Bildet viste en splitter naken Rita, antagelig elleve år gammel, men allerede med pent utviklede, spisse og struttende bryster.


Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Den norske desserten «tilslørte bondepiker» tilsvarer – omtrent, men ikke helt – den danske «æblekage»

Kapittel 16 – Rita forteller – litt motvillig

Rita øynet en mulighet for å utsette det uunngåelige, så hun spratt opp og fulgte etter Jenny ut på kjøkkenet. Miranda ble sittende med albumet i fanget og studere det avslørende bildet fra da Rita var elleve år gammel. Der hun satt leende på svinghusken, var det tydelig at hun allerede hadde små, spisse bryster under den stramme sommerrblusen.

– Ett år før han døde, tenkte Miranda. Et helt år med mange helgebesøk hos en eldre og sikkert ensom fotograf. Det MÅTTE da bety at det fantes flere bilder av den nydelige, tiltrekkende – og ikke minst sexy allerede den gang! – elleveåringen, som rakk å bli godt og vel tolv før han døde. Hvor var DE bildene, mon tro?

De to andre brukte litt tid ute på kjøkkenet, syntes Miranda, og hun mistenkte at Rita prøvde å trekke ut tiden. Det så ut til at de laget dessert også. Hun reiste seg og gikk bort til de lange, høye bokhyllene. På de to øverste sto alle permene med negativer, slik Rita hadde sagt. Dem ville det være håpløst å kikke igjennom, det måtte være tusenvis av bilder der, og dessuten sto de for høyt til at Jenny kunne nå opp til dem.

Men på den tredje hyllen ovenfra, helt til venstre, sto en litt uryddig stabel med kassetter, av en type som Jenny kjente igjen fra det gamle biblioteket på barneskolen, og som ingen brukte lenger. Det var slides – eller dias, som Rita hadde kalt dem, og det så ikke ut til at de var ordnet etter noe system. Antagelig hadde ikke Rita rukket så langt, eller hun var ikke særlig interessert.

Pakningene med slides var merket med bokstavkombinasjoner, som Jenny selvsagt ikke skjønte noe av. Hun tok ned en av dem, som var merket med «Smfg– 01». Da hun tok ut en av slides-ene, skjønte hun at det måtte bety «Småfugler», og hun telte til flere slike, merket helt opp til «Smfg– 11». De sto litt hulter til bulter: «Hgpl– 04» – «Hageplanter». gjettet Miranda. «Kf– 11» viste seg å være Konfirmanter. Hmm – det kunne kanskje være noen interessante bilder der også? tenkte hun. Men det fikk vente til senere en gang.

De fleste kassettene var av grå hardplast med blå lokk. Et par av dem var rosa, og på den ene sto det «RtTh». Kunne det være – – ?

Miranda visste at Rita het Thorstensen til etternavn, så hun tok ut et av bildene her også. Hun kvalte et gisp – det var tydelig at dette var Rita, ja! Mer enn tydelig!

Hun rakk å kikke på ett bilde til, deretter satte hun begge tilbake i kassetten. På måfå grep hun et par bilder fra to andre kassetter og satte dem forrest i «Rita– kassetten» – akkurat idet Jenny dukket opp i kjøkkendøren med et brett. Miranda satte kassetten tilbake i hyllen, og merket seg godt hvor hun hadde plassert den.

– Finner du noe interessant, Miranda? spurte Jenny.
Miranda møtte blikket hennes og nikket på hodet. Samtidig blunket hun megetsigende med det ene øyet, for nå kom også Rita inn i den lille salongen med et lite brett i hånden.

– Mange pene bilder, nydelige, små blomster og søte fugler og – mye annet også, svarte Miranda. – Kanskje vi kan se på noen av dem etterpå?

Rita trakk likegyldig på skuldrene.

– Gjerne det, svarte hun, halvt avvisende, men Miranda så så intenst på Jenny – og blunket ganske kort – at venninnen forsto at hun søkte støtte.

