Jeg tror det var første gang jeg tenkte på hva en voksen mann kunne gjøre med meg…med en ståpikk!


Forfatter: OnkelWaldo

Læs første afsnit

Fredag 26. juni 2015

Det er lenge siden jeg har skrevet i dagboka, ikke siden bursdagen min, tror jeg, for det skjer jo ingenting rundt meg. Og på bursdagen reiste vi alle til bestemor, og overnattet, og der var det bare min trøtte familie, så der skjedde det heller ingenting!

Nå er det ihvertfall sommerferie, så det er da noe. Jeg har så vidt begynt å få pupper også, men jeg er litt flau, for de er ganske små. Men nå må jeg ihvertfall passe på å ha på meg bikini med overdel.

Akkurat i dag skjedde det da litt, iallfall. Jeg dro på badestranda, for det var varmt om formiddagen, og jeg var litt blek etter vinteren, så jeg ville gjerne ha litt sol på kroppen.

Jeg svømte litt, men selv om det var varmt i lufta, var vannet nesten iskaldt, så jeg gikk snart opp igjen og fant meg en plass i sola. Det var ikke så vanskelig, for det var lite folk, så jeg la det store badehåndkleet mitt på et sted der jeg var helt for meg selv.

Siden jeg var helt alene, fikk jeg ikke smurt inn ryggen min, så jeg smurte sololje bare på lår og armer og skuldre og ansikt – og på magen min, la meg ned og lukket øynene. Jeg hadde ganske store, kule solbriller på meg, så jeg fantaserte om at jeg var kjendis eller filmstjerne, og ikke ønsket å bli gjenkjent.

Jeg tror jeg må ha døset av litt i den varme sola, for plutselig bråvåknet jeg av en dyp mannsstemme som sa:

– Jeg tror du bør snu deg rundt, og legge deg på magen, lille frøken, for ellers kan du bli ille solbrent!

Jeg kjente jo at jeg var varm på skuldrene og i ansiktet, og visste at jeg måtte være rød nesten over det hele. Men før jeg fikk svart, rakte han ut en stor hånd og ville tydeligvis hjelpe meg opp på føttene. Jeg tok imot den nesten automatisk, og like etter sto vi like ved siden av hverandre.

Han ruvet over meg, enda høyere og kraftigere enn pappa, og minst på samme alder, gjettet jeg på. Han var bronsebrun over det hele og hadde et par fargerike sommershorts på seg. Under den skimtet jeg omrisset av en mørk badebukse, og der ante jeg – jeg rødmet uvilkårlig da jeg tenkte på den – omrisset av penisen hans.

– Hvis du vil ligge mer i sola, Madeleine, så kan jeg smøre deg på ryggen, tilbød han. – Men du ser veldig rød og varm ut, så jeg ville råde deg til å sole deg mere en annen dag.

Jeg stusset litt over at han kjente navnet mitt, men han sto med ryggen mot sola, så jeg så ikke ansiktet hans så tydelig. Men da jeg myste litt og skygget for øynene, kjente jeg ham igjen. Byen var jo ikke SÅ stor, heller, og jeg hadde bodd her hele mitt liv – ja, hele mitt tolv år lange liv. LOL. Høres litt dumt ut, kanskje?

– Å ja, du er onkelen til Valeria, utbrøt jeg. – Takk for at du vekket meg.

Jeg kjente ham ikke så godt, men følte meg litt tryggere, fordi det var en jeg kjente. Valeria var to år eldre enn meg, hun skulle opp i tiende nå til høsten, og heller ikke henne kjente jeg særlig godt. Men hun var vennlig og smilte når vi møttes, og det var denne onkelen hennes også, selv om jeg ikke husket hva han het akkurat da.

– Kom, pekte han – jeg bor i den lille hytta der oppe, nær vei til stranda nå i sommervarmen. Jeg har iskrem i fryseren, hvis du vil ha, og nok av Cola og Sprite i kjøleskapet.

