En krønike om forbuden sex – del 2
Da tungespissen min lekte seg langsomt langs den lyserøde, hovne spalten mot det følsomme punktet som jeg hadde lært het «klitoris», hørte jeg de kjælne klynkene stige til et hvin
Forfatter: OnkelWaldo
Læs forrige afsnit
1912
DE NESTE SEKS DAGENE knullet vi enda oftere enn jeg hadde gjort med moren hennes, og Amanda sjokkerte meg tre ganger mens vi var ute og gikk tur i skogen. Hun fant en grasbevokst lysning et stykke fra stien, kledde seg splitter naken, og så befalte hun meg å gjøre det samme. Så knullet – eller elsket – vi heftig og intenst på den myke skogbunnen, mens jeg stadig hadde denne lille engstelsen i bakhodet – tenk om noen kommer og ser oss! Men Amanda lo og sa – det gjør det jo bare enda mere spennende! – og det måtte jeg jo innrømme. Så jeg ble bare enda mere forelsket i henne ettersom dagene gikk – og de forsvant som en røyk.
Dagen før hun skulle reise, og mens vi lå og – elsket – langsomt og dvelende, la hun de små hendene rundt ansiktet mitt og så meg dypt inn i øynene. – Jeg gir ikke slipp på deg, Eivind! Du må bli med meg til byen! Du kan gå på handelsskolen, og du kan hjelpe oss i forretningen. Vil du det? Si ja, vær så snill!
Hun klemte hardt om pikken min med den deilige, sugende musa si, som jeg hadde blitt så betatt – og besatt av, som for å understreke at dette var noe jeg kunne få nyte i tillegg – så ofte jeg ville. Gå på skole, jobbe og bo sammen med to kåte, deilige, tiltrekkende damer, oppleve storbyen – det var et tilbud jeg ikke KUNNE si nei til. Bortsett fra én ting.
– Amund og Oddveig trenger meg i skurdonna, innvendte jeg. – Men – jeg kan kanskje komme når den er over.
Amanda bare viftet det bort. – De kan bare leie inn en kar eller to. Jeg skal betale dem godt. Du blir med meg når jeg drar i morgen.
Det ble en beveget og tårevåt avskjed neste morgen. Oddveig klemte meg godt inn til den moderlige barmen sin og snufset litt på skulderen min. – Det er klart du må reise og gå på skole, gutten min. Men vi kommer til å savne deg sårt. Du ble liksom den gutten vi aldri fikk. Så stakk hun diskret et par sedler i hånden min mens hun hvisket i øret mitt: – Ta disse, gutten min. Vi har litt på kistebunnen, skjønner du!
Og Amund klemte meg hardt i hånden med den store, hornaktige neven sin. – Jeg skal komme på besøk, lovte jeg. – Og jeg skal skrive og fortelle hvordan det går. Begge de to eldre ble både imponert og litt forlegne da den fine byfruen ga dem en varm klem hver og tvang noen sedler i hånden til Amund. – Her har du en liten erstatning for at jeg tar fra deg arbeidskaren din, smilte hun og overhørte den gamle bondens protester. Mye senere fikk jeg vite at hun hadde gitt ham hele fire hundre kroner. Oddveig hadde gitt meg femti. Det var nok mye mer for henne enn fire hundre var for Amanda, tenkte jeg senere.
JEG HADDE ALDRI VÆRT I KRISTIANIA FØR, så det var selvsagt en stor opplevelse. Fremdeles hadde jeg ikke fylt femten år, og jeg bare sugde til meg av de nye inntrykkene. Det viste seg at Aina hadde arvet en jern- og byggevareforretning etter sin mann, men hun hadde fort innsett at mistenksomme mannfolk ikke hadde tiltro til at en kvinne forsto seg på slike varer. Så hun hadde ansatt et par trauste, men pålitelige karer til å ekspedere, mens hun selv tok seg av innkjøp og regnskap. Deretter hadde hun utvidet virksomheten med en klesforretning, som hun hadde delt i to avdelinger, i første etasje – rimelige klær, som de fleste hadde råd til, mens annen etasje rommet en mer eksklusiv motesalong for de fruer og frøkner som hadde råd til slikt.
Historien fortsætter under reklamen1912-1914
Aina og Amanda var ivrige etter at jeg skulle gå på skole, og de skaffet meg da også plass på en privat handelsskole. Men jeg oppdaget til min store forbauselse at Oddveig hadde hatt helt rett da hun sa at jeg hadde «et godt hode». Jeg lærte fort, handelsskolens pensum var nesten kjedelig lett, i tillegg gikk jeg igjennom bokføringens mysterier sammen med Aina og Amanda, så handelsskoleeksamen tok jeg på under ett år, faktisk en uke etter at jeg fylte femten i april. I tillegg hadde de to kvinnene et rikholdig bibliotek, faktisk var et helt rom satt av til bøker, og der tilbrakte jeg mye av fritiden.
Heller ikke her i hovedstaden følte jeg noen trang til å gå ut på byen og treffe andre ungdommer. Aina og Amanda ga meg rikelig med sengekos – jeg hadde fått mitt eget rom, men damene oppsøkte meg aldri der. Isteden ga de meg i løpet av dagen små, diskrete antydninger om hvem av dem som ønsket besøk av meg den neste natten. I tillegg hadde de ansatt et par søte, unge damer i klesforretningen sin, som stadig ga meg inviterende, små smil og øyekast. Men jeg nøyde meg med å være hyggelig mot dem, aldri berørte jeg dem,og aldri ga jeg dem klemmer eller kyss, heller.
Aina og Amanda tok meg med til de severdighetene som var, vi gikk på fine restauranter, vi gikk i teater og på konsert, og vi tok kjøreturer i den nye bilen, en Oldsmobile som Ainas bror i Amerika hadde sendt henne. Jeg lærte fort å kjøre den, selv om jeg naturligvis var altfor ung. Men den gangen var det kanskje bare to-tre hundre biler i hele Kristiania.
Amerika! Tenk, Aina hadde en bror i Amerika – som var blitt rik, til og med! Så rik at han kunne sende en bil til søsteren sin! Hun viste meg kort og bilder han hadde sendt, jeg leste det jeg fant i bøker, aviser og ukeblader, og lengselen etter Amerika ble så sterk at jeg i all hemmelighet begynte å spare de pengene jeg kunne. Jeg fikk lønn av Aina og Amanda, men jeg hadde jo ingenting å bruke den på, for jeg bodde gratis, jeg spiste gratis, og de ga meg alle de klær og bøker jeg kunne ønske meg. Men etter noen måneder hadde jeg mer enn nok klær, og når vi var ute og kikket i butikkvinduer og de ville spandere både det ene og det andre på meg, begynte jeg å antyde forsiktig at jeg heller ville ha penger som jeg kunne spare. Da de spurte hva jeg skulle bruke dem til, sa jeg at jeg gjerne ville sende noen penger til Amund og Oddveig, som hadde vært så snille mot meg. Det gjorde jeg forresten også, selv om det ikke var så store beløp av gangen, og det fortsatte jeg med opp gjennom årene.
