plutselig SÅ hun det som han hadde innenfor! Han hadde åpnet buksene sine og tatt frem det digre organet sitt – rett foran øynene hennes!

Forfatter: OnkelWaldo

Læs del 1 – del 2

Etter at mor og datter hadde installert seg i det relativt romslige huset hans, begynte han å legge stadig bedre merke til unge Doris. Mellom moren hennes og hans egen hustru Judith hersket det en høflig, vennlig – men litt kjølig tone, syntes han. De var da også opptatt med sitt på hver sin kant, og ingen av dem var særlig mye hjemme.

Derfor ble det til at Doris var mye sammen med ham, så å si hvor han sto og gikk. Hun ble med på korøvelsene også, og det viste seg – gledelig nok – at hun hadde en velklingende, velmodulert og vakker altstemme. En utmerket kontrast til Magdalenas lyse sopran, og de to ble tydeligvis gode venninner også, til tross for aldersforskjellen på – nåja, det var jo ikke mer enn fire år, når han tenkte seg om. De øvde inn duetter på tomannshånd også, som de overrasket ham med på øvingskveldene. Det betød nødvendigvis at han fikk mere tid for seg selv, for nå hang hun ikke lenger så tett i hælene på ham, noe som han faktisk savnet. Samtidig var han også litt lettet, for det sto ikke til å nekte at den yppige kroppen hennes opptok en litt FOR stor del av tankene hans. De to sto aller fremst i koret også, og han måtte tvinge seg til å løfte blikket fra de svulmende kurvene deres og møte blikkene i stedet. Ett brunt og – spørrende? – det andre blått og – ikke lenger så uskyldig! Forbudt! – og syndig! – formante han seg selv gang på gang – uten å lykkes helt. Men sammen med den fromme og dydige Magdalena var hun jo trygg og i gode hender – trodde han ihvertfall. Skjønt – med den langsomt voksende livlinjen fullt synlig, var hun kanskje ikke lenger så from og dydig som tidligere! – tenkte forstanderen.
— —

«Han skal åpne perleporten,
så at jeg får komme inn – – – »

Doris avbrøt sangen brått og fniste: – Du sang «hun», Magdalena! Det er jo feil!

Den andre lo lavt og blunket. – Det er onkel Thomas som har lært meg det. Så kniste hun også og rødmet. – Han er litt uskikkelig, onkel Thomas – men deilig også!

Den yngre sprutet ut i latter. – «Deilig»? Jeg har hørt av et par av de andre jentene at han er så fæl, jeg!

Magdalena blunket til henne. – Jada, han er det også. Deilig – fæl!

Begge jentene lo fortrolig sammen, og Doris kjente en urolig kribling i mavegropen. Hun hadde sett et par flyktige glimt av mamma, når hun hadde sittet sammen med en mann i sofaen. De hadde kysset, og mannen hadde kjælt med mammas nakne pupper – og mamma, hun hadde hatt den ene hånden innenfor buksene hans! Mere hadde hun ikke rukket å se før hun hadde flyktet inn på rommet sitt. Senere – etter at mamma trodde hun hadde sovnet – hadde hun riktignok hørt lav latter og kjælne, opphissende lyder fra soverommet hennes. Flere ganger hadde hun våknet til slike lyder, og det hadde nok hendt at fingrene hennes hadde sneket seg innunder nattkjolen, der de hadde gjort det «deilig» for kåte, lille Doris. Skjønt – hun tenkte ALDRI på seg selv som «kåt»! Hun hadde alltid anstrengt seg for å være en «skikkelig» jente – hun hadde alltid gjort leksene sine, alltid gjort som lærerne – eller presten – sa, hun hadde aldri vært sammen med gutter, hvis ikke det var en flokk jenter der samtidig. Nå fikk hun altså høre at «uskikkelige onkel Thomas» hadde gjort det deilig for Magdalena – sikkert mange ganger også!

I et anfall av dristig overmot buste hun ut: – Du har kanskje – «åpnet perleporten» din – for ham allerede, du, hva?

Magdalena bare smilte hemmelighetsfullt og strøk seg over den svulmende maven – hun var snart fem måneder på vei nå. – Mmmm, kanskje det! Det kriblet litt ekstra i maven til Doris da hun hørte den innrømmelsen. Hun hadde såååå lyst til å komme med flere frekke spørsmål, men torde ikke.

