–Jeg var nettopp fylt fjorten år da du ble født, fortsatte Arianna. –Jeg ble sendt til en streng klosterskole

Forfatter: OnkelWaldo

Læs forrige afsnit
eller læs fra begyndelsen

Den lille forsamlingen på fire – ganske forskjellig kledde mennesker – var samlet rundt det avlange salongbordet, der det var plassert to tekopper, to krus, fire asjetter og et lite fat med kjeks og småkaker. Forsamlingen besto av en nonne, en kraftig mann i arbeidsklær, og to yndige ungpiker i sine reglementerte skoleuniformer.

Etter at Andrew hadde skjenket i koppene, rettet både han og de to skolejentene forventningsfulle blikk mot den smilende unge nonnen. – Jeg beklager hvis jeg har utsatt dere for et sjokk! begynte hun. – Men jeg har brukt nesten en hel dag på å komme over et sjokk, jeg også!

Hun tok en liten pause, nippet til tekoppen, og de andre gjorde det samme. Jentene forsynte seg med hver sin søte kjeks. Søster Arianna tok ordet igjen. Nå rettet hun blikket mot Adeline.

– Du er vel den eneste her som ikke helt er klar over min og Angelinas familiebakgrunn, ikke sant? Adeline nikket stumt. – Men da skal du vite at min pappa er engelsk og min mamma er italiensk, begge to fra svært rike familier. Hun tok en liten pause for å tenke seg om.

– Da jeg var liten, var vi oftere i England hos pappas familie enn i Italia, fortalte hun – men etter at jeg ble åtte-ni år, så jeg faktisk ikke pappa noe mere. Mamma fortalte at han jobbet i utlandet, og at det var hemmelig, både hva han gjorde og hvor han var. Jeg hadde jo lest skumle historier og sett filmer om spioner og hemmelige tjenester og slikt, så jeg syntes bare det var spennende. Og jeg fikk fortsatt gaver til jul, til fødselsdager og ellers, tilsendt i posten. Sjekkene han sendte, ble satt inn på en konto som jeg ikke visste noe om før jeg ble voksen – faktisk ikke før nå – ganske nylig. Da fikk jeg også vite at mamma ble skilt fra pappa den gangen – han hadde funnet seg en annen dame – men siden det ikke var tillatt med skilsmisse i det katolske Italia – slik er det forresten fremdeles – så fortalte mamma aldri om det.

Fra den folderike nonnedrakten tok hun frem en stor, tykk konvolutt, og Andrew så at øynene hennes var blanke. Nå rettet hun blikket mot datteren sin.

– Da vi ble boende i Italia, og jeg ikke så noe mere til pappa, var jeg mye sammen med en mann som hadde vært gift med en tante av meg – søsteren til min mor, fortsatte hun. – Skilsmisse er altså ikke tillatt i Italia, men siden denne tanten min var den som hadde forlatt sin mann, så var mamma sympatisk innstilt overfor ham. Han var både språkmektig og kunnskapsrik, og mamma oppmuntret meg til å besøke ham, siden han bodde alene.

Arianna tok en ny pause og en ny slurk av tekoppen sin. – For å gjøre en lang historie litt kortere, så ble vi etter hvert ikke bare svært gode venner, men også – kjærester! innrømmet hun. – Det høres kanskje rart ut at en trettenåring kan bli kjæreste med en mann på over femti år, men slik følte vi det begge to!

Plutselig så hun på Angelina og smilte ertende. – Du liker vaktmester Andrew ganske godt, ikke sant? Datteren rødmet og slo blikket ned, men nikket. – Og han er bare noen få år eldre enn min elskede Vittorio var da vi ble – elskere! fortsatte hun. Nå var det Arianna som satt med blussende kinn, og det ante Andrew at det ikke BARE var av forlegenhet – hun gjenopplevde tydeligvis noen hete minner fra den gangen!

– Jeg var nettopp fylt fjorten år da du ble født, fortsatte Arianna. Det var bare Adeline som gispet, forskrekket og overrasket. – Jeg ble øyeblikkelig sendt til en streng klosterskole, og etter at jeg hadde ammet deg i noen få uker, fikk jeg ikke engang se deg noe mere! Nå sto tårene virkelig i øynene hennes, og Andrew fikk rent fysisk vondt i hjertet da han så det. De to unge jentene fikk også fuktige øyne, så han.