Men etter hvert kom det fram at jeg sparte til Amerikabillett, og særlig Aina ble forferdet. – Du er altfor ung, gutten min, du må gå på skole, du må skaffe deg en utdannelse! Amanda var mere forståelsesfull, hun forsto min eventyrlyst og min utferdstrang. – Han kan vel bo hos onkel Walther til å begynne med, sa hun en kveld ved middagsbordet. – Kanskje han kan finne en jobb til Eivind også. Du kan vel sende med ham et anbefalingsbrev, mamma?
Aina ga motstrebende etter. Det var blitt sent på høsten, og vi ble enige om at jeg skulle vente til sommeren med å reise. Og da jeg lå i armene hennes den natten, gråt hun for første gang på armen min. – Jeg kommer til å savne deg såååååååå, gutten min! hikstet hun. – Men – jeg kommer snart tilbake, Aina, innvendte jeg. – Jeg har jo ikke tenkt å bosette meg der borte, da. Antagelig kommer jeg hjem igjen året etter, når jeg bare får sett meg litt om og vet hvordan det er der borte.
Det var da hun sjokkerte meg. Hun tørket øynene og så på meg med de eggende, mørkebrune øynene sine. – Vil du gi meg et barn før du reiser, Eivind? ba hun. – Jeg vil så gjerne ha en sønn med deg. Og om ikke mange år blir jeg for gammel til å få barn. Jeg ble helt stum et øyeblikk, jeg syntes nok jeg var litt ung til å være far til en liten unge. Men Aina tilføyde: – Når du kommer tilbake, så er du snart en ung mann og kommer helt sikkert til å finne en ung dame å gifte deg med. Så jeg skal oppdra sønnen vår, akkurat slik jeg har gjort med Amanda – helt på egen hånd.
Jeg var jo litt smigret også over at den fine og tiltrekkende byfruen ville ha barn med meg, og vi elsket nok ekstra intenst og heftig den natten. Likevel gikk det en stund før hun ble gravid, I mellomtiden, bare et par uker senere, betrodde Amanda meg at hun ønsket seg det samme, men hun ville helst ha en datter.
Stakkars meg var nok både fortumlet og forvirret, men litt stolt også, og de neste månedene elsket jeg med dem begge helt uten beskyttelse. De hadde lagt merke til at jentene i forretningen flørtet med meg og hadde undervist meg grundig i hvordan jeg skulle unngå å gjøre jenter gravide. – Du er en pen og flott gutt, Eivind, smilte Amanda, – og det er mange jenter som gjerne blir gravide med vilje, slik at du skal bli nødt til å gifte deg med dem. Men du behøver ikke være redd for det når det gjelder mamma og meg. Vi klarer fint å ta oss av barna våre selv.
Det tvilte jeg ikke et øyeblikk på. Da jeg hadde bodd hos dem en stund, spurte jeg dem rett ut hvordan det kunne ha seg at to så flotte, vakre og rike damer var ugift – begge to? Og over middagsbordet hadde de betrodd meg at det ikke hadde manglet på tilbud. Aina hadde til og med forlovet seg et par år etter at hun var blitt enke og etter at hun hadde drevet forretningen videre på egen hånd – med svært godt resultat også. Men etter at de hadde satt på seg ringer, hadde hun merket seg at hennes forlovede begynte å blande seg i forretningen med den største selvfølgelighet, som om det selvsagt var HAN som skulle ta de viktige avgjørelsene etter at de var gift. Ganske snart etterpå hadde han fått ringen tilbake. Og Amanda hadde opplevd akkurat det samme da hun som nittenåring forlovet seg med en noe eldre mann, som var mer enn villig til å «befri henne for de byrder det måtte være» for en kvinne å drive med forretninger.
– Vi trives mye bedre sånn, mamma og jeg, smilte Amanda stolt. – Vi synes vi har gjort det svært bra, uten noen mann til å bestemme over oss og forretningene våre. Og det måtte jeg jo innrømme.
DE NESTE MÅNEDENE gikk med til lesing og studier på egen hånd, for begge kvinnene insisterte på at jeg måtte ta examen artium. Selv var jeg ikke så interessert i akkurat det, for jeg kunne ikke tenke meg å studere videre ved universitetet likevel. Men engelsk leste jeg, både ivrig og flittig, alt jeg kom over. Og heldigvis var både Aina og Amanda flinke i det språket, så jeg gjorde store framskritt, syntes jeg selv. Av og til kom det engelsktalende kunder i forretningen også, slik at jeg fikk prøvd kunnskapene mine. Men det var jo for det meste damer, og de besøkte alltid kjoleforretningen, og der hadde ikke jeg så mye å bidra med. Det var bare når Aina eller Amanda ikke var tilstede at en av ekspeditrisene tilkalte meg for å oversette. Etter hvert som jeg fikk ros fra flere av de utenlandske kundene, vokste min selvtillit noe, og jeg begynte å tro at jeg ville bli forstått når jeg kom «over dammen», som jeg hørte noen si om Atlanterhavet.
Bare én gang fulgte det med litt ekstra spenning i oversetterjobben. Det var da en ung engelsk overklassefrue først roste meg overstrømmende, og brukte ord som «marvellous» og «astonishing» – og som deretter ville vite min mening om noen utsøkte bluser som en av ekspeditrisene hadde plukket fram. Damen var rødhåret, litt småvokst, med plettfri hvit hud og en yppig, fristende kropp. .
Hun sto i prøverommet, med forhenget trukket fra, og prøvde den ene blusen etter den andre for at jeg skulle si min mening. Under hadde hun en tynn – jeg lærte senere at det het «chemise», der de fulle brystene avtegnet seg tydelig – og der de stive brystvortene prøvde å trenge gjennom det glinsende stoffet. Hver gang kikket hun skjelmsk på meg, så det var tydelig at hun ville vise fram yndighetene sine – og hisse meg opp. Jeg var ikke i tvil om at hun hisset opp seg selv også – jeg hadde lært en god del om kvinner av å bo sammen med Aina og Amanda i over halvannet år – og hadde det ikke vært for at ektemannen hennes ventet lengre ute i forretningen – i en av de dype, behagelige lenestolene som sto der til nettopp det formålet – så hadde jeg – sannsynligvis – kunnet invitere henne med meg opp i leiligheten. I løpet av de lange minuttene «prøvestunden» varte, fikk jeg en kraftig ståpikk, og gjorde ingenting for å skjule det. Hun merket det naturligvis, men smilet ble bare enda mere skjelmsk og rødmen steg i de bleke kinnene. Jeg håpet at ektemannen fikk glede av den fuktigheten som ganske sikkert piplet fram mellom de – antagelig rødhårete – fitteleppene hennes. Jeg var blitt fortalt at rødhåringer var ekstra kåte og lidenskapelige, men det fikk jeg dessverre ikke anledning til å finne ut på egen hånd – den gangen.
Vi var blitt enige om at jeg skulle reise når sommeren nærmet seg. I mars fikk jeg vite at begge to var gravide – Aina var tre måneder «på vei» og Amanda to. Aina hadde bestilt billett til meg i midten av juni, og da avreisen nærmet seg, var tilstanden hennes tydelig. Og siden jeg visste at også Amanda bar på et nytt liv, kunne jeg se det på henne også, ihvertfall når hun var naken.