Plutselig forandret hennes gravide venninne samtaleemne. – Du, jeg har fått en litt – uskikkelig idé! Kom, bli med meg!

Magdalena tok henne med inn på soverommet, der hun åpnet klesskapet sitt og tok ut to hvite kjoler, som så helt like ut for Doris. – Se her! smilte hun, – denne her fikk jeg sydd meg etter at maven min begynte å vokse! Doris rødmet kledelig, det verket i henne etter å spørre om hvem som – – – men hun torde ikke riktig. – Denne andre kan du få, for nå er du slankere enn meg – hun kniste ertende, – men jeg tror faktisk vi har omtrent like store pupper! La oss prøve!

Doris nølte, plutselig kom det ikke et ord over leppene hennes. – Kle av deg nå, ikke vær så sjenert, oppfordret Magdalena, – du har jo en riktig nydelig kropp! Så skal jeg fortelle hva jeg har planlagt for deg!

– Sett deg ned litt, er du snill, ba Magdalena, og Doris sank ned på sengen med et spørrende uttrykk i ansiktet. – Du liker onkelen din, ikke sant? – forstander Petrus?

– Å jaaaa! smilte Doris henrykt. – Han er altså såååååå hyggelig mot meg! Den nye venninnen hennes nikket og smilte hemmelighetsfullt. – Du vet at Menigheten praktiserer voksendåp, ikke sant? Doris nikket. – Jeg så en slik da jeg var her for – – seks-syv år siden. Hun kniste. – Alle var nakne, og de – –

Magdalena avbrøt henne. – Nettopp. Men det finnes en seremoni – en helt frivillig en – i tilknytning til voksendåpen – en som jentene selv fant på for mange år siden – mye fordi de syntes forstanderen var så stor og kjekk. Hun avbrøt seg selv og festet det blå blikket på sin nye venninne. – HVOR godt liker du ham, da – forstanderen?

– VELDIG godt! smilte Doris. Han er jo så – så mandig, liksom – og så mektig! – Alle lytter så henført når han taler, og jeg blir helt – helt – – – Hun kniste og rødmet – og visste ikke helt hva hun skulle si.

Magdalena nikket og smilte hemmelighetsfullt. – Du er ikke den eneste som synes det, skjønner du. Nå skal du høre – – –

— —

Det gledet forstanderen at hans blyge, men svært så tiltrekkende niese var blitt med, både i sangkoret og konfirmasjonsgruppen hans. Da de var på vei for å møte de vordende konfirmantene, stakk Doris armen inn under hans og kniste litt forlegent. – Du, onkel – kan jeg få be deg om en ting?

– Selvfølgelig, lille venn, smilte forstanderen og klemte hånden hennes. Tenk å si «Lille venn» til en fullt utsprunget kvinne på atten år! slo det ham i samme øyeblikk. Det var nok fordi hun virket så mye yngre – og at hun utgjorde en slik kontrast til sin livlige og ustadige mor – hans egen søster. Men underbevisstheten hans prøvde fortvilet å holde en viss avstand.

– Jeg vil at du skal døpe meg før konfirmasjonen! hvisket hun. Selv om de gikk i halvmørket, kunne han se – eller ante han – at hun rødmet. Han tittet bort på henne der hun gikk tett ved siden av ham, blikket var rettet mot føttene, og hun HADDE en hektisk rødme i kinnene.

– Jeg trodde du VAR døpt, jeg, Doris? Hun nikket, fremdeles uten å se på ham. – Ja, men det var i kirken, og da var jeg bare en liten baby – så jeg kunne ikke si hva jeg mente. Nå vet jeg at jeg VIL bli døpt – av deg. Hun trakk pusten, og endelig møtte hun blikket hans. – Jeg vil ha et nytt navn også – «Doris» – det – det er et sånt navn som bare mamma liker!

Forstanderen nølte litt, men følte at han måtte forberede henne. Han kremtet, litt forlegent. – Du er vel klar over at – – ? Doris avbrøt ham fort og kniste ungpikeaktig. – Jada, jeg vet at vi må være – nakne. Magdalena fortalte at hun – gjorde sånn voksendåp, men at hun var veldig nervøs. Jeg er ikke så nervøs, for – for du er jo – onkelen min – – og så liker jeg deg så godt! kom det til slutt med så lav stemme at han nesten ikke hørte det. Men det ga et lite sett i ham da hun presset sin venstre side enda tettere inn mot kroppen hans. Selv gjennom den varme vinterjakken følte han det struttende, faste brystet hennes.