– Ja, det skal bli riktig artig, slo Jenny fast. – Det er lenge siden jeg har sett en – hva heter det – lysbildeframvisning? La oss nå bare nyte den deilige desserten som Rita har vispet sammen. Ekte, hjemmelaget krem og alt mulig.

– Min spesielle variant av «tilslørte bondepiker», smilte Rita, og Miranda slo hånden for munnen for ikke å sprute ut i latter. Hun tenkte på det ene – ganske utilslørte – bildet hun hadde rukket å se før desserten ble servert.

Da de hadde satt seg ned og begynte å spise av Ritas svært velsmakende dessert, så Miranda seg rundt med et lurt, lite smil.

– Ja, hvis vi går litt tilbake i tiden, så er vi vel av bondeslekt, alle sammen, ikke sant?

Jenny nikket.

– Min bestefar vokste opp på en bondegård, men han var yngstemann, så han reiste til sjøs da han var femten – seksten år, opplyste hun.

– Og en av mine bestemødre var også bondejente, svarte Rita.

Mirandas smil ble bredere – og litt skøyeraktig.

– Så da hun giftet seg, ble hun til en U-tilslørt bondepike, da – i hvert fall på bryllupsnatten, tenker jeg? lo hun. – Akkurat som sitt barnebarn førti – femti år senere, ikke sant?

Rita rødmet og ristet bestemt på hodet:

– Slett ikke – hvis det er meg du mener, protesterte hun.

– Hvordan kan du da vite at onkelen din hadde så liten pikk – slik du røpet for litt siden? ville Miranda vite.

Kinnene til den eldre jenta blusset nydelig rødt nå, syntes begge de to andre. Hun begynte å stamme litt usikkert, så begynte hun, litt famlende:

– Altså, hmmm – jeg skjønte jo at han ble – mmmm – litt opphisset når han så meg i korte skjørter og sånn, og – og en gang – eller kanskje to, da – da lekte jeg på plenen hans, slo hjul og sånn – mmmm, i bikini – en gang, eller kanskje i sånne kort-korte shorts – og sånn, og da så jeg – mmm – at han hadde en – ehhh – en liten bulk i buksene sine – der dere vet – og – og den var ikke særlig stor, altså, avsluttet hun, tydelig lettet over at hun klarte å avslutte fortellingen sin.

Men verken Jenny eller Miranda var i tvil om at deres nye venninne hadde improvisert, rett og slett funnet på noe mens hun snakket, og Miranda tok ordet før Jenny rakk å si noe:

– Det der var jo ikke så spennende, akkurat, erklærte hun med likegyldig mine. – Har du virkelig ikke noe mere – hmmm – sånn kriblende å fortelle, altså? Noe du husker som gjør deg – og kanskje oss også – litt fuktig i tissen?

Jenny brast ut i en spontan latter, og Rita lo også – men den latteren hørtes litt anstrengt og nervøs, etter de to andres mening. Og da Rita nok en gang ristet på hodet, trakk Miranda likegyldig på skuldrene, som om hun hadde mistet interessen.

– Tenk! – ikke noe spennende, og så med den deilige kroppen! smilte hun og blunket til Jenny. – Da må vel vi sørge for at hun opplever noe da, ikke sant, Jenny?

Venninnen nikket bestemt.

– Ja, såpass må vi gjøre for vår nye venninne, erklærte hun fast.

– Hva skulle det være, da? spurte Rita mistenksomt. Nå hadde hun en urolig følelse i mellomgulvet. Det ante henne at disse to hadde vært med på – et eller annet, i hvert fall.

Men foreløpig ble hun ikke noe klokere.

– Å, vi skal nok finne på noe, Rita, vær sikker! klukklo Jenny, og utvekslet lure blikk med Miranda, som nå sto med en kassett med lysbilder i hånda. Blikket hennes, og det at hun løftet hånden noen centimeter, fortalte Jenny at hun hadde funnet noe der borte i de overfylte hyllene.

Derfor skiftet hun raskt tema.