Og det var hun ganske ofte, særlig den siste uka. – Du får ikke lov å glemme meg, Eivind! hikstet hun mot skulderen min, mens hoftene arbeidet frenetisk under meg. – Herregud, Amanda, jeg kommer vel ALDRI til å glemme deg, kan du skjønne! stønnet jeg ned i det blonde håret. – Jeg ble – forelsket i deg – allerede den første dagen jeg så deg! – og jeg støtte så dypt, så fort og så hardt inn i henne at hun hylte – og eksploderte i en gnistrende orgasme. Like etter kom jeg selv også. – Nå – sprøyter jeg – den lille datteren vår – midt i ansiktet! hikstet jeg fram, og Amanda brast ut i en hikstende, klingende latter. Lite ante jeg da at det skulle gå «troll i ord» mange år senere!
Juni 1914 – Anna
AVREISEDAGEN OPPRANT med strålende sol fra en ikke helt skyfri himmel. Aina og Amanda fulgte meg ombord, mens to bærere slet med bagasjen min. Jeg ble høylig overrasket da de førte meg inn i en luksuriøs lugar på første klasse. – Du verden, så flott! brast det ut av meg. – Men – nå er det vel ikke stort igjen av sparepengene mine?
Aina smilte og trykket en tykk konvolutt i hånden min. – Her er sparepengene dine, Eivind – og litt til. Tårene sto i de mørke øynene hennes. – La oss få lov å spandere denne turen på deg, gutten min! – Gutten vår! rettet Amanda, også hun hadde blanke øyne. Jeg hadde klump i halsen, selv også, da jeg klemte og kysset dem til avskjed. Snaut to år hadde jeg kjent dem – og bodd sammen med dem, men det var som om de var den eneste familien jeg hadde. Bortsett fra Amund og Oddveig, da, som jeg fremdeles skrev til – og sendte litt penger nå og da.
Jeg sto og vinket til dem da de gikk ned landgangen. Det var under en time til «Bergensfjord» skulle gå, men fremdeles kom det noen etternølere. Jeg la merke til to kvinner som strevde seg opp landgangen, den yngre støttet den eldre, som ikke så ut til å være mer enn femti – kanskje ikke det engang. Da de kom opp på dekk, grep jeg tak i den andre armen hennes og fikk et matt, men takknemlig smil. Den yngre smilte også. – Første eller annen klasse? spurte jeg høflig. – Første, svarte den unge. – Mamma er så sjøsyk, skjønner De, forklarte hun, mens vi stavret oss i vei bortover dekket og opp trappa. – Sjøsyk? brast det ut av meg. – Men – vi har jo ikke lagt fra kai ennå!
Historien fortsætter under reklamenHun smilte til meg og øynene våre møttes – du verden, for ei nydelig jente! fór det gjennom hodet mitt. Gyllenblondt hår med et litt rødlig skjær, blå øyne, slank, ikke spesielt yppig, men velskapt. – Nei, men mamma blir sjøsyk så fort hun vet at hun har vann under føttene, kommenterte datteren, og jeg kunne se at hun strevde for å holde latteren tilbake. – Stakkars dame! utbrøt jeg medfølende, – og vi har vel over en ukes sjøreise foran oss! – Huff, ja, istemte den andre, mens moren stønnet. – Her er lugaren din, mamma. Nå kan du legge deg ned og hvile. Er det noe du vil ha?
Lugartjeneren som hadde fulgt oss og låst opp lugaren, brøt inn: – Jeg står til disposisjon når som helst på døgnet, frue, forsikret han. – Se, her er ringeknappen. Er det noe De ønsker?
Moren ristet matt på hodet. – Bare – et glass vann, takk. Og – kanskje noen tabletter – sovetabletter har jeg selv. – Jeg skal tilkalle skipslegen med en gang, frue, lovet tjeneren.
Hun lukket øynene og sank tilbake på køya. Datteren og jeg listet oss ut for å se på utseilingen. Jeg gikk bak henne og betraktet det gylne håret som falt i kunstferdige krøller nedover den smale ryggen. Den faste rumpa vugget fristende under det lange skjørtet, og plutselig ble jeg besatt av tanken på å se den rumpa naken! kjærtegne og klemme den, kile den med pikken og så – – – Herregud! en overklassefrøken – eller kanskje hun var gift, til og med? – som jeg ikke visste navnet på engang!
Hun stanset ved rekka og kikket utover folkemengden på kaia. Så løftet hun armen og vinket – var det til forloveden eller ektemannen, tro? Jeg hadde tatt avskjed med Aina og Amanda før de gikk fra borde, og vi var enige om at de ikke skulle bli stående på kaia helt til skipet gikk. Så jeg stilte meg litt til side for henne og beundret det smilende ansiktet, de dansende lokkene, de leende øynene og den slanke armen som viftet så ivrig. Var hun gift? – var hun forlovet? – hvem var det hun vinket til?
Det lød et rungende støt i skipsfløyta, og besetningen fikk det travelt med å frigjøre gangveien og heise den inn. – Ha det bra, tante og bestefar! hørte jeg at hun hylte. – Jeg lover å skrive!
Vel, så reiste hun altså sammen med sin mor. Men fremdeles visste jeg ikke hva hun het.
Det var første gang jeg reiste med et stort skip, og til min store glede gjaldt det henne også. – Åååhh, er det ikke spennende! utbrøt hun begeistret og smilte strålende til meg. Vi sto på promenadedekket og hun slo ut med armene så de faste, middels store brystene spente mot det hvite blusetøyet. Jeg ble enda mer besatt av tanken på å begrave ansiktet mellom dem og suge knoppene stive. Pikken min var allerede stiv, og jeg hadde hånden nonchalant i lomma for å skjule tilstanden min. Jeg tok på meg mitt mest sjarmerende smil – håpet jeg.
– Unnskyld! brast det ut av meg, – her står jeg med «Bergensfjords» vakreste kvinne foran meg, og så har jeg ikke presentert meg en gang. Mitt navn er Eivind Andersen. Jeg strakte fram den ledige hånden.
Det var første gang jeg prøvde å smigre en kvinne, og til min glede og overraskelse så det ut til at det virket. Hun lo høyt og klappet i de små hendene sine. – Giiiiid, som De smigrer, herr Andersen. Jeg heter Anna Elisabeth Borgund, men kall meg bare Anna, vær så snill. Hun smilte flørtende (syntes jeg iallfall). – Og kan vi ikke være dus, hva? – jeg tror vi er på samme alder?
Hun så spørrende på meg, og igjen løy jeg meg eldre, denne gangen med hele to år. – Takk skal du ha, Anna – jeg er atten. – Og jeg fylte nitten for bare to måneder siden, lo hun strålende. Jeg er SÅ glad for å finne en venn på samme alder – de fleste, ihvertfall på første klasse, ser ut til å være MYE eldre.
Hun ga meg den lille hånden sin, og jeg beholdt den så lenge jeg torde. – Ja, det ville blitt en kjedelig reise hvis jeg ikke hadde møtt deg – Anna, smilte jeg. – Men du må kanskje ta deg av din mor også?
Hun trakk på skuldrene. – Kanskje litt, innrømmet hun, – men mamma kommer til å sove og hvile, for det meste, og så har hun jo lugartjeneren bare en liten – trykknapp borte! Hun lo muntert og stakk hånden inn under armen min. – Skal vi spasere litt, kanskje – og se oss om på skipet?