– Hva vil du at jeg skal døpe deg, da? smilte forstanderen og strøk henne over kinnet. Blikket som møtte hans, var litt – – ertende, kanskje? Var blyge Doris i ferd med å – – komme ut av skallet sitt, mon tro? – bli voksen? – ihvertfall mere frimodig, kom han til. Vennskapet med Magdalena hadde kanskje hatt en viss betydning – dermed koblet tankene seg lynraskt over på villstyringen Thomas – som den dydige unge kvinnen så ut til å ha – – «temmet», var kanskje det riktige ordet – ihvertfall til en viss grad. Selv om det helt åpenbart hadde kostet henne dyden! -men om man skulle dømme etter det sprudlende humøret hennes i det siste, så hadde hun gitt den fra seg – høyst frivillig! Kvinner! – sukket forstanderen for seg selv. Han klarte aldri å bli helt klok på dem! Og nå – Doris – ja, hun hadde visst nettopp svart på spørsmålet hans.

– Jeg vil gjerne hete – Susanna! mumlet hun lavt, og en liten, nervøs tungespiss viste seg i den ene munnviken. – Riktig pent navn, det! nikket forstanderen, og undret seg over om det unge «dåpsbarnet» kjente til – – – hun hadde visst litt mer å si.

— – – det er en historie fra Bibelen – altså ikke den EGENTLIGE Bibelen – – begynte hun, men forstanderen avbrøt henne mildt. – Jada, jeg kjenner til den historien – Doris. Og Susanna – hun var jo en riktig prektig og dydig kvinne, hun, så – du har valgt deg et helt riktig navn der.

Doris brast ut i knisende latter og klemte armen hans. Han skulle bare visst hvor «prektig og dydig» hun følte seg akkurat nå! tenkte hun. – Magdalena har den boken – hun har altså en MASSE bøker om – om Bibelen og ting som – som IKKE står i Bibelen også, og det er SÅÅÅ spennende å lese – tenk! – to gamle menn som så henne bade og som ville – – –

Forstanderen avbrøt henne igjen. – Jada, Doris, jeg vet – – men – er det derfor du vil velge det navnet, eller?

Hun ble plutselig ivrig. – Åhhh nei, nei – hun kniste forlegent igjen – ikke BARE derfor, iallfall, men – jeg synes navnet er så pent, og så finnes det jo sååååå mange kjente og flotte damer som heter Susanne – eller Susanna – eller Susan på engelsk, og det er jo samme navnet, ikke sant? – – Den ivrige talestrømmen forstummet brått, for nå var de fremme ved trappen til forsamlingshuset.

— —

Da han gjorde det kjent mot slutten av timen at hans nyinnflyttede niese ønsket å bli omdøpt – ja, faktisk, for hun skulle jo få nytt navn – var det to andre som også entusiastisk meldte seg – begge var jenter. Doris ble synlig lettet da hun hørte det – mens forstanderen fikk denne søte, kriblende fornemmelsen – der nede! Det var flere år siden han hadde sett noen av konfirmantene sine i Evas drakt – og dette var to riktig SØTE jenter også! – Dermed ble det altså hele TRE deilige, velskapte – kliss våte og kliss nakne! – nymfer å dukke under!

– Tone og Målfrid ble nok litt modigere da du meldte deg først, smilte forstanderen mens de ruslet rolig hjemover. Nesten som et kjærestepar! tenkte han, for igjen hadde Doris stukket hånden sin fortrolig innunder albuen hans – og den runde hoften hennes dultet lett borti hans eget for omtrent annethvert skritt. Doris kniste stolt og trykket hoften enda litt fastere inntil hans. – Vel – – du er – hihi, ja – sjefen, liksom – og da er jeg ikke fullt så sjenert! Forstanderen smilte anerkjennende ned i det blussende ansiktet og klemte armen hennes litt ekstra.