– Fra da av hatet jeg min mor! fortsatte Arianna med en hard, klangløs stemme. – Riktignok prøvde et par omsorgsfulle og godhjertede nonner å trøste meg og innprente meg at det er direkte syndig å hate noen, men jeg klarte ikke å la være. Jeg så ikke noe mere til henne – eller andre i familien – ønsket det ikke heller, slik at hele min verden etter hvert besto av bare nonner og enkelte prester.

Hun pustet dypt og tok en lengre pause. Så festet hun et ømt blikk på datteren sin igjen. – I mange år prøvde jeg forgjeves å oppspore deg, fortsatte hun. – Men min rike – og ganske mektige – familie hadde gjort det klart overfor de skolene jeg gikk på, at jeg IKKE måtte få kontakt med den lille datteren min – noen gang! Til denne dag aner jeg ikke hvorfor! Det er kanskje ikke riktig av meg, men jeg tolker det som ren ondskap!

Hun nippet til tekoppen sin, og endelig brøt et lyst smil frem på det unge, vakre ansiktet – Andrew ble nok en gang betatt av hvor vakker hun var – ikke minst fordi han visste at skjønnheten også kom innenfra – Arianna hadde et varmt og omsorgsfullt hjerte – og en kropp full av lidenskap! – visste han også!

– Du var nesten tolv år da jeg endelig fikk kontakt med deg, Angelina, smilte hun – og det var en gledens dag – virkelig! Mor og datter smilte varmt til hverandre over bordet. – Og alle mine dager etter det har vært fylt med glede, også de dagene vi ikke har vært sammen.

– Mine også, mamma! forsikret Angelina, og Adeline, som satt ved siden av henne i sofaen, omfavnet henne og kysset henne på kinnet. Plutselig lo Arianna høyt.

– Du kan godt kysse henne på munnen, Adeline! kniste hun – for jeg skjønner jo at dere to har – funnet hverandre – på flere måter! Begge jentene rødmet, og Angelina utbrøt – forlegent og en smule indignert: – Mamma, da! Men søster Arianna fortsatte ufortrødent, nå med et lattermildt blikk på vaktmesteren: – Jeg skjønner jo også at du er tiltrukket av eldre menn – akkurat slik jeg var på din alder! Hun holdt opp en hånd. – Og jeg fordømmer deg ikke – ikke noen av dere, for jeg vet at Andrew er en god mann – med varme, forståelse og både et godt hode og et varmt hjerte.

– Og en stor og stiv pikk! brast det spontant ut av Adeline, og det ble alminnelig latter rundt bordet. Andrew humret godmodig, men strakte ut en kraftig arm og kløp henne lett i den rumpeballen som var nærmest. Adeline hylte – atskillig høyere enn nødvendig, men alle lo av henne. Arianna var sterkt fristet til å komme med en dristig replikk, hun også, men tvang seg til å anlegge en alvorlig mine.

– OK, kjære venner, la meg nå fortelle hvorfor jeg har bedt om dette møtet. Jeg har nemlig en – ikke bare gledelig, men helt utrolig nyhet å komme med. Hun så kjærlig på Angelina igjen.

– Som jeg har fortalt deg allerede – og Andrew – så døde pappaen din bare fire år etter at du ble født, fortsatte hun. Hun holdt opp den tykke konvolutten. – Her har jeg et langt brev fra ham, der han skriver at han – på grunn av sine gode forbindelser i den katolske kirken – faktisk fikk lov å se deg da du var to –tre år. Jeg vet ikke om du husker det?

Angelina rynket brynene ettertenksomt. – Mmmmm, jeg tror jeg husker en mann – som ikke hadde sånn prestedrakt – som plukket meg opp på armen og klemte meg. Men jeg visste ikke at han var pappaen min!

Arianna nikket. – Det var nok Vittorio, ja. Hun åpnet konvolutten og tok ut et dokument. – Her har jeg testamentet hans, som han skrev omtrent et år før han døde, men som jeg ikke fikk se før nå nylig.

Hun så på de andre. – Vittorio var nok litt gammeldags, for han hadde bestemt at jeg ikke skulle få vite om testamentet før jeg var seksogtyve år. Så dette brevet – og testamentet – skulle jeg altså ha fått for to år siden, men advokaten har brukt lang tid på å finne meg, rett og slett, fordi – av min italienske familie fikk han INGEN opplysninger, og pappa – som jo var skilt fra mamma – han visste heller ingenting. Men han klarte det omsider, og her i konvolutten har jeg både brevet fra din far, Angelina – og testamentet hans. Jeg håper at du fremdeles kan lese italiensk? blunket hun.