Det gjorde vi, mens hoften hennes stadig dultet borti min, og jeg kjente en svak duft av kildrende parfyme. Jeg hadde aldri satt mine ben på et skip før, det hadde heller ikke Anna, men hun betrodde meg at hun hadde reist med noen ferjer på Vestlandet, der familien kom fra. Vi gikk fram på fordekket og nøt baugvinden som blåste oss friskt om ørene da vi stevnet ut gjennom Drøbaksundet – som jeg senere fikk vite at det het.
Da det nærmet seg middagstid, stakk vi innom morens lugar, men hun sov, så vi bare listet oss ut igjen. Snoren med trykknappen lå innenfor rekkevidde. I den lille gangen utenfor stanset Anna, trakk pusten dypt inn og smilte strålende. – Ååååhhh, jeg føler meg plutselig så FRI, altså! – Fri? undret jeg. Hun nikket, så de rødgylne lokkene danset. – Mmmm, det er en lang historie. Hun ble alvorlig et øyeblikk, så smilte hun igjen. – Kan jeg se – lugaren din, kanskje? Det er ennå en halv time til middag.
– Selvsagt kan du det, Anna. Jeg har nesten ikke fått tid til å se på den selv engang.
Hun gispet henrykt da jeg låste opp døra. – Så fint du bor! Hun løp bort til en dør jeg ikke hadde lagt merke til. – Ååååhhh, du har en hel suite, jo! Det ordet hadde jeg aldri hørt før, men jeg lot som ingenting. Innenfor døra var soverommet, med en romslig dobbeltkøye – eller dobbeltseng, lignet det mer på. Innenfor der igjen var badet. Anna tittet inn der også, og var mektig imponert.
– Tenk, stue, soverom og bad! sprudlet hun. – Og du reiser alene? Jeg nikket. Hva skal du gjøre i Amerika, da? Jeg trakk på skuldrene. – Vet ikke riktig. Få meg en jobb, antagelig. Jeg skal bo hos – en onkel av meg til å begynne med. Du da, Anna – hva skal du gjøre?
Brått var det slutt på den sprudlende, livlige munterheten hennes. Hun slo hendene for ansiktet og brast ut i hikstende gråt. – Ååååhhh, Eivind, jeg – jeg er så ulykkelig! hikstet hun. – Jeg – jeg vet ikke hva jeg skal gjøre – – det vil si – jeg VET hva jeg skal gjøre – – og jeg gruer meg så forferdelig!
Jeg våget meg til å legge armen trøstende om skuldrene hennes, og hun lente seg inn mot meg. – Det – det er så fælt! tutet hun. – Jeg – jeg er forlovet og – og skal gifte meg – der borte – og jeg gruer meg sånn!
Jeg førte henne forsiktig bort til sofaen og vi satte oss ned. – Men – liker du ikke denne – forloveden din, da? undret jeg. Hun løftet det tårevåte ansiktet og tørket øynene. – Han er – kanskje grei nok, men – jeg kjenner ham nesten ikke, jo! Han er – sønnen til en av mammas venninner, han er fryktelig rik, og mamma ble såååå begeistret for ham, og – og vi har nesten ingen penger igjen, og – og mamma vil bli helt knust hvis jeg sier at jeg ikke vil – – Det er han som har betalt billettene våre også, vi ville ikke hatt råd til tredje klasse engang!
Ordene fosset ut av henne mellom hikstene, og jeg klemte henne ømt inn til meg igjen. Så dristet jeg meg til å kysse henne på det våte kinnet – og plutselig slo hun armene om halsen min og kysset meg vilt og stormende – men svært klosset – midt på munnen. Det var som å få et smaskekyss fra en ti år gammel jentunge.
Hun så på meg med blanke øyne. – Vet du – han har ikke kysset meg engang – og jeg har aldri, aldri kysset noen mann – før – før akkurat nå.
Jeg ble nesten stum av forundring. – En så – strålende vakker kvinne som du! Det er jo – helt utrolig!
Anna kniste smigret igjen. – Mamma er veldig streng, skjønner du – og tante – og bestefar. Jeg får aldri lov å gå noe sted uten følge. Plutselig kniste hun, sånn litt uskikkelig, og så på meg med de deilige, blå øynene sine. – Hvis mamma visste at jeg sitter her – alene, sammen med en – en kjekk, ung mann, så ville hun – dåne aldeles. Så rødmet hun. – Likte du at jeg – kysset deg? Det var mitt – aller første kyss!
Jeg trakk henne enda nærmere. – Jeg likte det svært godt, Anna. Får jeg lov å gi deg – ett til?
Hun nikket, blussende rød i kinnene nå. Deretter tok jeg henne ømt i armene, snudde litt på ansiktet og kysset henne, slik jeg hadde lært av Aina og Amanda. Jeg kjærtegnet leppene hennes mykt med mine, smatt såvidt tungespissen inn mellom dem og hørte henne klynke forskrekket, likevel trykket hun den slanke, varme kroppen mot min så fast hun kunne.
Da vi slapp hverandre, pustet hun tungt og heftig og så på meg med vidt oppsperrede øyne. – Er – er det SÅNN det skal gjøres, altså?
Jeg nikket – og akkurat i det samme lød middagsignalet. Jeg tok hendene hennes og reiste meg, pikken min holdt på å sprenge buksene. – Vi kan – snakke mere etter middag, Anna. Jeg må – en liten tur på badet. Hvis du titter inn til din mor, så møtes vi utenfor lugaren din etterpå, hva?
Hun nikket og pilte avgårde med blussende kinn. Jeg gikk på badet og vasket pikken min grundig – i kaldt vann! Selv om jeg hadde en nesten sviende trang til å runke, lot jeg det være, for – det KUNNE jo hende at hun var villig til mer enn å kysse! Det slo meg at dette var første gang jeg skulle prøve å få ei jente i sengen! – både Aina og Amanda hadde tatt initiativet, ja – selv lille Sophie hadde kommet med forslaget før jeg overhodet hadde tenkt meg noe slikt.
Det var særlig Aina som hadde gitt meg råd om hvordan jeg skulle gå fram. Selv ville hun gjerne bli tatt hardt og bestemt, og siden det alltid var hun som tok initiativet, var det sjelden nødvendig med noe raffinert forspill. – Men du er en svært tiltrekkende gutt, Eivind, hadde hun sagt, – og snart kommer du til å bli en enda mere tiltrekkende ung mann, så kvinner og ungpiker kommer til å være som voks i hendene dine – hvis du behandler dem på riktig måte!
Så det hadde jeg tenkt å prøve på i kveld – med skjønne, unge Anna, som attpå til var jomfru, som var forlovet! – og som nylig hadde fått sitt aller første kyss – av meg. Jeg håpet hun ville ønske seg flere.
Vi satt ved samme bord under middagen, sammen med et amerikansk ektepar som hadde vært på rundtur i Norge i fire uker. Mannen var heldigvis ganske fåmælt, eller kanskje jeg var for ung og uinteressant – og damene skravlet i vei, for det meste Mrs. Benton, som hun het, slik at Anna stort sett nøyde seg med å smile og nikke. Selv måtte jeg tvinge meg til ikke å stirre for glupsk på skjønnheten ved siden av meg, men et par ganger stjal jeg meg til å stryke lett over det varme låret som var så tett ved mitt eget og så rødmen stige opp i kinnene hennes.