De ble gående i taushet en stund, mens forstanderen tenkte på de to – ekstra! – dåpsbarna som nylig hadde meldt seg. Han hadde hatt et godt øye til begge to, egentlig,men aldri kommet med et flørtende ord – selvsagt – og aldri gitt dem en klem, selv om han nok syntes at – ihvertfall Tone – hadde smilt inviterende til ham et par ganger. Men hun var en liten, lyshåret krølltopp som smilte ganske ofte, så det var antagelig bare ønsketenkning. Småvokst, LITT for bred over hoftene – kanskje! – og med KANSKJE litt for store bryster for den lille kroppen, tenkte han – og skammet seg litt over seg selv for at han allerede nå så henne for seg – våt og naken! Og Målfrid – nesten det motsatte, høy og slank, med smekre hofter, rødt hår og fregner, som hun nok var blitt ertet for i barndommen, noe som hun aldri hadde latt gå innpå seg. Blå øyne som så direkte på en, og – – tankerekken hans ble avbrutt av Doris, som trakk ham forsiktig i armen. – Kan jeg hviske noe til deg – onkel?

Forstander Petrus bøyde seg ned og følte korte, støtvise pust mot kinnet. – Når jeg tenker på, hvisket hun hett – at det skal sitte mange – ehhh, folk – –

— Kanskje særlig mannfolk? innskjøt han ertende og fikk et lite, knisende gisp til svar. – ja, nettopp, onkel! – altså at de skal sitte og se på meg når – når jeg er helt naken, da – da blir jeg sånn – yr og kriblete i hele kroppen, liksom!

Hun klemte armen hans ekstra fast inntil den yppige kroppen sin. – Er jeg – er jeg en synderinne, da – onkel Petrus?

Forstanderen stanset og vendte henne mot seg. I det svake månelyset var ansiktet hennes blekt, og – nå som han ikke kunne se de svulmende formene hennes på grunn av vinterklærne, virket hun plutselig mye yngre enn sine atten år. – Neida, kjære – Susanna – hun kniste henrykt over at han allerede hadde begynt å bruke det nye navnet hennes – det er helt naturlige følelser for enhver ungdom, det. Han nølte litt. – Det er kanskje litt frekt å spørre, men – er du – er du jomfru?

Hun nikket bestemt. – Mmmmm – ååå jaaaaa da! forsikret hun ivrig. Så gjorde hun en liten pause, som om hun tenkte seg om. – Altså – da jeg var sånn tolv-tretten år, da – da lekte jeg litt sånne doktorleker, vet du – med et par gutter, men – men vi gjorde det ikke – sånn ordentlig.
Historien fortsætter under reklamen

Plutselig smøg hun armene om halsen hans og presset den unge, yppige kroppen mot ham. Hun strakte seg på tå, og de fuktige leppene var bare centimeter fra hans egne. – Er jeg frekk hvis jeg – kysser deg, onkel? hvisket hun hett – Jeg føler meg sånn – yr og kriblete i kroppen nå også!

Han rakk ikke å svare før leppene hennes lå mot hans. Det bekymret ham at han fikk slik en voldsom reisning, men nok en gang gjenkalte han Judiths ord i minnet – fra ganske lenge siden – det tilbudet som hadde sjokkert ham og som han hadde benyttet seg av – noen ganger, iallfall. Ganske ofte, forresten, om han skulle være ærlig – og det burde jo en Forstander være! – men – å begjære sin egen niese! – riktignok adoptert, men – likevel! Allerede hang hun om halsen hans, og det store stive lemmet hans presset mot maven hennes. Heldigvis var de begge godt påkledd i vinterkulden! Mens han besvarte kysset, kikket han seg raskt til begge sider – jo, de var alene på veien. Forstander Petrus som kysser en konfirmant – til og med sin egen niese! – hvis det ble kjent, ville ryktet hans bli aldeles ødelagt!

Svært motvillig frigjorde han seg fra omfavnelsen hennes – som truet med å bli stadig hetere! – Vi må komme oss hjem! mumlet han, hes og grøtete i stemmen. – Moren din venter sikkert på deg!

Hun ristet på hodet, uvillig til å gi slipp på grepet om nakken hans. – Mamma kommer ikke hjem i kveld, hun skulle overnatte hos en venninne – sa hun, iallfall. Så kniste hun litt uskikkelig. – Men jeg tror heller det er en – «venn», jeg!

Han strøk henne over det iskalde kinnet. – Men det er nesten midt på vinteren, vennen min, vi må komme oss i hus før vi fryser nesene av oss!