– Herregud, mamma! blåste Angelina indignert – jeg har jo bare bodd her i England i noen uker, da! Hun oppfattet ikke helt at moren bare spøkte!

– Og du har allerede skaffet deg en elsker! ertet moren videre, og Angelina blusset. De andre lo. – Ikke akkurat – elsker, mamma! protesterte hun – bare en – en god venn! – for vi har jo ikke – gjort noe – sånn ordentlig! Arianna lo – en munter, liten latter. – Såvidt jeg selv har sett, så er det eneste dere IKKE har gjort, å – – hun beveget fingrene på en megetsigende og talende måte. – Mamma, da! utbrøt Angelina igjen. Hun var den eneste som ikke lo, men den alminnelige munterheten tvang snart smilet frem også på hennes myke lepper. Andrew gledet seg til – både å kysse dem og å føle dem lukke seg om hans stive, pulserende organ nok en gang – og forhåpentlig mye lenger enn sist! Kanskje han burde skaffe seg et filmkamera! – tanken slo ham helt plutselig. Han forestilte seg et dvelende opptak på – kanskje flere minutter – der to lekende jentetunger og to slikkende, sugende munner beveget seg oppover og nedover en årete ståpikk – hans egen! – mens han kilte og kjærtegnet to struttende – og nakne – jenterumper.

Disse tankene hadde bare tatt noen få sekunder, nå tok Arianna ordet igjen. – For å gjøre en lang historie ENDA litt kortere, så har onkel Vittorio – pappaen din, Angelina – etterlatt meg – og deg, jenta mi – hele formuen sin – alt han eide! – og han var en SVÆRT rik mann!

Alle de tre gispet overrasket, og Arianna trakk pusten dypt, mens hun igjen nippet til tekoppen sin. – Faktisk er vi millionærer nå, begge to! smilte hun – også når pengene blir omregnet til engelske pund! Tilhørerne hennes gjorde store øyne, og vaktmesteren ristet vantro på hodet.

– I tillegg eier vi to flotte hus i Italia, fortsatte den unge nonnen – store eiendommer, som jeg så – og besøkte – da jeg var jentunge. Du kommer til å like dem, vennen min – særlig det ene, der han bodde – og der jeg ofte besøkte ham!

– Og der du ble gravid! smilte Angelina – hun tenkte hun også kunne erte moren sin litt. De andre lo, og Arianna ble slett ikke fornærmet over hennes nærgåenhet – hun lo sammen med dem. – Helt riktig, vennen min! – jeg ble gravid i en mye behageligere seng enn denne sofaen her – der DU kanskje vil miste din uskyld! Hun klappet på det slitte lærtrekket, alle fire lo sammen igjen, og Angelina rødmet enda dypere enn før. Arianna festet blikket på Andrew. – Jeg har tenkt å forlate nonnetilværelsen om en stund! fortalte hun med stø og rolig stemme. Andrew ble ikke egentlig overrasket, men begge jentene gispet i undring. – Et liv i kloster var aldri mitt eget valg! fortsatte Arianna – jeg ble tvunget inn i det da jeg var bare fjorten år! Andrew merket seg at det var kommet en hard klang i stemmen hennes.

– Men selv om jeg nå eier to store og flotte hus i Italia, fortsatte hun – så kan jeg ikke tenke meg å bosette meg der. Jeg håper du er enig, Angelina? Datteren nikket stumt og grep hånden til Adeline, som satt ved siden av henne i den slitte lærsofaen. – Derfor, Andrew, håper jeg at du vil hjelpe meg å finne et pent hus her i England – helst i dette området, for jeg synes at det er både vakkert, idyllisk og fredelig her, og dessuten er det ikke så langt til en større by, heller.

Andrew nikket og smilte entusiastisk, men Arianna var ikke ferdig. Nå lekte det et lite smil om munnen hennes. – Jeg har aldri tatt i et bilratt engang! tilsto hun – men jeg vil gjerne at du hjelper meg å finne en passende bil, Andrew – og lærer meg å kjøre den! Andrew nikket igjen. – Med den største fornøyelse, Arianna! smilte han.

Nå lo plutselig den unge nonnen høyt – du verden, hvor vakker hun er! tenkte vaktmesteren – igjen. – «Fornøyelsen» kan vi kanskje vente med til jeg har flyttet inn i det nye huset mitt! kniste hun, og alle lo hjertelig. Blikkene til de to voksne møttes igjen – i Ariannas øyne glitret det muntert. – Jeg synes at datteren min fortjener å miste jomfrudommen sin i en like behagelig seng som den jeg lå i! erklærte hun, og denne gangen var det bare tre som lo, mens Angelina blusset forlegent og gjentok: – Mamma, da!