Etter middagen unnskyldte vi oss og gikk ut på dekk. Kvelden hadde falt på, men siden vi var i juni måned, ble det jo ikke skikkelig mørkt. Fjorden hadde begynt å utvide seg, og det blåste en litt kjølig bris inn fra sørvest, slik at jeg hadde en unnskyldning for å legge armene om det slanke livet hennes – «for å holde henne varm». Senere håpet jeg jo å gjøre henne enda varmere – eller hetere!
Rett forut var det bare åpent hav så langt øyet kunne se. Selv om det var første gang jeg så horisonten, hadde jeg studert atlaset ganske inngående, så jeg visste at langt der framme lå Danmark – mens Sverige lå til venstre for oss. Dette fortalte jeg naturligvis også til Anna – mumlet det inn i det lille øret hennes og håpet hun ble behørig imponert over mine kunnskaper. Det var bare ganske små krusninger på vannet, solen hadde gått ned, men et rødlig gjenskinn kunne såvidt skimtes langt ute i vest. Det store skipet gikk for full fart nå, men de kraftige maskinene sørget bare for en svak dirring under føttene våre.
Jeg kastet et fort blikk rundt meg der vi sto ved rekka og skuet utover den mørkeblå havoverflaten. Det var ingen som sto like i nærheten, så jeg lot hendene gli langsomt opp langs magen hennes og forme to skåler som la seg under de spente brystene. Hun gispet forskrekket, men kniste litt, mens hun kikket seg rundt, hun også. Det harde og stive som presset seg inn mot korsryggen hennes, visste hun kanskje ikke hva var, tenkte jeg – ikke ennå, ihvertfall. Langsomt fjernet jeg den ene hånden fra struttebrystet hennes og brukte den til å stryke det gylne håret til side, slik at jeg kunne kysse den smale nakken. Hun gispet igjen, og det gikk en frydefull gysning gjennom den slanke, unge kroppen.
– Du må vel gå ned og se til din mor? mumlet jeg i øret hennes. Vi visste begge at lugarene deres lå bare tre dører bortenfor min «suite», som jeg nå visste at det het. Jeg kjente at hun nikket, uten å si noe, så jeg håpet at hun tenkte det samme som jeg.
Jeg ventet utenfor døren mens hun låste seg forsiktig inn. Det tok under et minutt før hun var ute igjen og låste etter seg. – Mamma sover! hvisket hun, – og det sto en halvspist bolle med suppe der, så hun har nok hatt besøk av lugartjeneren.
Det var ingen i gangen da jeg låste opp døra til min suite – og låste den forsvarlig etter meg igjen. Da jeg snudde meg, kastet hun seg i armene mine og søkte munnen min. Sannelig lærte hun fort, for denne gangen var det HUN som smøg den lille tungespissen inn mellom leppene mine. Det gjorde meg ikke akkurat mindre kåt, og igjen lurte jeg på om hun visste hva som presset så hamrende hardt og pulserende mot magen hennes.
Jeg skjøv henne baklengs – det var nesten som om vi danset en liten dans på det tykke golvteppet, og vi sank ned på sofaen, mens vi fremdeles klamret oss febrilsk til hverandre. Nå visste jeg at hun var kåt, hun også, antagelig uten å være klar over det selv engang, kanskje hadde hun vært det helt siden det første kysset, slik som jeg.
Nå hadde jeg en kvinne i armene som – sannsynligvis – var villig, men helt uerfaren, og for første gang måtte jeg tvinge meg til å gå langsomt fram. Så jeg avbrøt kysset, tok det glødende ansiktet mellom hendene mine og så henne inn i øynene. – Anna, jeg føler det som – som om jeg har kjent deg i mange år! hvisket jeg. – Du er en vakker, nydelig og deilig kvinne!
– Ååååhhh, jeg føler det også sånn! pustet hun, så kniste hun. – Og du er en kjekk, pen og deilig ung mann! Jeg kysset henne igjen, kort denne gangen.
– Anna, hvis jeg får lov, så vil jeg gjerne ta bort denne frykten din – for bryllupsnatten. Har moren din fortalt deg noe om hva du kommer til å oppleve som gift kvinne?
Hun nikket så de rødgylne lokkene danset, og tårene steg opp i de nydelige øynene igjen. – Ikke mamma, men tante Ingeborg. Hun fortalte meg at – at mannen har sånne lyster som vi kvinner bare må finne oss i – «for å føre slekten videre», sa hun. Og – nå rødmet hun dypt og slo blikket ned, – og så sa hun at mannen har en sånn hard ting som han – han stikker inn i oss, og som gjør forferdelig vondt, særlig den første gangen. Men da skulle jeg bare bite tennene sammen og tåle det, – be en bønn, kanskje. For – som regel er det fort overstått, sa hun, og da sovner han gjerne fort etterpå.
Jeg smilte ned i de blå, vidt oppsperrede øynene. – Det behøver ikke være sånn, lille Anna, forsikret jeg. – Hvis jeg får lov, så vil jeg gjerne vise deg hvordan det KAN være, hvordan det burde være – og da lover jeg deg at du ikke kommer til å være redd mere, men at du bare vil glede deg. Vil du det?
Hun nikket, øynene strålte. – Vil du det, altså? Lover du det? At det ikke vil gjøre vondt? Jeg nikket. – Jeg lover. Du kan være helt trygg, og vi skal ta det langsomt – veldig sakte og forsiktig, slik at du er trygg hele tiden. Bare prøv å slappe av, hva? Og gjør akkurat som jeg sier – hvis du stoler på meg?
Anna nikket igjen og klemte seg inn til meg. – Ååååhhh, jaaaa, jeg stoler på deg, Eivind! Du kan gjøre – hva du vil med meg!
Det var akkurat det jeg ville høre. – Du skal føle deg trygg på, Anna, at jeg bare vil at du skal glede deg over det vi gjør, at du skal like og nyte alt sammen. Jeg gjør dette for å glede DEG, men – siden du er så deilig og fristende, kommer jeg selvsagt til å nyte det, jeg også, smilte jeg.
Hun kniste opphisset. – Hva må jeg gjøre først, da? spurte hun forventningsfullt.
Jeg lente henne mykt tilbake mot sofaputene og hvisket i det rosa, lille øret hennes: – Lukk bare øynene, elskede, og tenk på noe deilig!
Hun sukket da hun lente seg bakover og mumlet bak lukkede øyne: – Da tenker jeg på – på deg og de varme hendene dine – og de varme leppene dine!
Det passet egentlig utmerket, for jeg lot de samme leppene stryke over kinn og hals mens de flinke fingrene mine begynte å åpne de ørsmå knappene i den hvite, rysjebesatte blusen. Hun trakk et lite forskrekket gisp, som om det var først nå hun ble klar over at jeg kom til å kle av henne. Mye senere betrodde hun meg at hun ble ekstra opphisset ved tanken på at snart skulle hun være splitter naken sammen med en mann for første gang. Hun hadde studert seg selv i speilet noen ganger – og hver gang følt seg kriblende uskikkelig ved å se på seg selv helt uten klær.