Først da slapp hun ham. – Jøss, jeg merket ikke at det var kaldt engang, jeg! Brrrr! Hun slo fort opp pelskraven og de skyndte seg hjem.

Av en eller annen grunn ble forstanderen svært lettet da han så at søsteren satt ved kjøkkenbordet i livlig samtale med både hans kone og en annen kvinne fra Menigheten. Etter å ha hilst høflig, unnskyldte han seg med at han var trett og måtte få noe skrivearbeid unnagjort før han la seg. Doris – eller Susanna – virket regelrett skuffet over å se at hennes mor var hjemme likevel. Også hun unnskyldte seg med at hun var trett.

Forstander Petrus hadde egentlig ikke så mye skrivearbeid, så han lyttet til han hørte at niesen var ferdig på badet. Han dusjet fort og fikk på seg pyjamasen. Da han var på vei inn i sitt eget rom, hørte han et – Pssst, onkel! bak seg. Han snudde seg, og det føltes som om hjertet hoppet over minst to slag! I døren til soverommet som hun delte med moren sin sto – Susanna – splitter naken! – og smilte blygt til ham. – Se på meg, onkel! hvisket hun med sløret stemme. – Jeg vil så gjerne vite hvordan det føles å stå naken foran en mann – foran FLERE menn blir det jo – på dåpsdagen min! Se på meg – vær så snill! Det kriblet ekstra i maven hennes da hun sto der og – nesten FØLTE onkelens hete blikk stryke langsomt over henne, fra ansiktet og helt ned til tærne – og opp igjen. Ekstra hett føltes det da han lot blikket hvile på de struttende, nesten hovne brystene hennes, syntes hun. Nå hadde han vært SVÆRT lenge uten sengekos, så det var kanskje ikke så rart at blikket hans ble trukket til den yndige, vesle dusken hennes – sjarmerende sparsom for å tilhøre en attenåring! tenkte han.

Fra kjøkkenet i første etasje hørtes det dempet samtale, avbrutt av munter latter. Han visste også at han ville høre lyden av fottrinn så snart noen begynte å gå opp trappen. Likevel kvernet det rundt og rundt i mavegropen hans – et lenge utilfredsstilt sug – en lengsel etter igjen å holde en naken – og lengtende – kvinne i armene, en lengsel etter – etter det som den lille trekanten mellom bena hennes ikke prøvde å skjule engang! Blikket hans var som limt til – de praktfulle brystene hennes, der knoppene sto frem, strittende og svulmende, spalten hennes, som også virket svullen og – ja, den glippet halvåpen og – litt fuktig! – syntes han, iallfall. Han kunne ikke være sikker, kanskje det var ønsketenkning – og han torde ikke nærme seg henne med et eneste skritt!

Begge sto der, helt urørlig – han visste at den sprengende, verkende reisningen hans måtte være godt synlig gjennom pyjamasbuksene, men merkelig nok skammet han seg ikke. Det lekte et lite halvsmil rundt munnen hennes – og etter noe som måtte ha vært minst et helt minutt, kanskje lenger, løftet hun langsomt begge de små hendene, la dem under brystene og liksom løftet dem frem mot ham! Han klarte ikke å holde tilbake et lite gisp av begjær.

Fra kjøkkenet lød en lav, trestemt latter. Doris hadde hektiske, røde flekker i kinnene da hun – langsomt og dvelende – masserte brystene sine – innenfra og utover – to ganger – tre ganger – fire! – inntil tommel og pekefinger lukket seg om de harde brystvortene. Hun klemte de små fingrene sine om de – regelrett hovne! – mørkrosa knoppene og pekte ertende på ham med dem. Så smilte hun – det vitende smilet fra en ung kvinne som nylig har oppdaget hvilken makt hun har – og hvisket: – Takk skal du ha, onkel – nå vet jeg hvordan det føles! God natt, da – sov godt!