– Mens vi tenker på hva det skal være, så ser det ut til at Miranda har funnet noe interessant i de innholdsrike hyllene dine, Rita? Er det noe du synes vi bør se, Miranda?

– Å ja, absolutt! sprudlet den yngste – den onkelen din tok altså sååå mange nydelige bilder, Rita. Vakre naturbilder, søte småfugler, fargerike blomster – og masse annet. Jeg plukket fram noe her mens dere laget dessert. Har du et sånt – filmlerret, kanskje? – et sånt som lærerne bruker i de klasserommene som ikke har dem fastmontert? Sånne med tre ben på, vet du.

Rita, som var lettet over at jentene hadde skiftet tema, spratt opp.

– Jada, jeg har i hvert fall tre sånne også, smilte hun. – Onkel hadde en masse spennende utstyr på lageret sitt – – mmm, vent litt – ett av dem står her borte i kroken – –

Hun skyndte seg å hente fram en stor, sylinderformet gjenstand som jentene hadde sett maken til før. Jenny hjalp henne å sette det opp, og snart sto et stort, hvitt rektangel på tre ben klart.

I mellomtiden hadde Miranda sørget for å plugge inn støpselet til lysbildeframviseren, og da Rita og Jenny satte seg tilbake i sofaen, slo hun den på. En lysende, hvit firkant dukket fram på lerretet, og Miranda stilte inn skarpheten så godt hun kunne før det første bildet trådte fram, og hun kunne gjøre det skikkelig.

Bildet viste en liten fugl som satt på en grein noen meter over bakken, og det virket som om den kikket rett inn i kameraet.

– Så nydelig! utbrøt Miranda, mens hun stilte bildet knivskarpt.

– En grønnspurv, kommenterte Rita, med en litt likegyldig stemme. – Onkel tok en masse sånne bilder – hundrevis av dem.

Det neste bildet viste en stor, doven katt som lå og solte seg på en trapp.

– Det der er Marvin, fortalte Rita. – Den ble igjen i huset hans da vi solgte det. Heldigvis ville de nye eierne overta ham, for mamma liker ikke katter.

– Nice pussy, kommenterte Jenny, og hørte at Miranda kniste lurt.

– Det er flere av dem her, lo hun, og trykket fram det neste bildet.

Det framkalte en voldsom reaksjon – fra Rita. Hun hylte – NEIIII! og spratt opp. Det vil si – hun prøvde, men Jenny, som satt ved siden av henne, var forberedt på nettopp noe slikt.

– Shhhh! hvisket hun i øret hennes og holdt henne fast, selv om Rita kjempet for å komme løs.

– De bildene lovte han jo å SLETTE! hulket hun.

Nå brast hun i skikkelig gråt og sluttet å kjempe. Jenny holdt henne likevel tett inntil seg.

– Han skulle jo slette de fæle bildene! gjentok hun og hang med hodet, våget liksom ikke å se på lerretet.

Bildet viste en splitter naken Rita, antagelig elleve år gammel, men allerede med pent utviklede, spisse og struttende bryster. Hun sto på et stort, mykt gulvteppe, det samme som lå foran dem nå, med den høyre hånden bak nakken, mens hun smilte, blygt og forførende, til fotografen. Det glatte, hårløse kjønnet hennes syntes tydelig mellom et par slanke lår, som viste tydelige trekk av begynnende kvinnelighet.

– Miranda – ikke – vis – flere av – de bildene – pleeeeease! tigget hun, mens tårene rant nedover kinnene hennes.

Jenny strøk henne mykt over de tårevåte kinnene.

– Rita, det der er absolutt ikke noe «fælt» bilde, forsikret hun. – OK, så er du naken, du er nydelig, du er strålende vakker, og selv om jeg ikke er lesbisk, så synes jeg du er utrolig sexy.

Rita sluttet ikke helt å gråte, men hun gispet forskrekket av det Jenny sa og kniste forlegent.