Jeg var faktisk ganske tørst etter å ha ligget så lenge i sola, så jeg sa «tusen takk», plukket opp badehåndkleet mitt og de to plaggene jeg hadde tatt av meg, og fulgte villig etter ham.

Hytta var ulåst, la jeg merke til, så han hadde nok ikke vært så lenge borte. Den var ikke stor, bare to rom, et lite tekjøkken, pluss kombinert bad og WC.

Det lå flere slike hytter spredt langs stranda, som ikke var sammenhengende, men avbrutt av slakt skrånende, glattslipte svaberg og småvokst krattskog her og der. Steder med skikkelig hvit sand fantes det få av, og ingen av dem var lengre enn tretti – førti meter eller så.

Mannen bøyde seg over det lille kjøleskapet og tok ut en øl og en Cola. Han satte colaen foran meg på et lite spisebord, og fra et overskap tok han ut bare ett glass, som han ga meg. Selv foretrakk han tydeligvis å drikke fra flaska, som jeg har sett så mange mannfolk gjøre.

Han satte seg ned ved bordet og prøvde å prate hyggelig med meg, men jeg var så sjenert at jeg nesten ikke fikk fram et ord. Det ble jeg flau over, og da sa jeg enda mindre.

Men for første gang – nesten, ihvertfall – tenkte jeg på hva for en kjekk mann jeg satt sammen med. Jeg fikk sånt sug i magen når han så på meg og smilte, og jeg tenkte ikke på ham som «gammel», heller, slik jeg vanligvis gjør med folk som er like gamle som foreldrene mine – eller eldre. Om han var gift eller hadde barn, visste jeg heller ikke.

Vi satt like overfor hverandre ved det lille bordet, og merkelig nok kjente jeg at pulsen min begynte å banke fortere. For det var første gang jeg var alene i ei lita hytte sammen med en nesten fremmed mann. Og jeg syntes han så på meg på en sånn – spesiell måte, men det var nok bare innbilning. Eller ønsketenkning, kanskje, for han var jo så kjekk! Hjertet mitt banket enda fortere da jeg tenkte på det.

Jeg husker ikke hva vi snakket om, for jeg så mest på den brede brystkassen hans og de kraftige skuldrene – og det bronsebrune, smilende ansiktet. Han var naken på overkroppen, det var jo helt naturlig, nå som det var sommer og varmt, og vi var i nærheten av stranda, men det føltes som om han var halvnaken – og jeg også, forresten.

Jeg hadde selvsagt ofte sett halvnakne mannfolk, på stranda, selvsagt, men også folk som jobbet ute i hagen om sommeren, eller vasket bilen osv, men akkurat denne dagen var første gang jeg tenkte på at jeg satt inne i denne lille hytta, bare en snau meter fra en halvveis naken mann – og at jeg var halvnaken selv også!

Jeg lurte til og med på hvordan han så ut når han var HELT naken! Om han hadde en svær en, en sånn jeg hadde sett på noen frekke bilder?

Så det begynte faktisk å krible litt der nede hvor lårene mine møttes. Jeg klemte dem godt sammen under bordet og kjente det ile søtt gjennom meg. En slurk av colaen hjalp ikke noe særlig, men avledet oppmerksomheten fra det som foregikk innenfor bikinitrusene mine, Jeg ville ikke innrømme det for meg selv der jeg satt, men når jeg nå sitter og skriver dette mange timer etterpå, så må jeg nesten gjøre det – men bare overfor dagboka: – jeg holdt på å bli kåt!

(Innhopp fra nåtida:

Jeg tenkte det ikke dengang, men sånn i ettertid er jeg sikker på at han kunne se det på meg også. Bare legg merke til hva som skjedde litt senere!😊 M 2026)

Lørdag 27. juni 2015 – sent om kvelden

Jeg ble ikke helt ferdig med gårsdagen, for jeg skrev så innmari langt, og så ble jeg helt sliten i høyrehånda! Og så var jeg egentlig litt flau og lurte på om jeg torde å skrive om det. Men det er jo bare for å huske, og det er bare jeg som skal lese det – om mange år, så jeg tar det med.

