Søsteren krabbet opp i sengen og stilte seg på kne ved siden av bestefaren. Brystene hennes var dekket av en løsthengende, lyseblå bh


Forfatter: OnkelWaldo

Læs del 1 – del 2

Automatisk Google-oversættelse:

Denne fortellingen begynte jeg på altfor sent, bare en snau uke før julaften. Jeg tenkte at – «en kort, liten julefortelling må jeg vel klare å få til». Men det er altså blitt tre kapitler – hittil, og som dere ser mot slutten av dette: nå har jeg faktisk forpliktet meg til å skrive ett til! Det må vel bli det siste, regner jeg med, for det er slett ikke sant at «julen varer helt til påske».

Uansett ønsker jeg dere en riktig trivelig jul, også de få dagene som er igjen.

* * *

Inne på soverommet trakk Victoria dynen til side og kastet den på gulvet. Bestefar lå halvveis på ryggen, med det ene kneet bøyd i en svak vinkel. Det tykke lemmet hans hvilte dovent mot en hårete pung som virket ganske velfylt, til tross for at den sikkert hadde tømt seg minst to ganger i løpet av natten, tenkte Victoria. Hun pekte stumt på den, og Regina nikket og kniste.

Victoria løftet den slappe pikken og begynte å kjæle med den. Så tok hun det røde båndet og bandt en sløyfe rundt roten, helt nede ved hårbusken. Regina slo hånden for munnen for ikke å sprute ut i latter.

– Ikke for stramt nå! formante hun, stadig hviskende – for når den blir stiv, kommer den til å bli tykkere også.

– Du har visst intimt kjennskap til mannfolkpikker, du, lillesøster, ertet Victoria. – Er det noe du ikke har fortalt meg, hmmm?

Regina smilte og ristet på hodet, hun visste at søsteren bare spøkte.

– Nei, men det sitter en del igjen av mammas forelesninger, erklærte hun.

Hun våget å bruke stemmen nå, for de så begge at bestefaren begynte å våkne.

– God morgen, bestefar, hilste Victoria blidt, mens hun fortsatte å runke pikken hans.

– Har du sovet godt?

– Mmmm, aldeles utmerket, gjespet Andreas og gned seg i øynene. – Og for en måte å våkne på! Er det virkelig julaften allerede?

– Vi er her for å gi deg premie, kniste Victoria. – Se, den flinke pikken din har fått rød sløyfe, fordi den har gjort mamma så fornøyd.

– Og kanskje den får flere sløyfer i løpet av julen, kniste Regina. – En ny sløyfe for hver ny – – hva var det fine ordet igjen, Vicky? Pe ¬– et eller annet?

– Penetrasjon, svarte søsteren.

– Akkurat. Regina lo. – En ny sløyfe for hver NY pe– ne– tra– sjon, og da mener jeg NY. Da teller det ikke om du puler mamma tre ganger hver natt.

Andreas så forferdet ut. – Jeg håper ikke du mener – ehhh – at du – dere – barnebarna mine – – ? D– det er jo helt – ehhh – –

Victoria lo av hans forskrekkelse og lurte i sitt stille sinn på om den var ekte.

– Jeg kan fremdeles føle den frekke fingeren din fra middagen i går. Hvis jeg hadde gått uten truser da – slik jeg gjør nå – –

Hun reiste seg opp og stilte seg tett ved siden av sengen. Han kunne ikke unngå å se at hun hadde bare ett eneste plagg på seg, og at det var på overkroppen. Den loddrette munnen der nede liksom smilte til ham.

Victoria så at han var forlegen. Han rødmet, til og med, slik hun hadde sett at mamma gjorde dagen før.

– Ehhh, unnskyld at jeg var litt – litt frekk, Victoria, stammet han. – Det var bare ment som litt sånn uskyldig flørt, liksom. Men upassende, så klart, skyndte han seg å tilføye.

Victoria smilte, og nikket nådig, som tegn på at hun tilga ham.

– Synes du jeg har for lite hår til å være tenåring, bestefar?

– Vi har omtrent like mye – eller like lite, innskjøt Regina, som stilte seg tett ved siden av henne.

Som om de hadde avtalt det – men det hadde de ikke – begynte to slanke, men vel avrundede hoftepartier å bølge i takt foran det opphissede blikket hans, som om de danset på stedet. Pikken hans, som forlengst var mer enn halvstiv, svulmet ytterligere og rettet seg ut.