Dermed tok hun et skritt tilbake og lukket døren. Heldigvis prøvde hun ikke å gi ham en klem eller et kyss til godnatt. Han visste ikke om han ville klart å gi slipp på henne hvis hun hadde gjort det – eller om hun hadde ønsket å slippe ham? Han visste nok om henne nå til å skjønne at hun var både kåt og villig – men om det var han selv som hadde utløst de våknende lystene i henne, det kunne han ikke være sikker på. Men det opphisset henne altså å vise seg naken – ihvertfall for én mann – og når hun hadde sagt seg villig til å bli døpt, ville det sikkert krible litt ekstra mellom bena hennes når hun sto foran – tja, hvor mange menn ville det bli? Femten – kanskje tyve, anslo han.

Lemmet hans verket slik at han bare MÅTTE gå på badet og holde det under kaldtvannskranen. Siden de befant seg i desember, tok det ikke så lang tid før det skrumpet inn og hang motløst med hodet. Om han hadde listet seg bort til døren hennes og lyttet, ville han ha hørt små, hikstende – hnh-hnh-hnh- ååååååhhh- jaaaaa– ååååååhhh- jaaaaa- ååååååhhh- jaaaaa-lyder fra en ung kvinne som lå i sengen sin med spente, sitrende – og sprikende lår, og som – uten helt å være klar over det selv – bare lengtet etter å – ikke bare bli sett, men tatt! – av en mann – kanskje flere menn også! Der i sengemørket – under dynen – brukte hun fire fingre for å åpne det klissvåte kjønnet sitt – for liksom å by det frem til en imaginær elsker. Men for hennes indre blikk så hun stadig en stor, nesten skremmende bule i et par pyjamasbukser! – Fremdeles er jeg jomfru – atten år gammel! tenkte hun like før hun gled inn i søvnen.

— —

Men det hadde vært nære på – i drømmen gjenopplevde hun i små, korte glimt det som hadde skjedd bare to dager etter at hun hadde fått den pene, hvite kjolen av Magdalena. Hun hadde gispet høyt da hun hørte det helt sjokkerende forslaget hennes – om den spennende og ytterst hemmelige seremonien! Det hadde fremkalt en slik kriblende, tung sødme i kroppen, som nå lå der som en murrende spenning hele tiden. De to hadde kledd helt av seg – helt nakne! – og Doris hadde tatt på seg den hvite kjolen som Magdalena hadde gitt henne. Den strammet litt over brystene – «men det gjorde den for meg også» hadde Magdalena betrodd henne og senket stemmen – – «og forstanderen kunne nesten ikke få øynene bort fra meg, særlig da jeg hadde den på meg mens jeg sang – uten bh innenfor!»

De hadde ledd hjertelig sammen, og da de tok av seg de hvite kjolene igjen og sto et øyeblikk nakne og beundret hverandre, hadde Magdalena strøket henne over kinnet og mumlet: – Mmmm – det er nesten så jeg skulle ønske jeg var mann, altså! Tenk når han får se deg slik – den dagen han skal døpe deg!

Doris hadde knist forlegent, mens øynene hennes gled langsomt – og kanskje lengselsfullt? – over venninnens unge kropp – som var svulmende og frodig nå som hun gikk med barn. Hun undret seg over at venninnen var litt rødflammete på innsiden av begge lårene, men ville ikke spørre heller. Akkurat idet de begge skulle kle på seg igjen, sto det plutselig en stor, skjeggete mann i døråpningen. Doris hadde hylt og lagt armene beskyttende foran de struttende, fulle brystene sine, uten å tenke på at hun jo hadde ett sted til å beskytte, som var enda mere fristende for en manns grådige blikk!

– Nydelig blomst, gitt! hadde mannen snøvlet frem med uklar stemme, mens han stirret sultent på den ubeskyttede «blomsten» til Doris. – Den kunne jeg godt tenke meg å plukke, ja!

Magdalena hadde blitt aldeles rasende, husket Doris. – Thomas, kom deg ut! pekte hun med strak arm. Hun hadde nesten ikke hevet stemmen, men den hadde vært kald som is. – Du kommer ikke inn i rommet til en dame uten å banke på! Bort med deg! – og du kommer ikke hit igjen, heller – før du blir invitert! Har du forstått?

Mannen hadde falt sammen som en pisket hundehvalp, tenkte hun senere. Det hun ikke visste, var at – når Magdalena kalte ham bare «Thomas» uten «onkel» foran, da betød det at hun var virkelig sint og at han hadde falt i unåde. I tillegg hadde hun sagt at han ikke fikk komme igjen uten å være invitert. Det betød at hun var SKIKKELIG sint!