Adeline åpnet munnen for første gang. – Jeg håper du kjøper en seng som kan romme oss alle fire! smilte hun, og Angelina lo sammen med henne. – Veldig god idé! humret Andrew, og nå var det Arianna som rødmet. Men hun smilte også. – Det kan vi sikkert få til! mente hun. Så festet hun blikket på Adeline. – Jeg vil gjerne at Angelina fortsetter på denne skolen til hun er klar for college, sa hun. – Men jeg vil at hun skal bo hjemme hos meg i det nye huset – som jeg riktignok ikke har kjøpt ennå! smilte hun. – Du sier jo at foreldrene dine er mye borte, Adeline, ikke sant? Den unge jenta nikket – helt alvorlig i ansiktet nå. – Tror du at de ville la deg bo sammen med Angelina og meg – til du er ferdig på skolen?

Adeline strålte opp. – Mener du det, altså? Det ville jo være – helt fantastisk! Og det tror jeg faktisk de ville gå med på, for de har litt dårlig samvittighet for at de ser meg så sjelden, og at jeg må bo på en sånn – internatskole – hele tiden. Så de vil sikkert la meg bo sammen med en familie som de kan stole på!

Angelina lo – høyt og ertende. – Og selvsagt vil de stole på en dydig nonne, som bor sammen med sin – oi! – hun avbrøt seg selv og slo hånden for munnen. Vaktmesteren humret godmodig. Men Arianna beholdt sitt alvorlige ansiktsuttrykk – ja, hvordan ville det bli oppfattet at en nonne hadde en halvvoksen datter?

Men Andrew hadde et forslag. – Hvis noen spør, så la dem bare få inntrykk av at du tar deg av din yngre søster, foreslo han – og at dere er foreldreløse.

Begge jentene nikket entusiastisk, men Arianna var mere betenkt. – Jeg liker ikke å lyve for folk heller! mumlet hun mismodig, men Andrew fortsatte: – Bare så lenge Adeline bor sammen med dere – eller til hun blir atten år.

– Jeg har et enda bedre forslag! utbrøt plutselig Adeline. – Dere kan gifte dere, og så vil alle tro at Angelina er onkel Andrews datter fra hans forrige ekteskap! Dere behøver ikke å si noe engang – og da slipper du å lyve, ehh – søster Arianna!

Arianna lysnet merkbart i ansiktet, men hun så tvilende på den godt voksne vaktmesteren. – Han har jo ikke akkurat – fridd til meg, da! sa hun nølende.

Men Angelina lo frydefullt. Hun spratt opp fra sofaen, tok de få skrittene rundt bordet og plasserte sin velskapte, lille ende på det ene låret hans. Så la hun armene om halsen hans og så ham dypt inn i øynene. – Onkel Andrew – vil du være så snill å gifte deg med mammaen min? kurret hun med kjælen stemme. Så hvisket hun noe i øret hans som de andre ikke hørte, men alle kunne se at han rødmet – de så også at Angelina vrikket provoserende på endestussen sin.

– Glimrende idé! lo Adeline, som hadde en ganske sterk anelse om hva venninnen hadde hvisket til ham «– Two for the price of one!»

De to unge lo overgivent mot de forlegne voksne, men Angelina innskjøt: – Nei, ikke bare to, men TRE! smilte hun. – For du er vel villig til å dele, mamma? Hun beveget seg langsomt frem og tilbake på det kraftige, muskuløse låret hans, og kjente at det var noe som vokste under henne. Hun blunket megetsigende til sin unge venninne, og begge jentene lo muntert mens de så spørrende på den rødmende nonnen.

Men Andrew så alvorlig på den unge kvinnen. Det myke håret til datteren hennes kilte ham på kinnet, og han var pinlig oppmerksom på at penisen hans vokste og ble hard under den eggende tyngden av den unge skolejenta. – Ekteskap er en alvorlig sak, da! kom det nølende – og jeg er ingen ungdom lenger. Arianna kan sikkert ikke tenke seg – – jeg er jo mer enn gammel nok til å være HENNES pappa også!