– Ehhh, det sløyfebåndet, jenter, det – det strammer! stammet han, og tvillingene fulgte interessert med.

Victoria kastet et liksom-sjokkert skråblikk ned på pikken som nå sto så hardt at den var helt blå på tuppen.

– Åhhh, seee, lillesøster – bestefar har en diger, sulten ståpikk, bare fordi vi viser ham de søte, små tissekonene våre! Tror du den ønsker seg en premiesløyfe til?

Bestefar stønnet, med halvt lukkede, lidende øyne.

– N– neiii, slett ikke, men den vil svært gjerne at dere løsner på den k- knuten. Den h- hindrer blodsirkulasjonen, skjønner dere.

Begge jentene stilte seg på kne ved siden av sengen og studerte fenomenet nøye.

– Jeg husker mamma har forklart noe om det der, sa Regina med saklig stemme. – Når blodsirkulasjonen til en – ehhh – ekstremitet – blir hindret, eller stanset i lengre tid, da kan det oppstå koldbrann i det lemmet og – –

– Å ja jeg husker det nå, innskjøt Victoria ivrig. – Da blir det først blått, så svart, og til slutt faller det av.

Jentene nikket betydningsfullt.

– Nettopp, utbrøt de i kor. – Og det ønsker vi ikke, gjør vi vel?

– I hvert fall ønsker nok ikke mamma det, kniste Victoria – for hun skal sikkert ri på den til natten igjen.

Begge kniste ertende, og Regina la sin lille hånd rundt det blodfylte lemmet.

– Oi, så varm den er! utbrøt hun og begynte å bevege hånden sakte oppover og nedover. – Den er god å holde i også, bare kjenn, Victoria.

Bestefar stønnet overgitt, han jamret seg nesten.
– K- knuten, jenter, vær så snille å – –

– Å ja, det er sant, det hadde jeg nesten glemt! lo Regina, men hånden hennes sluttet ikke å bevege seg.

Han pustet litt fortere nå, både av nytelse og litt av smerte, da han plutselig følte tre kilende jentehender på den verkende, pulserende ståpikken – Reginas, som kjærtegnet den, og Victorias, som lot som hun var klønete og brukte langt tid på å få opp den stramme knuten.

Til slutt forbarmet hun seg over ham, fant den korte enden på sløyfen og trakk i den.

– Ahhhh, aiiii! pustet han lettet, da blodet igjen kunne strømme fritt, både til og fra.

– Stakkar! sympatiserte Victoria og trykket et lett kyss på den blårøde knollen. – Var vi slemme mot deg? Jeg synes du skal trøste ham, Regina.

Søsteren krabbet opp i sengen og stilte seg på kne ved siden av bestefaren. Brystene hennes var dekket av en løsthengende, lyseblå bh, men det sultne blikket hans ble trukket, som av en magnet, til den lille spalten og den ørvesle viften av mykt hår som prydet venusberget hennes.

– Sånn, mener du? spurte hun smilende, og bøyde seg forover.

Det viltre lyse håret hennes falt fremover i en gyllen foss og skjulte det de lekne leppene foretok seg. Men bestefars reaksjon avslørte tydelig hva det var.

– Aaaahhh, jaaaa, du d- deilige Regina! hikstet han ekstatisk og strøk henne ømt over hodet.

Victoria merket seg at hoftene hans spente seg oppover og skjøv ståpikken enda dypere inn i søsterens munn.

– Sånn gjorde sikkert mamma med deg i natt også, smilte hun.

– Ååååhhh, jaaaa! stønnet bestefar, og det rykket i ham, uten at han kunne kontrollere det. – D- dere er altså såååå – vidunderlig deilige, alle tre!

– Like deilige som Ayumi? ertet Victoria, og Andreas nikket med lukkede øyne.

– Å jaaa, minst! forsikret han.

Dermed hadde jentene fått bekreftelse på det de allerede mistenkte.

Victoria prikket søsteren på skulderen og fikk henne til å sette seg opp. Regina så spørrende på henne.

– Hva er det du smiler så lurt for? spurte hun mistenksomt.

Søsteren pekte på det blodfylte, sprengende stive lemmet, som nå glinset fuktig.

– Jeg synes du skal sette deg på den der og gi den en skikkelig – massasje! erklærte hun.

Regina sperret øynene opp i påtatt forferdelse.