To dager senere hadde hun tilfeldigvis møtt ham på veien. Da hadde han vært klinkende edru, og tydeligvis svært nedslått fordi han hadde kommet til stengt dør hos Magdalena. Han hadde hilst pent på Doris og bedt henne legge inn et godt ord for ham. – Jeg har ikke drukket på to dager! forsikret han, – og jeg drikker mye mindre nå, etter at hun frelste meg!

– Frelste hun deg? spurte Doris overrasket. Hun kjente jo ikke til den dramatiske dagen da han hadde truet med å henge seg. Thomas nikket alvorlig. – Ja, hun er en sann engel, er Magdalena! erklærte han med ettertrykk. – Selve Djevelen huserte i meg og bød meg gå og henge meg! Doris gispet forferdet. – Men det er kaldt, avbrøt han seg selv, – kom, bli med meg hjem, så skal jeg forklare alt sammen. Jeg bor like der borte. Han pekte på et lite rødt hus med hvite vinduskarmer, som så både idyllisk – og ufarlig – ut, syntes Doris. Dessuten hadde Magdalena sagt at han var snill som et lam når han var edru – og det var han jo nå. Og det VAR kaldt nå i desember.

Faktisk knirket det litt under støvelsålene da hun fulgte ham det korte stykket bort til det lille huset hans. – Vi tar ikke av oss på bena, for det er litt gulvkaldt her! smilte han, og Doris ble enda mere beroliget. Da hadde han ikke planlagt å ta av henne klærne, iallfall! tenkte hun og kniste litt for seg selv. Men det kriblet litt i maven ved tanken på at hun var alene i huset til en fremmed mann, som hadde ord på seg for både å like jenter og å – ligge med dem! Og som hadde «bygdens største pikk», som Inger Merethe hadde hvisket til henne bare for en ukes tid siden. Inger Merethe var liten, lubben og lyshåret, og Doris lurte på om hun hadde prøvd den selv. Det hadde hun sikkert, for det virket som om hun visste hva hun snakket om, at det ikke bare var et rykte som hun brakte videre. Det kriblet enda mere i kroppen til Doris, litt lengre nede også, da hun tenkte på hvordan det ville se ut når – eller hvis – de to var nakne sammen – og – – – Hun rødmet bare ved tanken!

De hadde tatt av seg de tykke vinterjakkene, men Doris hadde en varm genser under. – Vil du ha noe å drikke? spurte Thomas, som allerede hadde hentet en øl til seg selv. Doris ristet på hodet, først nå så hun at han nok hadde tatt et par øl tidligere på dagen også. Men han var ikke full, sa hun til seg selv, og han var redd for Magdalena, visste hun.

Han hadde satt seg ved siden av henne i sofaen – litt FOR tett ved siden av, syntes hun. Men han er ikke farlig! gjentok hun for seg selv, og den armen han la rundt skuldrene hennes, var jo bare kameratslig – nesten faderlig – ikke sant?

– Du snakket om at – Djevelen hadde – – ? begynte hun litt nervøst. Thomas nikket alvorlig. – Ja, jeg tror det er to djevler i meg – alkoholen og – en annen – – som bor her! Han tok den ene hånden hennes og la den på den svulmende bulen i buksene sine. Helt spontant – og litt nysgjerrig – klemte Doris litt fastere om den. Oiiii! – den VAR svær, ja! – akkurat som Inger Merethe hadde sagt. – Kjenner du – Inger Merethe? buste det plutselig ut av henne. Han tenkte seg om litt. – Åja, det er hun lille lubne med det lyse håret, ikke sant? Ja, hun har hjulpet meg – noen ganger – å bli kvitt den ene – men, sukket han – den kommer stadig tilbake, skjønner du – den vil liksom ikke gi seg!

Til sin egen forbauselse hadde hun ikke fjernet hånden sin fra – den voksende! – bulen i buksene hans – den som Inger Merethe – og Magdalena – hadde «hjulpet ham» med. – Herregud! – Magdalena – hun skulle jo ha barn med ham! – – hun hadde hatt den svære der inni seg! – han hadde sprøytet i henne – sikkert mange ganger også! – hun kunne ikke – – – men akkurat idet hun ville ta hånden bort fra den pulserende pikken hans, trakk han henne inntil seg og – la munnen sin over hennes!