Jenny bøyde seg fram, grep et papirlommetørkle fra esken som sto på bordet, og tørket tårene hennes forsiktig bort.

– Rita, mumlet hun og nærmet seg venninnens rødflammete ansikt – får jeg lov å kysse deg?

Før Rita rakk å svare, møttes leppene deres i et mykt, varmt, men ikke lidenskapelig kyss. Jenny merket at den andre stivnet til av overraskelse, så hun passet på å avbryte kysset etter bare tre – fire sekunder.

Rita hadde sluttet å gråte, nå satt hun bare og stirret forbløffet på Jenny, som smilte beroligende.

– Som jeg sa, Rita, du er aldeles henrivende deilig, og det er tydelig at onkelen din også syntes det.

I bakgrunnen kniste Miranda og nikket, og Rita åpnet munnen for å si et eller annet. Men Jenny la lynsnart to fingre på leppene hennes.

– Deilige, nydelige Rita, smilte hun og følte til sin fryd at det rykket i munnen til den rødmende jenta. Et begynnende smil var på vei.

Jenny fortsatte:

– Vi skjønner at du er forlegen, Rita, det ville kanskje vi også ha vært, men nå skal du få et løfte av oss. Hvis du lar oss se alle de spennende bildene som du trodde var slettet, og forteller alt – ALT – om deg og din onkel, så skal du få se noe om oss – og av oss – som helt sikkert kommer til å sjokkere deg.

Hun rettet seg opp i sofaen, stadig med den ene armen om den forlegne Rita, og møtte blikket til Miranda.

– Vil du gi meg Iphonen min, er du snill. Jeg tror den ligger på kjøkkenbordet.

Det eggende bildet sto fremdeles på den store, hvite skjermen da Miranda nikket entusiastisk og skyndte seg i vei. Hun visste jo om – i hvert fall noe – av det som befant seg på minnebrikken i den telefonen.

Da hun kom tilbake med den, slapp Jenny taket om Ritas midje og lente seg tilbake i sofaen. Hun bladde seg fort fram til det opptaket av Miranda, der hun satt i sofaen hjemme hos Jenny med naken overkropp. Så lente hun seg tilbake mot Rita og trykket på knappen. Hun kniste fortrolig i øret hennes, og hørte henne trekke pusten i et fort, overrasket gisp da hun gjenkjente Miranda:

– Ser du, Rita, hun har nesten like søte pupper nå som du hadde da du var elleve. Og – ser det ikke ut som om noen har sugd på dem?

Rita nikket, med spente, oppsperrede øyne.

– Jo, jeg – jeg ser at de er fuktige, og – og de står rett ut!

Hun hvisket nesten og det glødende kinnet var bare centimeter fra Jennys eget. Hun kastet et raskt blikk på Jenny. – Det er vel du som har sugd på dem, tenker jeg?

Jenny ristet bestemt på hodet.

– Niks. Men det er en dame – en voksen dame!

Rita gjorde store øyne.

– Hvem da? Ehhh – kjenner jeg henne?

Jenny smilte lurt.

– Mmm, kanskje. Du skal få vite mer etter hvert – noe ENDA mer sjokkerende. Jeg lover.

Hun kikket bort på Miranda.

– Har du flere nydelige bilder i den kassetten din?

Miranda nikket. – Mange. Men jeg har ikke sett dem ennå.

Jenny lo ertende.

– Da kan vi jo la Rita kommentere dem. Neste.

Det hørtes en glidende klikkelyd da Miranda skiftet bilde. Rita kniste sjenert, men protesterte ikke.

– Mmmm, deilig, lød det i kor fra hennes to nye venninner.

På det neste bildet sto Rita i bro på gulvteppet, fremdeles like naken, og halvt vendt mot kameraet, slik at det glatte, lett svulne kjønnet hennes trådte enda tydeligere fram.

– Se, Jenny , smilte Miranda – jeg er sikker på at det kribler søtt i den søte, lille tissen der! Har han nettopp slikket på den, Rita?

