som på kommando, og lot skjørtene gli –langsomt og pirrende – nedover de slanke, nakne bena. Det var ekstra pirrende for Alfred å sitte der med en struttende ståpikk og se på at de tre unge jentene ble nakne foran øynene hans – HELT nakne! – den ene etter den andre.
Anastasia ble faktisk ferdig først, så da fikk han ekstra god tid til å nyte den godt utviklede, velskapte ungpikekroppen hennes. Han trodde hun var rundt fjorten år, men de nydelige brystene kunne godt ha sittet på en femten–sekstenåring – kanskje en på sytten også! Og – hadde ikke det vesle kjønnet hennes svulmet enda litt mere, tro? – siden hun dro opp skjørtet for bare noen minutter siden? Hun møtte blikket hans og rødmen steg i kinnene hennes – det var som om hun ante hva han satt og tenkte på! Nei, kom han til – hun VISSTE det, antagelig – slik blikket hennes hang ved det tykke, pulserende lemmet hans! Han lurte på om hun kanskje var villig – og klar – allerede?
Emilie var den neste som ble naken, også hun hadde små søte bryster, som ikke lenger var BARE spisse, men hadde begynt å runde seg og bli til skikkelige ungjentebryster. Den trange fitta hennes kjente han jo litt til – den hadde åpnet seg villig og latt fingeren hans gli inn – HELT inn! – og hun hadde stønnet og vridd seg av vellyst da han fingerpulte henne til orgasme. Lårene og enden hennes var litt rundere enn hos Anastasia – nesten kvinnelige! – kom han til, og han var – NESTEN sikker på at hun var klar for litt mere enn en frekk, borende mannsfinger – kanskje ikke i dag, men – ganske snart!
Hanne var tydelig yngst, men hun HADDE ordentlige bryster – nesten som Emilie, bare litt mindre og spissere. Men de rosa brystknoppene var forbausende svulmende og tydelig harde! Hanne var kåt! – kunne han konstatere – men antagelig ikke klar for mere enn – en leken tunge, kanskje? – og en kilende, søkende finger? Det kunne det være spennende å finne ut av, iallfall!
Alfred somlet litt med avkledningen, mest fordi han var opptatt av de tre yndige ungpikene, som virket så uforferdet og frimodige når de blottet sine yndigheter for ham. Det virket til og med som om de poserte for ham, særlig Emilie vugget de runde hoftene sine langsomt frem og tilbake, og Anastasia flyttet de lekre, velskapte lårene sine litt fra hverandre, syntes han, som for å gi ham enda bedre utsikt til det eggende kjønnet sitt.
Selv om Hanne var den som ble sist naken, var hun også den mest utålmodige. – Vi må hjelpe ham å få av seg resten også! erklærte hun, og siden han hadde bare to plagg på seg, tok ikke det særlig lang tid. Snart fikk hun hjelp av to hender til – først Anastasia – og noen sekunder senere var tre par ungpikehender i ferd med å trekke av ham både T-skjorten og de løstsittende treningsbuksene. Snart kunne den store, ivrige krabaten endelig slippe ut i full frihet.
Igjen lød det et trestemt, langtrukkent – Woooooowwww! – og denne gangen var det Anastasia som var først ute. Alfred nøt følelsen av hennes lange, slanke fingre, som søkte seg prøvende fra hårbusken rundt pikkroten hans og strøk kjærtegnende opp langs skaftet, der blå årer var klart synlige under den stramme huden. Da han utstøtte et halvkvalt, nytende stønn, kniste de tre jentene i kor.
– Vil du at jeg skal runke den for deg – Onkel bestefar? smilte hun, og det var noe kjælent i stemmen, syntes han. Like etter følte han også Emilies kilende, undersøkende finger, som krøp inn under hans tunge, hårete pung – og nesten brakte ham til bristepunktet! Han nikket, uten å svare, men Hanne avbrøt henne: – Nei, vent litt! – da kommer han snart til å sprøyte, og vi må måle den før det går for ham! erklærte hun med fast stemme. Venninnene nikket bekreftende. – Mmmmm, kom det fra Emilie – det må vi gjøre, ja! Men – hva skal vi gjøre med den etterpå, da?
Historien fortsætter under reklamen
Alle kniste, men Hanne erklærte – med et ertende glimt i øyet: – Det må vi ha et styrevedtak på! Denne gangen deltok også Alfreds humrende stemme i den felles latteren.
Læs næste afsnit
(104 har stemt 4,44 af 5)
Loading...3 kommentarer
Skriv et svar
-
Ugens spørgsmål: Fantasier, oplevelser og præferencerJeg har et par spørgsmål, jeg gerne vil have...
- 19/02/2024
Leif
21/05/2022 kl 6:49
Vad spännande, hoppas han får tränga in i alla tre tjejer snart och lägga sina satser i dem och att han gör de två som fått mens med barn. Tanken får mig att spruta så skönt.
Jørgen Christensen
20/05/2022 kl 21:30
Bedstefar kan vist glæde sig til at se pigernes dejlige unge fisser og måske få pikken ind i dem.
Reha
20/05/2022 kl 19:05
Du er virkelig god til at fange teenagetøsers stemning, og der er lagt op til en rigtig god fortsættelse. Jeg glæder mig til dit næste udspil 👍.