Altså, han var jo så hyggelig og vennlig at jeg ble nesten litt forelska! (Jada, det er dumt, og jeg mener det egentlig ikke.)

Men da vi hadde sittet en stund og pratet sammen, og jeg hadde drukket opp nesten hele colaen, så spurte han plutselig:

– Kanskje du har lyst til å ta deg en dusj? Det er en liten en der, ved siden av kjøkkenet.

Han pekte.

– Så kan jeg lage en sandwich til oss så lenge – eller vil du kanskje ha iskrem?

Han hadde naturligvis sett at jeg var rød og svett, både i ansiktet og på overkroppen, og kanskje glinset jeg av sololje også. Og en dusj ville jo være helt topp, tenkte jeg.

– I- iskrem er helt greit, stammet jeg. – Og håndkle har jeg jo med meg.

– Og hvis du trenger mer enn ett, så ligger det flere på den høye hylla der inne, smilte han. – Kanskje du må strekke deg litt, men du rekker dem nok.

Han tok en liten pause og blunket lurt.

– Hvis du ikke rekker dem, så kan du jo bare rope på meg, lo han.

Jeg kniste nervøst, husker jeg, så grep jeg det store badehåndkleet mitt og løp inn i dusjen. Der inne skrudde jeg ikke på varmtvannet engang, for selv om det var litt hutrete, så trengte jeg å kjøle meg ned.

Mens jeg sto under den kjølige vannstrålen, tenkte jeg på at det var bare en tynn, liten dør mellom nakne, lille meg og den storvokste, men heldigvis vennlige mannen der ute. Da jeg løp forbi ham, hadde jeg lagt merke til at han satt på den lille plaststolen med en solid bulk innenfor den fargerike shortsen sin.

OK, selvsagt hadde han badebukse under, men likevel, da! Kunne det virkelig være mulig at han hadde sånn – ståpikk? På grunn av lille, spinkle meg i min lille bikini? Nei, det slo jeg straks ifra meg – eller prøvde, ihvertfall.

Jeg tror det var første gang jeg tenkte på hva en voksen mann kunne gjøre med meg – nå skriver jeg ordet for annen gang, men i går torde jeg ikke helt å tenke det: – med en ståpikk! Som sikkert var noe helt annet – og mye større! – enn den som Ellen Marit hadde ridd på for omtrent et halvt år siden. Det var som om jeg ble både kald og varm på en gang – over hele kroppen, og skyndte meg å skru av vannet.

Mens jeg tørket meg med mitt eget store badehåndkle – det var stort nok – kom jeg til å tenke på blusen og det lille skjørtet mitt, som jeg hadde hatt på meg utenpå bikinien. Dem hadde jeg ikke tatt på meg igjen da jeg kom til hytta, jeg hadde sittet og drukket cola i bare bikinien. Begge de plaggene lå nå ved siden av den stolen jeg hadde sittet på.

Den lille bikinien min var kliss-klass, så den hadde jeg ikke lyst til å ta på meg. Jeg festet det halvvåte badehåndkleet mitt rundt meg så godt jeg kunne, og gløttet på døra.

– Ehh, du – du onkel – Valeria – plutselig husket jeg ikke navnet hans, heller – vil du ta hit klærne mine, er du snill? De ligger ved siden av stolen jeg satt på.

– Så gjerne, skjønne nymfe, lød den dype, varme stemmen hans, og jeg hørte at han reiste seg. Jeg husket ikke helt hva «nymfe» var for noe, men visste jeg hadde lest ordet – en eller annen gresk statue? – og de var jo alltid nakne, var de ikke?