– Milde himmel! Du mener vel ikke – – ?

Victoria lo.

– Nei, jeg mener ikke pe– ne– trasjon. Det ville jo være incest, ikke sant? Det har mamma forklart oss om, husker du sikkert. Jeg mener at nå som den strekker seg så fint opp langs magen hans, kan du sette deg på den og gni den kåte musa di fram og tilbake langs undersiden, helt til det går for ham. Jeg har lyst til å se den sprute, slik den gjorde inni mamma nå i natt. Kanskje det går for deg også – lillesøster?

Regina kniste opphisset, deretter plasserte hun et kne på hver sin side av bestefars hofter og senket seg langsomt ned, inntil de fikk kontakt. Langsomt begynte hun å gynge fram og tilbake, og det kriblet i magen til Victoria da hun så hvordan det tykke lemmet ble massert av søsterens rosa, lille spalte, som glinset fuktig, den også.

Det kom en blank dråpe fra det lille øyet på tuppen av bestefars penis, og Victoria lo ertende.

– Jeg tipper at den vesle sprekken din er klissvåt nå, lillesøster, så hvis du aker deg litt lengre fram, så glipper den store, stygge staken der opp i deg, og da ser vi ikke noe mere til den før den har gitt fra seg babyfløten sin. Da kanskje jeg blir tante til høsten.

– Åhh neiii! stønnet både Andreas og Regina i kor, og Regina fortsatte, kortpustet og med hektisk røde kinn:

– Jeg skal altså være såååå forsiktig, slik at ikke det skjer! Men det kiler altså sååå deilig i – i tissen min!

– Hvis du slipper ham inn i deg, så kan du kalle den for fitte, vet du! bemerket Victoria lattermildt. – Da er du skikkelig stor jente, og da skal jeg slutte å minne deg på at du er yngst også.

– Jeg vil heller – være yngst, og – og fremdeles jomfru! pustet Regina, flammende rød i ansiktet nå, og nå gned hun seg stadig fortere fram og tilbake. Bestefar hjalp henne med et fast grep om enden hennes.

Begge gispet og stønnet i kor, og det var tydelig at toppunktet nærmet seg for dem begge to.
Det kriblet i Victoria også da hun stirret fascinert på pikken til bestefar som kom og forsvant – nesten – under de hektiske fram– og– tilbake- bevegelsene til hennes tvillingsøster.

Hun hadde altså sååå lyst til å stikke hånden ned mellom de sprikende bena hennes og styre den opp i henne! Men hun lot det være – hun husket ikke riktig når Regina sist hadde mensen – var det ikke halvannen uke siden, tro? – eller var det mer? Hun torde ikke riktig.

Etter enda et par hikstende minutter stønnet bestefar som om han holdt på å besvime, og Regina jublet ut: – – nå – nå gåååår det for meg altså! – Victoriaaaaa!

Bestefar kom bare med et hest, langtrukkent brøl, og i neste øyeblikk skjøt en gråhvit, seig stråle over magen og helt opp til de buskede brysthårene hans. Den ble etterfulgt av to – tre mindre og svakere, som samlet seg i navlegropen. Regina lot seg falle forover og la seg med hivende pust til rette på skulderen hans.

– Pass nå bare på at de små rumpetrollene ikke snuser seg inn i den våte sprekken din, Regina, lo Victoria ertende. – Ellers får vi kanskje et tvillingpar til her i huset! Og det er et ganske lite hus, må du huske.

– Jeg er – inne i – en sikker periode, mumlet søsteren med lukkede øyne.

– OK, bestefar, da ble det altså ikke noen flere røde sløyfer på deg i dag, kniste Victoria. – Men det er jo lenge igjen til julen er over, så.

Det ble en både hyggelig og hektisk jul for den lille familien. Mamma og bestefar gjorde ikke lenger noen hemmelighet av at de koste seg sammen i sengen hver eneste natt, og Solveig godtok også at tvillingene lekte frekke sexleker med sin bestefar. De fikk spaltene sine slikket, de var flinke til å bruke de lekne, små tungene sine, men han fikk ikke lov å «penetrere» dem. Han prøvde seg ikke på det, heller Ja, mamma ble til og med forbauset da de fortalte at de begge fremdeles var jomfruer, selv da de var kommet langt ut i romjulen.