Doris hadde kysset gutter før, men dette var første gang hun ble kysset av en MANN – en sulten, grådig – og KÅT mann! – og det gikk aldeles rundt i hodet hennes. Følelsene rev og slet i kroppen hennes, og selv om hun ikke akkurat besvarte kysset, var det som om det gikk ilende stråler fra leppene hennes og nedover – nedover til brystene, han hadde smøget hånden innunder genseren hennes – hvor var bh-en hennes blitt av? – jo, den lå oppe rundt halsen hennes, og munnen hans – den sugende munnen – hadde forflyttet seg nedover – – nå kriblet og pulserte det mellom hoftene hennes også – – hun hadde sluppet grepet om bulen i buksene hans, men plutselig SÅ hun det som han hadde innenfor! Han hadde åpnet buksene sine og tatt frem det digre organet sitt – rett foran øynene hennes!

Han fattet om det med den ene hånden og bøyde det nedover, slik at det glinsende, svulmende penishodet var bare noen centimeter fra de nakne brystene hennes. -Åååhhh mamma, den er svær, altså! hikstet hun – selv om det var den aller første hun hadde sett. Nå tok han og kilte den ene brystvorten hennes med den svulmende tuppen, og hun gispet forskrekket – og lystent, lendene hennes var tunge av sødme, og hun visste at – at snart – snart kom han til å – – !! – hans venstre hånd lukket tommel og pekefinger om den andre, svulmende brystknoppen, og strøk frem og tilbake mens han mumlet hest: – Jaaa – ser du – hvordan han sprenger på – hvordan det verker i den – det er bare din rene jomfruelighet som kan – jage ham på flukt – – !!!

I motsetning til den naive og tillitsfulle Magdalena, hadde ikke Doris noen tro på at Djevelen kunne bosette seg i et slikt brunstig hanndyr som «onkel Thomas», som Magdalena hadde kalt ham. Altfor ofte hadde hun lyttet til morens frimodige prat når hun hadde menn på besøk, hennes kjælne hyl og mannfolkenes stønnende lyst når de overnattet – hun tenkte på Magdalena – og Inger Merethe – som hadde «hjulpet ham i hans nød», og plutselig skjøv hun mot brystet hans med begge de små hendene sine og strevde seg opp i sittende stilling.

– Jeg skal – hjelpe deg! peste hun andpustent – og i neste øyeblikk kom et overrasket utbrudd – dels av overraskelse, dels av smerte – fra den kåte mannen som lå halvveis over henne. Doris hadde brukt to av fingrene sine og gitt ham et skarpt knips på det opphovnede pikkhodet! Før Thomas fikk summet seg, gjorde hun det en gang til, og det digre lemmet begynte straks å henge med hodet.

Doris spratt opp på føttene og smilte ertende til ham, mens hun strevde med å trekke genseren ned over de struttende brystene sine. Bh-en brydde hun seg ikke om. – Moren min er – sykepleierske, skjønner du! pustet hun, så grep hun den varme jakken sin og skyndte seg mot utgangen. – Jeg skal si til – Magdalena – at – at du trenger hjelp! slengte hun over skulderen, før hun forsvant ut i vintermørket.
Historien fortsætter under reklamen

Først da hun sto utenfor og strevde med å trekke opp glidelåsen og dra den varme hetten over hodet, gikk det opp for henne at Thomas ikke hadde kommet med et eneste ord! – Han må ha blitt helt lamslått av overraskelse! kniste hun for seg selv mens hun gikk hjemover. Men det kriblet søtt mellom hoftene hennes da hun lurte på hvordan Magdalena – og Inger Merethe – og de andre – hadde følt det når – – når – – – og hvordan hun selv ville føle det, hvis – – hvis – – Det grøsset frydefullt i henne da hun tenkte på det!

Læs næste afsnit

2 kommentarer

1. Den gamle jumfru

   30/09/2020 kl 3:48

   Endnu et dejligt kapitel…

   Stakkels Thomas kunne ikke snyde Doris… 😀

   Glæder mig allerede til dåpen… 🙂

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     02/10/2020 kl 9:56 - som svar på Den gamle jumfru

     Takk for det, jumfru – ja, vi kan vel forvente et “klimaks” eller to i det neste kapitlet, som også blir det siste! 😁

     1+

     Besvar kommentar