Rita hadde roet seg betraktelig etter at hun fikk se det korte opptaket med Miranda.

– Å nei, han gjorde aldri noe slikt! forsikret hun. – Han var alltid nøye med å holde god avstand til meg når jeg – altså når han tok nakenbilder av meg.

– Så synd, bemerket Jenny. – Men han hadde helt sikkert ståpikk når han så deg sånn nydelig naken, ikke sant?

Rita var fremdeles litt sjenert, så hun rødmet kledelig.

– D- det hadde han sikkert, men han skjulte det – den – så godt han kunne.

– Men du sa at han hadde en liten en, innskjøt Miranda. – Da må du vel ha sett den?

Rita slikket seg litt nervøst om munnen.

– Bare helt tilfeldig, innrømmet hun . – Når han tok slike bilder av meg – det var bare to ganger, forresten, altså uten klær – da satt han gjerne med et teppe over fanget – –

– Aha! – fordi han satt og runket under det, kom det lynraskt fra Miranda.

Rita nikket. – Mmm, helt sikkert. For – altså en gang – han satt liksom og instruerte og ba meg om å gjøre forskjellig, og – og en gang skulle jeg stå på hendene på gulvteppet, og det er jeg ikke så flink til, så jeg – mmm, jeg vippet over, liksom, og falt over ende. Da ble han så forskrekket at han reiste seg, for å se om jeg hadde skadet meg, og da mistet han teppet sitt. Da så jeg – – altså, han hadde buksesmekken åpen, og den sto rett ut – – Men det var den eneste gangen jeg så den, innskjøt hun fort – og ja, den var ganske liten – for en voksen mann.

– Så du har sett noen du kan sammenligne med senere, da, skjønner jeg? ertet Jenny.

Rita var blitt mere avslappet nå. Fremdeles var hun rød i kinnene, men hun trakk i hvert fall på smilebåndet.

– Det har vi vel, alle tre, tenker jeg, selv om vi er jomfruer aldri så mye. Det er jo noen av de frekke guttene som er svært så ivrige etter å vise den fram.

– Hvem har sagt at vi alle er jomfruer? lo Miranda, og Rita rykket til i ren forskrekkelse.
– Hv – hvaa? – har du – har dere – – ??

Hun klarte ikke å få fram de ordene hun lette etter, men Miranda holdt opp en avvergende hånd.

– Neida, ikke lille jeg, men Jenny – hun har mere, både å fortelle og vise deg – –

– – når du har fortalt ferdig! tilføyde Jenny og klemte armen hennes oppfordrende.

Rita trakk pusten dypt, mens Miranda klikket fram det neste bildet. Det var ikke fullt så sexy, mere yndig, for her satt hun i den samme sofaen som hun og Jenny satt i nå, med det ene benet trukket opp under seg, og en hånd som liksom tilfeldigvis skjulte kjønnet. Nå kom de små faste brystene tydeligere fram også.

– Mmmm, nydelig, kommenterte Miranda. – Jeg skal vedde på at han satt og runket den lille pikken sin under teppet når du poserte sånn for ham.

Rita nikket.

– Det tror jeg han gjorde, ja, for han satt med en hånd under teppet, mens han hadde snorutløseren i den andre. Og jeg trodde altså at han brukte den digitale Nikon-en – den som står der borte. Hun pekte.

– For han lovte jo å slette dem etterpå, slik at ingen andre skulle få se dem.

– Det er jo riktig nydelige bilder, da, Rita, mente Jenny. – Ikke noe du behøver å skamme deg over i det hele tatt.

Miranda klikket fram noen flere bilder, og Rita kommenterte, kort og sjenert, tydelig brydd, særlig de gangene hun sto på alle fire, mens kjønnet hennes ble presset bakover mellom lårene, mens hun smilte skjelmsk over skulderen.

– Mmm, her ønsket han sikkert han kunne ta deg bakfra! ertet Miranda, og de to andre lo – Rita riktignok litt tvungent.