Jeg rakk å rødme mens jeg ventet, så dukket han opp med to små plagg som dinglet fra den store fingeren hans. Jeg strakte hånden ut etter dem, men nådde dem ikke. Han smilte ertende ned til meg, han var jo så høy og svær! Og nå som han sto oppreist, var bulen i shortsen hans enda tydeligere!

– Får jeg et kyss, kanskje? smilte han – for at jeg er så snill og hjelper deg? Cola og iskrem får du gratis.

Jeg skjønte at han tøyset med meg, ihvertfall håpet jeg det.

– Ikke før jeg har kledd på meg! svarte jeg – jeg er jo naken!

Han ristet på hodet, stadig med det lure smilet sitt.

– Det er du slett ikke, protesterte han – skjønnheten din er bare foreløpig gjemt bak et stort badehåndkle. Men nå har du lovt det – så værsågod.

Jeg nappet klærne mine fra fingeren hans og skyndte meg å lukke badedøra.

Inne på det knøttlille badet kledde jeg på meg med skjelvende fingre. Faktisk skalv de så mye at jeg knappet blusen helt feil og måtte gjøre det om igjen.

«Foreløpig», hva mente han med det, tro? Og det lille skjørtet – herregud, jeg hadde jo ingenting under, for bikinien min var klissvåt – og svett.

Jeg pakket den godt inn i badehåndkleet mitt før jeg åpnet døra og kikket ut. Hadde jeg virkelig lovet å kysse ham?

Han hadde satt seg på den samme stolen, men nå hadde han svingt bena fram på golvet, og i det lille rommet måtte jeg enten gå rundt føttene hans eller skritte over dem for å komme til utgangen.

Men da jeg sto like ved knærne hans og ikke var helt sikker på hva jeg skulle gjøre, grep han meg i armen, ikke hardt, men ganske bestemt, syntes jeg – og trakk meg ned på fanget.

– Jeg har laget en stor skål med iskrem, smilte han – han var kjekk når han smilte også, med sånne godslige smilerynker rundt øynene, og munnvikene trakk seg oppover litt ujevnt, først den venstre og så den høyre.

Jeg svelget og fuktet leppene, nå satt jeg på fanget til en nesten fremmed – og litt skremmende mann, og han hadde bare shorts og badebukser på seg. Og det lille skjørtet mitt hadde allerede glidd litt opp da jeg satte meg ned, så det var bare så vidt at ikke den nakne rumpestumpen min hvilte direkte på de muskuløse lårene hans. Hjelp!

Psss, han er ikke farlig! – sa jeg til meg selv om og om igjen. Han er jo onkelen til Valeria!

(Mini-innhopp fra nåtida:

Lite visste jeg om DET forholdet! M 2026)

– Men, fortsatte han – jeg har satt den i fryseren, for du lovte meg jo et kyss, og jeg vet jo ikke hvor lang tid det vil ta!

Han så på meg med det lure smilet sitt, og det var som om han ventet på at JEG skulle kysse ham og ikke omvendt! Gikk det an, da?

Den høyre hånda hans lå på min venstre hofte, som var veldig smal, nesten ikke hofte i det hele tatt, og den andre lå ganske lett bak ryggen min. Som om han ville understreke at han ikke holdt meg fast, liksom.

Jeg vet ikke hvilken hånd det var, jeg følte ikke noe press, verken mot ryggen eller mot noe annet sted, likevel var det som om noe liksom trakk meg nærmere munnen hans, og det ble på en måte naturlig å legge min venstre hånd på skulderen hans ettersom det bronsebrune ansiktet hans vokste i synsfeltet mitt.

Og like før han kysset meg – eller var det jeg som kysset ham? – flyttet han sin høyre hånd opp og la den mykt rundt kinnet og haken min.

Jeg følte meg straks mere avslappet, tryggere liksom – selv om hjertet mitt hamret noe aldeles vilt!. Like etterpå «smeltet våre lepper sammen»,som jeg har lest i sånne noveller i ukebladene.