– Det kommer nok ikke til å vare så lenge, erklærte hun smilende en kveld da de satt rundt middagsbordet. – Du kommer nok snart til å få flere sløyfer rundt den kåte pikken din, pappa, lo hun, og tvillingene lo med.

De hadde fortalt om den lille spøken deres på lille julaftens morgen. Og det kriblet litt ekstra i Solveig hver gang hun kalte ham «pappa». Incest var slik en herlig forbudt tanke. Det mente de, begge to.

Men det skulle skje flere uventede, og ikke minst, dramatiske ting – ikke akkurat i deres idylliske, lille familie, men i jentenes nærmeste vennekrets.

De hadde ikke så mange venninner som bodde i nærheten, men de hadde en, som var ett år eldre enn dem, som virket litt sky og sjenert, og som lett tok til tårene.

På en juletrefest, der det var mye god julebakst, stor stemning, mye sang og gang rundt juletreet, la de merke til at Anne Ragnhild holdt seg mye for seg selv. Hun gikk bare én gang rundt juletreet, og det var nesten ikke smil å se hos henne.

Hun hadde gått ut av skolen da sommerferien begynte, hun hadde stått til konfirmasjon samme vår, men hun hadde ikke begynt på realskolen inne i byen, slik tvillingene hadde tenkt å gjøre neste år, når de var ferdige.

I en pause i festlighetene, der folk proppet seg med kaffe og julekake og annet knask, dyttet Victoria til Regina:

– La oss gå bort og snakke litt med Anne Ragnhild. Hun er jo DEN nydelige jenta, men nå ser hun jo ut som sju sorger og åtte bedrøvelser. Jeg lurer på hva som er i veien.

Borte i en krok sto jenta for seg selv, ikke engang med en flaske brus i hånden.

– Hei, Anne Ragnhild, hilste Regina vennlig. – Hvordan er det med deg? Du ser ikke særlig glad ut?

Venninnen trakk på skuldrene. – Det er – helt OK med meg.

Men det så absolutt ikke slik ut. For tvillingene så det mer ut som om hun holdt på å briste i gråt. Underleppen skalv, og øynene var blanke. De to søstrene så på hverandre.

– Festen er jo snart slutt, men det er jo tidlig på kvelden, sa Victoria. – Har du lyst til å bli med oss hjem, kanskje? Vi har mye julegodt, vi også, hvis du er sulten.

Anne Ragnhild lysnet litt i ansiktet – du verden, hvor nydelig hun er! tenkte begge jentene, men de sa ikke noe.

– OK, vent litt, sa Victoria. Hun lette med øynene og fant Andreas, som sto i livlig samtale med et par karer som hun så vidt kjente igjen.
Hun smøg seg mellom alle de festkledde menneskene og bort til bestefaren.

– Har du noen avtale med mamma i kveld? spurte hun.

– Ja, hun er på sykebesøk hos en av de skrøpelige damene sine, svarte han. – Jeg kjørte henne dit, og jeg lovte å hente henne igjen. Er det noe jeg kan hjelpe dere med?

Victoria nikket, alvorlig i ansiktet.

– Ja, takk, vi har en venninne som er ganske deprimert og ikke har det så bra. Vi har tenkt å ta henne med oss hjem. Vil du kjøre oss, er du snill?

– Ja, bevares, bare kom med henne, dere. La oss bare hente klærne våre, så.

Andreas kjente så vidt igjen Anne Ragnhild fra tidligere. Han så at hun var ulykkelig og hilste vennlig.

– Hei, Ragnhild, smilte han. – Du har da sannelig vokst deg stor og pen. Ett år eldre enn disse småjentene her, er du ikke?

Regina bokset ham spøkefullt i siden.

– Jaså, småjenter, hva? Vet du, Anne Ragnhild – – begynte hun, men bestefaren avbrøt henne fort.

– Neida, bare spøk, skjønner du vel. Kom og ta på dere kåpene nå, så kjører vi.

Andreas prøvde å snakke litt hyggelig med den nedtrykte jenta, men hun svarte bare med enstavelsesord.

Kjøreturen hjem, var ikke lang, og han ble sittende i bilen mens jentene låste seg inn.

– Jeg kjører for å se hvordan det går med Solveig og den gamle, syke damen, jeg, var beskjeden de fikk før han kjørte av gårde.

– Bestefaren deres er såååå varm og hyggelig! bemerket Anne Ragnhild da baklysene på bilen forsvant nede i svingen. – Helt annerledes enn han – han faren min, altså!