De to jentene så forventningsfullt på søster Arianna. De visste jo ingenting om den intime og lidenskapelige scenen som hadde funnet sted i forbindelse med «skriftemålet» hennes for et par ukers tid siden. Men begge så at blikkene til de to voksne møttes, og det var som om det lå en elektrisk spenning i luften mellom dem. Arianna visste med sikkerhet at hvis det ikke hadde ringt til matutin under det skriftemålet, ville nonnedrakten hennes snart ha ligget i en haug på gulvet, og hun ville ha ligget – stønnende og jamrende – og naken! – under den virile vaktmesteren. De kriblet faretruende i kroppen hennes nå også, og hun tenkte – er det bare seksuell opphisselse jeg føler? – etter nesten femten års fullstendig avholdenhet! – eller – er det noe mere?

Så møtte hun Andrews øyne, og det hun leste i dem, ga henne et støt i mellomgulvet – blikket hans fortalte om lengsel, varme – og kjærlighet! – til henne! Hun følte seg elsket, og det var en søt – og lenge etterlengtet følelse. Hun smilte ertende til ham. – Det ser ut til at jentene har fridd for oss, Andrew! Hva sier du?

Den ellers så trygge og selvsikre vaktmesteren svelget nervøst. – Ehhh – du mener altså at – – ? Han kom ikke videre, men Arianna nikket smilende. – Tør du, så tør jeg også! erklærte hun.

Jentene jublet og klappet i hendene, Angelina, som satt på Andrews fang med den harde pikken hans struttende under enden sin, omfavnet og kysset ham, lenge og lidenskapelig, mens hun vrikket provoserende på rumpa, deretter løp hun de par skrittene over til sin mor, som akkurat da fikk en like varm omfavnelse fra hennes venninne.

Så var det endelig Andrews tur, og med ett var begge de voksne ytterst forlegne – til og med nervøse. Det var som om de først nå ble klar over hva de hadde sagt ja til. Andrew hadde vært gift en gang før, men da hadde han vært ALTFOR ung – nå følte han at han var altfor gammel – og at Arianna var altfor ung – og til og med nonne! Gjennom seksogtredve år hadde han vært vant til å tenke at – kvinner i nonnedrakt, de var fullstendig tabu! – et forbudt område! – mange av dem forestilte seg at de var gift med selveste Kristus, visste han – og de levde i strengt sølibat – iallfall de aller fleste av dem!

Men søster Arianna hadde ikke blitt nonne frivillig – hun hadde hatt en elsker, hun hadde født et barn – og nå var hun innstilt på å forlate nonnetilværelsen. At hun var lidenskapelig av natur, det hadde han jo allerede fått en ørliten forsmak på!

Han reiste seg, litt nølende, og tilfeldigvis reiste søster Arianna seg akkurat samtidig. Fremdeles tenkte han på henne som «søster Arianna», men – hvis de virkelig kom til å gifte seg – plutselig virket det som en helt umulig tanke! – så måtte han vel slutte med det. Han smilte litt ved DEN tanken, og Arianna smilte tilbake. Det gjorde ham litt modigere, nå våget han å ta det ene lille skrittet som brakte ham nær innpå henne – så nær at han følte den litt hektiske pusten hennes da han bøyde hodet.

– Kyss henne! kom det lavt og dempet fra begge jentene – samtidig også – deretter gjentok de det, stadig høyere, som et rytmisk litani: – Kyss – henne! – Kyss – henne! – Kyss – henne! – Kyss – henne! – helt til det var helt umulig å la det være!

Men det var først da de myke, glinsende, halvåpne leppene begynte å leve under hans, at virkeligheten begynte å gå opp for den – litt forvirrede – aldrende vaktmesteren. – Herregud! – skal jeg virkelig gifte meg med en nonne som er – MERE enn ung nok til å være datteren min! Og hva var det Angelina hadde hvisket i øret hans – og Adeline hadde gjentatt høyt – så alle hørte det? «– Two for the price of one!»
Historien fortsætter under reklamen

Søster Arianna klynget seg tett inntil ham og følte det store, stive vaktmesterlemmet pulsere mot maven sin – tvers igjennom nonnedrakten! Samtidig jóg det gjennom tankene hennes at – det er datteren min som har gjort den stiv!

2 kommentarer

1. Reha

   26/12/2021 kl 15:36

   Jeg synes at det var en noget uventet afrunding af en rigtig god historie, hvis du da ikke har planer om et afsnit mere? Hvis ikke, er der lagt op til at fantasien har noget at arbejde med 👍. Godt nytår Onkel Waldo.

   1+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     27/12/2021 kl 0:24 - som svar på Reha

     Jeg HAR faktisk begynt på et 11. kapittel, Reha, og det blir antagelig det siste. Godt nytt år til deg også – og til alle dere andre i TS-familien! 😁👏👏❤️🇳🇴

     2+

     Besvar kommentar