Puhhh! – jeg blir nødt til å fortsette i morgen,altså! – for nå verker det skikkelig i høyrehånda mi! Kanskje jeg holder kulepennen feil eller noe?

Sommeren 2026

Ja, jeg husker godt hvordan det var dengang, de få gangene jeg syntes jeg hadde noe å fortelle og bare skrev i vei – «til krampa tok meg» – bokstavelig talt!

Så jeg kan jo hoppe inn med det som skjedde i går – etter at Simon dro på forretningsreise til Sverige og skulle være borte i tre dager. Da hadde jeg tenkt å slappe av de dagene og bare hvile, kanskje gå på kafé og skravle litt med Vivian og Mona og gå tidlig hjem. For både Herman og Demba var opptatt med andre ting, så det ble ingen ordinær leseprøve de neste par dagene, heller.

Men så ringte Bernhard og sa at jeg kunne vel komme over, så han kunne få tatt noen stills? Jeg mente at han måtte vel ha nok av stills nå?

– Nei, det er fint å få tatt noen når det er ro rundt oss, påsto han – når du ikke trenger å ha replikker i hodet og sånn. Bare du og jeg og kameraet, liksom.

Jaja, det kunne være noe sant i det, og jeg hadde jo aldri vært alene med Bernhard noen gang, så det ble jo en annen setting, liksom.

Da jeg satt i bilen, kom jeg på at jeg ikke hadde knullet – eller blitt knullet – på omtrent en uke, for jeg hadde hatt mensen.

Vi hadde hatt leseprøve to ganger, alle sammen, men jeg hadde bare sugd dem hver gang – fullt påkledd. Herman hadde sett på meg med hundeblikket sitt og sagt at det ikke gjorde noe for ham – «du er jo like deilig og bedårende enten du har mensen eller ikke».

Men jeg hadde gjort meg hard. Aldri har jeg hatt sex under menstruasjonen, og aldri kommer jeg til å gjøre det, heller!

Uvegerlig begynte det å krible et visst sted omtrent et kvarter før jeg nådde fram til Bernhards leilighet. Vi hadde hatt leseprøve hos ham to ganger, så jeg visste hvor han bodde.

Jeg parkerte i kjelleretasjen på den store boligblokka og tok heisen opp til sjette etasje – etasje nummer sex – og jeg visste at Bernhard bodde i nummer 636 – sex tre ganger og så sex igjen.

Jeg smilte for meg selv, fantasien løp løpsk. Men nei, ikke denne gangen. Bare få tatt noen stills, ikke en kopp kaffe engang, og deretter hjem og slappe av. Ringe med min elskede Simon før sengetid. Det var planen.

Altså, det var MIN plan, men det viste seg at Bernhard hadde andre planer. Da jeg ringte på, åpnet han etter to sekunder, så han måtte ha stått like innenfor døra.

– Jeg hørte skrittene dine i gangen, smilte han. – Jeg vet nøyaktig hvordan de lekre bena dine flytter seg!

Deretter kysset han meg, så sugende og intenst at det svimlet for meg. Han tok imot meg i en mørkeblå silkeslåbrok, og jeg trodde han ville bære meg inn i sengen med det samme. Og fitta mi hadde vært våt de siste tjue minuttene, så vi ville ha vært i gang på null komma niks.

Men nei – etter at jeg hadde hengt fra meg den lette jakka mi, tok han meg i hånda og førte meg inn i stua.

Der, foran sofaen, sto et pent dekket salongbord, med glitrende krystallglass og en flaske i champagnekjøler, ømt omfavnet av en hvit linserviett.

– Du verden, Bernhard, smilte jeg da han skjenket i glassene. – Har vi noe å feire?

Han smilte det sjarmerende smilet sitt, som visstnok får alle teaterskolejenter til å smelte – har jeg hørt.