Jeg visste det selvsagt ikke sikkert, men jeg ante at det begynte å krible i den slanke kroppen da jeg blottla den hvite halsen og kysset henne i halsgropen. Hun kniste og vred på seg, og jeg strakte meg opp for å kysse de halvåpne, fuktige leppene mens jeg åpnet resten av knappene og trakk blusen til side. Under hadde hun en tynn chemise av silke, noe lignende den jeg hadde sett dekke over de fulle, struttende brystene til den fine engelske damen som hadde vist seg fram for meg i prøverommet for noen måneder siden. Nå så – og følte jeg de stive knoppene til Anna da jeg kjælte mykt med de toppede forhøyningene. Hun rykket litt til, gispet inn i munnen min, men kom ikke med noen protester, bare strammet de slanke armene om nakken min.
Selvsagt visste jeg at kvinner har ganske mange plagg på seg. så jeg bestemte meg for at skjørtet måtte være det neste som kom av. Jeg hadde nesten to års øvelse i å løsne på kvinneklær, selv om begge damene jeg hadde bodd sammen med, elsket å kle av seg foran øynene mine, langsomt, dvelende og eggende.
Da skjørtet gled nedover hoftene hennes, løftet hun seg spontant, til min store overraskelse og glede. Den tynne chemisen lå løst over de struttende formene og navlegropen hennes, så jeg skjøv den litt opp og plantet et kyss i den søte lille innovernavlen. Anna hylte høyt, kniste og skjøv hodet mitt bort. – Åååååhhh, du KIIIIIILER, kurret hun og vred på seg. – Eivind, jeg er såååååååå kilen, altså!
Jeg gledet meg til jeg skulle kile henne enda mer – et visst sted. Men i mellomtiden skjøv jeg chemisen opp over brystene hennes med begge hender og fulgte etter med en slikkende, kilende tungespiss. Igjen prøvde hun å skyve meg bort, men jeg nådde fram til de rosa brystvortene som strittet rett opp i luften. – IIIIIIIIIIIIIhhhh, hylte hun da jeg sugde dem inn mellom leppene, og jeg håpet det ikke var altfor lytt. Jeg var jo ikke ute etter å underholde de andre førsteklassepassasjerene heller!
Men etter det første sjokket nøyde hun seg med å klynke og jamre seg mens jeg slikket, sugde og småbet i de hvite, svulmende halvkulene. Glatte, stramme og perfekt formet var de, jeg følte meg nesten litt skyldbevisst fordi jeg syntes de var enda nydeligere enn Amandas. Kanskje var det fordi Amanda var en voksen kvinne, mens Anna hadde ungdommelige og spenstige bryster, riktignok litt mindre enn min elskede Amanda. Men nå husket jeg at jeg hadde kalt Anna «elskede» også. Sikkert fordi jeg var så sprengende hard og kåt, tenkte jeg.
– Du er så aldeles nydelig, Anna! hvisket jeg mot munnen hennes – og mente det. Samtidig tok jeg tak i både chemisen og blusen og trakk begge plaggene over hodet på henne, slik at hun måtte løfte armene. Jeg var lettet over at hun ikke protesterte mot å bli halvnaken, men da armene hennes ble fri igjen, la hun dem blygt i kors over brystene og kniste forlegent. Og det til tross for at jeg nettopp hadde sugd og slikket begge to, så hun gispet av nytelse. Jeg lot armene være hvor de var, det betydde bare at jeg nå hadde fri adgang til å få av henne – først underskjørtet, og deretter de vide mamelukkene. Før jeg begynte å arbeide for – eller med – Aina og Amanda, visste jeg ikke hva slike plagg het engang, knapt nok at de fantes. Nå knyttet jeg opp silkebåndet rundt livet hennes, mens både skjørtet og underskjørtet var glidd ned til knærne. Heldigvis hadde hun ikke korsett på seg, som jeg visste ble brukt av så mange kvinner. Men da hun følte at mamelukkene plutselig satt løsere rundt midjen, til og med begynte å gli ned, klynket hun skremt, fjernet hendene fra struttebrystene sine og klamret seg til det lille, løstsittende silkeplagget. – Eivind, klynket hun, – jeg er – jeg er – –
– Sssshhhhh, jenta mi, mumlet jeg og klemte ømt rundt de nakne brystene hennes igjen, – du behøver ikke være redd. Jeg har jo lovet å ikke gjøre deg noe vondt! – N- nei, jeg er ikke – redd, kniste hun, – bare – bare flau! Det er ingen – INGEN – som har sett meg naken – der! – ikke siden mamma badet meg som liten!
Jeg kysset henne igjen, og hun besvarte kysset med glød, lidenskap og en ivrig tungespiss. – Det er ingen grunn til å være flau heller, lille vakre Anna! mumlet jeg mot de hete leppene. – En naken kvinnekropp er det vakreste som finnes – bare tenk på alle de kunstverkene, maleriene og skulpturene som du sikkert har sett, og der kunstneren lovpriser den nakne kvinnekroppen. Og du, Anna, du er vakrere enn dem alle sammen!
Hun kniste, smigret og forlegen, og trakk pusten inn i små, heftige gisp da fingrene og leppene mine gled sakte, nytende og kjærtegnende over den nydelige kroppen. – Bare lukk øynene, Anna, hvisket jeg, – så skal jeg være god og kjærlig mot – mot hele deg! Så sugde jeg meg fast til de strittende knoppene og hørte et lite, overrasket hyl, men hun skjøv meg ikke bort. Jeg fikk bruk for alt Aina og Amanda hadde lært meg om å være god mot kvinnekroppen, stimulere, kile, kysse og kjæle, og hun vred seg, hylte forskrekket – hikstet – åååååå neiiiiiiii, du måååå ikke! – mens leppene beveget seg hissende langsomt fra de toppede, faste brystene, over mage, navle og mykt svungne hofter – inntil de nådde fram til den stramtsittende hofteholderen, som holdt strømpene oppe. Jeg hektet løs stroppene og nådde fram til det innerste lille plagget, et par tynne silketruser som skjulte hennes «aller helligste», der to små hender febrilsk forsøkte å skjule den duftende intimiteten.
Hun gjorde bare symbolsk motstand da jeg skjøv begge de små plaggene over hoftene og ned langs lårene. Strømpene satt fremdeles igjen, men jeg hadde sett både Aina og Amanda helt nakne flere ganger, bare ikledd -nettopp strømper – og det virket alltid ekstra opphissende på meg – så dem lot jeg sitte på – ihvertfall litt til.
Nå lå det flere plagg sammenkrøllet rundt bena hennes – skjørt og underskjørt lå nede ved anklene, mamelukkene rundt leggene, og hofteholder og truser halvveis nede på lårene. Anna var ildrød i ansiktet av forlegenhet – og opphisselse, og nå kunne jeg såvidt skimte de små hårene som tittet fram mellom fingrene hennes.