Det var noe opprørt og innbitt i stemmen hennes, som tvillingene ikke kunne huske å ha hørt før fra den beskjedne og litt fryktsomme jenta. Men de sa ingenting.

Inne var det varmt og koselig, med nisser og julepynt overalt. Til og med var det fremdeles glør under asken i peisen, og Regina sørget for å få liv i den igjen.

– Åhh, du verden så koselig dere har det! utbrøt Anne Ragnhild med beundring i stemmen. – Mamma gidder ikke å pynte til jul engang, hun. Dette er jo et skikkelig – et skikkelig HJEM, altså! Akkurat sånn som et – som jeg kan tenke meg et «drømmehjem» skal være, et sånt som de snakker om i radioen.

Hun var helt blank i øynene av beundring, og et øyeblikk lurte jentene på om hun ville begynne å gråte. Men det gjorde hun ikke – ikke da.

Tvillingene utvekslet et av de meningsfylte blikkene sine, og bestemte seg lynraskt for å gjøre sitt beste for å muntre henne opp.

– Det er jo faktisk lenge siden vi har spist skikkelig, erklærte Regina – og vi spiste ikke noe særlig på den juletrefesten heller. Hva med deg, Anne Ragnhild?

Den blyge jenta ristet på hodet.

– Ikke jeg heller. Hadde ikke matlyst, innrømmet hun.

– Fint! strålte Victoria. – Da lager vi til et lite julebord. Anne Ragnhild er jo nydelig og velskapt, selvfølgelig, men kanskje litt FOR slank, ikke sant? Og nå som du snart er voksen – du vet vel at mannfolk liker litt runde former, særlig her på bygda?

– Du er helt nydelig som du er, selvsagt, skyndte Regina seg å legge til – men du behøver i hvert fall ikke være beskjeden når det står god mat på bordet.

Anne Ragnhild slo blikket ned og mumlet noe som de nesten ikke hørte. Det hørtes ut som « – – ikke så mye – – i det hele tatt – – », men de bestemte seg for å vente med å spørre til senere.

Og ved det rikt dekkede bordet var det som om hun liksom våknet til liv.

– Du verden! – dette er jo helt – helt overdådig – et festmåltid! utbrøt hun og ristet vantro på hodet. Jentene hadde funnet fram både ribbe, to slags pølse, stekte poteter, tre slags grønnsaker, røkelaks, sild i karri og flere andre ting. På bordenden sto glassboller med riskrem og multekrem og et stort ostefat, foruten en diger bolle med frukt.

Hun ble litt forskrekket da jentene satte et glass rødvin foran henne.

– Eller du kan få øl, hvis du vil? tilbød Victoria, men Ragnhild, som hun helst ville bli kalt. ristet bestemt på hodet.

– Nei, hvis mamma hadde sett at jeg sitter her og drikker rødvin, hadde hun dengt meg både gul og blå! brast det ut av henne. – Det gjør hun forresten likevel – ofte, kom det med litt lavere stemme.

– Herregud! – slår hun deg? spurte begge tvillingene i kor. – Faren din også, eller?

Ragnhild nikket og svelget.

– Å ja da, han enda mere, og enda hardere! forsikret hun med tåreblanke øyne, men Victoria holdt opp en myndig hånd.
Historien fortsætter under reklamen

– Nå skal vi først spise godt, og deretter vil vi høre alt sammen – når vi sitter og slapper av i sofaen. Det går bare ikke an, det der!

Læs næste afsnit

4 kommentarer

1. Onan

   31/12/2025 kl 15:13

   Gjetter på at «Bestefar» snart får pule Anne Ragnhild også. Gleder meg til å lese videre.

   1+

   Besvar kommentar
2. Turid

   28/12/2025 kl 8:52

   Denne historien blir bare bedre og bedre👍 Gleder meg til fortsettelsen.

   Fortsatt god romjul OnkelWaldo 🤶🎄

   2+

   Besvar kommentar
   • OnkelWaldo

     28/12/2025 kl 13:04 - som svar på Turid

     Takk i like måte, Turid. Og et riktig godt og innholdsrikt nytt år om et par dager. 😁👍

     2+

     Besvar kommentar
   • Frank

     29/12/2025 kl 14:43 - som svar på Turid

     Der skulle vi vært med Turid

     2+

     Besvar kommentar