– Ja, jeg føler ihvertfall at jeg har noe å feire, svarte han. – Hittil – altså før dagen i dag – har vi – ehhh, pult med hverandre, knullet – eller elsket – nøyaktig 24 ganger, har jeg regnet ut. Og i dag – håper jeg – blir den 25. – altså et lite jubileum. I tillegg er det første gang vi er alene sammen, og siden jeg vet at mannen din er bortreist, ber jeg så ydmykt og tynt jeg kan – bli her i natt, hva? Jeg vil så gjerne ligge naken tett inntil deg, holde den deilige kroppen din i armene en hel natt – uten at en annen mann er utålmodig etter å overta den.

Jeg fikk rent tårer i øynene, og kjente at jeg fikk en klump i halsen da vi skålte – taust – med hverandre. Og jeg sa ingenting, bare nikket.

Vi reiste oss omtrent samtidig og kysset hverandre så inderlig som to nyforlovede. Han gjorde ikke noe annet enn å holde rundt meg, men mot magen min kjente jeg den knallharde pikken hans, kjente at det rykket og pulserte i den, og jeg visste så godt hva den lengtet etter!

For jeg lengtet etter akkurat det samme! Trusene mine, som hadde blitt fuktige allerede i bilen, var gjennombløtt da vi endelig slapp hverandre.

Jeg hadde ikke mange plagg å ta av meg, og han hadde bare den glinsende slåbroken. Merkelig nok fastholdt han blikket mitt helt til jeg var naken, og da så jeg faktisk en liten tåre glimte i øyekroken hans.

– Madeleine! hvisket han hest – femogtjuende gang og du er like ny og spennende hver eneste gang!

Inne i soverommet hadde han stilt opp ikke mindre enn fire kameraer, i forskjellig avstand fra senga og i ulike vinkler. Da han la meg forsiktig ned på lakenet, mumlet han i øret mitt:

– Bare glem at de kameraene er her, elskede. Bare nyt det vi skal ha sammen i natt! Etterpå skal jeg redigere alle opptakene sammen til ett eneste kunstverk, som bare skal finnes i to eksemplarer – ditt og mitt, og som bare du og jeg skal nyte hver gang det er bare vi to sammen. Og mens vi knuller – eller elsker – tenk bare på at jeg elsker deg, og at jeg har elsket deg fra vårt aller første kyss – ja, til og med FØR det!

«I natt», hadde han sagt. Fremdeles var ikke klokka mer enn litt over tolv på ettermiddagen! Bare den tanken gjorde meg enda kåtere enn jeg var – hvis det var mulig.

Så kom han over meg, og vi var så tent og opphisset, begge to. at pikken hans gled helt til bunns i meg i løpet av noen få sekunder.

– Vi får ta forspillet etterpå! smilte han, med ansiktet bare centimeter fra mitt eget. Jeg smilte tilbake og spente meg opp mot ham – igjen, igjen – og igjen, og han hadde rett: det var som om vi pulte – eller elsket – for aller første gang, så intenst, så uutholdelig herlig, og jeg kjærtegnet nakken hans, og han levde inni meg, jeg kjærtegnet ham der også, strammet meg rundt ham – og bare nøt, slik han hadde sagt.

Kroppene våre arbeidet i fullkommen harmoni, som to instrumenter i en samstemt duo, og den ene splintrende orgasmen avløste den andre, helt til jeg var besvimelsen nær, og jeg hylte i øret hans: – kom i meg, elskede, kom, fyll meg – jeg klarer ikke mer! – og så – endelig, endelig kjente jeg at det rykkende lemmet svulmet i meg, utvidet seg og tømte seg dypt, dypt der inne i meg.

Han falt sammen over meg, og jeg kjente det som om hele jeg fløt utover lakenet, sammen med det som langsomt sivet ut av det velfylte, vidt utspilte kjønnet mitt.
Historien fortsætter under reklamen

Mens jeg lå der, utmattet og med lukkede øyne, flashet tankene plutselig tilbake til min aller første gang – ikke med Bernhard, men med min aller, aller første – –