– Kanskje du ønsket det selv også? lo Jenny, og Rita rødmet ytterligere.

– Ååå neiiii, jeg var altfor ung og uskyldig til å tenke på noe slikt! insisterte hun.

– Mener du virkelig at han aldri tok på deg når du var naken? spurte Jenny forbauset, og Rita nikket bestemt.

– Aldri! erklærte hun, og begge de to andre forsto straks at det var sant.

– Men, si meg, spurte Jenny – og vær HELT ærlig nå, hva? – ønsket du aldri at han skulle gjøre det? – kjæle deg litt? – kile deg?

– – føle på den våte, lille tissen din? innskjøt Miranda lattermildt. Hun sto fremdeles borte ved framviseren, og på lerretet var det nå kommet fram et bilde av en smilende Rita i lysegul bikini.

Rita ble sprutrød over Mirandas direkte spørsmål, men brukte noen lange sekunder på å tenke seg om.

– Kanskje – litt – noen ganger, innrømmet hun til slutt. – Altså, han likte å ta meg på fanget og holde rundt meg, men han var aldri frekk eller nærgående eller noe. Men – hun nølte litt – et par ganger hadde jeg bare nattkjole på meg – uten truser under. Da følte jeg – mmm – ereksjonen hans under rumpa, og da tenkte jeg av og til på hvordan det ville føles hvis han – mmm – altså hvis han smøg hånden inn under nattkjolen min og – –

– – og kjælte med den kåte musa di! fastslo Miranda, og fikk oppleve at den forlegne Rita kniste og nikket.

– Kysset han deg noen gang? spurte Jenny.

– Jada, han både klemte og kysset meg, men aldri på munnen – ikke sånn ordentlig, iallfall. Bare sånne «onkelkyss», liksom.

I et øyeblikks inspirasjon grep Jenny sin Iphone og lette fram den scenen der Miranda tok prestens pikk i munnen for første gang. Det var et tilnærmet nærbilde, og av ham var det ikke mer enn akkurat den som var synlig.

– Hendte det noen gang at du fikk lyst til å gjøre – dette her? spurte hun og trykket på Play-knappen.

Rita bøyde seg fram, og begge de andre hørte at hun nesten mistet pusten av sjokk.

– Oh my God! pustet hun. – Oh my God, mamma mia! – Miranda – Oh my God!

De to andre kikket på hverandre, og den yngste forsto straks hvilken scene Jenny hadde vist fram. Men Miranda virket helt ubekymret og frydet seg over Ritas nesten overveldende reaksjon.

Det gikk minst ti – femten lange sekunder før hun fikk ord for seg. Hun pustet dypt inn, så ut, og deretter inn igjen.

– Miranda! gjentok hun – har du virkelig – – ?

Hun så på Jenny med store øyne. – Og du – du gjorde opptak – – dere kjenner ham, begge to, altså? Hvem er det? Kjenner jeg ham?

Jenny smilte hemmelighetsfullt og slo av Iphonen.
Historien fortsætter under reklamen

– Du har vært riktig flink til å fortelle, Rita, så det betyr at vi har litt mere å fortelle deg – litt senere. Men – før vi avslutter, bare svar på mitt siste spørsmål: Hadde du noen gang lyst til å gjøre – sånn – med den snille onkelen din?

4 kommentarer

1. Anonym

   22/07/2026 kl 22:37

   Håper biskopen kommer på besøk snart! 🙂

   0

   Besvar kommentar
2. Anonym

   05/01/2026 kl 7:39

   Skulle gjerne hørt mer om hva Rita har å fortelle.

   0

   Besvar kommentar
3. Onan

   02/01/2026 kl 23:47

   Kjenner jeg verker etter å lese mer. Rita kommer til å bli populær hos sognepresten.

   0

   Besvar kommentar
4. Frank

   17/11/2025 kl 7:43

   Fint, men synd ikke onkelen hadde gjort mer. I neste kapittel skal Rita kanskje være med hjem til de andre for å pule.

   0

   Besvar kommentar