Jeg kysset, slikket og småbet i de slanke fingrene, måtte bruke LITT makt for å fjerne den ene, men da tungespissen min fikk kontakt med den myke hårveksten og kilte seg mellom fingrene på den gjenværende hånden, var det som om hun oppga all motstand og ga meg fri adgang til den allerede drivende våte sprekken sin. Et siste, stønnende klynk – og hun prøvde faktisk å sprike med de slanke, ytterst velskapte lårene også, men ble hindret av alt tøyet. Nå følte jeg meg imidlertid trygg nok til å skyve alt sammen så langt ned jeg bare kunne, slik at bena hennes gled fra hverandre og jeg kunne kysse lårenes innsider og la et par frekke fingre søke seg inn mellom et par opphovnede skamlepper. Da ble jeg belønnet med et ekstatisk halvkvalt hyl fra de halvåpne leppene hennes. – Ååååååhhhh, Eiiii-vind, hv- hva gjøøøøøør du med meg!
Målet mitt var å få det til å gå for henne før jeg viste henne pikken min. Både Aina og Amanda elsket at jeg slikket dem til orgasme. Da kunne jeg gjerne knulle dem så lenge jeg ville etterpå. Og jeg hadde lyst til å knulle vakre Anna LENGE. Dessuten hadde Anna sikkert aldri sett en ståpikk før, og jeg ville ikke skremme henne. Da tungespissen min lekte seg langsomt langs den lyserøde, hovne spalten mot det følsomme punktet som jeg hadde lært het «klitoris», hørte jeg de kjælne klynkene stige til et hvin, så grep hun en pute og presset den mot ansiktet da jeg lot fingertuppen følge tungen. Nå var hun også så glatt og våt og åpen at jeg kunne smyge den innenfor og hoftene begynte å bevege seg rykkvis og helt ufrivillig da jeg lot den gli sakte inn til andre ledd, så ut igjen, så inn, så ut – – og dermed skalv, skaket og rykket det i hele kroppen hennes, og jeg var glad for at hun hadde puten over ansiktet. – AAAA-AAAHHHH – AAAA-AAAHHHH – åh-åh-åååååhhhh – – hørte jeg dempet og halvkvalt mens fingeren min gled dypere og lettere fram og tilbake, lårene strammet seg, og jeg visste det hadde gått for henne.
Imens hadde jeg brukt den andre hånden til å få av meg de få plaggene jeg hadde på meg, så da hun begynte å bli roligere, ålet jeg meg opp langs den glatte, faste ungpikekroppen, fjernet puten over ansiktet hennes og hørte at hun gispet etter luft. Den hivende pusten traff ansiktet mitt i heftige støt. – Ååååhhh, Eivind, hva var det du – gjoooorde med meg? hikstet hun andpusten. – Var det – godt for deg? hvisket jeg mot kinnet hennes. – Ååååååhhh, jaaaaa, hv- hva er det – – ? – Du fikk orgasme, vennen min – og det skal du få flere ganger når jeg elsker med deg, lille vakre Anna, mumlet jeg i øret hennes. Nå lå pikken min akkurat der hvor fingeren hadde vært for litt siden, men det virket som om hun ikke merket det. De myke hårene hennes kilte det følsomme pikkhodet, som bare verket etter å få slippe inn i den klemmende, varme fitta hennes.
– Det liksom – synger i hele kroppen min! hvisket hun kjælent, og den slanke armen strammet seg om nakken min da vi kysset igjen. – I min også, Anna , det betyr at vi lager skjønn musikk sammen, ikke sant? Hun kniste henrykt og klemte meg hardt. – Og vi har bare såvidt begynt,! hvisket jeg tilbake, og fingeren min gled nedover kroppen hennes til der lårene hennes møttes. Da jeg igjen begynte å kile og kjæle den vesle, fuktige åpningen, gled lårene sakte enda lengre fra hverandre, og jeg kunne lettere smyge fingeren inn og la den gli sakte og rytmisk fram og tilbake, slik at hun igjen begynte å ynke seg av lyst og spenne hoftene.
Nå våget jeg å la pikken få nærmere kontakt med det uåpnede kjønnet hennes, jeg lot tuppen gli ertende fram og tilbake der fingeren min nylig hadde vært, og uten at jeg ba henne om det, sprikte hun enda mer med bena da jeg presset forsiktig mot selve åpningen. Jeg brukte god tid, visste at jeg kåtet henne opp, men jeg var også spent, fordi hittil hadde jeg bare ligget med to erfarne kvinner, og selv om pikken min kanskje ikke hadde nådd full voksen størrelse ennå, så hadde begge forsikret meg om at enhver kvinne ville bli fornøyd med den. Dessuten hadde den fått god trening i løpet av de siste to årene og var både hard og muskuløs. Jeg ville ikke gjøre Anna vondt, ville ikke skremme henne, ville at hun skulle ønske meg velkommen – inn i seg.
Jeg løftet munnen fra hennes og kikket ned i det vakre rødmende ansiktet. Øynene var lukket, munnen hikstende halvåpen, og det var som om hun var helt i sin egen verden, dirrende av nyvåknet begjær. Kanskje jeg presset på litt for fort, utålmodig og kåt som jeg var, men i samme øyeblikk spente hun hoftene mot meg igjen, og pikkhodet glapp innenfor. De blå øynene åpnet seg, hun stirret på meg – uten å se meg, tror jeg – og det lød et lite, halvkvalt skrik av overraskelse. – Ååååååhh, Eivind – hva – hva er det som skjeeeeeeeeeeeer? stønnet hun, og kroppen hennes var så urolig at jeg var halvveis inni henne før jeg fikk summet meg.
– Nå – elsker vi med hverandre, Anna! pustet jeg i det vesle øret hennes, og anstrengte meg for ikke å spidde henne helt. Men jeg behøvde ikke bekymre meg – hoftene hennes buet seg oppover igjen, og jeg gled dypere, jeg trakk meg forsiktig tilbake, hoftene hennes søkte meg og jeg trengte inn i henne igjen, inntil vi var hår mot hår – og etter noen lange, nytende sekunder beveget oss inn i en samstemt, glidende rytme. Det lød ingen smerteskrik, bare små, uforståelige strupelyder – nnnggghhhh – nnnggghhhh – nnnggghhhh – nnnggghhhh – åååhhh- Ei-vind – åååhhh- Ei-vind åååhhh- Ei-vind åååhhh- Ei-vind – – hun klamret seg til nakken min, jeg stakk hånden ned og trakk opp det ene låret hennes, la det om hoften min, og det andre fulgte øyeblikkelig etter, og jeg trengte helt til bunns i henne, og hun skrek ut i lyst mens de spenstige, slanke hoftene arbeidet frenetisk.
Selv om jeg hadde lært meg utholdenhet i løpet av de mange lidenskapelige møtene med Aina og Amanda, så ble jeg så tent av Annas smekre, nitten år gamle kropp og de kjælne lydene hennes at jeg følte det ikke kunne vare lenge. Men til min forbauselse eksploderte den unge jenta i enda en rykkende, hikstende og skjelvende orgasme før jeg visste ordet av det, og jeg knullet henne i ti – femten – tjue hoggende støt til før jeg sprøytet inn i henne så intenst at det gnistret hvitt bak øyelokkene mine. Mens det sto på, klamret hun seg til meg, klemte de sterke ringmusklene rundt den støtende pikken min og kom meg ivrig i møte – ååååhhh, jaaaa-aaaahhhh Eivind – du – du gjør det så – så dei-liiiiig for meg – – – !!
Vi lå lenge og pustet ut, ansiktet hennes var tett ved mitt, og jeg behøvde bare å snu ansiktet litt for å berøre leppene hennes. Det lyse hodet hvilte mot skulderen min, hun lå helt avslappet med lukkede øyne og de nydelige leppene var bare såvidt atskilte. Jeg misunte forloveden hennes, som ventet på den andre siden av Atlanterhavet. Så slo hun søvnig opp øynene, smilte dovent til meg om mumlet. – Mmmmmmm, er det SÅNN det er, altså?
– Det er sånn det BØR være, jenta mi! smilte jeg tilbake. – Var det godt for deg? Hun kastet seg over meg, la seg over meg med hele den deilige kroppen og stormkysset meg. – Det var helt -ubeskrivelig – skjønt! sprudlet hun og vrikket på hoftene. Pikken min, som var blitt halvstiv, våknet til fullt liv igjen mens hun spilte med tungen i munnen min. – Det var som om jeg – svevde på en sky! hvisket hun da leppene våre skiltes igjen. – Og nå er jeg ikke det minste redd lenger. Er det sånn – hver gang?
– Vi kan prøve, mumlet jeg. – Løft på den deilige rumpa di, er du snill. Hun kniste, men adlød, og jeg styrte pikken opp i henne for annen gang. Nå var hun så klissvåt av alt jeg hadde sprøytet inn i henne at den gled inn så lett som en kniv i varmt smør. Og Anna stønnet av fryd, og jeg behøvde bare å hjelpe litt til med hendene, så red hun pikken min, først langsomt og nølende, deretter stadig mer heftig og intenst, mens smilet bredte seg i det vakre ansiktet. – Ååååååå jaaaaa! hikstet hun. – Det er – litt forskjellig, men – like deiliiiiiiig, jeg liker at du – kommer så langt opp i meg – – – ! og jeg prøvde å bremse hoftearbeidet hennes for å trekke ut nytelsen, for å hindre at hun – eller jeg – kom for fort, for å la henne sanse følelsen av å være dypt forent. Men det gikk for henne like etterpå, ikke engang Amanda hadde kommet så fort like etter en orgasme. Jeg kjente ennå ikke ordet «multi-orgasmisk», men i løpet av den lange overfarten erfarte jeg jo at det var dét hun var.
Nå hadde vi kommet ut i rom sjø, og det store skipet rørte litt på seg, i lange, nesten dovne, bølgende bevegelser. – Kjenner du – «Bergensfjord» vugger oss!hvisket jeg ned i det glødende ansiktet. Fremdeles var jeg dypt inni henne, og hun kniste under meg og spente hoftene. – Ååååå jaaaa, jeg – jeg eeeelsker å – å elske – på havet! hvisket hun, og vi kysset hverandre igjen, lekte med tungespissene, jeg klemte og kjærtegnet de deilige brystene hennes – og lidenskapen tok over igjen. Hun kom enda en gang før jeg sprøytet opp i henne for annen gang. Da var vi svette og utmattet, og etter en deilig dusj, sovnet vi i armene til hverandre. Amerikabåten vugget oss i søvn.
Da vi våknet igjen, var det grytidlig om morgenen, og vi var like grådige etter hverandre som dagen før. Hun kikket inn til moren sin like før frokost, lovte å sende lugartjeneren inn med en kanne te, deretter gikk vi for å spise.
VÆRET HOLDT SEG STRÅLENDE under hele overfarten, alt Atlanterhavet bød på, var lange, rolige dønninger, og dagene gikk med til deilige måltider, lange spaserturer langs alle skipets tilgjengelige dekk – samt intens, gjentatt og langvarig elskov. Jeg lærte fort å tolke signalene hennes, en hofte som gned seg innbydende mot min, et blikk fra de nydelige, blå øynene sammen med et skjevt lite smil, og vi satte kursen for den brede, myke sengen i suiten min. Der kledde hun seg splitter naken, langsomt, smilende og forførende, mens jeg satt med en strittende og lengtende ståpikk og så på, og deretter sank hun på kne foran meg og tok den sakte og lekende i munnen, med spillende tunge. Da tok det ikke lang tid før hun lå med den stramme, runde rumpa i været, på kne, med ansiktet begravd i putene og ble grundig knullet bakfra mens hun hylte sånn liksom-forskrekket ned i sengetøyet. Deretter red hun meg mens jeg knadde og småbet i struttebrystene hennes og det gikk for henne, igjen og igjen, helt til hun gispet etter pusten og ba for seg.
Den nest siste natten gråt hun i armene mine, etter en heftig og hektisk elskovsstund, og mens jeg fremdeles hadde pikken dypt begravd i henne. – Ååååååå, jeg kommer til å savne deg såååå, Eivind! hikstet hun og begravde det tårevåte ansiktet i halsgropen min. – Mmmmm, jeg kommer til å savne deg også, lille vakre Anna! mumlet jeg ned i det duftende håret. – Men du har jo en lengtende ektemann som venter på deg, vet du. Han kommer sikkert til å glede seg over den deilige kroppen din.
Historien fortsætter under reklamen– Men tenk om han ikke er like snill og hensynsfull som deg, da, Eivind! snufset hun. – Jeg kjenner ham jo nesten ikke. – Det går sikkert bra, trøstet jeg og strøk henne over den lyse hårmanken. – Enhver normal mann må jo være snill og hensynsfull mot en så vidunderlig kvinne som deg! Og han falt jo for deg i Norge, ikke sant? Du må bare passe på at du er like sjenert og jomfruelig som du var da jeg møtte deg, ellers kan han få mistanke, vet du. Du må late som du ikke vet NOEN TING om sex, om det som skjer mellom mann og kvinne. Du må la HAM vekke lidenskapen i deg.
Hun kysset meg, sultent og sugende. – Mmmmm, men jeg tror ikke at noen kan gjøre meg så kåt og lidenskapelig som du, Eivind, mumlet hun mot munnen min, og fitta begynte å stramme seg rundt pikken min mens hun langsomt begynte å ri meg igjen.
Vi elsket til vi var slappe og utmattet den siste kvelden før vi ankom New York, men ble enige om at det var best hun tilbrakte natten i sin egen lugar, for å være duggfrisk og uthvilt neste morgen. Vi måtte også late som om vi bare var tilfeldige bekjentskaper dersom vi møttes senere. Jeg ga henne en lapp med adressen til Ainas bror, som hadde vært bosatt i New York i mange år og visstnok gjorde det svært bra. Men da vi ga hverandre det siste, sugende kysset, tenkte jeg at det nok var aller siste gang de deilige, fulle leppene ville hvile mot mine, og at hendene mine nok aldri mer ville få lov til å kjæle med de struttende, faste brystene hennes.
GIV STJERNER: Skriv en kommentar KLIK HER
OnkelWaldo
28/03/2017 kl 10:12
Du skal ha så mange tusen takk – igjen – bestefar! Det er godt å ha NOEN trofaste lesere, iallfall. Og kommentarer er ALLTID velkomne – også kritiske! ?
Den liderlige bedstefar
27/03/2017 kl 15:25
Endnu et fantastisk indlevende – og inspirerende afsnit.
Hvor mange kvinder mon han møder – og nedlægger???
Igen: Sex ud af 5 mulige stjerner!! (hvis altså man bare kunne!!!)